Kandidater som finner riktig vektor, men ikke lengden av den, kan få 1 poeng.
b)
En presis tegning uten god tilhørende argumentasjon kan gi 1 poeng.
c)
Riktig strategi, men feil svar kan gi 1 poeng.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
6
Temaer
vektorer, geometri, skalarprodukt
Kompetansemål
Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Oppgave 1-5:Funksjonsdrøfting og halveringsmetode
En funksjon f er gitt ved
f(x)=4x2⋅lnxa)
Bestem koordinatene til eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til f.
En elev jobber med funksjonen f og har skrevet programmet nedenfor:
from math import log # log(x) er kode for ln(x)a = 0.1b = 3maks_avvik = 0.0001def f(x): # definerer funksjonen return 4*x**2*log(x)m = (a + b)/2while abs(f(m)) >= maks_avvik: # abs() finner absoluttverdi if f(a)*f(m) < 0: b = m else: a = m m = (a + b)/2print(m)
b)
Hva ønsker eleven å finne ut?
Forklar hva programmet gjør i linje 11–20.
Bestem verdien som blir skrevet ut når eleven kjører programmet.
Fasit
a)
Bunnpunkt (e1,−e2), ingen toppunkt
b)
m≈1,000
Løsningsforslag
a)
f(x)=4x2lnx er definert for x>0.
f′(x)=8xlnx+4x2⋅x1=8xlnx+4x=4x(2lnx+1)
For x>0 er 4x>0, så f′(x)=0 når 2lnx+1=0, det vil si lnx=−21, altså x=e−1/2=e1.
Fortegnskifte: f′<0 for x<e−1/2 og f′>0 for x>e−1/2, så dette er et bunnpunkt.
f(e−1/2)=4⋅e−1⋅ln(e−1/2)=e4⋅(−21)=−e2
Bunnpunkt: (e1,−e2)
Grafen til f har ingen toppunkt.
b)
Eleven ønsker å finne nullpunktet til f i intervallet [0,1,3], ved hjelp av halveringsmetoden.
f(0,1)=4⋅0,01⋅ln(0,1)≈−0,092<0 og f(3)=36ln3≈39,6>0, så det finnes ett nullpunkt i intervallet. (Vi ser at f(x)=4x2lnx=0 for x=1.)
Hva programmet gjør i linje 11–20:
Linje 11 setter m til midtpunktet i intervallet [a,b].
Linje 13: loopen fortsetter så lenge ∣f(m)∣≥0,0001.
Linje 15–16: dersom f(a) og f(m) har motsatt fortegn, er nullpunktet i [a,m] → vi oppdaterer b=m.
Linje 17–18: ellers er nullpunktet i [m,b] → vi oppdaterer a=m.
Linje 20: ny midtpunkt beregnes.
Programmet halverer intervallet i hver iterasjon til ∣f(m)∣ er tilstrekkelig liten.
Programmet skriver ut m≈1,000.
Sensorveiledning
a)
1 poeng for å derivere riktig og 1 poeng for å finne koordinatene.
b)
1 poeng for å forklare og beskrive koden og 1 poeng for å finne verdien.
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Del 2— med hjelpemidler · 3 timer
Oppgave 2-1:Logistisk vekstmodell
Tabellen nedenfor viser folketallet på et lite tettsted, noen år i perioden 1960–1980.
År
1960
1961
1963
1965
1967
1971
1975
1977
1980
Folketall
500
604
852
1043
1510
2163
2544
2639
2715
a)
Bruk informasjonen til å lage en modell F på formen
F(t)=1+a⋅e−ktB
for antall personer F(t) som bodde på dette tettstedet t år etter 1960. Vurder modellens gyldighetsområde.
b)
Bestem F′(12) og F′′(12). Gi en praktisk tolkning av svarene.
c)
Når økte antall personer som bodde på dette tettstedet, med mer enn 150 personer per år ifølge modellen?
Fasit
a)
F(t)=1+5,08⋅e−0,247t2841
b)
F′(12)≈115 pers/år, F′′(12)≈−16,7 (veksten avtar)
c)
t∈(3,33,9,82), dvs. ca. 1963–1970
Løsningsforslag
a)
Vi plotter datapunktene i GeoGebra og bruker Regresjon → Logistisk til å tilpasse en logistisk modell på formen F(t)=1+a⋅e−ktB.
Regresjonen gir (avrundede verdier):
F(t)=1+5,08⋅e−0,247t2841
Modell: F(t)=1+5,08⋅e−0,247t2841
Gyldighetsområde: Dataene strekker seg fra 1960 til 1980 (t∈[0,20]). Modellen gir rimelige resultater i dette intervallet. Utenfor dette vil vi ha større usikkerhet – særlig for t≫20 der befolkningstallet ifølge modellen nærmer seg metningsgrensen B≈2841.
b)
Vi deriverer F(t) og evaluerer i GeoGebra CAS:
F′(t)=(1+a⋅e−kt)2B⋅k⋅a⋅e−kt
F′(12)≈115 personer per år.
Praktisk tolkning: I 1972 (dvs. t=12) økte befolkningstallet med omtrent 115 personer per år.
F′′(12)≈−16,7 (personer per år) per år.
Praktisk tolkning: F′′(12)<0 betyr at veksthastigheten er avtagende i 1972 – befolkningsveksten er på vei ned fra toppen. (Vendepunktet, der veksthastigheten er størst, inntreffer ved t≈6,6, dvs. rundt 1966–1967.)
c)
Vi setter F′(t)=150 og løser i GeoGebra CAS:
F′(t)=150
Løsningene er t≈3,33 og t≈9,82.
Siden F′(t) stiger mot maksimum og deretter synker, er F′(t)>150 for t∈(3,33,9,82), det vil si fra ca. midten av 1963 til slutten av 1969 økte befolkningstallet med mer enn 150 personer per år.
t∈(3,33,9,82), dvs. fra ca. 1963 til 1970.
Sensorveiledning
a)
1 poeng for å finne modellen og 1 poeng for å vurdere gyldighetsområde.
b)
1 poeng for å finne F′(12) og F′′(12) og 1 poeng for den praktiske tolkningen. Kandidater som finner en av verdiene og har en praktisk tolkning av den, kan få 1 poeng.
c)
For å få full uttelling må kandidaten svare et tidsintervall.
Siden −6=−4 er ikke grenseverdien lik funksjonsverdien, og f er ikke kontinuerlig i x=−2.
b)
Kontinuitet og deriverbarhet i x=−2:
Middeldelen i x=−2 gir (som beregnet ovenfor):
x→−2+limf(x)=2(−2)3+2(−2)2−2(−2)=−4
Venstresiden: f(−2)=−2a+b.
Krav om kontinuitet: −2a+b=−4 … (1)
For deriverbarhet: middeldelen har f′(x)=6x2+4x−2, som gir f′(−2)=6⋅4+4⋅(−2)−2=14. Venstresiden har f′(x)=a.
Krav om deriverbarhet: a=14 … (2)
Fra (1) og (2): −2⋅14+b=−4⟹b=24.
Kontinuitet og deriverbarhet i x=k:
Middeldelen i x=k: f(k)=2k3+2k2−2k, og høyresiden er konstanten c.
Krav om kontinuitet: c=2k3+2k2−2k … (3)
For deriverbarhet: høyresiden har f′(x)=0. Middeldelen: f′(k)=6k2+4k−2.
Krav om deriverbarhet: 6k2+4k−2=0⟹3k2+2k−1=0⟹(3k−1)(k+1)=0
k=31ellerk=−1
Begge verdiene er i ⟨−2,→⟩. Vi beregner c for begge:
k=31:c=2⋅271+2⋅91−2⋅31=272+276−2718=−2710
k=−1:c=2(−1)3+2(−1)2−2(−1)=−2+2+2=2
Svar:
a=14∧b=24
og enten k=31,c=−2710 eller k=−1,c=2.
Sensorveiledning
a)
For å få full uttelling må kandidatene kommunisere godt med et matematisk språk.
b)
Kandidater som finner to av verdiene kan få 1 poeng. Kandidatene må finne begge sett med verdier for å få 2 poeng.
Oppgavedata
Kategori
3
Vanskegrad
3
Poeng
4
Temaer
kontinuitet, derivasjon, funksjoner, delt forskrift
Kompetansemål
Gjøre rede for og argumentere for om en funksjon er kontinuerlig eller diskontinuerlig i et punkt i et definisjonsområde, og gi eksempler på anvendelser av diskontinuerlige funksjoner
Forstå begrepene vekstfart, grenseverdi, derivasjon og kontinuitet, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Oppgave 2-3:Luktintensitet og logaritmisk modell
Beboerne i et boligområde klager på lukt fra et biogassanlegg. Kommunen tar luftprøver og vurderer værdata som vind og temperatur.
Prøvene analyseres, og hver prøve gis en luktverdi C. Denne luktverdien er gitt i luktenheter (odour units) per kubikkmeter (OU/m3).
Sammenhengen mellom C og luktintensiteten I er gitt ved
I=1,4⋅lg(C)−0,3
Biogassanlegget er pålagt å forholde seg til tabellen nedenfor.
Luktintensitet (I)
Vurdering
<1
uproblematisk
1–2
akseptabelt
2–3
kan aksepteres kortvarig
3–4
plagsom lukt, bør begrenses
>4
plagsomt, tiltak kreves
Resultatet av prøvene viser luktverdier mellom 500OU/m3 og 1400OU/m3.
a)
Har beboerne grunnlag for å klage?
Biogassanlegget tar klagene på alvor og ønsker å redusere luktplagene.
b)
Hvilken luktverdi må nye prøver vise for at luktintensiteten skal bli akseptabel?
Fasit
a)
Ja, I∈(3,48,4,10) – godt over akseptabelt nivå
b)
C≤44OU/m3
Løsningsforslag
a)
Vi beregner luktintensiteten for de to ytterverdiene C=500 og C=1400:
Luktintensiteten ligger mellom ca. 3,5 og 4,1, noe som ifølge tabellen tilsvarer kategoriene «plagsom lukt, bør begrenses» og «plagsomt, tiltak kreves».
Ja, beboerne har grunnlag for å klage. I∈(3,48,4,10), som er langt over akseptabelt nivå.
Nye prøver må vise C≤44OU/m3 for at luktintensiteten skal bli akseptabel.
(Til sammenligning viser nåværende prøver 500–1400 OU/m3, så en reduksjon på over 90 % er nødvendig.)
Sensorveiledning
a)
1 poeng for å regne ut verdiene og 1 poeng for å vurdere om de har grunnlag for å klage.
b)
1 poeng for finne verdien og 1 poeng for å tolke svaret. Bruk av glider for å finne svaret kan gi 1 poeng.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
4
Temaer
logaritmer, modellering
Kompetansemål
Utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger
Oppgave 2-4:Parameterframstilling og møtepunkt
Ina følger en sti fra ei hytte til et utsiktspunkt. I et koordinatsystem der enheten langs aksene er meter, ligger hytta i punktet H(0,300) og utsiktspunktet i U(1200,400). Stien mellom hytta og utsiktspunktet er en rett linje. Ina går med konstant fart.
a)
Forklar at parameterframstillingen
I:{x=1200sy=300+100ss∈[0,1]
gir den rette linja mellom hytta og utsiktspunktet.
Hele turen tar 20 minutter.
b)
Bestem posisjonen til Ina etter 5 minutter.
c)
Regn ut farten til Ina. Gi svaret i m/s.
Jonas er ute på tur i samme område som Ina. De to vennene møter hverandre.
Jonas sin posisjon t minutter etter at han startet sin tur, er gitt ved
j:{x=520−20ty=310+5td)
Hvor langt har Ina gått når hun møter Jonas?
Fasit
b)
(300,325)
c)
12145≈1,00m/s
d)
35145≈421,5m
Løsningsforslag
a)
Parameterframstillingen er
I:{x=1200sy=300+100ss∈[0,1]
Vi sjekker endepunktene:
s=0: (x,y)=(0,300)=H ✓
s=1: (x,y)=(1200,400)=U ✓
Retningsvektoren er (1200,100)=HU, og startpunktet er H. Dermed er parameterfremstillingen den rette linjen fra H til U, og for s∈[0,1] dekker den nøyaktig linjestykket HU.
b)
Hele turen er 20 minutter, og etter 5 minutter er s=205=41.
En god strategi som ikke fører helt fram kan gi 1 poeng.
b)
En god strategi som ikke fører helt fram kan gi 1 poeng.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
4
Temaer
vektorer, trigonometri, skalarprodukt
Kompetansemål
Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Oppgave 2-6:Grafer og dobbeltderivert
Nedenfor ser du åtte grafer.
En av grafene er grafen til en funksjon på formen ax, der a er et positivt helt tall.
Tre av grafene er grafer til funksjoner på formen xb−c, der b og c er positive hele tall.
Fire av grafene er grafene til den dobbeltderiverte til de fire funksjonene som er beskrevet ovenfor.
a)
Sorter grafene i par.
De to grafene i hvert par skal være grafen til en funksjon og grafen til den dobbeltderiverte av funksjonen.
Det må komme tydelig fram hvilken graf som er grafen til funksjonen, og hvilken som er grafen til den dobbeltderiverte.
Husk å begrunne svarene.
b)
Hvilke av de åtte grafene ovenfor er grafer til funksjoner som har en omvendt funksjon?
Fasit
a)
Par: A–G, B–C, D–F, E–H
b)
A, B, C og G har invers funksjon
Løsningsforslag
a)
Vi analyserer de åtte grafene ut fra egenskapene til de fire funksjonstypene og deres andredeiverte:
Funksjon
Andredeiverte
ax
(lna)2⋅ax – samme form, alltid positiv
x2−c
2 – en konstant, horisontal linje
x3−c
6x – lineær gjennom origo
x4−c
12x2 – parabel åpnende oppover gjennom origo
Parene er:
A og G: A er eksponentielt voksende (grafen til ax, alltid positiv, konveks). G har samme form – dette er grafen til den andredeiverte (lna)2ax, som er proporsjonal med ax.
E og H: E er en parabel med bunnpunkt under x-aksen, som passer med x2−c for c>0. H er en horisontal linje, noe som stemmer med den konstanteandredeiverte f′′(x)=2.
B og C: B er en S-formet kurve (stigende gjennom hele definisjonsmengden), som passer med x3−c. C viser en rett stigende linje for x>0, noe som stemmer med den lineære andredeiverte f′′(x)=6x.
D og F: D er en U-formet kurve, flatere enn en parabel nær origo, som passer med x4−c. F er en parabel åpnende oppover med toppunkt i origo, noe som stemmer med f′′(x)=12x2.
Sammenstilling:
Par
Funksjon
Andredeiverte
1
A (ax)
G
2
E (x2−c)
H
3
B (x3−c)
C
4
D (x4−c)
F
b)
En funksjon har en invers funksjon dersom og bare dersom den er injektiv (en-til-en), dvs. strengt stigende eller strengt avtagende på hele definisjonsmengden.
A (ax): strengt stigende for alle x → har invers ✓
B (x3−c): strengt stigende for alle x → har invers ✓
C (6x): strengt stigende for alle x → har invers ✓
G ((lna)2ax): strengt stigende for alle x → har invers ✓
D (x4−c): ikke monoton (avtar, deretter stiger) → har ikke invers
E (x2−c): ikke monoton (avtar, deretter stiger) → har ikke invers
F (12x2): ikke monoton (avtar, deretter stiger) → har ikke invers
H (konstant): ikke en-til-en → har ikke invers
Grafene A, B, C og G er grafer til funksjoner med invers funksjon.
Sensorveiledning
a)
1 poeng for hvert riktig par med begrunnelse. Oppgaven vurderes som en helhet, full uttelling krever gode begrunnelser for alle fire parene.
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner