Forstå begrepene gjennomsnittlig og momentan vekstfart, grenseverdi og derivasjon, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Oppgave 1-2:Logaritmeligningen med substitusjon
Løs likningen.
(lnx)2−lnx=6Fasit
x=e3 eller x=e−2
LøsningsforslagKI-generert
Vi setter u=lnx og skriver om likningen:
u2−u=6u2−u−6=0
Vi faktoriserer andregradsuttrykket:
(u−3)(u+2)=0u=3elleru=−2
Tilbakesubstitusjon:
lnx=3⇒x=e3
lnx=−2⇒x=e−2
Begge løsningene er gyldige siden e3>0 og e−2>0 (logaritmen er definert for positive tall).
x=e3 eller x=e−2
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Poeng
2
Temaer
logaritmer, likninger
Kompetansemål
Utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger
Oppgave 1-3:Grenseverdier av eksponentialfunksjon
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=e−x+1,Df=R.
Bestem grenseverdiene limx→∞f(x) og limx→−∞f(x) dersom de eksisterer.
Fasit
limx→∞f(x)=0
limx→−∞f(x)eksisterer ikke (vokser ubegrenset)
LøsningsforslagKI-generert
Vi bruker at et→0 når t→−∞, og at et→∞ når t→+∞.
La t=−x+1. Da er f(x)=et.
Når x→∞: eksponenten t=−x+1→−∞, og derfor
x→∞limf(x)=t→−∞limet=0
Når x→−∞: eksponenten t=−x+1→+∞, og derfor
x→−∞limf(x)=t→+∞limet=+∞
Grenseverdien limx→−∞f(x)eksisterer ikke fordi f(x) vokser ubegrenset.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Poeng
2
Temaer
eksponentialfunksjoner, grenseverdi
Kompetansemål
Bruke ulike strategier for å utforske og bestemme grenseverdier til funksjoner, og utforske og argumentere for anvendelser av grenseverdier
Oppgave 1-4:Tre punkter på linje og rettvinklet trekant
Vi har gitt tre punkter A(3,4), B(−1,−2) og C(3+t,2t) der t∈R.
a)
Bestem t slik at punktene A, B og C ligger på en rett linje.
b)
Bestem t slik at punktene A, B og C danner en trekant slik at ∠C=90°.
Fasit
a)
t=8
b)
t=±5210
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi skal finne t slik at A, B og C ligger på en rett linje. Det skjer når vektorene AB og AC er parallelle.
Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Oppgave 1-5:Kontinuerlig funksjon med størst mulig definisjonsmengde
En funksjon f er definert ved
f(x)={x,5−x,0≤x≤22<x≤5
Gi funksjonen f en ny definisjonsmengde slik at følgende er oppfylt samtidig:
f skal være kontinuerlig.
Den nye definisjonsmengden skal være så stor som mulig.
Verdimengden til f skal være uendret.
Fasit
Df=[0,2⟩∪⟨2,5]. Da er f kontinuerlig på hele Df, Vf=[0,3⟩ er uendret, og vi har bare fjernet det enkelte punktet x=2.
LøsningsforslagKI-generert
Vi sjekker først om f er kontinuerlig i x=2:
Fra venstre: limx→2−f(x)=2
Fra høyre: limx→2+f(x)=5−2=3
Grensene er ulike, så f har et hopp i x=2 og er ikke kontinuerlig der.
Verdimengden til den opprinnelige f:
f(x)=x på [0,2] gir [0,2]
f(x)=5−x på ⟨2,5] gir [0,3⟩ (verdien 3 nås aldri fordi x=2 ikke er med i andre stykke)
Til sammen: Vf=[0,3⟩.
For å gjøre f kontinuerlig må vi unngå hoppet ved x=2. Den enkleste måten er å fjerne kun selve punktet x=2:
Df=[0,2⟩∪⟨2,5]
På denne mengden er f kontinuerlig (polynomer er kontinuerlige på hver komponent, og x=2 er ikke lenger i Df).
Verdimengden blir:
f([0,2⟩)=[0,2⟩
f(⟨2,5])=[0,3⟩
Til sammen: Vf=[0,3⟩ — uendret.
Definisjonsmengdens “lengde” er fortsatt 5 (vi har bare fjernet ett enkeltpunkt). Dette er den største mulige definisjonsmengden som oppfyller begge krav: vi kan ikke ha med x=2 uten å bryte kontinuiteten.
Svar:Df=[0,2⟩∪⟨2,5].
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Poeng
2
Temaer
kontinuitet, funksjoner, delt forskrift
Kompetansemål
Gjøre rede for og argumentere for om en funksjon er kontinuerlig eller diskontinuerlig i et punkt i et definisjonsområde, og gi eksempler på anvendelser av funksjoner som ikke er kontinuerlige
Gjøre rede for og argumentere for om en funksjon er kontinuerlig eller diskontinuerlig i et punkt i et definisjonsområde, og gi eksempler på anvendelser av diskontinuerlige funksjoner
Del 2— med hjelpemidler · 4 timer
Oppgave 2-1:Influensaepidemi og logistisk vekst
En influensaepidemi bryter ut på en videregående skole med 1000 elever. I starten er det få smittede, men antallet øker raskt. Antallet smittede elever S(t) etter t dager er tilnærmet gitt ved
S(t)=1+28⋅e−0,3t300.a)
Hvor lang tid tar det før 100 elever er smittet?
b)
På hvilket tidspunkt blir flest elever smittet, og hvor raskt sprer smitten seg da?
c)
Undersøk om S har asymptoter, og forklar hvilken praktisk tolkning asymptotene eventuelt har.
Det tar omtrent 8,80dager før 100 elever er smittet.
b)
For en logistisk funksjon S(t)=1+A⋅e−rtK er vekstraten størst når S=2K.
Her er K=300, så maks veksthastighet inntreffer når S=150.
Vi setter S(t)=150:
1+28e−0,3te−0,3tt=2=281=0,3ln28≈11,11
Maks veksthastighet kan beregnes med formelen Smax′=4r⋅K (se linje 4 i CAS):
Smax′=40,3⋅300=490=22,5
Flest elever smittes rundt dag 11,11, og smittehastigheten er da 22,5elever/dag.
c)
En horisontal asymptote er en verdi som S(t) nærmer seg, men aldri når, når t→±∞.
Når t→+∞:e−0,3t→0, slik at
S(t)=1+28⋅e−0,3t300→1+0300=300
Horisontal asymptote: y=300 (se grønn linje i figuren).
Når t→−∞:e−0,3t→+∞, slik at
S(t)=1+28⋅e−0,3t300→∞300=0
Horisontal asymptote: y=0.
Praktisk tolkning:
Asymptoten y=0 beskriver situasjonen før epidemien begynte — ingen er smittet i starten (når t→−∞ i matematisk forstand).
Asymptoten y=300 betyr at maks 300 av skolens 1000 elever smittes ifølge modellen. Det tilsvarer 30 % av elevene. Smitten stopper altså av seg selv før hele skolen er rammet.
Modellere og analysere eksponentiell og logistisk vekst i reelle datasett
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Oppgave 2-2:Påstander om logaritme, derivasjon og invers
Avgjør om hver av påstandene nedenfor er sann eller usann. Forklar tydelig hvordan du har resonnert.
a)
Påstand: Når x>0, er ek⋅ln(x)=xk.
b)
En funksjon f er gitt ved
f(x)={x3−2,3x2−4,x<2x≥2
Påstand: Funksjonen er deriverbar i x=2.
c)
Påstand: En funksjon som er både minkende og voksende i definisjonsmengden sin, kan ha en omvendt funksjon.
Fasit
a)
SANN
b)
USANN — f er ikke kontinuerlig i x=2
c)
SANN
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi skal avgjøre om ek⋅ln(x)=xk for x>0.
Vi bruker potensregelen for logaritmer: k⋅ln(x)=ln(xk).
Dermed får vi:
ek⋅ln(x)=eln(xk)=xk
Det siste steget bruker at eln(u)=u for alle u>0. Siden x>0 er også xk>0, så betingelsen er oppfylt.
Påstanden er SANN.
b)
For at f skal være deriverbar i x=2, må den først og fremst være kontinuerlig der. Vi sjekker om grenseverdiene fra venstre og høyre stemmer overens med funksjonsverdien.
Grenseverdi fra venstre (x→2−, vi bruker forskriften x3−2):
x→2−limf(x)=23−2=8−2=6
Funksjonsverdi og grenseverdi fra høyre (x=2, vi bruker forskriften 3x2−4):
f(2)=3⋅22−4=12−4=8
Siden limx→2−f(x)=6=8=f(2), er fikke kontinuerlig i x=2.
En funksjon som ikke er kontinuerlig kan heller ikke være deriverbar.
Påstanden er USANN.
c)
Vi skal avgjøre om en funksjon som er minkende i deler av definisjonsmengden og voksende i andre deler, likevel kan ha en omvendt funksjon.
En funksjon har en omvendt funksjon hvis og bare hvis den er én-til-én (injektiv): ulike x-verdier gir ulike funksjonsverdier.
Betrakt funksjonen
f(x)=⎩⎨⎧−x,−x1,x<0x>0
For x<0: f(x)=−x>0, så verdimengden er (0,∞). Funksjonen er minkende på (−∞,0).
For x>0: f(x)=−x1<0, så verdimengden er (−∞,0). Funksjonen er voksende på (0,∞).
Verdimengdene for de to grenene er disjunkte ((0,∞) og (−∞,0)), og hver gren er én-til-én på sitt intervall. Dermed er hele funksjonen én-til-én, og den har en omvendt funksjon — selv om den er minkende i én del og voksende i en annen.
Påstanden er SANN.
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
logaritmer, derivasjon, funksjoner, argumentasjon, delt forskrift
Kompetansemål
Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Gjøre rede for og argumentere for om en funksjon er kontinuerlig eller diskontinuerlig i et punkt i et definisjonsområde, og gi eksempler på anvendelser av diskontinuerlige funksjoner
Oppgave 2-3:To biler på kryss og motorvei
To biler, A og B, kjører på hver sin vei. Posisjonen til bil A er gitt ved rA(t), og posisjonen til bil B er gitt ved rB(t), der
rA(t)=[21(t−4),t]ogrB(t)=[21t,23(t−51)].
Her er t tiden målt i minutter, og avstandene er målt i kilometer.
a)
Bestem avstanden i luftlinje mellom bilene etter 1 minutt.
En av veiene er en motorvei. Den andre veien er en vei med lavere fartsgrense.
b)
Gjør beregninger og argumenter for hvilken av bilene som er på motorveien.
Veiene krysser hverandre i et veikryss.
c)
Gjør beregninger og argumenter for hvilken av bilene som kommer til veikrysset først.
Fasit
a)
5101≈2,01km
b)
Bil B er pa˚ motorveien (fart ≈94,9km/h)
c)
Bil B kommer til veikrysset først, 4 minutter før bil A
LøsningsforslagKI-generert
Vi bruker GeoGebra CAS til alle beregninger (se utklipp under).
a)
Vi regner ut posisjonene til de to bilene ved t=1:
Bil B er pa˚ motorveien, fordi den har høyest fart (≈ 94,9 km/h mot 67,1 km/h for bil A).
c)
Veiene er rette linjer. Vi finner likningen for hver vei ved å eliminere t fra posisjonsvektorene.
Vei A: Fra rA(t)=[2t−4,t] får vi x=2t−4 og y=t, altså t=y og x=2y−4, som gir:
y=2x+4
Vei B: Fra rB(t)=[2t,23(t−51)] får vi x=2t og y=23t−103, altså t=2x og y=3⋅2x−103, som gir:
y=3x−103
Veiene er lagt inn som VeiA og VeiB i CAS (linje 9 og 10). Skjæringspunktet Veikryss beregnes i linje 11:
Veikryss=(1043,563)=(4,3,12,6)
Nå finner vi når hver bil er i veikrysset.
Bil A:y-koordinaten til rA(t) er y=t, så bil A er i veikrysset når tA=12,6min.
Bil B:x-koordinaten til rB(t) er x=2t, så bil B er i veikrysset når tB=2⋅4,3=8,6min.
Bil B kommer til veikrysset først, 4 minutter før bil A (tB=8,6min, tA=12,6min).
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
vektorer, derivasjon, modellering
Kompetansemål
Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Anvende parameterframstillinger til linjer og bruke parameterframstillinger til å løse naturvitenskapelige problemer
Oppgave 2-4:Momentmagnitudeskala og energi
Momentmagnitudeskalaen er en skala for å måle størrelsen på jordskjelv. Sammenhengen mellom momentmagnituden M og energien E er
M=32lg(E)−3,2.
Energien E måles i joule (J).
a)
Bestem et uttrykk for energien E som løses ut i et jordskjelv, uttrykt ved momentmagnituden M. Bruk dette uttrykket til å regne ut hvor mye energi som løses ut i et jordskjelv som måler 4,7 på momentmagnitudeskalaen.
b)
Hvor mange ganger så stor er energien som løses ut i et jordskjelv, dersom M øker med 1?
Fasit
a)
E=1023(M+3,2). For M=4,7: E≈7,08⋅1011J
b)
Energien blir ≈31,6 ganger så stor.
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi løser uttrykket for E. GeoGebra CAS gir
E=1023M+524
som vi kan skrive som
E=1023(M+3,2).
Vi kan også utlede dette for hånd: fra M=32lg(E)−3,2 løser vi for lg(E):
Dersom M øker med 1, blir energien som løses ut omtrent 31,6 ganger så stor.
Oppgavedata
Poeng
4
Temaer
logaritmer, eksponentialfunksjoner, modellering
Kompetansemål
Utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger
Oppgave 2-5:Modell for drivstoffutvikling i Moss
Det har vært en stor endring i hvilken type drivstoff bilene i Norge bruker. Statistisk sentralbyrå samler inn data om dette, og tabellen viser en oversikt over typen drivstoff til registrerte personbiler i Moss i perioden 2010–2022.
a)
Bruk opplysningene i tabellen til å lage modeller du mener beskriver utviklingen i drivstofftypene bensin og elektrisk («El.») t år etter 2010. Argumenter for valg av modeller.
b)
Ut fra modellene du har laget, hvordan vil du vurdere veksten i drivstofftypene bensin og elektrisk i årene framover, etter 2022? Kommenter gyldigheten til modellene dine.
Figur 1: Personbiler per drivstofftype i Moss. Kilde: Skjermdump av ssb.no, utdrag fra tabell 07849Fasit
a)
Bensin: lineær modell B(t)=−452t+14243. Elektrisk: eksponentiell modell E(t)=100,5⋅1,395t.
b)
Bensin-modellen gir B(20)≈5200 biler i 2030, men forutsier negativt antall etter 2041 — ugyldig. El.-modellen gir E(20)≈78000 biler, som overstiger antall husstander i Moss — urealistisk.
LøsningsforslagKI-generert
a)
La t være antall år etter 2010. Vi bruker GeoGebra til å kjøre regresjon på datapunktene fra tabellen.
Bensin — lineær modell:
Datapunktene for bensin viser en jevn nedgang år for år. Absolutt nedgang per år er omtrent 450 biler, noe som tyder på at en lineær modell passer godt. Regresjonen i GeoGebra gir
B(t)=−451,79t+14243,25
med korrelasjonskoeffisient r≈−0,996, altså en svært god lineær tilpasning. Vi avrunder til
B(t)=−452t+14243
Elektrisk — eksponentiell modell:
Datapunktene for elbiler stiger kraftig og kurver oppover, noe en rett linje ikke fanger opp. Fordi veksten ser ut til å ha en tilnærmet konstant prosentvis økning per år, er en eksponentiell modell naturlig. Regresjonen i GeoGebra gir
E(t)=100,5⋅1,395t
Vekstfaktoren 1,395 tilsvarer omtrent 39,5% økning per år. Modellen passer godt til data i perioden 2010–2022.
E(t)=100,5⋅1,395t
Grafen under viser datapunktene (rødt: bensin, blått: elektrisk) og de to modellkurvene:
b)
Bensin-modellen fremover:
Vi setter t=20 (år 2030):
B(20)=−452⋅20+14243=−9040+14243=5203 biler
Modellen forutsier altså omtrent 5 200 bensinbiler i Moss i 2030, noe som virker rimelig på mellomlang sikt. Modellen har imidlertid en viktig begrensning: den gir negativt antall biler når B(t)=0, det vil si ved
t=45214243≈31,5⇒a˚r 2041
I virkeligheten kan ikke antall biler bli negativt. Nedgangen vil trolig avta og asymptotisk nærme seg null. Ekstrapolering til 2030 er rimelig, men modellen er ugyldig etter ca. 2041.
El.-modellen fremover:
Vi setter t=20 (år 2030):
E(20)=100,5⋅1,39520≈100,5⋅779≈78300 biler
Dette er klart urealistisk — Moss har omtrent 35 000 husstander, og antall personbiler totalt er begrenset. Den eksponentielle veksten kan ikke fortsette i det uendelige. I praksis vil veksten flate ut etter hvert som markedet nærmer seg metning (logistisk vekst ville gitt en mer realistisk modell for lengre tidsperspektiv).
Konklusjon: Bensin-modellen er rimelig til omtrent 2030–2035. El.-modellen overestimerer kraftig på lengre sikt og er kun gyldig noen få år utover 2022.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Poeng
4
Temaer
regresjon, modellering, eksponentiell vekst
Kompetansemål
Anvende derivasjon til å analysere og tolke egne matematiske modeller av reelle datasett
Oppgave 2-6:Innskrevet rektangel og Lars sitt program
En funksjon f er gitt ved
f(x)=−x2+4,0≤x≤2.
Lars har tegnet grafen til f med et innskrevet rektangel ABCD. Lars har også skrevet et program.
Forklar hva Lars prøver å finne ut med programmet. Hva blir svaret hvis man kjører programmet?
b)
Hvilken strategi bruker Lars i programmet sitt? Vil strategien fungere uavhengig av hvilken funksjon f er?
Fasit
a)
Programmet finner det største arealet av et rektangel innskrevet under grafen. Svaret er ca. 3,079.
b)
Lars bruker en numerisk trinnvis tilnærming der han leter fremover til deriverte av arealet skifter fortegn. Strategien er ikke universell.
LøsningsforslagKI-generert
a)
Rektangelet ABCD har ett hjørne på grafen til f. Hjørnet over x-aksen befinner seg i punktet (x,f(x)). Siden rektangelet er symmetrisk om y-aksen, har det bredde 2x og høyde f(x).
Av figuren leser vi imidlertid at bare halvparten av rektangelet vises (fra x=0 til x-verdien på grafen), altså bredde x og høyde f(x). Arealet er:
A(x)=x⋅f(x)=x(−x2+4)=−x3+4x
Hva programmet gjør:
areal(x) beregner A(x)=x⋅f(x).
der_areal(x) beregner den numeriske deriverte A′(x)≈hA(x+h)−A(x) med h=0,0001.
Løkken starter på x=0 og øker x med dx=0,01 i hvert steg, så lenge den numeriske deriverte i neste steg er positiv (dvs. arealet fortsatt vokser).
Løkken stopper når der_areal(x + dx) <= 0, altså når arealet er i ferd med å avta — ved et (lokalt) maksimum.
Programmet prøver å finne x-verdien som maksimerer arealet, og skriver deretter ut A(x) i dette punktet.
Kjøring:x øker fra 0 i steg på 0,01. Den eksakte maksimumsverdien er x=32≈1,1547. Programmet stopper siste gang der_areal(x+0,01)>0, noe som gir x=1,15 (siden A′(1,16)<0).
Programmet skriver ut:
A(1,15)=1,15⋅(−(1,15)2+4)=1,15⋅2,6775≈3,079
(Det eksakte maksimale arealet er 9163≈3,0792.)
b)
Strategi: Lars antar at arealet begynner med å vokse fra x=0, og leter trinnvis fremover til den numeriske deriverte skifter fra positiv til ikke-positiv. Han finner altså det første punktet der A′(x) snur fra positiv til negativ — et lokalt toppunkt.
Strategien er ikke universell. Den kan feile i følgende situasjoner:
Hvis A′(x) allerede er negativ eller lik null for x=0 (arealet avtar fra start), stopper løkken umiddelbart uten å finne noe maksimum.
Hvis A(x) har flere lokale maksimumspunkter, finner programmet bare det første og overser et eventuelt høyere globalt maksimum lenger ut.
Steglengden dx=0,01 gir en numerisk tilnærming, ikke det eksakte maksimumet. Her gir programmet x=1,15 istedenfor det eksakte x=323≈1,1547.
Strategien fungerer kun for funksjoner der arealet er positivt, starter med å vokse, og har nøyaktig ett lokalt maksimum.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Poeng
4
Temaer
derivasjon, programmering, funksjonsdrøfting
Kompetansemål
Anvende derivasjon til å analysere og forstå optimaliseringsproblemer
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Oppgave 2-7:Pyramide i halvkule – størst mulig volum
En kule med radius r deles i to like deler. Vi skal skjære ut en pyramide med rektangulær grunnflate av den ene halvkulen. Grunnflaten skal ligge i snittflaten til halvkulen.
Volumet av en pyramide er gitt ved
V=3h⋅G,
der G er grunnflaten og h er høyden til pyramiden.
Bestem et uttrykk for det største volumet en slik pyramide kan ha.
Fasit
Vmax=32r3
LøsningsforslagKI-generert
Vi plasserer halvkulen med snittflaten som en sirkulær disk i planet z=0, med sentrum i origo. Halvkulen har likningen x2+y2+z2=r2 for z≥0.
Oppsett av pyramiden
Grunnflaten er et rektangel med sider 2x og 2y innskrevet i sirkelen x2+y2=r2. Pyramidens topp ligger på halvkulen rett over sentrum, i punktet (0,0,h).
Toppen på halvkulen gir høyden h=r (fast, siden x=y=0 gir z=r).
Volumet av pyramiden er:
V=3h⋅G=3r⋅4xy=34r⋅xy
Maksimering med GeoGebra CAS
Vi setter G=4xy der y=r2−x2 (fra sirkelbetingelsen), og definerer volumfunksjonen:
V(x)=34r⋅x⋅r2−x2
Vi deriverer og setter den deriverte lik null med CAS:
CAS gir x=22⋅r=2r (tar positiv verdi). Da er y=r2−2r2=2r, det vil si x=y.
Grunnflaten er et kvadrat med side 2x=2⋅2r=r2.
Største volum
CAS bekrefter at maksimalt volum er:
Vmax=32r2⋅∣r∣=32r3
Vmax=32r3
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Poeng
2
Temaer
geometri, derivasjon
Kompetansemål
Anvende derivasjon til å analysere og forstå optimaliseringsproblemer