S2 Vår 2021

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
S2 Vår 2021 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 3 timer uten hjelpemidler
1-1 Derivasjon med logaritme og eksponential KI
1-2 Summer av rekker KI
1-3 Polynomdivisjon og ulikhet KI
1-4 Logistisk funksjon fra graf KI
1-5 Bestemme koeffisienter i tredjegradsfunksjon KI
1-6 Logaritmefunksjon med drøfting KI
1-7 Sauevekt og normalfordeling KI
Del 2 2 timer med hjelpemidler
2-1 Enhetskostnad og prisreduksjon KI
2-2 Spareavtale og aksjefond KI
2-3 Bruddstyrke fiskesene KI

Del 1 — uten hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 1-1 : Derivasjon med logaritme og eksponential

Deriver funksjonene

f(x)=x44lnxf(x) = x^4 - 4\ln x

g(x)=e2xx+1g(x) = \dfrac{e^{2x}}{x + 1}

Fasit

f(x)=4x34xf'(x) = 4x^3 - \dfrac{4}{x}

g(x)=(2x+1)e2x(x+1)2g'(x) = \dfrac{(2x+1) \cdot e^{2x}}{(x+1)^2}

LøsningsforslagKI-generert
f(x)=x44lnxf(x) = x^4 - 4\ln x

Vi deriverer ledd for ledd:

f(x)=4x34xf'(x) = 4x^3 - \frac{4}{x}
g(x)=e2xx+1g(x) = \frac{e^{2x}}{x + 1}

Vi bruker kvotientregelen (uv)=uvuvv2\left(\dfrac{u}{v}\right)' = \dfrac{u'v - uv'}{v^2} med u=e2xu = e^{2x} og v=x+1v = x + 1:

g(x)=2e2x(x+1)e2x1(x+1)2=e2x(2x+21)(x+1)2=(2x+1)e2x(x+1)2g'(x) = \frac{2e^{2x} \cdot (x+1) - e^{2x} \cdot 1}{(x+1)^2} = \frac{e^{2x}(2x + 2 - 1)}{(x+1)^2} = \underline{\underline{\frac{(2x+1) \cdot e^{2x}}{(x+1)^2}}}

Oppgave 1-2 : Summer av rekker

Nedenfor er det gitt en aritmetisk og en geometrisk rekke.

Bestem summen til hver av rekkene.

61+4+9+14++189-6 - 1 + 4 + 9 + 14 + \cdots + 189

7236+189+72 - 36 + 18 - 9 + \cdots

Fasit

S40=3660S_{40} = 3660

S=48S = 48

LøsningsforslagKI-generert

Rekken 61+4+9+14++189-6 - 1 + 4 + 9 + 14 + \cdots + 189 er aritmetisk med a1=6a_1 = -6 og d=5d = 5.

Vi finner antall ledd nn:

an=a1+(n1)d189=6+(n1)5a_n = a_1 + (n-1) \cdot d \quad \Rightarrow \quad 189 = -6 + (n-1) \cdot 5 195=(n1)5n1=39n=40195 = (n-1) \cdot 5 \quad \Rightarrow \quad n - 1 = 39 \quad \Rightarrow \quad n = 40

Summen av en aritmetisk rekke:

S40=a1+a40240=6+189240=183240=3660S_{40} = \frac{a_1 + a_{40}}{2} \cdot 40 = \frac{-6 + 189}{2} \cdot 40 = \frac{183}{2} \cdot 40 = \underline{\underline{3660}}

Rekken 7236+189+72 - 36 + 18 - 9 + \cdots er geometrisk med a1=72a_1 = 72 og k=12k = -\dfrac{1}{2}.

Siden k<1|k| < 1, konvergerer rekken, og summen er

S=a11k=721(12)=7232=48S = \frac{a_1}{1 - k} = \frac{72}{1 - \left(-\frac{1}{2}\right)} = \frac{72}{\frac{3}{2}} = \underline{\underline{48}}

Oppgave 1-3 : Polynomdivisjon og ulikhet

Polynomet PP er gitt ved

P(x)=x319x+30P(x) = x^3 - 19x + 30

Utfør polynomdivisjonen P(x):(x2)P(x) : (x - 2).

Løs ulikheten P(x)0P(x) \geq 0.

Forkort brøken

x319x+30x32x29x+18\frac{x^3 - 19x + 30}{x^3 - 2x^2 - 9x + 18}
Fasit

P(x):(x2)=x2+2x15P(x) : (x-2) = x^2 + 2x - 15

x[5, 2][3, x \in [-5{,}\ 2] \cup [3{,}\ \to\rangle

x+5x+3\dfrac{x+5}{x+3}

LøsningsforslagKI-generert

Vi utfører polynomdivisjonen P(x):(x2)P(x) : (x - 2):

(x319x+30):(x2)=x2+2x15(x32x2)2x219x(2x24x)15x+30(15x+30)0\begin{aligned} &\quad (x^3 - 19x + 30) : (x - 2) = x^2 + 2x - 15 \\[4pt] &\quad\underline{-(x^3 - 2x^2)} \\ &\quad\quad 2x^2 - 19x \\ &\quad\quad \underline{-(2x^2 - 4x)} \\ &\quad\quad\quad -15x + 30 \\ &\quad\quad\quad \underline{-(-15x + 30)} \\ &\quad\quad\quad\quad 0 \end{aligned}

Vi får P(x)=(x2)(x2+2x15)P(x) = (x-2)(x^2 + 2x - 15).

Vi faktoriserer x2+2x15x^2 + 2x - 15:

x2+2x15=(x+5)(x3)x^2 + 2x - 15 = (x + 5)(x - 3)

Dermed er P(x)=(x2)(x+5)(x3)P(x) = (x-2)(x+5)(x-3) med nullpunkter x=5x = -5, x=2x = 2 og x=3x = 3.

Vi lager en fortegnslinje:

x<5x < -55<x<2-5 < x < 22<x<32 < x < 3x>3x > 3
P(x)P(x)-++-++
P(x)0forx[5, 2][3, \underline{\underline{P(x) \geq 0 \quad \text{for} \quad x \in [-5{,}\ 2] \cup [3{,}\ \to\rangle}}

Vi faktoriserer nevneren. Vi prøver x=2x = 2:

Q(2)=8818+18=0Q(2) = 8 - 8 - 18 + 18 = 0 \quad \checkmark

Vi utfører Q(x):(x2)Q(x) : (x-2) og får Q(x)=(x2)(x29)=(x2)(x3)(x+3)Q(x) = (x-2)(x^2 - 9) = (x-2)(x-3)(x+3).

Dermed:

P(x)Q(x)=(x2)(x+5)(x3)(x2)(x3)(x+3)=x+5x+3\frac{P(x)}{Q(x)} = \frac{(x-2)(x+5)(x-3)}{(x-2)(x-3)(x+3)} = \underline{\underline{\frac{x+5}{x+3}}}

der x2x \neq 2 og x3x \neq 3.

Oppgave 1-4 : Logistisk funksjon fra graf

På figuren nedenfor har vi tegnet grafen til funksjonen ff, der f(x)f(x) er på formen

f(x)=A1+Bekx,k>0f(x) = \frac{A}{1 + B \cdot e^{-kx}}, \quad k > 0

I samme figur har vi også tegnet inn tangenten til grafen til ff i punktet (0,2)(0, 2). Vi har også tegnet inn linjen y=10y = 10, som er en asymptote til grafen til ff.

Logistisk funksjon med tangent og asymptote

Bestem tallene AA og BB.

Gjør nødvendige beregninger og vis at k=0,5k = 0{,}5.

Fasit

A=10A = 10 og B=4B = 4

Se løsningsforslag

LøsningsforslagKI-generert

Når xx \to \infty, har vi ekx0e^{-kx} \to 0, slik at

f(x)A1+0=Af(x) \to \frac{A}{1 + 0} = A

Siden asymptoten er y=10y = 10, er A=10\underline{\underline{A = 10}}.

Grafen går gjennom (0,2)(0, 2):

f(0)=101+Be0=101+B=2f(0) = \frac{10}{1 + B \cdot e^0} = \frac{10}{1 + B} = 2 1+B=5B=41 + B = 5 \quad \Rightarrow \quad \underline{\underline{B = 4}}

Vi har f(x)=101+4ekxf(x) = \dfrac{10}{1 + 4e^{-kx}}. Vi deriverer:

f(x)=104kekx(1+4ekx)2f'(x) = \frac{10 \cdot 4k \cdot e^{-kx}}{(1 + 4e^{-kx})^2}

Vi setter inn x=0x = 0:

f(0)=40ke0(1+4)2=40k25=8k5f'(0) = \frac{40k \cdot e^0}{(1 + 4)^2} = \frac{40k}{25} = \frac{8k}{5}

Fra figuren leser vi av at tangenten i (0,2)(0, 2) går gjennom punktet (10,10)(10, 10). Tangentens stigningstall er

a=102100=810=0,8a = \frac{10 - 2}{10 - 0} = \frac{8}{10} = 0{,}8

Vi setter f(0)=0,8f'(0) = 0{,}8:

8k5=458k=4k=0,5\frac{8k}{5} = \frac{4}{5} \quad \Rightarrow \quad 8k = 4 \quad \Rightarrow \quad \underline{\underline{k = 0{,}5}}

Oppgave 1-5 : Bestemme koeffisienter i tredjegradsfunksjon

Funksjonen ff er gitt ved

f(x)=ax3+bx2+cxf(x) = ax^3 + bx^2 + cx

Om grafen til ff får du vite at

  • den går gjennom punktet (1,6)(1, 6)
  • den går gjennom punktet (1,2)(-1, 2)
  • den har et toppunkt med xx-koordinat lik 3

Bruk disse opplysningene til å sette opp et likningssystem som du kan bruke til å bestemme aa, bb og cc.

Løs likningssystemet.

Fasit

Se løsningsforslag

a=1a = -1, b=4b = 4, c=3c = 3

LøsningsforslagKI-generert

Vi har f(x)=ax3+bx2+cxf(x) = ax^3 + bx^2 + cx og f(x)=3ax2+2bx+cf'(x) = 3ax^2 + 2bx + c.

Punkt (1,6)(1, 6):

f(1)=a+b+c=6(I)f(1) = a + b + c = 6 \quad \text{(I)}

Punkt (1,2)(-1, 2):

f(1)=a+bc=2(II)f(-1) = -a + b - c = 2 \quad \text{(II)}

Toppunkt med x=3x = 3 betyr f(3)=0f'(3) = 0:

f(3)=27a+6b+c=0(III)f'(3) = 27a + 6b + c = 0 \quad \text{(III)}

Vi legger sammen (I) og (II):

(a+b+c)+(a+bc)=6+22b=8b=4(a + b + c) + (-a + b - c) = 6 + 2 \quad \Rightarrow \quad 2b = 8 \quad \Rightarrow \quad b = 4

Vi setter b=4b = 4 inn i (I): a+c=2a + c = 2 , altså c=2ac = 2 - a (IV).

Vi setter b=4b = 4 og (IV) inn i (III):

27a+24+(2a)=026a+26=0a=127a + 24 + (2 - a) = 0 \quad \Rightarrow \quad 26a + 26 = 0 \quad \Rightarrow \quad a = -1

Fra (IV): c=2(1)=3c = 2 - (-1) = 3.

a=1,b=4,c=3\underline{\underline{a = -1, \quad b = 4, \quad c = 3}}

Funksjonen er f(x)=x3+4x2+3xf(x) = -x^3 + 4x^2 + 3x.

Oppgave 1-6 : Logaritmefunksjon med drøfting

Funksjonen ff er gitt ved

f(x)=(lnx)22lnx3,Df=0,f(x) = (\ln x)^2 - 2\ln x - 3, \quad D_f = \langle 0, \to \rangle

Bestem nullpunktene til ff.

Vis at f(x)=2lnx2xf'(x) = \dfrac{2\ln x - 2}{x} og bestem eventuelle toppunkter og bunnpunkter på grafen til ff.

Bestem eventuelle vendepunkter på grafen til ff.

Lag en skisse av grafen til ff.

Disse potensene av ee kan komme til nytte når du skal skissere grafen:

e10,4e^{-1} \approx 0{,}4, e12,7e^1 \approx 2{,}7, e27,4e^2 \approx 7{,}4 og e320,1e^3 \approx 20{,}1

Fasit

x=e10,37x = e^{-1} \approx 0{,}37 og x=e320,1x = e^3 \approx 20{,}1

Bunnpunkt (e,4)(e, -4)

Vendepunkt (e2,3)(e^2, -3)

Se løsningsforslag

LøsningsforslagKI-generert

Vi setter f(x)=0f(x) = 0:

(lnx)22lnx3=0(\ln x)^2 - 2\ln x - 3 = 0

Vi substituerer u=lnxu = \ln x:

u22u3=0(u3)(u+1)=0u^2 - 2u - 3 = 0 \quad \Rightarrow \quad (u - 3)(u + 1) = 0 u=3elleru=1u = 3 \quad \text{eller} \quad u = -1 lnx=3x=e320,1\ln x = 3 \quad \Rightarrow \quad x = e^3 \approx 20{,}1 lnx=1x=e10,37\ln x = -1 \quad \Rightarrow \quad x = e^{-1} \approx 0{,}37 x=e10,37ogx=e320,1\underline{\underline{x = e^{-1} \approx 0{,}37 \quad \text{og} \quad x = e^3 \approx 20{,}1}}

Vi deriverer med kjerneregelen. La u=lnxu = \ln x, da er f=u22u3f = u^2 - 2u - 3:

f(x)=(2lnx2)1x=2lnx2xf'(x) = (2\ln x - 2) \cdot \frac{1}{x} = \frac{2\ln x - 2}{x}

Vi setter f(x)=0f'(x) = 0:

2lnx2=0lnx=1x=e2\ln x - 2 = 0 \quad \Rightarrow \quad \ln x = 1 \quad \Rightarrow \quad x = e

Siden x>0x > 0 er nevneren alltid positiv, og fortegnet til f(x)f'(x) bestemmes av telleren 2lnx22\ln x - 2:

  • For x<ex < e: lnx<1\ln x < 1, så f(x)<0f'(x) < 0
  • For x>ex > e: lnx>1\ln x > 1, så f(x)>0f'(x) > 0

Funksjonen skifter fra avtagende til voksende, altså har vi et bunnpunkt.

f(e)=(lne)22lne3=123=4f(e) = (\ln e)^2 - 2\ln e - 3 = 1 - 2 - 3 = -4 Bunnpunkt: (e,4)(2,7, 4)\underline{\underline{\text{Bunnpunkt: } (e, -4) \approx (2{,}7{,}\ {-4})}}

Vi deriverer f(x)=2lnx2xf'(x) = \dfrac{2\ln x - 2}{x} med kvotientregelen:

f(x)=2xx(2lnx2)1x2=22lnx+2x2=42lnxx2f''(x) = \frac{\frac{2}{x} \cdot x - (2\ln x - 2) \cdot 1}{x^2} = \frac{2 - 2\ln x + 2}{x^2} = \frac{4 - 2\ln x}{x^2}

Vi setter f(x)=0f''(x) = 0:

42lnx=0lnx=2x=e27,44 - 2\ln x = 0 \quad \Rightarrow \quad \ln x = 2 \quad \Rightarrow \quad x = e^2 \approx 7{,}4

Vi sjekker fortegnsskifte i ff'': telleren 42lnx4 - 2\ln x skifter fra positiv til negativ i x=e2x = e^2, altså har vi et vendepunkt.

f(e2)=(lne2)22lne23=443=3f(e^2) = (\ln e^2)^2 - 2\ln e^2 - 3 = 4 - 4 - 3 = -3 Vendepunkt: (e2,3)(7,4, 3)\underline{\underline{\text{Vendepunkt: } (e^2, -3) \approx (7{,}4{,}\ {-3})}}

Skisse av grafen til f

Viktige punkter i skissen:

Punktxxf(x)f(x)
Nullpunkte10,4e^{-1} \approx 0{,}400
Bunnpunkte2,7e \approx 2{,}74-4
Vendepunkte27,4e^2 \approx 7{,}43-3
Nullpunkte320,1e^3 \approx 20{,}100

Grafen nærmer seg ++\infty når x0+x \to 0^+ og når xx \to \infty.

Oppgave 1-7 : Sauevekt og normalfordeling

Vi antar at vekten XX til en tilfeldig sau av en bestemt rase er normalfordelt med forventningsverdi μ=60\mu = 60 kg og standardavvik σ=6\sigma = 6 kg.

Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt sau veier mellom 57 og 63 kg.

Normalfordelingskurven til XX er grafen til funksjonen ff gitt ved

f(x)=162πe(x60)272f(x) = \frac{1}{6\sqrt{2\pi}} \cdot e^{-\frac{(x - 60)^2}{72}}

Bestem verdien av integralet 69f(x)dx\displaystyle\int_{69}^{\infty} f(x) \, \mathrm{d}x. Hva forteller denne verdien oss?

Lag en skisse av grafen til ff. Synliggjør resultatene fra oppgave a) og oppgave b) på skissen.

En bonde har mange sauer av denne rasen. Han velger tilfeldig 25 sauer som han vil sende til slakt. Slaktebilen har en lastekapasitet på 1550 kg.

Bestem sannsynligheten for at slaktebilen kan ta med seg alle de 25 sauene.

Fasit

P(57<X<63)0,383P(57 < X < 63) \approx 0{,}383

0,0668\approx 0{,}0668. Sannsynligheten for at en tilfeldig sau veier mer enn 69 kg.

Se løsningsforslag

P(Xˉ62)0,952P(\bar{X} \leq 62) \approx 0{,}952

LøsningsforslagKI-generert

XX er normalfordelt med μ=60\mu = 60 og σ=6\sigma = 6.

Vi standardiserer:

P(57<X<63)=P ⁣(57606<Z<63606)=P(0,5<Z<0,5)P(57 < X < 63) = P\!\left(\frac{57 - 60}{6} < Z < \frac{63 - 60}{6}\right) = P(-0{,}5 < Z < 0{,}5) =Φ(0,5)Φ(0,5)=0,69150,3085=0,383= \Phi(0{,}5) - \Phi(-0{,}5) = 0{,}6915 - 0{,}3085 = \underline{\underline{0{,}383}}
69f(x)dx=P(X>69)=1P(X69)\int_{69}^{\infty} f(x) \, \mathrm{d}x = P(X > 69) = 1 - P(X \leq 69)

Vi standardiserer: z=69606=1,5z = \dfrac{69 - 60}{6} = 1{,}5

P(X>69)=1Φ(1,5)=10,9332=0,0668P(X > 69) = 1 - \Phi(1{,}5) = 1 - 0{,}9332 = \underline{\underline{0{,}0668}}

Dette er sannsynligheten for at en tilfeldig valgt sau veier mer enn 69 kg.

Normalfordelingskurven er symmetrisk om μ=60\mu = 60 og klokkeformet.

  • Arealet mellom x=57x = 57 og x=63x = 63 (oppgave a) representerer P(57<X<63)0,383P(57 < X < 63) \approx 0{,}383
  • Arealet til høyre for x=69x = 69 (oppgave b) representerer P(X>69)0,067P(X > 69) \approx 0{,}067

La Xˉ\bar{X} være gjennomsnittsvekten til 25 sauer. Da er Xˉ\bar{X} normalfordelt med

E(Xˉ)=μ=60ogSD(Xˉ)=σn=625=1,2\text{E}(\bar{X}) = \mu = 60 \quad \text{og} \quad \text{SD}(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}} = \frac{6}{\sqrt{25}} = 1{,}2

Slaktebilen kan ta med alle 25 sauene dersom totalvekten er høyst 1550 kg, altså dersom Xˉ155025=62\bar{X} \leq \dfrac{1550}{25} = 62.

P(Xˉ62)=P ⁣(Z62601,2)=P(Z1,67)=Φ(1,67)0,952P(\bar{X} \leq 62) = P\!\left(Z \leq \frac{62 - 60}{1{,}2}\right) = P(Z \leq 1{,}67) = \Phi(1{,}67) \approx \underline{\underline{0{,}952}}

Del 2 — med hjelpemidler · 2 timer

Oppgave 2-1 : Enhetskostnad og prisreduksjon

En bedrift produserer og selger en vare. De månedlige enhetskostnadene, EE, ved å produsere og selge xx enheter av denne varen er gitt ved

E(x)=9000x+0,02x+160,x[100,3000]E(x) = \frac{9000}{x} + 0{,}02x + 160, \quad x \in [100, 3000]

Tegn grafen til EE.

Hvor mange enheter av varen må bedriften produsere og selge for at enhetskostnaden skal bli minst mulig?

Varen selges for 270 kroner per enhet.

Bestem hvilken produksjonsmengde som gir størst overskudd. Hvor stort er dette overskuddet?

Bedriften vil sette ned prisen på varen for å øke sin markedsandel. Eieren av bedriften går med på dette, men krever at overskuddet må være minst 100 000 kroner per måned.

Hvilken pris per enhet vil gjøre at det største overskuddet kan bli 100 000 kroner? Hvor mange enheter må de selge da?

Fasit

Se graf

Omtrent 671 enheter, E186,83 krE \approx 186{,}83 \mathrm{~kr}

2750 enheter, overskudd 142250 kr142\,250 \mathrm{~kr}

Pris 253,38 kr\approx 253{,}38 \mathrm{~kr}, antall 2335\approx 2335 enheter

LøsningsforslagKI-generert

Vi tegner grafen til EE i GeoGebra.

Graf av enhetskostnaden E

Vi finner minimum av EE ved å derivere og sette lik null.

E(x)=9000x2+0,02=0E'(x) = -\frac{9000}{x^2} + 0{,}02 = 0

Vi løser i CAS (se linje 2 i utklippet):

CAS-utregning for enhetskostnad

Vi får x=3005671x = 300\sqrt{5} \approx 671 (vi ser bort fra den negative løsningen).

Se punkt A i grafen: x671 enheter og E186,83 kr\underline{\underline{x \approx 671 \text{ enheter og } E \approx 186{,}83 \mathrm{~kr}}}

Kostnadene er K(x)=E(x)x=9000+0,02x2+160xK(x) = E(x) \cdot x = 9000 + 0{,}02x^2 + 160x.

Overskuddet er

O(x)=270xK(x)=270x90000,02x2160x=0,02x2+110x9000O(x) = 270x - K(x) = 270x - 9000 - 0{,}02x^2 - 160x = -0{,}02x^2 + 110x - 9000

Vi finner maksimum: O(x)=0,04x+110=0O'(x) = -0{,}04x + 110 = 0, som gir x=2750x = 2750 (se linje 6 i CAS-utklippet).

O(2750)=0,0227502+11027509000=142250 krO(2750) = -0{,}02 \cdot 2750^2 + 110 \cdot 2750 - 9000 = \underline{\underline{142\,250 \mathrm{~kr}}}

Med en ny pris pp per enhet blir overskuddet

O(x)=pxK(x)=(p160)x0,02x29000O(x) = px - K(x) = (p - 160)x - 0{,}02x^2 - 9000

Maksimalt overskudd finner vi ved O(x)=0O'(x) = 0:

p1600,04x=0x=p1600,04p - 160 - 0{,}04x = 0 \quad \Rightarrow \quad x = \frac{p - 160}{0{,}04}

Vi setter inn i OO:

Omax=(p160)p1600,040,02(p1600,04)29000=(p160)20,089000O_{\max} = (p-160) \cdot \frac{p-160}{0{,}04} - 0{,}02 \cdot \left(\frac{p-160}{0{,}04}\right)^2 - 9000 = \frac{(p-160)^2}{0{,}08} - 9000

Vi setter Omax=100000O_{\max} = 100\,000:

(p160)20,08=109000(p160)2=8720\frac{(p-160)^2}{0{,}08} = 109\,000 \quad \Rightarrow \quad (p-160)^2 = 8720 p160=872093,38p253,38 krp - 160 = \sqrt{8720} \approx 93{,}38 \quad \Rightarrow \quad \underline{\underline{p \approx 253{,}38 \mathrm{~kr}}}

Antall enheter: x=93,380,042335 enheterx = \dfrac{93{,}38}{0{,}04} \approx \underline{\underline{2335 \text{ enheter}}}

Oppgave 2-2 : Spareavtale og aksjefond

For fem år siden opprettet Rannveig en spareavtale. Hun satte hver måned inn 1000 kroner på en konto med en fast månedlig rentefot på 0,25 prosent.

Hvor mye penger var det på kontoen like etter at innskudd nummer 40 ble satt inn?

Hvor lang tid gikk det fra Rannveig satte inn første innskudd til det var mer enn 50 000 kroner på kontoen?

For fem år siden begynte også Ivar å spare. Han satte hver måned inn 1000 kroner i et aksjefond. Like etter at han hadde satt inn innskudd nummer 40, var verdien av hans andel i aksjefondet 47 900 kroner.

Hva måtte den månedlige rentefoten ha vært om han skulle ha fått tilsvarende sum på en sparekonto med fast rente?

Fasit

42013,20 kr42\,013{,}20 \mathrm{~kr}

47 måneder (3 år og 11 måneder)

r0,90%r \approx 0{,}90 \,\% per måned

LøsningsforslagKI-generert

Med vekstfaktor k=1,0025k = 1{,}0025 og fast månedlig innskudd b=1000 krb = 1000 \mathrm{~kr} er beløpet etter nn innskudd gitt ved summen av en geometrisk rekke:

Sn=bkn1k1S_n = b \cdot \frac{k^n - 1}{k - 1}

Vi setter inn n=40n = 40 i CAS (se linje 1 i utklippet):

CAS-beregning av spareavtale

S40=10001,00254010,002542013,20 krS_{40} = 1000 \cdot \frac{1{,}0025^{40} - 1}{0{,}0025} \approx \underline{\underline{42\,013{,}20 \mathrm{~kr}}}

Vi må finne minste nn slik at Sn>50000S_n > 50\,000:

10001,0025n10,0025>500001000 \cdot \frac{1{,}0025^n - 1}{0{,}0025} > 50\,000

Fra CAS ser vi at S4850931>50000S_{48} \approx 50\,931 > 50\,000 (linje 2), mens S47<50000S_{47} < 50\,000.

Beløpet passerer 50 000 kroner idet innskudd nummer 48 settes inn. Tiden fra innskudd 1 til innskudd 48 er 47 måneder.

Det gikk altså 47 ma˚neder\underline{\underline{47 \text{ måneder}}} (3 år og 11 måneder) fra Rannveig satte inn første innskudd til det var mer enn 50 000 kroner på kontoen.

Vi skal finne rr slik at

1000(1+r)401r=479001000 \cdot \frac{(1+r)^{40} - 1}{r} = 47\,900

Vi løser numerisk i CAS:

r0,0090=0,90%\underline{\underline{r \approx 0{,}0090 = 0{,}90 \,\%}}

Oppgave 2-3 : Bruddstyrke fiskesene

En leverandør selger en type sene for fiske. De oppgir at bruddstyrken XX for senen i en tilfeldig valgt spole av denne typen er normalfordelt med forventningsverdi μ=56\mu = 56 kg og standardavvik σ=2,3\sigma = 2{,}3 kg.

Hva er sannsynligheten for at senen i en tilfeldig valgt spole tåler minst 53 kg?

Tenk deg at du skal gjøre målinger av bruddstyrken til senen i 25 tilfeldig valgte spoler av denne typen.

Bestem sannsynligheten for at senen i alle de 25 spolene tåler mer enn 50 kg.

La Xˉ\bar{X} være gjennomsnittet til målingene.

Bestem P(Xˉ55)P(\bar{X} \leq 55).

Leverandøren har en mistanke om at bruddstyrken er lavere enn 56 kg. De ønsker derfor å gjennomføre en hypotesetest der de vil teste senen i 25 tilfeldig valgte spoler.

Sett opp en hypotesetest som du kan bruke for å avgjøre om det er grunnlag for leverandørens mistanke.

Vi går ut fra at standardavviket til bruddstyrken fremdeles er σ=2,3\sigma = 2{,}3 kg. Vi vil bruke et signifikansnivå på 5 prosent.

Hva er den høyeste gjennomsnittlige verdien for bruddstyrken til senene i 25 tilfeldig valgte spoler, som gjør at vi kan konkludere med at det er grunnlag for leverandørens mistanke?

Fasit

P(X53)0,904P(X \geq 53) \approx 0{,}904

0,892\approx 0{,}892

P(Xˉ55)0,015P(\bar{X} \leq 55) \approx 0{,}015

Se løsningsforslag

xˉ55,24 kg\bar{x} \approx 55{,}24 \mathrm{~kg}

LøsningsforslagKI-generert

XX er normalfordelt med μ=56\mu = 56 og σ=2,3\sigma = 2{,}3.

P(X53)=1P(X<53)=1Φ ⁣(53562,3)=1Φ(1,30)P(X \geq 53) = 1 - P(X < 53) = 1 - \Phi\!\left(\frac{53 - 56}{2{,}3}\right) = 1 - \Phi(-1{,}30) =10,0968=0,904= 1 - 0{,}0968 = \underline{\underline{0{,}904}}

La YY være antall spoler der senen tåler mer enn 50 kg. Sannsynligheten for at én spole tåler mer enn 50 kg:

P(X>50)=1Φ ⁣(50562,3)=1Φ(2,61)=0,9955P(X > 50) = 1 - \Phi\!\left(\frac{50 - 56}{2{,}3}\right) = 1 - \Phi(-2{,}61) = 0{,}9955

For at alle 25 spolene tåler mer enn 50 kg:

P(Y=25)=0,9955250,892P(Y = 25) = 0{,}9955^{25} \approx \underline{\underline{0{,}892}}

Xˉ\bar{X} er normalfordelt med E(Xˉ)=56\text{E}(\bar{X}) = 56 og SD(Xˉ)=2,325=0,46\text{SD}(\bar{X}) = \dfrac{2{,}3}{\sqrt{25}} = 0{,}46.

P(Xˉ55)=Φ ⁣(55560,46)=Φ(2,17)0,015P(\bar{X} \leq 55) = \Phi\!\left(\frac{55 - 56}{0{,}46}\right) = \Phi(-2{,}17) \approx \underline{\underline{0{,}015}}

Leverandøren mistenker at bruddstyrken er lavere enn oppgitt. Vi setter opp:

H0 ⁣:μ=56(bruddstyrken er som oppgitt)H_0\colon \mu = 56 \quad \text{(bruddstyrken er som oppgitt)} H1 ⁣:μ<56(bruddstyrken er lavere enn oppgitt)H_1\colon \mu < 56 \quad \text{(bruddstyrken er lavere enn oppgitt)}

Vi gjennomfører en venstresidig test med n=25n = 25, σ=2,3\sigma = 2{,}3 og signifikansnivå α=0,05\alpha = 0{,}05.

Under H0H_0 er Xˉ\bar{X} normalfordelt med μ=56\mu = 56 og SD(Xˉ)=0,46\text{SD}(\bar{X}) = 0{,}46.

Vi forkaster H0H_0 dersom Xˉ\bar{X} er lavere enn den kritiske verdien xˉk\bar{x}_k som oppfyller

P(Xˉxˉk)=0,05P(\bar{X} \leq \bar{x}_k) = 0{,}05 xˉk560,46=z0,05=1,645\frac{\bar{x}_k - 56}{0{,}46} = z_{0{,}05} = -1{,}645 xˉk=561,6450,4655,24 kg\bar{x}_k = 56 - 1{,}645 \cdot 0{,}46 \approx \underline{\underline{55{,}24 \mathrm{~kg}}}

Dersom den gjennomsnittlige bruddstyrken i utvalget er 55,24 kg eller lavere, kan vi konkludere med at det er grunnlag for leverandørens mistanke.