Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon og integrasjon
Oppgave 1-4:Logistisk funksjon fra graf
På figuren nedenfor har vi tegnet grafen til funksjonen f, der f(x) er på formen
f(x)=1+B⋅e−kxA,k>0
I samme figur har vi også tegnet inn tangenten til grafen til f i punktet (0,2). Vi har også tegnet inn linjen y=10, som er en asymptote til grafen til f.
a)
Bestem tallene A og B.
b)
Gjør nødvendige beregninger og vis at k=0,5.
Fasit
a)
A=10 og B=4
b)
Se løsningsforslag
LøsningsforslagKI-generert
a)
Når x→∞, har vi e−kx→0, slik at
f(x)→1+0A=A
Siden asymptoten er y=10, er A=10.
Grafen går gjennom (0,2):
f(0)=1+B⋅e010=1+B10=21+B=5⇒B=4b)
Vi har f(x)=1+4e−kx10. Vi deriverer:
f′(x)=(1+4e−kx)210⋅4k⋅e−kx
Vi setter inn x=0:
f′(0)=(1+4)240k⋅e0=2540k=58k
Fra figuren leser vi av at tangenten i (0,2) går gjennom punktet (10,10). Tangentens stigningstall er
a=10−010−2=108=0,8
Vi setter f′(0)=0,8:
58k=54⇒8k=4⇒k=0,5
Oppgavedata
Poeng
4
Temaer
logistisk funksjon, modellering
Kompetansemål
Modellere og analysere eksponentiell og logistisk vekst i reelle datasett
Oppgave 1-5:Bestemme koeffisienter i tredjegradsfunksjon
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=ax3+bx2+cx
Om grafen til f får du vite at
den går gjennom punktet (1,6)
den går gjennom punktet (−1,2)
den har et toppunkt med x-koordinat lik 3
a)
Bruk disse opplysningene til å sette opp et likningssystem som du kan bruke til å bestemme a, b og c.
b)
Løs likningssystemet.
Fasit
a)
Se løsningsforslag
b)
a=−1, b=4, c=3
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi har f(x)=ax3+bx2+cx og f′(x)=3ax2+2bx+c.
Punkt (1,6):
f(1)=a+b+c=6(I)
Punkt (−1,2):
f(−1)=−a+b−c=2(II)
Toppunkt med x=3 betyr f′(3)=0:
f′(3)=27a+6b+c=0(III)b)
Vi legger sammen (I) og (II):
(a+b+c)+(−a+b−c)=6+2⇒2b=8⇒b=4
Vi setter b=4 inn i (I): a+c=2 , altså c=2−a (IV).
Vi setter b=4 og (IV) inn i (III):
27a+24+(2−a)=0⇒26a+26=0⇒a=−1
Fra (IV): c=2−(−1)=3.
a=−1,b=4,c=3
Funksjonen er f(x)=−x3+4x2+3x.
Oppgavedata
Poeng
4
Temaer
funksjonsdrøfting, likningssystem
Kompetansemål
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon og integrasjon
Oppgave 1-6:Logaritmefunksjon med drøfting
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=(lnx)2−2lnx−3,Df=⟨0,→⟩a)
Bestem nullpunktene til f.
b)
Vis at f′(x)=x2lnx−2 og bestem eventuelle toppunkter og bunnpunkter på grafen til f.
c)
Bestem eventuelle vendepunkter på grafen til f.
d)
Lag en skisse av grafen til f.
Disse potensene av e kan komme til nytte når du skal skissere grafen:
Dette er sannsynligheten for at en tilfeldig valgt sau veier mer enn 69 kg.
c)
Normalfordelingskurven er symmetrisk om μ=60 og klokkeformet.
Arealet mellom x=57 og x=63 (oppgave a) representerer P(57<X<63)≈0,383
Arealet til høyre for x=69 (oppgave b) representerer P(X>69)≈0,067
d)
La Xˉ være gjennomsnittsvekten til 25 sauer. Da er Xˉ normalfordelt med
E(Xˉ)=μ=60ogSD(Xˉ)=nσ=256=1,2
Slaktebilen kan ta med alle 25 sauene dersom totalvekten er høyst 1550 kg, altså dersom Xˉ≤251550=62.
P(Xˉ≤62)=P(Z≤1,262−60)=P(Z≤1,67)=Φ(1,67)≈0,952
Oppgavedata
Poeng
8
Temaer
normalfordeling, integral, sannsynlighet
Kompetansemål
Argumentere for sentralgrensesetningen og utforske og tolke praktiske situasjoner ved hjelp av normalfordelingen
Del 2— med hjelpemidler · 2 timer
Oppgave 2-1:Enhetskostnad og prisreduksjon
En bedrift produserer og selger en vare. De månedlige enhetskostnadene, E, ved å produsere og selge x enheter av denne varen er gitt ved
E(x)=x9000+0,02x+160,x∈[100,3000]a)
Tegn grafen til E.
b)
Hvor mange enheter av varen må bedriften produsere og selge for at enhetskostnaden skal bli minst mulig?
Varen selges for 270 kroner per enhet.
c)
Bestem hvilken produksjonsmengde som gir størst overskudd. Hvor stort er dette overskuddet?
Bedriften vil sette ned prisen på varen for å øke sin markedsandel. Eieren av bedriften går med på dette, men krever at overskuddet må være minst 100 000 kroner per måned.
d)
Hvilken pris per enhet vil gjøre at det største overskuddet kan bli 100 000 kroner? Hvor mange enheter må de selge da?
Fasit
a)
Se graf
b)
Omtrent 671 enheter, E≈186,83kr
c)
2750 enheter, overskudd 142250kr
d)
Pris ≈253,38kr, antall ≈2335 enheter
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi tegner grafen til E i GeoGebra.
b)
Vi finner minimum av E ved å derivere og sette lik null.
E′(x)=−x29000+0,02=0
Vi løser i CAS (se linje 2 i utklippet):
Vi får x=3005≈671 (vi ser bort fra den negative løsningen).
Se punkt A i grafen: x≈671 enheter og E≈186,83kr
Finne grensekostnader og grenseinntekter i økonomiske modeller, og gjøre rede for betydningen av disse størrelsene
Oppgave 2-2:Spareavtale og aksjefond
For fem år siden opprettet Rannveig en spareavtale. Hun satte hver måned inn 1000 kroner på en konto med en fast månedlig rentefot på 0,25 prosent.
a)
Hvor mye penger var det på kontoen like etter at innskudd nummer 40 ble satt inn?
b)
Hvor lang tid gikk det fra Rannveig satte inn første innskudd til det var mer enn 50 000 kroner på kontoen?
For fem år siden begynte også Ivar å spare. Han satte hver måned inn 1000 kroner i et aksjefond. Like etter at han hadde satt inn innskudd nummer 40, var verdien av hans andel i aksjefondet 47 900 kroner.
c)
Hva måtte den månedlige rentefoten ha vært om han skulle ha fått tilsvarende sum på en sparekonto med fast rente?
Fasit
a)
42013,20kr
b)
47 måneder (3 år og 11 måneder)
c)
r≈0,90% per måned
LøsningsforslagKI-generert
a)
Med vekstfaktor k=1,0025 og fast månedlig innskudd b=1000kr er beløpet etter n innskudd gitt ved summen av en geometrisk rekke:
Sn=b⋅k−1kn−1
Vi setter inn n=40 i CAS (se linje 1 i utklippet):
S40=1000⋅0,00251,002540−1≈42013,20krb)
Vi må finne minste n slik at Sn>50000:
1000⋅0,00251,0025n−1>50000
Fra CAS ser vi at S48≈50931>50000 (linje 2), mens S47<50000.
Beløpet passerer 50 000 kroner idet innskudd nummer 48 settes inn. Tiden fra innskudd 1 til innskudd 48 er 47 måneder.
Det gikk altså 47 ma˚neder (3 år og 11 måneder) fra Rannveig satte inn første innskudd til det var mer enn 50 000 kroner på kontoen.
c)
Vi skal finne r slik at
1000⋅r(1+r)40−1=47900
Vi løser numerisk i CAS:
r≈0,0090=0,90%
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
sparing, rekker, økonomi
Kompetansemål
Utforske egenskaper ved ulike rekker og gjøre rede for praktiske anvendelser av egenskaper ved rekker
Oppgave 2-3:Bruddstyrke fiskesene
En leverandør selger en type sene for fiske. De oppgir at bruddstyrken X for senen i en tilfeldig valgt spole av denne typen er normalfordelt med forventningsverdi μ=56 kg og standardavvik σ=2,3 kg.
a)
Hva er sannsynligheten for at senen i en tilfeldig valgt spole tåler minst 53 kg?
Tenk deg at du skal gjøre målinger av bruddstyrken til senen i 25 tilfeldig valgte spoler av denne typen.
b)
Bestem sannsynligheten for at senen i alle de 25 spolene tåler mer enn 50 kg.
La Xˉ være gjennomsnittet til målingene.
c)
Bestem P(Xˉ≤55).
Leverandøren har en mistanke om at bruddstyrken er lavere enn 56 kg. De ønsker derfor å gjennomføre en hypotesetest der de vil teste senen i 25 tilfeldig valgte spoler.
d)
Sett opp en hypotesetest som du kan bruke for å avgjøre om det er grunnlag for leverandørens mistanke.
Vi går ut fra at standardavviket til bruddstyrken fremdeles er σ=2,3 kg. Vi vil bruke et signifikansnivå på 5 prosent.
e)
Hva er den høyeste gjennomsnittlige verdien for bruddstyrken til senene i 25 tilfeldig valgte spoler, som gjør at vi kan konkludere med at det er grunnlag for leverandørens mistanke?