S1 Høst 2023

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
S1 Høst 2023 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1 Forenkle algebraisk uttrykk ✔︎
1-2 Logaritmer i stigende rekkefølge KI
1-3 Sannsynlighet med tre terninger KI
1-4 Kontinuerlig stykkevis funksjon KI
1-5 Grensekostnad og programmering KI
Del 2 4 timer med hjelpemidler
2-1 Sofaproduksjon og overskudd KI
2-2 Venstrehendte elever KI
2-3 Renter og dobbelttid KI
2-4 Sannsynlighet med fem terninger KI
2-5 Kasse uten lokk KI
2-6 Påstander om tredjegradsfunksjon ✔︎

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Forenkle algebraisk uttrykk

Skriv så enkelt som mulig.

(3a22b3)2(a2b54)1\left(\frac{3a^2}{2b^3}\right)^2 \cdot \left(\frac{a^2b^{-5}}{4}\right)^{-1}
Fasit
9a2b\frac{9a^{2}}{b}
Løsningsforslag
(3a22b3)2(a2b54)1=(32a422b6)(a2b541)=322241a42b56=9a2b1=9a2b\left(\frac{3a^2}{2b^3}\right)^2 \cdot \left(\frac{a^2b^{-5}}{4}\right)^{-1} = \left(\frac{3^{2}a^4}{2^{2}b^6}\right) \cdot \left(\frac{a^{-2} b^{5}}{4^{-1}}\right)= 3^{2}\cdot 2^{-2} \cdot 4^{1}\cdot a^{4-2} \cdot b^{5-6}=9 \cdot a^{2}b^{-1}=\underline{\underline{ \frac{9a^{2}}{b} }}
Sensorveiledning

Det gis ett poeng hvis kandidaten viser noe kompetanse i potensregning, men ikke kommer frem til rett svar.

Oppgave 1-2 : Logaritmer i stigende rekkefølge

Skriv uttrykkene nedenfor i stigende rekkefølge.

2lne33lg70e3ln22\ln e^3 \qquad 3\lg 70 \qquad e^{3\ln 2}

Husk å begrunne svaret.

Fasit
3lg70<2lne3<e3ln2\underline{\underline{3\lg 70 < 2\ln e^3 < e^{3\ln 2}}}
LøsningsforslagKI-generert

Vi beregner verdien av hvert uttrykk uten kalkulator.

2lne32\ln e^3

Vi bruker at ln(ea)=a\ln(e^a) = a:

2lne3=23=62\ln e^3 = 2 \cdot 3 = 6

e3ln2e^{3\ln 2}

Vi skriver om eksponenten ved å bruke at 3ln2=ln233\ln 2 = \ln 2^3, og deretter elna=ae^{\ln a} = a:

e3ln2=eln23=23=8e^{3\ln 2} = e^{\ln 2^3} = 2^3 = 8

3lg703\lg 70

Vi kan ikke beregne dette eksakt uten kalkulator, men vi kan avgrense verdien:

lg10=1    3lg10=3\lg 10 = 1 \implies 3\lg 10 = 3 lg100=2    3lg100=6\lg 100 = 2 \implies 3\lg 100 = 6

Siden 10<70<10010 < 70 < 100, er 1<lg70<21 < \lg 70 < 2, altså 3<3lg70<63 < 3\lg 70 < 6.

Dermed er 3lg703\lg 70 mellom 33 og 66, og vi kan konkludere:

3lg70<6=2lne3<8=e3ln23\lg 70 < 6 = 2\ln e^3 < 8 = e^{3\ln 2}

Stigende rekkefølge: 3lg70<2lne3<e3ln2\boldsymbol{3\lg 70 < 2\ln e^3 < e^{3\ln 2}}

Sensorveiledning

Svar uten argumentasjon gir ingen uttelling. Riktig sammenligning av to uttrykk kan gi ett poeng.

Oppgave 1-3 : Sannsynlighet med tre terninger

Du kaster tre terninger.

Bestem sannsynligheten for at alle terningene viser forskjellig antall øyne.

Bestem sannsynligheten for at nøyaktig to av terningene viser samme antall øyne.

Fasit

P=590,556\underline{\underline{P = \dfrac{5}{9} \approx 0{,}556}}

P=5120,417\underline{\underline{P = \dfrac{5}{12} \approx 0{,}417}}

LøsningsforslagKI-generert

Det totale antallet utfall når vi kaster tre terninger er

63=2166^3 = 216

Vi teller antall utfall der alle tre terningene viser forskjellig antall øyne.

  • Første terning: 6 muligheter
  • Andre terning: må vise noe annet enn første – 5 muligheter
  • Tredje terning: må vise noe annet enn de to første – 4 muligheter

Antall gunstige utfall:

654=1206 \cdot 5 \cdot 4 = 120

Sannsynligheten blir

P(alle forskjellige)=120216=590,556P(\text{alle forskjellige}) = \frac{120}{216} = \frac{5}{9} \approx 0{,}556

Sannsynligheten for at alle terningene viser forskjellig antall øyne er 590,556\underline{\underline{\dfrac{5}{9} \approx 0{,}556}}.

Vi teller antall utfall der nøyaktig to terninger viser samme antall øyne (ett par og én ulik).

Plassering av paret: Vi velger hvilke to av de tre terningene som skal utgjøre paret. Det er

(32)=3 ma˚ter\binom{3}{2} = 3 \text{ måter}

Verdi for paret: Paret kan vise et hvilket som helst antall øyne – 6 muligheter.

Verdi for den ulike: Den tredje terningen må vise noe annet enn paret – 5 muligheter.

Antall gunstige utfall:

365=903 \cdot 6 \cdot 5 = 90

Sannsynligheten blir

P(nøyaktig to like)=90216=5120,417P(\text{nøyaktig to like}) = \frac{90}{216} = \frac{5}{12} \approx 0{,}417

Sannsynligheten for at nøyaktig to av terningene viser samme antall øyne er 5120,417\underline{\underline{\dfrac{5}{12} \approx 0{,}417}}.

Sensorveiledning
2 poeng

Det gis 1 poeng for rett strategi og i tillegg 1 poeng for riktig svar.

2 poeng

Det gis 1 poeng for rett strategi og i tillegg 1 poeng for riktig svar.

Oppgave 1-4 : Kontinuerlig stykkevis funksjon

En funksjon ff er gitt ved

f(x)={x2+3xa2,x<1x1,x1f(x) = \begin{cases}x^2 + 3x - a^2\text{,} \quad & x < 1 \\ x - 1\text{,} & x \geq 1 \end{cases}

Bestem aa slik at funksjonen blir kontinuerlig.

Fasit

a=2a = 2 eller a=2a = -2

LøsningsforslagKI-generert

For at ff skal være kontinuerlig i x=1x = 1 må grenseverdiene fra venstre og høyre være like.

Grenseverdi fra venstre (x1x \to 1^-, bruker x2+3xa2x^2 + 3x - a^2):

limx1f(x)=12+31a2=4a2\lim_{x \to 1^-} f(x) = 1^2 + 3 \cdot 1 - a^2 = 4 - a^2

Grenseverdi fra høyre (x1+x \to 1^+, bruker x1x - 1):

limx1+f(x)=11=0\lim_{x \to 1^+} f(x) = 1 - 1 = 0

Vi setter grenseverdiene lik hverandre:

4a2=04 - a^2 = 0 a2=4a^2 = 4 a=±2a = \pm 2

a=2 eller a=2\underline{\underline{a = 2 \text{ eller } a = -2}}

Sensorveiledning

Det kan gis full uttelling med kun én verdi for aa hvis argumentasjonen for kontinuitet er tilfredsstillende.

Oppgave 1-5 : Grensekostnad og programmering

En bedrift produserer en vare. De daglige kostnadene KK (i kroner) ved produksjon av xx enheter av varen er gitt ved

K(x)=0,1x2+100x+9000K(x) = 0{,}1x^2 + 100x + 9000

Den økonomiansvarlige i bedriften har laget programmet nedenfor.

def K(x):
    return 0.1*x**2 + 100*x + 9000

grense = 200
h = 0.00001
a = 1

while (K(a + h) - K(a))/h < grense:
    a = a + 1

print(a)

Hva blir resultatet når programmet kjøres? Gi en praktisk tolkning av svaret.

Fasit

500. Programmet finner minste antall produserte enheter der grensekostnaden er minst 200 kr.

LøsningsforslagKI-generert

Vi finner grensekostnaden ved å derivere K(x)K(x):

K(x)=0,2x+100K'(x) = 0{,}2x + 100

Programmet beregner den numeriske tilnærmingen til K(a)K'(a) med formelen

K(a+h)K(a)h,h=0,00001\frac{K(a + h) - K(a)}{h}, \quad h = 0{,}00001

og øker aa med 1 så lenge denne tilnærmingen er mindre enn grense = 200. Løkken stopper første gang tilnærmingen er 200\geq 200, og programmet skriver ut aa.

Vi finner den eksakte verdien analytisk. Betingelsen K(a)200K'(a) \geq 200 gir

0,2a+100200    0,2a100    a5000{,}2a + 100 \geq 200 \implies 0{,}2a \geq 100 \implies a \geq 500

Minste heltall som oppfyller dette er a=500a = 500.

Kontroll med programmet:

  • For a=499a = 499: K(499,00001)K(499)0,00001199,8<200\dfrac{K(499{,}00001) - K(499)}{0{,}00001} \approx 199{,}8 < 200, så løkken kjører videre.
  • For a=500a = 500: K(500,00001)K(500)0,00001200,000001200\dfrac{K(500{,}00001) - K(500)}{0{,}00001} \approx 200{,}000001 \geq 200, så betingelsen blir usann og løkken stopper.

Programmet skriver ut 500\underline{\underline{500}}.

Praktisk tolkning: Når bedriften produserer 500 enheter daglig, er grensekostnaden 200 kr — det vil si at den ekstra kostnaden ved å produsere én enhet til er omtrent 200 kr. Programmet finner altså det minste produksjonsvolumet der grensekostnaden når 200 kr.

Sensorveiledning

Det gis 1 poeng for å regne ut rett resultat og 1 poeng for den praktiske tolkningen, ingen poeng for å forklare programmet.

Del 2 — med hjelpemidler · 4 timer

Oppgave 2-1 : Sofaproduksjon og overskudd

En møbelfabrikk produserer en type sofaer. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom antall sofaer de produserer per måned, og produksjonskostnadene per måned.

Antall sofaer10254070100140180
Produksjonskostnader (i tusen kroner)2705508701500220033004500

Fabrikken selger alle sofaene til en møbelkjede. De får 28 000 kroner per sofa.

Bruk opplysningene ovenfor til å vise at funksjonen OO gitt ved

O(x)=0,041x2+11x103O(x) = -0{,}041x^2 + 11x - 103

er en god modell for det månedlige overskuddet (i tusen kroner) til fabrikken, dersom de produserer xx sofaer.

Hvilken produksjonsmengde gir størst overskudd?

Fabrikken ønsker at overskuddet skal være 1 million kroner per måned. De vil derfor endre salgsprisen på sofaene.

Bestem den laveste salgsprisen de kan sette per sofa, dersom de skal få dette overskuddet.

Fasit

Se graf — kurven O(x)=0,041x2+11x103O(x) = -0{,}041x^2 + 11x - 103 ligger nær alle de empiriske punktene.

Størst overskudd ved produksjon av 134 sofaer\underline{\underline{134 \text{ sofaer}}} per måned, noe som gir et overskudd på 634800kr\underline{\underline{634\,800 \, \mathrm{kr}}}.

Laveste salgspris: p30450kr\underline{\underline{p \approx 30\,450 \, \mathrm{kr}}} per sofa.

LøsningsforslagKI-generert

Vi beregner inntekten. Fabrikken selger alle sofaene til 28 000 kr per sofa, så inntekten per måned er

I(x)=28x(tusen kr)I(x) = 28x \quad \text{(tusen kr)}

Vi beregner overskuddet O=IKO = I - K for hver verdi i tabellen:

xxI(x)=28xI(x) = 28xK(x)K(x)O=IKO = I - K
1028027010
25700550150
401120870250
7019601500460
10028002200600
14039203300620
18050404500540

Vi plotter de empiriske overskuddspunktene (blå) og kurven O(x)=0,041x2+11x103O(x) = -0{,}041x^2 + 11x - 103 (grønn) i GeoGebra:

s1-h23-2-1.png

Kurven ligger nær alle de sju punktene, så modellen passer godt.

Overskuddet O(x)=0,041x2+11x103O(x) = -0{,}041x^2 + 11x - 103 er en andregradsfunksjon som åpner nedover, og har derfor et globalt toppunkt. Vi finner toppunktet ved å derivere og sette den deriverte lik null:

O(x)=0,082x+11=0O'(x) = -0{,}082x + 11 = 0 x=110,082134,1x = \frac{11}{0{,}082} \approx 134{,}1

Siden xx må være et heltall, sammenlignes x=134x = 134 og x=135x = 135:

O(134)=0,0411342+11134103634,8(tusen kr)O(134) = -0{,}041 \cdot 134^2 + 11 \cdot 134 - 103 \approx 634{,}8 \quad \text{(tusen kr)} O(135)=0,0411352+11135103634,8(tusen kr)O(135) = -0{,}041 \cdot 135^2 + 11 \cdot 135 - 103 \approx 634{,}8 \quad \text{(tusen kr)}

O(134)>O(135)O(134) > O(135), så x=134x = 134 gir størst overskudd.

Størst månedlig overskudd oppnås ved å produsere 134 sofaer\underline{\underline{134 \text{ sofaer}}}, og overskuddet er da 634800kr\underline{\underline{634\,800 \, \mathrm{kr}}}.

Vi finner kostnadsfunksjonen fra del a). Siden O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x), er

K(x)=I(x)O(x)=28x(0,041x2+11x103)=0,041x2+17x+103K(x) = I(x) - O(x) = 28x - (-0{,}041x^2 + 11x - 103) = 0{,}041x^2 + 17x + 103

Med ny salgspris pp kr per sofa blir inntekten Iny(x)=p1000xI_{\text{ny}}(x) = \dfrac{p}{1000} \cdot x (i tusen kr), og det nye overskuddet er

Ony(x)=p1000x(0,041x2+17x+103)O_{\text{ny}}(x) = \frac{p}{1000} x - (0{,}041x^2 + 17x + 103)

Dette er igjen en andregradsfunksjon som åpner nedover. Toppverdien til en funksjon f(x)=ax2+bx+cf(x) = -ax^2 + bx + c er b24a+c\dfrac{b^2}{4a} + c. Her er a=0,041a = 0{,}041, b=p100017b = \dfrac{p}{1000} - 17 og c=103c = -103:

Ony, maks=(p100017)240,041103O_{\text{ny, maks}} = \frac{\left(\dfrac{p}{1000} - 17\right)^2}{4 \cdot 0{,}041} - 103

Vi setter maksimum lik 1000 (= 1 million kr) og løser for pp i GeoGebra CAS:

s1-h23-2-1c.png

CAS gir to løsninger: p3550p \approx 3\,550 og p30450p \approx 30\,450. Løsningen p3550p \approx 3\,550 er lavere enn 28 000 kr og forkastes (den svarer til et maksimum ved negativ produksjonsmengde, noe som ikke er fysisk meningsfullt). Den laveste salgsprisen som gir et maksimalt månedlig overskudd på 1 million kr er derfor

p30450kr\underline{\underline{p \approx 30\,450 \, \mathrm{kr}}} per sofa.

Sensorveiledning
2 poeng

Det kan gis 1 poeng for regresjonsanalyse av kostnadene.

2 poeng

Rett strategi gir 1 poeng.

2 poeng

En prøve-og-feile-metode kan gi full uttelling dersom kandidaten kommuniserer en systematisk tilnærming.

En god strategi kan gi 1 poeng.

Oppgave 2-2 : Venstrehendte elever

Undersøkelser viser at 10 prosent av alle menn og 8 prosent av alle kvinner er venstrehendte.

På en skole er det 280 gutter og 220 jenter.

Bestem sannsynligheten for at minst 25 av guttene på skolen er venstrehendte.

Hvor mange gutter må det være i en klasse dersom sannsynligheten for at minst tre av guttene er venstrehendte, skal være større enn 20 prosent?

I en klasse er det 13 gutter og 17 jenter.

Bestem sannsynligheten for at nøyaktig tre av elevene i klassen er venstrehendte.

Fasit

P(X25)0,7528\underline{\underline{P(X \geq 25) \approx 0{,}7528}}

Minste antall gutter: n=16\underline{\underline{n = 16}}

P(G+J=3)0,2309\underline{\underline{P(G + J = 3) \approx 0{,}2309}}

LøsningsforslagKI-generert

Vi bruker GeoGebra CAS til å beregne sannsynlighetene.

GeoGebra CAS – binomiske sannsynligheter

La XX = antall venstrehendte gutter på skolen. XX er binomisk fordelt med n=280n = 280 og p=0,10p = 0{,}10.

Begrunnelse: Det er 280 gutter (uavhengige forsøk), to mulige utfall (venstrehendt / ikke venstrehendt), og fast sannsynlighet p=0,10p = 0{,}10 for hvert forsøk.

Vi ønsker P(X25)P(X \geq 25):

P(X25)=1P(X24)P(X \geq 25) = 1 - P(X \leq 24)

I GeoGebra CAS:

1 - FordelingBinomial(280, 0.10, 24)\texttt{1 - FordelingBinomial(280, 0.10, 24)}

P(X25)0,7528P(X \geq 25) \approx \underline{\underline{0{,}7528}}

La YY = antall venstrehendte gutter i en klasse med nn gutter. YY er binomisk fordelt med p=0,10p = 0{,}10.

Vi søker minste nn slik at P(Y3)>0,20P(Y \geq 3) > 0{,}20:

P(Y3)=1P(Y2)>0,20P(Y \geq 3) = 1 - P(Y \leq 2) > 0{,}20

Vi prøver ulike verdier av nn i GeoGebra CAS med 1 - FordelingBinomial(n, 0.10, 2):

nnP(Y3)P(Y \geq 3)
150,1841\approx 0{,}1841
160,2108\approx 0{,}2108

For n=15n = 15 er sannsynligheten 0,1841<0,200{,}1841 < 0{,}20, mens for n=16n = 16 er den 0,2108>0,200{,}2108 > 0{,}20.

Det må være minst 16 gutter\underline{\underline{16 \text{ gutter}}} i klassen.

La GG = antall venstrehendte gutter i klassen, og JJ = antall venstrehendte jenter i klassen.

  • GG er binomisk fordelt med n=13n = 13 og p=0,10p = 0{,}10
  • JJ er binomisk fordelt med n=17n = 17 og p=0,08p = 0{,}08
  • GG og JJ er uavhengige

Vi vil finne P(G+J=3)P(G + J = 3). Vi summerer over alle mulige fordeling av de 3 venstrehendte på gutter og jenter:

P(G+J=3)=g=03P(G=g)P(J=3g)P(G + J = 3) = \sum_{g=0}^{3} P(G = g) \cdot P(J = 3 - g) =P(G=0)P(J=3)+P(G=1)P(J=2)+P(G=2)P(J=1)+P(G=3)P(J=0)= P(G=0) \cdot P(J=3) + P(G=1) \cdot P(J=2) + P(G=2) \cdot P(J=1) + P(G=3) \cdot P(J=0)

I GeoGebra CAS:

Sum(Binomial(13,k) \cdot0.1ˆk \cdot0.9ˆ(13-k) \cdotBinomial(17,3-k) \cdot0.08ˆ(3-k) \cdot0.92ˆ(14+k), k, 0, 3)\texttt{Sum(Binomial(13,k) \cdot 0.1\^{}k \cdot 0.9\^{}(13-k) \cdot Binomial(17,3-k) \cdot 0.08\^{}(3-k) \cdot 0.92\^{}(14+k), k, 0, 3)} 0,23088\approx 0{,}23088

P(G+J=3)0,2309P(G + J = 3) \approx \underline{\underline{0{,}2309}}

Sensorveiledning
2 poeng

Det kan gis 1 poeng hvis de finner høyst 25 gutter, eller akkurat 25 gutter.

2 poeng

Både 16 gutter og minst 16 gutter godtas som rett svar. Det kan gis full uttelling uten å kommunisere at 15 ikke er mange nok.

2 poeng

En god strategi kan gi 1 poeng.

Finner kandidaten én spesifikk kombinasjon av gutter og jenter kan dette gi 1 poeng.

Oppgave 2-3 : Renter og dobbelttid

Per og Kåre setter inn like store beløp på hver sin konto. Per får en årlig rente på 3,00 prosent, mens Kåre får en årlig rente på 6,00 prosent.

Hvilket beløp må Per sette inn dersom han skal ha 30 000 kroner på kontoen etter 8 år?

Argumenter for at påstanden ikke er riktig.

Hvor lang tid vil det gå før Per og Kåre til sammen har dobbelt så mye penger som de satte inn på kontoene, dersom den årlige renten er henholdsvis 3,00 prosent og 6,00 prosent?

Fasit

23682kr\approx 23\,682 \, \mathrm{kr}

Forholdet er 1,97\approx 1{,}97, ikke nøyaktig 2

15,2a˚r\approx 15{,}2 \, \mathrm{år}

LøsningsforslagKI-generert

Per sin konto vokser med vekstfaktor 1,031{,}03 per år. Etter 8 år skal han ha 30 000 kr:

K01,038=30000K_0 \cdot 1{,}03^8 = 30\,000 K0=300001,038K_0 = \frac{30\,000}{1{,}03^8}

Vi regner ut i CAS, se linje 1 i utklippet.

GeoGebra CAS: renter og dobbelttid

Per må sette inn 23682kr\underline{\underline{\approx 23\,682 \, \mathrm{kr}}}.

Dobbelttiden finner vi ved å løse 1,03t=21{,}03^t = 2 og 1,06t=21{,}06^t = 2:

tPer=ln2ln1,0323,45a˚rt_{\text{Per}} = \frac{\ln 2}{\ln 1{,}03} \approx 23{,}45 \, \text{år} tKa˚re=ln2ln1,0611,90a˚rt_{\text{Kåre}} = \frac{\ln 2}{\ln 1{,}06} \approx 11{,}90 \, \text{år}

Se linje 2 og 3 i CAS-utklippet. Forholdet mellom dobbelttidene er (linje 4):

tPertKa˚re=ln1,06ln1,031,97\frac{t_{\text{Per}}}{t_{\text{Kåre}}} = \frac{\ln 1{,}06}{\ln 1{,}03} \approx 1{,}97

Forholdet er ikke nøyaktig 2. For at det skulle vært nøyaktig 2, måtte ln1,06=2ln1,03=ln1,032=ln1,0609\ln 1{,}06 = 2 \cdot \ln 1{,}03 = \ln 1{,}03^2 = \ln 1{,}0609, men ln1,06ln1,0609\ln 1{,}06 \neq \ln 1{,}0609.

Påstanden er altså ikke riktig — dobbelttiden til Per er ca. 1,971{,}97 ganger dobbelttiden til Kåre, ikke nøyaktig 2 ganger.

La K0K_0 være beløpet hver setter inn. Samlet beløp etter tt år:

K01,03t+K01,06t=22K0K_0 \cdot 1{,}03^t + K_0 \cdot 1{,}06^t = 2 \cdot 2K_0

Vi deler på K0K_0:

1,03t+1,06t=41{,}03^t + 1{,}06^t = 4

Vi tegner h(t)=1,03t+1,06th(t) = 1{,}03^t + 1{,}06^t og linjen y=4y = 4 i GeoGebra og finner skjæringspunktet:

Graf: h(t) = 1,03^t + 1,06^t og y = 4

Fra grafen leser vi av at h(t)=4h(t) = 4 når t15,2t \approx 15{,}2.

Det vil gå omtrent 15,2a˚r\underline{\underline{15{,}2 \, \text{år}}} før de til sammen har dobbelt så mye.

Sensorveiledning
2 poeng

En god strategi kan gi 1 poeng.

2 poeng

En ufullstendig argumentasjon kan gi 1 poeng.

2 poeng

En god strategi kan gi 1 poeng. Et konkret eksempel uten generalisering gir kun 1 poeng.

Oppgave 2-4 : Sannsynlighet med fem terninger

Du kaster fem terninger.

Bestem sannsynligheten for at minst to av terningene viser samme antall øyne.

La XX være summen av antall øyne på de fem terningene.

Bruk programmering til å bestemme P(X>20)P(X > 20).

Bestem den største verdien av kk som er slik at P(Xk)>0,8P(X \geq k) > 0{,}8.

Fasit

P(minst to like)=705677760,9074\underline{\underline{P(\text{minst to like}) = \dfrac{7056}{7776} \approx 0{,}9074}}

P(X>20)=172277760,2215\underline{\underline{P(X > 20) = \dfrac{1722}{7776} \approx 0{,}2215}}

k=14\underline{\underline{k = 14}}

LøsningsforslagKI-generert

Det er lettere å beregne komplementet — sannsynligheten for at alle fem terningene viser forskjellig antall øyne — og trekke fra 1.

Siden en terning har 6 mulige utfall og vi kaster 5 terninger, er det totale antallet utfall

65=77766^5 = 7776

Antall utfall der alle fem terningene er forskjellige: første terning kan vise hva som helst (6 muligheter), andre terning må vise noe annet enn første (5 muligheter), tredje noe annet enn de to første (4 muligheter), og så videre:

65432=7206 \cdot 5 \cdot 4 \cdot 3 \cdot 2 = 720

Sannsynligheten for at alle er forskjellige:

P(alle forskjellige)=7207776P(\text{alle forskjellige}) = \frac{720}{7776}

Sannsynligheten for at minst to er like:

P(minst to like)=17207776=705677760,9074P(\text{minst to like}) = 1 - \frac{720}{7776} = \frac{7056}{7776} \approx \mathbf{0{,}9074}

Vi bruker programmering til å telle alle mulige utfall av fem terningkast og finne andelen der summen er større enn 20.

from itertools import product

# Generer alle mulige utfall av fem terninger (6^5 = 7776 utfall)
utfall = list(product(range(1, 7), repeat=5))

# b) Tell antall utfall der summen er større enn 20
antall = sum(1 for u in utfall if sum(u) > 20)
print(antall / len(utfall))   # ≈ 0,2215

Programmet gir 17227776\dfrac{1722}{7776}, så

P(X>20)=172277760,2215P(X > 20) = \frac{1722}{7776} \approx \mathbf{0{,}2215}

Vi søker den største verdien av kk slik at P(Xk)>0,8P(X \geq k) > 0{,}8.

from itertools import product

utfall = list(product(range(1, 7), repeat=5))

# c) Finn største k slik at P(X >= k) > 0,8
for k in range(30, 4, -1):
    p = sum(1 for u in utfall if sum(u) >= k) / len(utfall)
    if p > 0.8:
        print(k)   # 14
        break

Programmet gir k=14k = 14. Vi kan kontrollere verdiene rundt:

kkP(Xk)P(X \geq k)
130,9020\approx 0{,}9020
140,8480\approx 0{,}8480
150,7785\approx 0{,}7785

P(X14)0,8480>0,8P(X \geq 14) \approx 0{,}8480 > 0{,}8, men P(X15)0,7785<0,8P(X \geq 15) \approx 0{,}7785 < 0{,}8.

Den største verdien av kk er k=14\underline{\underline{k = 14}}.

Sensorveiledning
2 poeng

En god strategi kan gi 1 poeng.

2 poeng

Både simulering og opptelling kan gi full uttelling. Det kan gis full uttelling med en liten feil i koden hvis ikke svaret er helt urimelig. Rett strategi, men kode som ikke kommer i mål gis 1 poeng.

2 poeng

Analytiske løsninger, simulering eller opptelling kan gi full uttelling. Rett strategi kan gi 1 poeng.

Oppgave 2-5 : Kasse uten lokk

Du skal lage en kasse uten lokk. Den skal ha form som et rett prisme. Grunnflaten i kassen skal være kvadratisk. For at vekten ikke skal bli for stor, kan ikke det samlede arealet av platene som brukes til å lage kassen, være mer enn 120 dm2\mathrm{dm^2}.

Kasse uten lokk

Hva er det største volumet kassen kan få dersom sidene i bunnen skal være 5 dm?

Hva er det maksimale volumet kassen kan få?

Du skal lage en slik kasse som rommer 80 dm3\mathrm{dm^3}.

Hva er det minste samlede arealet platene kan ha, dersom du skal lage en slik kasse?

Fasit

V=118,75dm3\underline{\underline{V = 118{,}75 \, \mathrm{dm^3}}}

Vmax=4010126,5dm3\underline{\underline{V_{\max} = 40\sqrt{10} \approx 126{,}5 \, \mathrm{dm^3}}}

Amin=12202388,4dm2\underline{\underline{A_{\min} = 12\sqrt[3]{20^2} \approx 88{,}4 \, \mathrm{dm^2}}}

LøsningsforslagKI-generert

La xx være sidelengden i bunnen (dm) og hh være høyden (dm).

Samlet areal (bunn + 4 sider):

A=x2+4xhA = x^2 + 4xh

Volum:

V=x2hV = x^2 \cdot h

Setter x=5x = 5 og bruker hele arealbudsjettet (A=120A = 120):

25+45h=120    20h=95    h=4,75dm25 + 4 \cdot 5 \cdot h = 120 \implies 20h = 95 \implies h = 4{,}75 \, \mathrm{dm}

Volumet blir:

V=524,75=118,75dm3V = 5^2 \cdot 4{,}75 = \mathbf{\underline{\underline{118{,}75 \, \mathrm{dm^3}}}}

For å maksimere volumet bruker vi hele arealbudsjettet (A=120A = 120). Løser A=120A = 120 for hh:

h=120x24xh = \frac{120 - x^2}{4x}

Setter inn i volumformelen:

V(x)=x2120x24x=x(120x2)4=30xx34V(x) = x^2 \cdot \frac{120 - x^2}{4x} = \frac{x(120 - x^2)}{4} = 30x - \frac{x^3}{4}

Bruker GeoGebra CAS til å derivere og løse V(x)=0V'(x) = 0:

GeoGebra CAS – optimering av kasse uten lokk

Fra CAS-utklippet (linje 1–6):

V(x)=3034x2=0    x=2106,32dmV'(x) = 30 - \frac{3}{4}x^2 = 0 \implies x = 2\sqrt{10} \approx 6{,}32 \, \mathrm{dm} h=103,16dmh = \sqrt{10} \approx 3{,}16 \, \mathrm{dm} Vmax=4010126,5dm3V_{\max} = 40\sqrt{10} \approx \mathbf{\underline{\underline{126{,}5 \, \mathrm{dm^3}}}}

V(x)V'(x) skifter fortegn fra ++ til - i x=210x = 2\sqrt{10}, så dette er et maksimum.

Nå er V=80dm3V = 80 \, \mathrm{dm^3}. Løser for hh:

h=80x2h = \frac{80}{x^2}

Setter inn i arealformelen:

A(x)=x2+4x80x2=x2+320xA(x) = x^2 + 4x \cdot \frac{80}{x^2} = x^2 + \frac{320}{x}

Bruker GeoGebra CAS til å minimere A(x)A(x) (linje 7–12 i utklippet):

A(x)=2x320x2=0    2x3=320    x=22035,43dmA'(x) = 2x - \frac{320}{x^2} = 0 \implies 2x^3 = 320 \implies x = 2\sqrt[3]{20} \approx 5{,}43 \, \mathrm{dm} h=80(2203)2=8044003=204003=2034003=2032,71dmh = \frac{80}{(2\sqrt[3]{20})^2} = \frac{80}{4\sqrt[3]{400}} = \frac{20}{\sqrt[3]{400}} = \sqrt[3]{\frac{20^3}{400}} = \sqrt[3]{20} \approx 2{,}71 \, \mathrm{dm} Amin=12202388,4dm2A_{\min} = 12\sqrt[3]{20^2} \approx \mathbf{\underline{\underline{88{,}4 \, \mathrm{dm^2}}}}

A(x)A'(x) skifter fortegn fra - til ++ i x=2203x = 2\sqrt[3]{20}, så dette er et minimum.

Sensorveiledning
2 poeng

Kandidater som finner et uttrykk for høyden, men ikke finne det største volumet, kan få 1 poeng.

2 poeng

En god strategi kan gi 1 poeng.

2 poeng

En god strategi kan gi 1 poeng.

Oppgave 2-6 : Påstander om tredjegradsfunksjon

La ff være en tredjegradsfunksjon.

Avgjør for hver av påstandene nedenfor om den er sann eller usann. Begrunn svaret.

Påstand 1: Grafen til ff har minst ett ekstremalpunkt.

Påstand 2: Alle linjer på formen y=ax+by = ax + b, der a,bRa, b \in \mathbb{R}, vil skjære grafen til ff.

Påstand 3: Dersom grafen til ff har et vendepunkt for x=3x = 3, er f(1)=f(5)f'(1) = f'(5).

Fasit

Usann

Løsningsforslag

Jeg vet at funksjonen f(x)=x3f(x)=x^{3} kun har et terrassepunkt og ingen ekstremalpunkter. Jeg bruker derfor denne funksjonen som et moteksempel til påstanden og konkluderer med at påstanden er feil.

Påstanden er usann. ff trenger ikke ha ekstremalpunkter.

ff har et x3x^{3}-ledd som vil stige eller synke kubisk mye raskere enn y=ax+by=ax+b. Det blir dermed umulig for den rette linja å «ikke bli tatt igjen» av ff.

Vi kan også bevise at disse vil skjære hverandre matematisk hvis vi lar f(x)=cx3+dx2+mx+nf(x)=cx^{3}+dx^{2}+mx +n.

cx3+dx2+mx+n=ax+bcx^{3}+dx^{2}+mx +n = ax + b cx3+dx2+(m+a)x+(n+b)=0cx^{3}+dx^{2}+(m+a)x + (n+b)=0

Den siste likningen er en vanlig tredjegradslikning. Disse har alltid en løsning (tredjegradsfunksjoner må alltid krysse xx-aksen minst en gang). Derfor må y=ax+by=ax+b skjære ff minst ett sted.

Påstanden er sann. y=ax+by=ax+b vil alltid skjære ff minst ett sted.

Vi har vendepunkter når f(x)=0f''(x)=0. Vi prøver å dobbeltderivere ff og sette inn for f(3)=0f''(3)=0.

f(x)=cx3+dx2+mx+nf(x)=3cx2+2dx+mf(x)=6cx+2df(3)=06c3+2d=018c+2d=0d=9c\begin{aligned} f(x)&=cx^{3}+dx^{2}+mx +n \\ f'(x)&=3cx^{2}+2dx+m\\ f''(x)&=6cx + 2d \\ f''(3)&=0 \\ 6c \cdot 3+2d &= 0 \\ 18c + 2d &=0\\ d &= -9c \end{aligned}

Vi sjekker hva f(1)f'(1) og f(5)f'(5) er og prøver innsettingsmetoden med d=9cd=-9c.

f(1)=3c12+2d1+mf(1)=3c+2(9c)+mf(1)=3c18c+mf(1)=15c+m\begin{aligned} f'(1)&=3c \cdot 1 ^{2} + 2 d \cdot 1 + m \\ f'(1)&=3c + 2(-9c) + m \\ f'(1)&=3c-18c+m \\ f'(1)&=-15c +m \end{aligned} f(5)=3c52+2d5+mf(5)=3c25+2(9c)5+mf(5)=75c+10(9c)+mf(5)=75c90c+mf(5)=15c+m\begin{aligned} f'(5)&=3c \cdot 5^{2}+2d \cdot 5+ m \\ f'(5)&=3c \cdot 25+2(-9c) \cdot 5+ m\\ f'(5)&=75c +10 \cdot(-9c) + m\\ f'(5)&=75c -90c + m\\ f'(5)&=-15c + m \end{aligned}

Påstanden stemmer. Når ff har vendepunkt i x=3x=3 så er f(1)=f(5)f'(1)=f'(5).

Sensorveiledning

Kandidaten må argumentere dersom det skal gis full uttelling. Det kan gis 1 poeng dersom kandidaten viser relevant argumentasjon, men ikke kommer frem til riktig svar. Kun rett svar uten begrunnelse gir ingen uttelling.