Oppgave 1-1:Derivasjon av eksponential og logaritme
Deriver funksjonen
f(x)=ex+lnxFasit
f′(x)=ex+x1
Løsningsforslag
Vi deriverer ledd for ledd.
f′(x)=ex+x1
Oppgavedata
Kategori
1
Vanskegrad
1
Temaer
derivasjon, eksponentialfunksjoner, logaritmer
Kompetansemål
Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Oppgave 1-2:Grenseverdi når x går mot 2
Bestem grenseverdien
x→2limx2−4x3−8Fasit
3
Løsningsforslag
Ser at både teller og nevner går mot null når x→2. Vi kan derfor bruke L’Hopitals regel.
Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Oppgave 1-4:Optimering av rektangelareal og program
En elev har fått følgende oppgave:
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=(x2−9)4,x∈⟨0,3⟩
Et rektangel R har hjørner i (0,0), (t,0), (t,f(t)) og (0,f(t)).
Bestem den verdien av t som gjør at R har størst areal.
For å løse oppgaven har eleven laget følgende program:
def A(x): return x*(x**2-9)**4t = 0d = 0.01while A(t) < A(t+d): t = t + dprint(t)
a)
Forklar strategien eleven har brukt for å løse oppgaven.
b)
Løs oppgaven eleven har fått.
Fasit
a)
Algoritmen starter ved t=0 og klatrer oppover ved å øke t med d=0,01 så lenge arealet vokser. Når arealet begynner å avta, stoppes løkken — og t er (omtrentlig) ved maksimumspunktet.
b)
t=1, største areal =4096
LøsningsforslagKI-generert
a)
Programmet bruker en numerisk søkealgoritme som leter etter maksimum ved å «klatre oppover bakken»:
Eleven starter ved t=0 og øker t med d=0,01 i hvert steg.
Betingelsen A(t) < A(t+d) sjekker om arealet fortsatt vokser. Så lenge neste skritt gir større areal, fortsetter løkken.
Når A(t) >= A(t+d) er det neste skrittet enten like stort eller mindre — arealet har nådd toppen og begynner å avta. Løkken stopper.
Den siste t-verdien er da en tilnærming til det t som gir størst areal.
Strategien forutsetter at arealet har akkurat ett maksimum på intervallet (0,3), og at startpunktet t=0 er til venstre for maksimumspunktet.
b)
Arealet til rektangelet er
A(t)=t⋅f(t)=t(t2−9)4,t∈⟨0,3⟩
Vi deriverer A(t) med produktregelen og kjerneregelen:
9(t2−9)3(t2−1)=0t2−9=0⟹t=±3(ikke i det a˚pne intervallet ⟨0,3⟩)t2−1=0⟹t=±1⟹t=1(i intervallet)
Fortegnsanalyse av A′(t) på ⟨0,3⟩:
For t∈⟨0,1⟩: t2−9<0, så (t2−9)3<0. Og t2−1<0.
A′(t)=9⋅<0(t2−9)3⋅<0(t2−1)>0⇒A er voksende.
For t∈⟨1,3⟩: t2−9<0, så (t2−9)3<0. Og t2−1>0.
A′(t)=9⋅<0(t2−9)3⋅>0(t2−1)<0⇒A er avtagende.
Siden A′ skifter fra positiv til negativ i t=1, er dette et maksimumspunkt.
Største areal:
A(1)=1⋅(12−9)4=(−8)4=4096
Den verdien av t som gir størst areal er t=1, og det største arealet er 4096 arealenheter.
Oppgavedata
Temaer
optimering, programmering, derivasjon
Kompetansemål
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Del 2— med hjelpemidler · 4 timer
Oppgave 2-1:Timelønn og lønnsvekst
Tabellen nedenfor viser timelønnen til en yrkesgruppe for noen år i perioden 2008-2022.
Årstall
2008
2010
2013
2015
2019
2022
Timelønn
272,55
285,50
307,30
314,00
327,60
340,10
a)
Hva har den gjennomsnittlige årlige prosentvise veksten i lønn vært i årene 2008-2022?
b)
Bruk tallene i tabellen til å lage en eksponentiell funksjon g som er en modell for timelønnen til denne yrkesgruppen x år etter 2008.
Per og Amalie hadde begge en timelønn på 272,55 kroner i 2008. Per har hatt en lønnsutvikling tilsvarende tabellen i starten av oppgaven, mens Amalies lønn har steget med 2,3 prosent per år. De har begge jobbet 1700 timer per år.
c)
Bestem den samlede lønnen til Amalie i årene 2008 til 2022. Bestem også den samlede lønnen til Per i disse årene.
Fagforeningen til Per krever at han i 2025 skal ha samme timelønn som Amalie. Vi går ut fra at Amalie fortsatt vil ha en lønnsvekst på 2,3 prosent per år.
d)
Hvor mange prosent må lønnen til Per gå opp hvert år dersom dette kravet skal innfris?
Fasit
a)
1,59 %
b)
g(x)=277,8⋅1,0155x
c)
Her kan ulike svar godtas. Amalies samlede lønn er omtrent 8 188 600 kr i perioden. Pers samlede lønn er omtrent 7 906 600 kr
d)
Omtrent 2,19 %
Løsningsforslag
a)
Timelønna har vokst med 340,10−272,55=67,55 kr i løpet av disse 14 årene. Vi kan sette opp dette uttrykket for å bestemme vekstfaktoren x
272,55⋅x14xx=340,10=14272,55340,10=1,01594
Den gjennomsnittlige årlige prosentvise økninga har vært 1,59 %.
b)
Jeg brukte regresjon i GeoGebra og fant at en god eksponentialmodell for lønnsveksten er
g(x)=277,8⋅1,0155x
c)
Hvis man skal regne Per sin lønn riktig så må man egentlig vite lønna hvert år og summere opp årslønnene som ei rekke. Jeg bruker heller modell g som en tilnærming til Pers lønn.
For min del er det raskest å legge inn formelen =272,55*1,023^(2008-A2)*1700 i cellene til Amalie for å regne ut hennes lønn, og tilsvarende for Per.
År
Per
Amalie
2008
kr 472 260,00
kr 463 335,00
2009
kr 479 580,03
kr 473 991,71
2010
kr 487 013,52
kr 484 893,51
2011
kr 494 562,23
kr 496 046,07
2012
kr 502 227,94
kr 507 455,12
2013
kr 510 012,48
kr 519 126,59
2014
kr 517 917,67
kr 531 066,50
2015
kr 525 945,40
kr 543 281,03
2016
kr 534 097,55
kr 555 776,50
2017
kr 542 376,06
kr 568 559,36
2018
kr 550 782,89
kr 581 636,22
2019
kr 559 320,02
kr 595 013,86
2020
kr 567 989,48
kr 608 699,17
2021
kr 576 793,32
kr 622 699,25
2022
kr 585 733,62
kr 637 021,34
Sum
kr 7 906 612,22
kr 8 188 601,24
Amalies samlede lønn er omtrent 8 188 600 kr i perioden. Pers samlede lønn er omtrent 7 906 600 kr.
d)
Igjen så er det enklest og raskest for meg å bruke målsøking i Excel for å løse oppgaver som dette. Jeg lager en celle med vekstfaktoren til Per og målsøker slik at lønna i 2022 skal bli lik for begge.
Vekstfaktoren ble endret til 1,02185.
Lønnen til Per må stige med omtrent 2,185 % hvert år for at de skal ha lik lønn i 2025.
En fjerdegradsfunksjon f(x)=ax4+bx3+cx2+dx+e har minst ett stasjonært dersom f′(x)=4ax3+3bx2+2cx+d har minst ett nullpunkt.
Tredjegradsfunksjonen f′ vil alltid ha minst ett nullpunkt. f′ vil oppføre seg på en av to måter
limx→∞f′(x)=∞∧limx→−∞f′(x)=−∞. f′ vil altså gå fra −∞ mot +∞ når x vokser.
limx→∞f′(x)=−∞∧limx→−∞f′(x)=∞. f′ vil altså bevege seg fra +∞ mot −∞ når x vokser.
Siden f′ må krysse x-aksen så må det stasjonære punktet være enten et toppunkt eller et bunnpunkt.
En fjerdegradsfunksjon har alltid minst ett toppunkt eller bunnpunkt.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Temaer
funksjoner, funksjonsdrøfting
Kompetansemål
Uttrykke egne resonnementer ved hjelp av matematiske begreper og symbolspråk
Forstå begrepene gjennomsnittlig og momentan vekstfart, grenseverdi og derivasjon, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Oppgave 2-3:Avgjør påstander om funksjoner
Nedenfor ser du tre påstander. Avgjør i hvert tilfelle om påstanden er sann eller usann. Husk å vise tydelig hvordan du argumenterer og resonnerer.
a)
Hvis x>0, så er (lnx)4=4lnx.
b)
Alle fjerdegradsfunksjoner må ha minst ett ekstremalpunkt.
c)
For at en funksjon skal ha en omvendt funksjon, må funksjonen være enten strengt voksende eller strengt avtakende.
Fasit
a)
Stemmer ikke
b)
Stemmer
c)
Vet ikke enda
Løsningsforslag
a)(lnx)44lnx=lnx⋅lnx⋅lnx⋅lnx=lnx+lnx+lnx+lnx
Det ser ikke ut til at disse er like. La oss finne et eksempel for å motbevise påstanden.
(lne)44lne=14=1=4⋅1=4
Påstanden stemmer ikke. Vi har funnet et moteksempel.
b)
En fjerdegradsfunksjon har en tredjegradsfunksjon som sin deriverte. En tredjegradsfunksjon vil alltid krysse x-aksen i minst ett punkt siden x3 gjør negative x-verdier til veldig negative y-verdier, og den gjør positive x-verdier til veldig positive y-verdier.
Siden tredjegradsfunksjonen krysser x-aksen så må den deriverte bytte fortegn minst en gang. Det betyr at en fjerdegradsfunksjon må ha minst ett ekstremalpunkt.
Påstanden stemmer.
c)
Oppgavedata
Temaer
funksjoner, logaritmer, derivasjon
Kompetansemål
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Oppgave 2-4:Omvendt funksjon fra grafer
Nedenfor har vi tegnet grafene til fire funksjoner f, g, h og k.
a)
Avgjør og begrunn i hvert tilfelle om funksjonen har en omvendt funksjon.
b)
Bestem definisjonsmengden til den omvendte funksjonen i de tilfellene der den finnes.
Fasit
a)
f: ingen omvendt funksjon. g: har omvendt funksjon. h: ingen omvendt funksjon. k: har omvendt funksjon.
b)
D(g−1)=[1,6], D(k−1)=[−1,3]
LøsningsforslagKI-generert
En funksjon har en omvendt funksjon hvis og bare hvis den er injektiv (én-til-én), det vil si at ulike x-verdier alltid gir ulike funksjonsverdier. Grafisk testes dette med den vannrette linjetesten: en funksjon er injektiv hvis og bare hvis ingen vannrett linje skjærer grafen i mer enn ett punkt.
a)
Funksjonen f:
Grafen til f er symmetrisk om y-aksen. En vannrett linje y=c (for eksempel y=1) skjærer grafen i to punkter, ett på hver side av y-aksen. Dermed er f ikke injektiv, og f har ingen omvendt funksjon.
Funksjonen g:
Grafen til g er strengt voksende over hele definisjonsmengden [−4,4]. Enhver vannrett linje kan derfor skjære grafen i høyst ett punkt. Dermed er g injektiv, og g har en omvendt funksjon.
Funksjonen h:
Grafen til h består av to greiner. Verdien y=2 oppnås både på den første grenen (ved x≈−2) og på den andre grenen (ved x=4). En vannrett linje y=2 skjærer altså grafen i to punkter. Dermed er h ikke injektiv, og h har ingen omvendt funksjon.
Funksjonen k:
Grafen til k er strengt avtagende over hele definisjonsmengden [−4,4]. Enhver vannrett linje kan derfor skjære grafen i høyst ett punkt. Dermed er k injektiv, og k har en omvendt funksjon.
b)
Definisjonsmengden til den omvendte funksjonen er lik verdimengden til den opprinnelige funksjonen.
Definisjonsmengden til g−1:
Fra grafen leser vi av at g(−4)≈1 og g(4)≈6. Siden g er kontinuerlig og strengt voksende, er verdimengden til g intervallet [1,6].
D(g−1)=[1,6]
Definisjonsmengden til k−1:
Fra grafen leser vi av at k(−4)≈3 og k(4)≈−1. Siden k er kontinuerlig og strengt avtagende, er verdimengden til k intervallet [−1,3].
D(k−1)=[−1,3]
Oppgavedata
Temaer
funksjoner, tolke grafer, omvendte funksjoner
Kompetansemål
Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Oppgave 2-5:Lydstyrke fra fly
Sammenhengen mellom lydstyrken L (målt i dB) og lydintensiteten I (målt i W/m2) er gitt ved
L=120+10⋅lgI
Menneskets øre har en smertegrense for lydstyrke som ligger omkring 130dB.
a)
Bestem lydintensiteten når lydstyrken er 130dB.
b)
Hvor mange prosent øker lydintensiteten dersom lydstyrken øker med 2dB ?
Dersom effekten til lyden som sendes ut fra en lydkilde er E, vil lydintensiteten I på en avstand r (målt i m) fra denne lydkilden være
I=4π⋅r2E
Lydstyrken fra et fly er 140dB dersom du er 50m fra flyet.
c)
Bestem den minste avstanden til dette flyet der lydstyrken er lavere enn 130dB.
Jeg tolker formlene slik at et fly lager lyd med effekten E=1000000πW, mens lydintensiteten og lydstyrken avtar med avstanden. Vi setter opp en likning med lydstyrke lik 130 dB og finner avstanden som kreves (dette gjøres også enklest i CAS).
Ved 158,113 m så er altså lydstyrken 130 dB. Siden vi skulle finne den minste avstanden hvor lydstyrken var lavere enn 130 dB så runder jeg opp i svaret mitt.
158,12 m fra flyet er den minste avstanden hvor lydstyrken er lavere enn 130 dB.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Temaer
formler, cas, logaritmer
Kompetansemål
Utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger
Oppgave 2-6:Avstand fra punkt til linje og graf
En linje ℓ går gjennom punktene A(4,−2) og B(6,6).
a)
Bestem den eksakte avstanden fra punktet P(2,8) til linjen ℓ.
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=x2+2xb)
Bestem den eksakte verdien for den minste avstanden mellom grafen til f og linjen ℓ.
Fasit
a)
d=171817
b)
dmin=17
LøsningsforslagKI-generert
Vi finner først likningen for linjen ℓ gjennom A(4,−2) og B(6,6).
Retningsvektor: AB=(6−4,6−(−2))=(2,8)
Normalvektor: n=(8,−2), forenklet (4,−1)
Linjelikning: 4(x−4)−1(y−(−2))=0, som gir
4x−y−18=0a)
Avstandsformelen fra et punkt (x0,y0) til linjen ax+by+c=0:
d=a2+b2∣ax0+by0+c∣
For P(2,8) og linjen 4x−y−18=0:
d=42+(−1)2∣4⋅2−8−18∣=17∣−18∣=1718=171817
Se linjene 3–5 i GeoGebra CAS-utklippet.
Avstanden fra P(2,8) til ℓ er 171817≈4,37.
b)
Et punkt på grafen til f har koordinatene (x,x2+2x). Avstanden fra dette punktet til linjen 4x−y−18=0 er
(Telleren x2−2x+18=(x−1)2+17>0 alltid, så absoluttverditegnet fjernes.)
Vi minimerer d(x) ved å derivere telleren og sette den lik null:
dxd(x2−2x+18)=2x−2=0⟹x=1
Se linjene 7–8 i CAS-utklippet (se Derivert og Løs).
Minimumsavstanden:
dmin=1712−2⋅1+18=1717=17
Den minste avstanden mellom grafen til f og linjen ℓ er 17≈4,12.
Oppgavedata
Temaer
vektorer, geometri, optimering, derivasjon
Kompetansemål
Forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Oppgave 2-7:Gjennomsnitt med algoritme og program
I denne oppgaven skal du bruke algoritmen nedenfor til å finne en tilnærmet verdi for gjennomsnittet til en funksjon f i et intervall [a,b].
Velg N+1 tall jevnt fordelt i intervallet [a,b].
La a=x0<x1<⋯<xN=b være disse tallene.
Avstanden mellom et av tallene og det neste er da Nb−a.
Regn ut gjennomsnittet g av tallene f(x0),f(x1),⋯,f(xN).
Da er g en god tilnærmet verdi for gjennomsnittet til f i [a,b].
Denne tilnærmingen blir bedre dess større N er.
Lag et program som du kan bruke til å bestemme gjennomsnittet til funksjonen f gitt ved
f(x)=x
i intervallet [0,1]. Hva blir dette gjennomsnittet?
Fasit
Gjennomsnittet til f(x)=x på [0,1] er 32≈0,6667.
LøsningsforslagKI-generert
Algoritmen beregner gjennomsnittet av N+1 funksjonsverdier jevnt fordelt i intervallet. Vi velger punktene
xi=a+i⋅Nb−a,i=0,1,…,N
og regner ut gjennomsnittet
g=N+1f(x0)+f(x1)+⋯+f(xN)
Her er et program som implementerer algoritmen for f(x)=x på [0,1]:
from math import sqrtdef f(x): return sqrt(x)a = 0b = 1N = 1000sum_verdier = 0for i in range(N + 1): x_i = a + i * (b - a) / N sum_verdier += f(x_i)g = sum_verdier / (N + 1)print(g)
Med N=1000 gir programmet en verdi svært nær 0,6667.
Kontroll med integral:
Det eksakte gjennomsnittet til f på [a,b] er gitt ved
g=b−a1∫abf(x)dx
For f(x)=x på [0,1]:
g=1−01∫01xdx=[32x3/2]01=32−0=32
Programmet gir altså en god tilnærming til det eksakte svaret g=32≈0,6667.
Oppgavedata
Temaer
programmering, gjennomsnitt, integral
Kompetansemål
Forstå begrepene vekstfart, grenseverdi, derivasjon og kontinuitet, og bruke disse for å løse praktiske problemer