Funksjonen $f$:

Grafen til $f$ er symmetrisk om $y$-aksen. En vannrett linje $y = c$ (for eksempel $y = 1$) skjærer grafen i to punkter, ett på hver side av $y$-aksen. Dermed er $f$ ikke injektiv, og $f$ har ingen omvendt funksjon.

Funksjonen $g$:

Grafen til $g$ er strengt voksende over hele definisjonsmengden $[-4, 4]$. Enhver vannrett linje kan derfor skjære grafen i høyst ett punkt. Dermed er $g$ injektiv, og $g$ har en omvendt funksjon.

Funksjonen $h$:

Grafen til $h$ består av to greiner. Verdien $y = 2$ oppnås både på den første grenen (ved $x \approx -2$) og på den andre grenen (ved $x = 4$). En vannrett linje $y = 2$ skjærer altså grafen i to punkter. Dermed er $h$ ikke injektiv, og $h$ har ingen omvendt funksjon.

Funksjonen $k$:

Grafen til $k$ er strengt avtagende over hele definisjonsmengden $[-4, 4]$. Enhver vannrett linje kan derfor skjære grafen i høyst ett punkt. Dermed er $k$ injektiv, og $k$ har en omvendt funksjon.

Definisjonsmengden til den omvendte funksjonen er lik verdimengden til den opprinnelige funksjonen.

Definisjonsmengden til $g^{-1}$:

Fra grafen leser vi av at $g(-4) \approx 1$ og $g(4) \approx 6$. Siden $g$ er kontinuerlig og strengt voksende, er verdimengden til $g$ intervallet $[1, 6]$.

Definisjonsmengden til $k^{-1}$:

Fra grafen leser vi av at $k(-4) \approx 3$ og $k(4) \approx -1$. Siden $k$ er kontinuerlig og strengt avtagende, er verdimengden til $k$ intervallet $[-1, 3]$.