R1 Vår 2026

Oppgave 1-1Derivasjon av polynom og brøk R1 V26

Deriver funksjonen $h$ gitt ved

h (x) = 3 x^{2} - 5 + \frac{3}{x - 2}

Fasit

$h^{'} (x) = 6 x - \frac{3}{{(x - 2)}^{2}}$

Løsningsforslag

h (x) = 3 x^{2} - 5 + \frac{3}{x - 2}

De første to leddene er «enkle» å derivere, de blir $6 x$ og $0$ . For å derivere det siste leddet må vi bruke kjerneregelen eller kvotientregelen. Jeg velger kvotientregelen.

\begin{matrix} {(\frac{u}{v})}^{'} & = \frac{u^{'} v - u v^{'}}{v^{2}} \\ {(\frac{3}{x - 2})}^{'} & = \frac{3^{'} \cdot (x - 2) - 3 \cdot {(x - 2)}^{'}}{{(x - 2)}^{2}} \\ = \frac{0 - 3 \cdot 1}{{(x - 2)}^{2}} = - \frac{3}{{(x - 2)}^{2}} \end{matrix}

Etter å ha samlet leddene får vi:

h^{'} (x) = 6 x - \frac{3}{{(x - 2)}^{2}}

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 2 poeng

Kandidaten må derivere to av leddene riktig for å få 1 poeng.

Oppgavedata

Kategori: 1
Vanskegrad: 1
Poeng: 2
Temaer: Derivasjon
Kompetansemål: Bestemme den deriverte i et punkt geometrisk, algebraisk og ved numeriske metoder, og gi eksempler på funksjoner som ikke er deriverbare i gitte punkter
Egen side: Åpne oppgave 1-1 for seg selv

Oppgave 1-2Topp- og bunnpunkt for eksponentialfunksjon R1 V26

En funksjon $f$ er gitt ved

f (x) = e^{x} (6 - e^{x})

Bestem eventuelle nullpunkter til funksjonen $f$ .

Vis at $f^{'} (x) = 2 e^{x} (3 - e^{x})$ .

Bestem koordinatene til eventuelle topp- eller bunnpunkter på grafen til $f$ .
Avgjør om eventuelle punkter er topp- eller bunnpunkter.

Fasit

$x = \ln 6$

Se løsningsforslag.

Toppunkt $(\ln 3, 9)$

LøsningsforslagKI-generert

Vi har nullpunkter når en av faktorene $e^{x}$ eller $(6 - e^{x})$ er lik $0$ . $e^{x}$ kan aldri være $0$ , derfor trenger vi kun sjekke når $6 - e^{x} = 0$ .

6 - e^{x} = 0 ⟺ 6 = e^{x} ⟹ \ln 6 = x

$f$ har nullpunkt når $x = \ln 6$ .

Vi skriver om funksjonen som $f (x) = 6 e^{x} - e^{2 x}$ og deriverer ledd for ledd:

\begin{matrix} f^{'} (x) & = 6 e^{x} - 2 e^{2 x} \\ = 2 (3 e^{x} - e^{x} \cdot e^{x}) \\ = 2 e^{x} (3 - e^{x}) \end{matrix}

Vi setter $f^{'} (x) = 0$ :

2 e^{x} (3 - e^{x}) = 0

Siden $e^{x} > 0$ for alle $x$ , må:

3 - e^{x} = 0 ⟹ e^{x} = 3 ⟹ x = \ln 3

Vi lager et fortegnsskjema for $f^{'} (x) = 2 e^{x} (3 - e^{x})$ :

Fortegnslinje for f'(x) med sjablongkurve for f(x)

Siden $f^{'}$ skifter fortegn fra $+$ til $-$ i $x = \ln 3$ , er dette et toppunkt.

Funksjonsverdien i toppunktet:

f (\ln 3) = e^{\ln 3} \cdot (6 - e^{\ln 3}) = 3 \cdot (6 - 3) = 3 \cdot 3 = 9

Grafen har ett toppunkt: $(\ln 3, 9)$ .

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 5 poeng

Kandidater som finner en løsning uten å kommentere at $e^{x}$ ikke kan bli null kan få et poeng. Viser de denne kompetansen i c så får de full uttelling.

Kandidater som viser god kompetanse innen derivasjon, men gjør en liten regnefeil kan få full uttelling.

Kandidater som finner koordinatene til punktet, kan få 1 poeng. For å få 2 poeng må kandidatene argumentere for at punktet er toppunkt.

Oppgavedata

Delt med: R1, S1
Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Poeng: 5
Temaer: Derivasjon, Eksponentialfunksjon
Kompetansemål: Utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Forstå begrepene gjennomsnittlig og momentan vekstfart, grenseverdi og derivasjon, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Egen side: Åpne oppgave 1-2 for seg selv

Oppgave 1-3Sortere og forenkle logaritmeuttrykk R1 V26

Sorter uttrykkene nedenfor i stigende rekkefølge. Husk å begrunne svaret.

\log_{2} 8 e^{3 \ln 1} \lg 7 \sqrt[4]{3^{3}}

Skriv så enkelt som mulig

\lg (a b) - \lg \frac{a}{b} + \lg (100 b^{3})

Fasit

$\lg 7 < e^{3 \ln 1} < \sqrt[4]{3^{3}} < \log_{2} 8$

$5 \lg b + 2$

LøsningsforslagKI-generert

Vi beregner hvert uttrykk eksakt:

\log_{2} 8 = \log_{2} 2^{3} = 3

e^{3 \ln 1} = e^{3 \cdot 0} = e^{0} = 1

For $\lg 7$ bruker vi at $10^{0} = 1 < 7 < 10^{1} = 10$ , så $0 < \lg 7 < 1$ .

For $\sqrt[4]{3^{3}} = 3^{3 / 4}$ bruker vi at $3^{1 / 2} = \sqrt{3} \approx 1,73$ og $3^{1} = 3$ , og siden $\frac{1}{2} < \frac{3}{4} < 1$ er $\sqrt{3} < 3^{3 / 4} < 3$ . Mer presist: $3^{3 / 4} \approx 2,28$ .

Stigende rekkefølge:

\lg 7 \approx 0,85 < e^{3 \ln 1} = 1 < 3^{3 / 4} \approx 2,28 < \log_{2} 8 = 3

Stigende rekkefølge: $\lg 7 < e^{3 \ln 1} < \sqrt[4]{3^{3}} < \log_{2} 8$

Vi bruker logaritmereglene $\lg (x y) = \lg x + \lg y$ og $\lg \frac{x}{y} = \lg x - \lg y$ :

\begin{matrix} \lg (a b) - \lg \frac{a}{b} + \lg (100 b^{3}) \\ = (\lg a + \lg b) - (\lg a - \lg b) + (\lg 100 + 3 \lg b) \\ = \lg a + \lg b - \lg a + \lg b + 2 + 3 \lg b \\ = 5 \lg b + 2 \end{matrix}

$5 \lg b + 2$

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 4 poeng

Kandidater som begrunner to av fire verdier rett kan få 1 poeng.

Kandidater som viser kompetanse innen logaritmeregning, men ikke kommer fram til svaret kan få 1 poeng.

Oppgavedata

Delt med: R1, S1
Kategori: 1
Vanskegrad: 2
Poeng: 4
Temaer: Logaritmer
Kompetansemål: Utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger
Utforske og gjøre rede for egenskapene ved potenser og logaritmer, og gi eksempler på reelle anvendelser av disse egenskapene
Egen side: Åpne oppgave 1-3 for seg selv

Oppgave 1-4Grenseverdi av rasjonalt uttrykk R1 V26

Bestem grenseverdien dersom den eksisterer

\lim_{x \to \infty} \frac{2 x + 2}{3 x^{2} + 3}

Fasit

$0$

LøsningsforslagKI-generert

Telleren $2 x + 2$ har grad 1, nevneren $3 x^{2} + 3$ har grad 2. Siden graden i nevneren er høyere enn graden i telleren, er grenseverdien 0.

Vi kan vise dette ved å dele teller og nevner på $x^{2}$ :

\lim_{x \to \infty} \frac{2 x + 2}{3 x^{2} + 3} = \lim_{x \to \infty} \frac{\frac{2}{x} + \frac{2}{x^{2}}}{3 + \frac{3}{x^{2}}}

Når $x \to \infty$ går $\frac{2}{x} \to 0$ , $\frac{2}{x^{2}} \to 0$ og $\frac{3}{x^{2}} \to 0$ , slik at

\lim_{x \to \infty} \frac{\frac{2}{x} + \frac{2}{x^{2}}}{3 + \frac{3}{x^{2}}} = \frac{0 + 0}{3 + 0} = \frac{0}{3} = 𝟎

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 2 poeng

Riktig strategi, men feil svar kan gi 1 poeng. For å få full uttelling ved bruk av L’Hôpitals regel må kandidaten vise til at kravet for å bruke regelen er oppfylt.

Oppgavedata

Delt med: R1, S1
Kategori: 1
Vanskegrad: 2
Poeng: 2
Temaer: Grenseverdi, Rasjonale funksjoner
Kompetansemål: Bruke ulike strategier for å utforske og bestemme grenseverdier til funksjoner, og utforske og argumentere for anvendelser av grenseverdier
Egen side: Åpne oppgave 1-4 for seg selv

Oppgave 1-5Påstander om asymptote og omvendt funksjon R1 V26

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Avgjør om hver påstand nedenfor er sann eller usann. Forklar tydelig hvordan du har resonnert.

En funksjon $f$ er gitt ved

f (x) = \frac{a x^{2} + b x + c}{x - d} der a, b, c, d \in ℝ

Påstand: Alle funksjoner på denne formen har en vertikal asymptote $x = d$ .

En funksjon $g$ er gitt ved

g (x) = e^{x - 3} der x \in ℝ

Påstand: Den omvendte funksjonen til $g$ er gitt ved $g^{- 1} (x) = \ln (x) + 3$ der $D_{g^{- 1}} = ⟨ 0, \to ⟩$ .

Fasit

USANN – telleren kan ha $x = d$ som nullpunkt slik at brøken forkortes.

SANN – $g^{- 1} (x) = \ln (x) + 3$ med $D_{g^{- 1}} = ⟨ 0, \to ⟩$ .

LøsningsforslagKI-generert

Påstanden er $usann$ .

En vertikal asymptote ved $x = d$ oppstår bare hvis $x = d$ er et nullpunkt i nevneren som ikke kan forkortes med telleren. Hvis telleren $a x^{2} + b x + c$ også har $x = d$ som nullpunkt, kan faktoren $(x - d)$ forkortes, og det oppstår ingen asymptote – kun et punkt der funksjonen er udefinert.

Moteksempel: La $a = 1$ , $b = - d$ , $c = 0$ (dvs. $b = - d$ og $c = 0$ ). Da er

f (x) = \frac{x^{2} - d x}{x - d} = \frac{x (x - d)}{x - d} = x (x \neq d)

Denne funksjonen har ingen vertikal asymptote ved $x = d$ – bare en «hull»-punkt (fjernbar singularitet). Dermed gjelder ikke påstanden for alle funksjoner på den gitte formen.

Påstanden er $sann$ .

Vi finner den omvendte funksjonen ved å løse $y = e^{x - 3}$ for $x$ :

\begin{matrix} y & = e^{x - 3} \\ \ln y & = x - 3 \\ x & = \ln y + 3 \end{matrix}

Bytter vi om $x$ og $y$ får vi

g^{- 1} (x) = \ln (x) + 3

Definisjonsmengde: $D_{g^{- 1}}$ er lik verdimengden til $g$ . Siden $g (x) = e^{x - 3} > 0$ for alle $x \in ℝ$ , er verdimengden til $g$ alle positive reelle tall, det vil si $⟨ 0, \to ⟩$ .

Dermed er $D_{g^{- 1}} = ⟨ 0, \to ⟩$ , og påstanden er sann.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 3 poeng

Kandidaten må argumentere riktig dersom det skal gis poeng. Å vise med et konkret moteksempel gir full uttelling.

1 poeng for å begrunne uttrykket og 1 poeng for å begrunne definisjonsmengden.

Oppgavedata

Kategori: 3
Vanskegrad: 2
Poeng: 3
Temaer: Rasjonale funksjoner, Omvendt funksjon, Argumentasjon
Kompetansemål: Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Bruke ulike strategier for å utforske og bestemme grenseverdier til funksjoner, og utforske og argumentere for anvendelser av grenseverdier
Egen side: Åpne oppgave 1-5 for seg selv

Oppgave 1-6Derivert av omvendt funksjon til ln R1 V26

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

En funksjon $f$ gitt ved $f (x) = \ln (x + 2)$ , har en omvendt funksjon $g$ . Bestem $g^{'} (1)$ .

Fasit

$g^{'} (1) = e$

LøsningsforslagKI-generert

Vi bruker formelen for den deriverte av en omvendt funksjon:

g^{'} (y) = \frac{1}{f^{'} (g (y))}

Steg 1: Finn $g (1)$

Vi løser $f (x) = 1$ :

\ln (x + 2) = 1 ⟹ x + 2 = e ⟹ x = e - 2

Altså er $g (1) = e - 2$ .

Steg 2: Finn $f^{'} (x)$

f^{'} (x) = \frac{1}{x + 2}

Steg 3: Beregn $g^{'} (1)$

g^{'} (1) = \frac{1}{f^{'} (g (1))} = \frac{1}{f^{'} (e - 2)} = \frac{1}{\frac{1}{(e - 2) + 2}} = \frac{1}{\frac{1}{e}} = 𝐞

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 2 poeng

Kandidater som har en riktig strategi, men ikke kommer fram til riktig svar kan få 1 poeng.

Oppgavedata

Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Poeng: 2
Temaer: Omvendt funksjon, Derivasjon
Kompetansemål: Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Egen side: Åpne oppgave 1-6 for seg selv

Oppgave 1-7Vinkel og likebeint trekant med vektorer R1 V26

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Gitt punktene $A (1, - 3)$ , $B (4, 1)$ og $C (- 2, a)$ , der $a \in ℝ$ .

Bestem $a$ slik at vinkel $B A C$ blir $90 °$ .

Bestem $a$ slik at $| \vec{A B} | = | \vec{A C} |$ .

Fasit

$a = - \frac{3}{4}$

$a = 1$ eller $a = - 7$

LøsningsforslagKI-generert

Vi finner vektorene $\vec{A B}$ og $\vec{A C}$ :

\vec{A B} = B - A = (4 - 1, 1 - (- 3)) = (3, 4)

\vec{A C} = C - A = (- 2 - 1, a - (- 3)) = (- 3, a + 3)

Vinkel $B A C = 90 °$ når $\vec{A B}$ og $\vec{A C}$ er ortogonale, det vil si når skalarproduktet er null.

\vec{A B} \cdot \vec{A C} = 3 \cdot (- 3) + 4 \cdot (a + 3) = 0

- 9 + 4 a + 12 = 0

4 a + 3 = 0

a = - \frac{3}{4}

$a = - \frac{3}{4}$

Trekanten er likebeint med $| \vec{A B} | = | \vec{A C} |$ når de to sidene fra $A$ er like lange. Vi setter opp:

| \vec{A B} |^{2} = 3^{2} + 4^{2} = 9 + 16 = 25

| \vec{A C} |^{2} = {(- 3)}^{2} + {(a + 3)}^{2} = 9 + {(a + 3)}^{2}

Vi setter $| \vec{A B} |^{2} = | \vec{A C} |^{2}$ :

25 = 9 + {(a + 3)}^{2}

{(a + 3)}^{2} = 16

a + 3 = \pm 4

a = 1 eller a = - 7

$a = 1$ eller $a = - 7$

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 4 poeng

1 poeng for å finne vektorene og 1 poeng for å finne $a$ .

Kandidaten må finne begge verdiene for $a$ for å få full uttelling. En god strategi som ikke fører helt frem kan gi 1 poeng.

Oppgavedata

Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Poeng: 4
Temaer: Vektorer, Skalarprodukt
Kompetansemål: Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Egen side: Åpne oppgave 1-7 for seg selv

Oppgave 1-8Parallelle vektorer i trekant OAB R1 V26

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Gitt trekanten $O A B$ nedenfor.

Trekant OAB med punkt P på AB og punkt R på OB

Punktet $P$ er plassert slik at linjestykket $O P$ er $\frac{2}{3}$ av linjestykket $O A$ , og punktet $R$ er plassert slik at linjestykket $O R$ er $\frac{2}{3}$ av linjestykket $O B$ .

Vektorene $\vec{a}$ og $\vec{b}$ er gitt ved $\vec{a} = \vec{O A}$ og $\vec{b} = \vec{O B}$ .

Uttrykk $\vec{A B}$ og $\vec{P R}$ ved hjelp av $\vec{a}$ og $\vec{b}$ .

Vis at $\vec{A B} ∥ \vec{P R}$ .

Hvor langt er linjestykket $A B$ dersom $| \vec{P R} | = \frac{\sqrt{2}}{3}$ ?

Fasit

$\vec{A B} = \vec{b} - \vec{a}$ , $\vec{P R} = \frac{2}{3} (\vec{b} - \vec{a})$

$\vec{P R} = \frac{2}{3} \vec{A B}$ , så $\vec{A B} ∥ \vec{P R}$

$| A B | = \frac{\sqrt{2}}{2}$

LøsningsforslagKI-generert

Vi bruker at $\vec{A B} = \vec{O B} - \vec{O A}$ :

\vec{A B} = \vec{b} - \vec{a}

Siden $O P = \frac{2}{3} \cdot O A$ , er $\vec{O P} = \frac{2}{3} \vec{a}$ .

Siden $O R = \frac{2}{3} \cdot O B$ , er $\vec{O R} = \frac{2}{3} \vec{b}$ .

Vi bruker at $\vec{P R} = \vec{O R} - \vec{O P}$ :

\vec{P R} = \frac{2}{3} \vec{b} - \frac{2}{3} \vec{a} = \frac{2}{3} (\vec{b} - \vec{a})

$\vec{A B} = \vec{b} - \vec{a}$ og $\vec{P R} = \frac{2}{3} (\vec{b} - \vec{a})$

Fra deloppgave a) ser vi at:

\vec{P R} = \frac{2}{3} (\vec{b} - \vec{a}) = \frac{2}{3} \vec{A B}

Siden $\vec{P R}$ er et skalarmultiplum av $\vec{A B}$ , er de to vektorene parallelle.

$\vec{A B} ∥ \vec{P R}$

Fra b) har vi $\vec{P R} = \frac{2}{3} \vec{A B}$ , og dermed:

| \vec{P R} | = \frac{2}{3} | \vec{A B} |

Vi løser for $| A B |$ :

| A B | = \frac{3}{2} \cdot | \vec{P R} | = \frac{3}{2} \cdot \frac{\sqrt{2}}{3} = \frac{3 \sqrt{2}}{6} = \frac{\sqrt{2}}{2}

$| A B | = \frac{\sqrt{2}}{2}$

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 3 poeng

Kandidatene må finne begge uttrykkene for å få poeng.

Kandidaten må argumentere for parallellitet for å få poeng.

Kandidaten som har riktig svar, men ikke forkorter brøken får uttelling. Om kandidaten ikke har fått til a, b og c, men har vist noe kompetanse innen regning med generelle vektorer (uten tall), kan det gis 1 poeng totalt på oppgave 8.

Oppgavedata

Kategori: 3
Vanskegrad: 2
Poeng: 3
Temaer: Vektorer, Argumentasjon
Kompetansemål: Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Egen side: Åpne oppgave 1-8 for seg selv

Oppgave 1-9Python-kode for stasjonære punkter R1 V26

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Programkoden nedenfor er ikke helt ferdig.

def f(x):
    return 1/3*x**3 + 5/3*x**2 + 25/9*x

def g(x):
    h = 0.000001
    return (f(x + h) - f(x))/h

x = -4
slutt = 4
dx = 0.002
maks_avvik = 0.000001

while (x < slutt):
    x = x + dx
    if abs(g(x)) < maks_avvik:                #sjekker om g(x) er nær 0

        if g(x - dx) * g(x + dx) > 0:
            print("f har et A for x =", x)

        elif g(x - dx) < g(x + dx):
            print("f har et B for x =", x)

        elif g(x - dx) > g(x + dx):
            print("f har et C for x =", x)

Forklar sammenhengen mellom $f (x)$ og $g (x)$ i koden.

Hvilke tre ulike begreper skal stå i stedet for A, B og C i linje 18, 21 og 24?

Når programmet kjøres, skrives det ut én setning.

I hvilken linje står denne setningen? Husk å begrunne svaret.

Fasit

$g (x)$ er en numerisk tilnærming til $f^{'} (x)$ (den deriverte av $f$ ).

A = terrassepunkt, B = bunnpunkt, C = toppunkt

Linje 18: «f har et terrassepunkt for x = …»

LøsningsforslagKI-generert

Funksjonen $g (x)$ beregner den deriverte til $f$ numerisk ved hjelp av Newton-kvotienten (forskjellsformelen):

g (x) = \frac{f (x + h) - f (x)}{h}, h = 0,000001

$g (x)$ er en numerisk tilnærming til den deriverte $f^{'} (x)$ .

Koden sjekker fortegnsskiftet til $g$ rundt et stasjonært punkt ved å sammenligne $g (x - d x)$ og $g (x + d x)$ :

Linje 18 (A): g(x - dx) * g(x + dx) > 0 — begge har samme fortegn, altså skifter ikke $g$ fortegn. Det er ikke et topp- eller bunnpunkt, men et terrassepunkt.
Linje 21 (B): g(x - dx) < g(x + dx) — $g$ går fra negativ til positiv, altså er $f$ synkende til venstre og stigende til høyre. Det er et bunnpunkt.
Linje 24 (C): g(x - dx) > g(x + dx) — $g$ går fra positiv til negativ. Det er et toppunkt.

A = terrassepunkt, B = bunnpunkt, C = toppunkt.

Vi finner de stasjonære punktene til $f$ ved å løse $f^{'} (x) = 0$ .

f (x) = \frac{1}{3} x^{3} + \frac{5}{3} x^{2} + \frac{25}{9} x

f^{'} (x) = x^{2} + \frac{10}{3} x + \frac{25}{9}

Vi gjenkjenner dette som et fullstendig kvadrat:

f^{'} (x) = {(x + \frac{5}{3})}^{2}

Dette har ett dobbelt nullpunkt: $x = - \frac{5}{3}$ .

Siden $f^{'} (x) = {(x + \frac{5}{3})}^{2} \geq 0$ for alle $x$ , skifter aldri $f^{'}$ fortegn. Det betyr at $g (x - d x)$ og $g (x + d x)$ begge er ikke-negative rundt $x = - \frac{5}{3}$ , slik at produktet $g (x - d x) \cdot g (x + d x) > 0$ .

Den første betingelsen (g(x - dx) * g(x + dx) > 0) slår til, og programmet skriver ut:

«f har et terrassepunkt for x = …»

Setningen som skrives ut, er fra linje 18.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 5 poeng

Kandidaten som gjenkjenner den deriverte, eller som kaller dette gjennomsnittlig vekstfart i et lite intervall, får full uttelling.

Kandidaten må begrunne svaret for å få full uttelling. En begrunnelse med noen mangler kan gi 1 poeng.

En god strategi, som ikke fører helt frem kan få 1 poeng.

Oppgavedata

Kategori: 3
Vanskegrad: 3
Poeng: 5
Temaer: Programmering, Derivasjon
Kompetansemål: Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Bestemme den deriverte i et punkt geometrisk, algebraisk og ved numeriske metoder, og gi eksempler på funksjoner som ikke er deriverbare i gitte punkter
Egen side: Åpne oppgave 1-9 for seg selv

Oppgave 2-1Logistisk modell for raketthastighet R1 V26

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Tabellen nedenfor viser farten til en rakett noen sekunder etter at raketten har forlatt utskytingsrampen.

Tid (sekunder)	$1$	$5$	$10$	$20$	$50$	$100$	$150$
Fart (meter per sekund)	$7,3$	$9,2$	$10,7$	$25,6$	$61,3$	$183,0$	$218,2$

Krever PC

Lag en modell $V$ på formen

V (t) = \frac{C}{1 + a \cdot e^{- k t}}

for farten $V (t)$ meter per sekund, $t$ sekunder etter at raketten har forlatt utskytingsrampen.

Kalkulator + svaret på tidligere oppgave

Hvor lang tid tar det før raketten oppnår en fart på $100 m / s$ ?

Kalkulator + svaret på tidligere oppgave

Når er fartsøkningen til raketten størst? Hvor stor er denne fartsøkningen?

Kalkulator + svaret på tidligere oppgave

Hvor lenge øker farten til raketten med mer enn $2 m / s^{2}$ ?

Fasit

$V (t) = \frac{223,48}{1 + 27,33 \cdot e^{- 0,0478 t}}$

$t \approx 𝟔𝟒,𝟖 s$

Størst fartsøkning ved $t \approx 69,2 s$ , der $V^{'} (t) \approx 𝟐,𝟔𝟕 m / s^{2}$

Farten øker med mer enn $2 m / s^{2}$ i ca. $𝟒𝟔,𝟏 s$

LøsningsforslagKI-generert

Vi bruker logistisk regresjon på de gitte datapunktene. Regresjon med scipy gir parameterne

C \approx 223,48, a \approx 27,33, k \approx 0,0478

Vi definerer modellen i GeoGebra CAS (linje 1):

V (t) = \frac{223,48}{1 + 27,33 \cdot e^{- 0,0478 \cdot t}}

Se figuren nedenfor for CAS-sesjonen brukt i b)–d).

$V (t) = \frac{223,48}{1 + 27,33 \cdot e^{- 0,0478 \cdot t}}$

Vi løser $V (t) = 100$ numerisk i GeoGebra CAS (linje 2):

\frac{223,48}{1 + 27,33 \cdot e^{- 0,0478 \cdot t}} = 100

Se linje 2 i CAS-figuren: $t \approx 64,79$ .

Raketten oppnår $100 m / s$ etter ca. $64,8 s$ .

Fartsøkningen er $V^{'} (t)$ . Vi deriverer $V (t)$ i GeoGebra CAS (linje 3) og setter $V^{''} (t) = 0$ for å finne maksimum (linje 4):

V^{''} (t) = 0 ⟹ t \approx 69,2 s

Se linje 4 i CAS-figuren. Vi beregner så $V^{'} (69,2) \approx 2,67$ .

Fartsøkningen er størst ved $t \approx 69,2 s$ , der $V^{'} (t) \approx 2,67 m / s^{2}$ .

Vi løser $V^{'} (t) = 2$ i GeoGebra CAS (linje 5):

V^{'} (t) = 2 ⟹ t \approx 46,16 og t \approx 92,25

Se linje 5 i CAS-figuren. Siden $V^{'} (t) > 2$ mellom de to løsningene, er varigheten

92,25 - 46,16 \approx 46,09 s

Farten øker med mer enn $2 m / s^{2}$ i ca. $46,1 s$ (fra $t \approx 46,2 s$ til $t \approx 92,2 s$ ).

GeoGebra CAS – logistisk modell for raketthastighet

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 5 poeng

Kandidaten må finne en logistisk modell for å få uttelling.

Både grafisk og algebraisk løsning gir uttelling.

1 poeng for å finne tidspunkt og 1 poeng for å finne fartsøkningen.

Både lengden på intervallet og selve intervallet gir full uttelling.

Oppgavedata

Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Poeng: 5
Temaer: Modellering, Logistisk funksjon, Derivasjon
Kompetansemål: Modellere og analysere eksponentiell og logistisk vekst i reelle datasett
Anvende derivasjon til å analysere og tolke egne matematiske modeller av reelle datasett
Egen side: Åpne oppgave 2-1 for seg selv

Oppgave 2-2Skøyteløper og hund med parameterfremstilling R1 V26

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

En skøyteløper beveger seg over et islagt vann.

I et koordinatsystem der enhetene langs aksene er meter, er posisjonen til skøyteløperen etter $t$ sekunder gitt ved

l : {\begin{matrix} x = 6 t + 120 \\ y = \frac{5}{3} t + 50 \end{matrix} t \in [0, 200]

Kalkulator

Bestem banefarten og posisjonen til skøyteløperen etter et halvt minutt.

Samtidig med skøyteløperen kommer en hund springende over isen. I det samme koordinatsystemet er posisjonen til hunden etter $t$ sekunder gitt ved

m : {\begin{matrix} x = \frac{13}{2} t + 250 \\ y = - \frac{9}{5} t + 520 \end{matrix} t \in [0, 200]

For hånd

Vis at skøyteløperen ikke vil treffe hunden.

Hunden har vært savnet en stund, og skøyteløperen ønsker å fange den. Skøyteløperen oppdager hunden etter $1$ minutt, og øker da sin banefart uten å endre retning. Hunden endrer verken retning eller banefart.

Kalkulator

Hvilken ny konstant banefart må skøyteløperen holde fra dette tidspunktet for å fange hunden?

Fasit

Banefart $\frac{\sqrt{349}}{3} \approx 6,23 m / s$ , posisjon $(300, 100)$ etter $30 s$

$x$ -likningene gir $t = - 260$ og $y$ -likningene gir $t \approx 135,6$ — ingen felles $t$ gir samme posisjon

Ny banefart $\frac{181 \sqrt{349}}{356} \approx 9,50 m / s$

LøsningsforslagKI-generert

GeoGebra CAS

Fartsvektoren til skøyteløperen leses av fra parameterfremstillingen som ${\vec{v}}_{l} = (6, \frac{5}{3})$ .

Banefarten er lengden av fartsvektoren:

| {\vec{v}}_{l} | = \sqrt{6^{2} + {(\frac{5}{3})}^{2}} = \sqrt{36 + \frac{25}{9}} = \sqrt{\frac{324 + 25}{9}} = \frac{\sqrt{349}}{3}

Se linje 1 i GeoGebra: $𝐛 𝐚 𝐧 𝐞 𝐟 𝐚 𝐫 𝐭_{𝐥} \approx 𝟔,𝟐𝟐𝟕𝟐 m / s$

Et halvt minutt er $t = 30 s$ . Posisjonen er

x = 6 \cdot 30 + 120 = 𝟑𝟎𝟎, y = \frac{5}{3} \cdot 30 + 50 = 𝟏𝟎𝟎

Se linje 2 og 3 i GeoGebra.

Banefarten er $\frac{\sqrt{349}}{3} \approx 6,23 m / s$ , og skøyteløperen er i punktet $(300, 100)$ etter $30 s$ .

For at skøyteløperen og hunden skal treffe hverandre, må det finnes en $t \in [0, 200]$ slik at begge er i samme punkt samtidig. Vi løser $x$ - og $y$ -likningene separat og sjekker om de gir samme $t$ .

$x$ -likning:

6 t + 120 = \frac{13}{2} t + 250 ⟹ - \frac{1}{2} t = 130 ⟹ t = - 260

Se linje 4 i GeoGebra: $t_{x} = {t = - 260}$ .

$y$ -likning:

\frac{5}{3} t + 50 = - \frac{9}{5} t + 520 ⟹ (\frac{5}{3} + \frac{9}{5}) t = 470 ⟹ \frac{52}{15} t = 470 ⟹ t = \frac{3525}{26} \approx 135,6

Se linje 5 i GeoGebra: $t_{y} \approx 135,6$ .

Siden $t_{x} = - 260 \neq t_{y} \approx 135,6$ , finnes det ingen $t$ der begge er i samme posisjon. (Geometrisk betyr dette at banene $l$ og $m$ er to forskjellige rette linjer som skjærer hverandre i ett punkt, men skøyteløperen og hunden passerer det punktet på ulike tidspunkt.)

Skøyteløperen vil ikke treffe hunden.

Etter $t = 60 s$ (1 minutt) er posisjonene:

Skøyteløper: (6 \cdot 60 + 120, \frac{5}{3} \cdot 60 + 50) = (480, 150)

Hund: (\frac{13}{2} \cdot 60 + 250, - \frac{9}{5} \cdot 60 + 520) = (640, 412)

Se linje 6 og 7 i GeoGebra.

Fra $t = 60$ øker skøyteløperen banefarten med en faktor $k > 0$ (beholder retningen $(6, \frac{5}{3})$ ). Den nye fartsvektoren er $k \cdot (6, \frac{5}{3})$ , og posisjonen for $t > 60$ er

{\begin{matrix} x_{l} (t) = 480 + 6 k (t - 60) \\ y_{l} (t) = 150 + \frac{5}{3} k (t - 60) \end{matrix}

Hunden fortsetter uendret:

{\begin{matrix} x_{m} (t) = \frac{13}{2} t + 250 \\ y_{m} (t) = - \frac{9}{5} t + 520 \end{matrix}

Vi setter opp likningssystemet $x_{l} (t) = x_{m} (t)$ og $y_{l} (t) = y_{m} (t)$ og løser for $t$ og $k$ :

\begin{matrix} 480 + 6 k (t - 60) & = \frac{13}{2} t + 250 \\ 150 + \frac{5}{3} k (t - 60) & = - \frac{9}{5} t + 520 \end{matrix}

Løsning (se Python-beregning): $t = \frac{7100}{59} \approx 120,3 s$ og $k = \frac{543}{356} \approx 1,525$ .

Den nye banefarten er

v = k \cdot | {\vec{v}}_{l} | = \frac{543}{356} \cdot \frac{\sqrt{349}}{3} = \frac{181 \sqrt{349}}{356}

Se linje 9 i GeoGebra: $𝐧 𝐲_𝐛 𝐚 𝐧 𝐞 𝐟 𝐚 𝐫 𝐭 \approx 𝟗,𝟓𝟎 m / s$ .

Skøyteløperen må holde en banefart på $\frac{181 \sqrt{349}}{356} \approx 9,50 m / s$ for å fange hunden.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 6 poeng

1 poeng for banefarten og 1 poeng for posisjonen.

For å få full uttelling må det begrunnes godt med utgangspunkt i tidsdifferanse og/eller avstandsdifferanse.

En god strategi som ikke fører helt fram kan gi 1 poeng.

Oppgavedata

Kategori: 3
Vanskegrad: 3
Poeng: 6
Temaer: Vektorer, Parameterframstilling
Kompetansemål: Anvende parameterframstillinger til linjer og bruke parameterframstillinger til å løse naturvitenskapelige problemer
Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Egen side: Åpne oppgave 2-2 for seg selv

Oppgave 2-3Maksimalt rektangel under eksponentialgraf R1 V26

$Graf til f(x)=100\cdot 0{,}8^x med rektangel ABCD$

Figuren ovenfor viser grafen til en funksjon $f$ gitt ved $f (x) = 100 \cdot {0,8}^{x}$ og et rektangel $A B C D$ .

Punktet $A$ har koordinatene $A (a, f (a))$ der $a \in [0, 5 ⟩$ . Punktene $B$ og $C$ har førstekoordinat $5$ , og punktene $C$ og $D$ har andrekoordinat $200$ .

For hånd

Uttrykk lengden av linjestykkene $A B$ og $A D$ ved $a$ .

Oppsett for hånd

Bruk derivasjon til å bestemme det største arealet rektangelet $A B C D$ kan få.

Fasit

$| A B | = 5 - a$ , $| A D | = 200 - 100 \cdot {0,8}^{a}$

$A_{\max} \approx 500,98$ (ved $a \approx 0,17$ )

LøsningsforslagKI-generert

Punkt $A$ har koordinatene $(a, f (a))$ , og $B$ har førstekoordinat $5$ og samme andrekoordinat som $A$ , så

| A B | = 5 - a

Punkt $D$ har andrekoordinat $200$ og samme førstekoordinat som $A$ , så

| A D | = 200 - f (a) = 200 - 100 \cdot {0,8}^{a}

Vi setter opp arealfunksjonen

A (a) = | A B | \cdot | A D | = (5 - a) (200 - 100 \cdot {0,8}^{a}), a \in ⟨ 0, 5 ⟩

Vi bruker CAS til å finne det stasjonære punktet og sammenligner med endepunktene (se linje 4–8 i GeoGebra-utklippet).

GeoGebra CAS – arealfunksjon og maksimum

Fra linje 6 gir $A^{'} (a) = 0$ løsningen $a \approx 0,1707$ .

Vi kontrollerer verdiene:

$a$	$A (a)$
$0,1707$	$\approx 500,98$
$0$	$500$
$5$	$0$

Det stasjonære punktet gir det største arealet.

Det største arealet rektangelet $A B C D$ kan få, er $A \approx 500,98$ , oppnådd når $a \approx 0,17$ .

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 3 poeng

Kandidaten må ha begge uttrykkene riktig for å få uttelling.

Kandidater som finner størst areal uten å derivere kan få 1 poeng.

Oppgavedata

Delt med: R1, S1
Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Poeng: 3
Temaer: Optimering, Derivasjon, Eksponentialfunksjon
Kompetansemål: Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Anvende derivasjon til å analysere og forstå optimaliseringsproblemer
Egen side: Åpne oppgave 2-3 for seg selv

Oppgave 2-4Stykkevis funksjon for strømstønad R1 V26

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Utdraget nedenfor er hentet fra regjeringens nettsider om strømtiltak og støtte til husholdningene.

Info

Støtte til husholdningene

Husholdninger

Ansvar: Energidepartementet.

Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å skjerme husholdningene mot høye strømpriser og legge til rette for et mer forbrukervennlig strømmarked.

Strømstønad til husholdningene

Strømstønadsordningen har siden desember 2021 bidratt til å skjerme husholdninger mot ekstraordinært høye strømpriser. Ordningen gir forutsigbarhet og bidrar til å holde strømutgiftene til husholdningene nede. Når spotprisen i enkelttimer overstiger $75$ øre/kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke $90$ prosent av prisen over dette nivået. Husholdninger får stønad på strømforbruk på opptil $5 000$ kWh per måned per målepunkt. Ordningen administreres gjennom husholdningenes lokale nettselskap og skjer gjennom et automatisk fratrekk på fakturaen for nettleie.

I denne oppgaven kan du se bort fra merverdiavgift og anta et strømforbruk under $5000$ kWh per måned per målepunkt.

La $f (x)$ beskrive strømprisen til husholdningen i øre/kWh, etter at strømstønaden er trukket fra, der $x$ er spotprisen i øre/kWh.

For hånd

Forklar hvorfor funksjonen $f$ har delt forskrift, og begrunn hvorfor den må være kontinuerlig.

For hånd

Sett opp et funksjonsuttrykk for $f (x)$ .

Fasit

$f$ har delt forskrift fordi stønadsregelen endrer seg ved $x = 75$ . Kontinuitet kreves fordi prisen ikke kan hoppe ved terskelen.

$f (x) = {\begin{matrix} x & for 0 \leq x \leq 75 \\ 0,1 x + 67,5 & for x > 75 \end{matrix}$

LøsningsforslagKI-generert

Funksjonen $f$ har delt forskrift fordi strømstønadsordningen fungerer ulikt avhengig av om spotprisen $x$ er under eller over terskelen på $75$ øre/kWh:

Når $x \leq 75$ : Husholdningen mottar ingen stønad og betaler spotprisen direkte, altså $f (x) = x$ .
Når $x > 75$ : Strømstønaden dekker $90 %$ av prisen over $75$ øre/kWh. Husholdningen betaler da $75$ øre pluss de resterende $10 %$ av det overskytende beløpet.

De to reglene gjelder for hvert sitt intervall, noe som gir en stykkevis definert funksjon.

Funksjonen må være kontinuerlig fordi strømprisen er en fysisk størrelse som ikke kan hoppe plutselig. Dersom $f$ hadde et sprang ved $x = 75$ , ville en marginal økning i spotprisen over $75$ øre/kWh føre til at husholdningen plutselig betalte vesentlig mer eller mindre – det gir ikke mening for en prismodell. Vi kan verifisere kontinuitet ved å sjekke at begge regler gir samme verdi i $x = 75$ :

\lim_{x \to 75^{-}} f (x) = 75 og \lim_{x \to 75^{+}} f (x) = 0,1 \cdot 75 + 67,5 = 7,5 + 67,5 = 75 ✓

Når $x \leq 75$ betaler husholdningen spotprisen direkte:

f (x) = x

Når $x > 75$ dekker stønaden $90 %$ av prisen over $75$ øre/kWh. Prisen husholdningen betaler blir da:

f (x) = x - 0,9 \cdot (x - 75) = x - 0,9 x + 67,5 = 0,1 x + 67,5

Samlet gir dette funksjonsuttrykket:

f (x) = {\begin{matrix} x & for 0 \leq x \leq 75 \\ 0,1 x + 67,5 & for x > 75 \end{matrix}

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 4 poeng

1 poeng for å forklare delt forskrift og 1 poeng for å begrunne hvorfor den må være kontinuerlig. Kandidater som bruker svaret sitt fra 4b til å argumentere for 4a kan få full uttelling.

En god strategi som ikke fører til helt riktig funksjon kan gi 1 poeng.

Oppgavedata

Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Poeng: 4
Temaer: Funksjoner, Modellering, Argumentasjon
Kompetansemål: Gjøre rede for og argumentere for om en funksjon er kontinuerlig eller diskontinuerlig i et punkt i et definisjonsområde, og gi eksempler på anvendelser av diskontinuerlige funksjoner
Egen side: Åpne oppgave 2-4 for seg selv

Oppgave 2-5Tangent fra origo til eksponentialfunksjon R1 V26

For hånd

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

En funksjon $f$ er gitt ved $f (x) = e^{2 x}$ der $x \in ℝ$ .

Grafen til $f$ har én tangent som går gjennom origo.

Bestem eksakte verdier for koordinatene til tangeringspunktet.

Fasit

Tangeringspunktet er $(\frac{1}{2}, e)$ .

LøsningsforslagKI-generert

La $(a, f (a)) = (a, e^{2 a})$ være tangeringspunktet.

Tangenten i dette punktet har stigningstall $f^{'} (a)$ . Siden $f^{'} (x) = 2 e^{2 x}$ , er stigningstallet

f^{'} (a) = 2 e^{2 a}

For at tangenten skal gå gjennom origo $(0, 0)$ , må stigningstallet også stemme med stigningstallet fra origo til tangeringspunktet:

\frac{f (a) - 0}{a - 0} = \frac{e^{2 a}}{a}

Vi setter de to uttrykkene for stigningstallet like hverandre:

2 e^{2 a} = \frac{e^{2 a}}{a}

Siden $e^{2 a} > 0$ for alle $a$ , kan vi dele begge sider på $e^{2 a}$ :

2 = \frac{1}{a} ⟹ 𝐚 = \frac{𝟏}{𝟐}

GeoGebra CAS bekrefter $a = 0,5$ (se linje 2 i figuren):

GeoGebra CAS – tangent fra origo

$y$ -koordinaten i tangeringspunktet er

f (\frac{1}{2}) = e^{2 \cdot \frac{1}{2}} = e^{1} = e

Tangeringspunktet er $(\frac{𝟏}{𝟐}, 𝐞)$ .

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 2 poeng

En riktig strategi som ikke fører frem, eller en tilnærmet verdi kan gi 1 poeng. Kandidater som kommer frem til den eksakte løsningen fra en tilnærmingsverdi og verifiserer denne, kan få full uttelling.

Oppgavedata

Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Poeng: 2
Temaer: Derivasjon, Tangent, Eksponentialfunksjon
Kompetansemål: Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Bestemme den deriverte i et punkt geometrisk, algebraisk og ved numeriske metoder, og gi eksempler på funksjoner som ikke er deriverbare i gitte punkter
Egen side: Åpne oppgave 2-5 for seg selv

Innstillinger

Utseende

Oppgaver og visning

Utskrift

Synkronisering

Sync på tvers av enheter

Del 1uten hjelpemidler · 3 timer · 9 oppgaver · 30 poeng

Oppgave 1-1Derivasjon av polynom og brøk R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 1-2Topp- og bunnpunkt for eksponentialfunksjon R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 1-3Sortere og forenkle logaritmeuttrykk R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 1-4Grenseverdi av rasjonalt uttrykk R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 1-5Påstander om asymptote og omvendt funksjon R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 1-6Derivert av omvendt funksjon til ln R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 1-7Vinkel og likebeint trekant med vektorer R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 1-8Parallelle vektorer i trekant OAB R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 1-9Python-kode for stasjonære punkter R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Del 2alle hjelpemidler · 2 timer · 5 oppgaver · 20 poeng

Oppgave 2-1Logistisk modell for raketthastighet R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 2-2Skøyteløper og hund med parameterfremstilling R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 2-3Maksimalt rektangel under eksponentialgraf R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 2-4Stykkevis funksjon for strømstønad R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Oppgave 2-5Tangent fra origo til eksponentialfunksjon R1 V26

Forstå oppgaven med en KI

Tastatursnarveier

Navigasjon

I oppgave

Del 1uten hjelpemidler · 3 timer · 9 oppgaver · 30 poeng

Oppgave 1-1·Derivasjon av polynom og brøk R1 V26

Oppgave 1-2·Topp- og bunnpunkt for eksponentialfunksjon R1 V26

Oppgave 1-3·Sortere og forenkle logaritmeuttrykk R1 V26

Oppgave 1-4·Grenseverdi av rasjonalt uttrykk R1 V26

Oppgave 1-5·Påstander om asymptote og omvendt funksjon R1 V26

Oppgave 1-6·Derivert av omvendt funksjon til ln R1 V26

Oppgave 1-7·Vinkel og likebeint trekant med vektorer R1 V26

Oppgave 1-8·Parallelle vektorer i trekant OAB R1 V26

Oppgave 1-9·Python-kode for stasjonære punkter R1 V26

Del 2alle hjelpemidler · 2 timer · 5 oppgaver · 20 poeng

Oppgave 2-1·Logistisk modell for raketthastighet R1 V26

Oppgave 2-2·Skøyteløper og hund med parameterfremstilling R1 V26

Oppgave 2-3·Maksimalt rektangel under eksponentialgraf R1 V26

Oppgave 2-4·Stykkevis funksjon for strømstønad R1 V26

Oppgave 2-5·Tangent fra origo til eksponentialfunksjon R1 V26

Temaer

Oppgave 1-1Derivasjon av polynom og brøk R1 V26

Oppgave 1-2Topp- og bunnpunkt for eksponentialfunksjon R1 V26

Oppgave 1-3Sortere og forenkle logaritmeuttrykk R1 V26

Oppgave 1-4Grenseverdi av rasjonalt uttrykk R1 V26

Oppgave 1-5Påstander om asymptote og omvendt funksjon R1 V26

Oppgave 1-6Derivert av omvendt funksjon til ln R1 V26

Oppgave 1-7Vinkel og likebeint trekant med vektorer R1 V26

Oppgave 1-8Parallelle vektorer i trekant OAB R1 V26

Oppgave 1-9Python-kode for stasjonære punkter R1 V26

Oppgave 2-1Logistisk modell for raketthastighet R1 V26

Oppgave 2-2Skøyteløper og hund med parameterfremstilling R1 V26

Oppgave 2-3Maksimalt rektangel under eksponentialgraf R1 V26

Oppgave 2-4Stykkevis funksjon for strømstønad R1 V26

Oppgave 2-5Tangent fra origo til eksponentialfunksjon R1 V26