S2 Høst 2021

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
S2 Høst 2021 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 2 timer uten hjelpemidler
1-1 Derivasjon med eksponential og logaritme KI
1-2 Polynomdivisjon med ulikhet og eksponentiallikning KI
1-3 Aritmetisk rekke med sumformel KI
1-4 Grensekostnad og grenseinntekt bedrift KI
1-5 Logaritmefunksjon ln x delt på x KI
1-6 Vekten til poteter KI
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Timelønner for idrettstrener KI
2-2 Camillas aksjefond KI
2-3 Selvbetjeningskasse og hypotesetest KI
2-4 Virussmitte og logistisk modell KI

Del 1 — uten hjelpemidler · 2 timer

Oppgave 1-1 : Derivasjon med eksponential og logaritme

Deriver funksjonene

f(x)=x3+exf(x) = x^3 + e^x

g(x)=ln(x3+1)g(x) = \ln(x^3 + 1)

Fasit

f(x)=3x2+exf'(x) = 3x^2 + e^x

g(x)=3x2x3+1g'(x) = \dfrac{3x^2}{x^3 + 1}

LøsningsforslagKI-generert
f(x)=x3+exf(x) = x^3 + e^x

Vi deriverer ledd for ledd:

f(x)=3x2+exf'(x) = \underline{\underline{3x^2 + e^x}}
g(x)=ln(x3+1)g(x) = \ln(x^3 + 1)

Vi bruker kjerneregelen med ytre funksjon lnu\ln u og kjerne u=x3+1u = x^3 + 1:

g(x)=1x3+13x2=3x2x3+1g'(x) = \frac{1}{x^3 + 1} \cdot 3x^2 = \underline{\underline{\frac{3x^2}{x^3 + 1}}}

Oppgave 1-2 : Polynomdivisjon med ulikhet og eksponentiallikning

Polynomet PP er gitt ved

P(x)=x32x231x28P(x) = x^3 - 2x^2 - 31x - 28

Vis, uten å utføre polynomdivisjon, at P(x)P(x) ikke er delelig med (x1)(x - 1).

Utfør polynomdivisjonen P(x):(x+1)P(x) : (x + 1).

Løs ulikheten P(x)0P(x) \geq 0.

Løs likningen e3x2e2x31ex28=0e^{3x} - 2e^{2x} - 31e^x - 28 = 0.

Fasit

P(1)=600P(1) = -60 \neq 0

P(x):(x+1)=x23x28P(x) : (x+1) = x^2 - 3x - 28

x{4}[7,x \in \{-4\} \cup [7, \to\rangle

x=ln7x = \ln 7

LøsningsforslagKI-generert

Dersom P(x)P(x) er delelig med (x1)(x-1), må P(1)=0P(1) = 0 (faktorteoremet).

P(1)=123128=600P(1) = 1 - 2 - 31 - 28 = -60 \neq 0

Altså er P(x)P(x) ikke delelig med (x1)(x - 1).

Vi utfører polynomdivisjonen:

(x32x231x28):(x+1)=x23x28(x3+x2)3x231x(3x23x)28x28(28x28)0\begin{aligned} &\quad (x^3 - 2x^2 - 31x - 28) : (x + 1) = x^2 - 3x - 28 \\[4pt] &\quad\underline{-(x^3 + x^2)} \\ &\quad\quad -3x^2 - 31x \\ &\quad\quad \underline{-(-3x^2 - 3x)} \\ &\quad\quad\quad -28x - 28 \\ &\quad\quad\quad \underline{-(-28x - 28)} \\ &\quad\quad\quad\quad 0 \end{aligned}

Altså P(x)=(x+1)(x23x28)P(x) = (x+1)(x^2 - 3x - 28).

Vi faktoriserer x23x28x^2 - 3x - 28:

x23x28=(x7)(x+4)x^2 - 3x - 28 = (x - 7)(x + 4)

Dermed er P(x)=(x+1)(x+4)(x7)P(x) = (x+1)(x+4)(x-7) med nullpunkter x=4x = -4, x=1x = -1 og x=7x = 7.

Fortegnslinje:

x<4x < -44<x<1-4 < x < -11<x<7-1 < x < 7x>7x > 7
P(x)P(x)-++-++

P(x)0P(x) \geq 0 for x=4x = -4, x[4,1]x \in [-4, -1]… nei, la oss sjekke:

For x=3x = -3: P(3)=(3+1)(3+4)(37)=(2)(1)(10)=20>0P(-3) = (-3+1)(-3+4)(-3-7) = (-2)(1)(-10) = 20 > 0

P(x)0forx[4, 1][7, \underline{\underline{P(x) \geq 0 \quad \text{for} \quad x \in [-4{,}\ {-1}] \cup [7{,}\ \to\rangle}}

Vi setter u=exu = e^x i likningen e3x2e2x31ex28=0e^{3x} - 2e^{2x} - 31e^x - 28 = 0:

u32u231u28=0u^3 - 2u^2 - 31u - 28 = 0

Dette er P(u)=0P(u) = 0, som fra oppgave b) og c) har løsningene u=4u = -4, u=1u = -1 og u=7u = 7.

Siden u=ex>0u = e^x > 0, er den eneste gyldige løsningen u=7u = 7:

ex=7x=ln71,95e^x = 7 \quad \Rightarrow \quad \underline{\underline{x = \ln 7 \approx 1{,}95}}

Oppgave 1-3 : Aritmetisk rekke med sumformel

En aritmetisk rekke a1+a2+a3++ana_1 + a_2 + a_3 + \cdots + a_n har sum Sn=2n2+nS_n = 2n^2 + n.

Bestem a1a_1 og a10a_{10}.

Bestem en formel for ana_n uttrykt ved nn.

Bestem summen av rekken når an=399a_n = 399.

Fasit

a1=3a_1 = 3, a10=39a_{10} = 39

an=4n1a_n = 4n - 1

S100=20100S_{100} = 20\,100

LøsningsforslagKI-generert
a1=S1=212+1=3a_1 = S_1 = 2 \cdot 1^2 + 1 = \underline{\underline{3}} a10=S10S9=(2100+10)(281+9)=210171=39a_{10} = S_{10} - S_9 = (2 \cdot 100 + 10) - (2 \cdot 81 + 9) = 210 - 171 = \underline{\underline{39}}

For n2n \geq 2:

an=SnSn1=(2n2+n)(2(n1)2+(n1))a_n = S_n - S_{n-1} = (2n^2 + n) - (2(n-1)^2 + (n-1)) =2n2+n2n2+4n2n+1=4n1= 2n^2 + n - 2n^2 + 4n - 2 - n + 1 = 4n - 1

Vi sjekker at formelen også gjelder for n=1n = 1: a1=411=3a_1 = 4 \cdot 1 - 1 = 3

an=4n1\underline{\underline{a_n = 4n - 1}}

Vi finner nn når an=399a_n = 399:

4n1=399n=1004n - 1 = 399 \quad \Rightarrow \quad n = 100 S100=21002+100=20000+100=20100S_{100} = 2 \cdot 100^2 + 100 = 20\,000 + 100 = \underline{\underline{20\,100}}

Oppgave 1-4 : Grensekostnad og grenseinntekt bedrift

Når en bedrift produserer og selger xx enheter per dag, er grensekostnaden KK' og grenseinntekten II' gitt ved

K(x)=0,4x+500ogI(x)=0,3x+850K'(x) = 0{,}4x + 500 \quad \text{og} \quad I'(x) = -0{,}3x + 850

Bedriften produserer og selger 400 enheter per dag.

Avgjør om en økning i den daglige produksjonsmengden vil kunne gi et større overskudd for bedriften.

Hvor mange enheter må bedriften produsere og selge per dag for at overskuddet skal bli størst mulig?

Bedriftens daglige kostnader KK består av en fast del på 50 000 kroner og en variabel del som er avhengig av produksjonsmengden.

Hva er de daglige kostnadene ved produksjon av 400 enheter?

Fasit

Ja, en økning vil gi større overskudd

500 enheter

282000 kr282\,000 \mathrm{~kr}

LøsningsforslagKI-generert

Overskuddet øker når grenseinntekten er større enn grensekostnaden, altså når I(x)>K(x)I'(x) > K'(x).

Vi sjekker for x=400x = 400:

K(400)=0,4400+500=660K'(400) = 0{,}4 \cdot 400 + 500 = 660 I(400)=0,3400+850=730I'(400) = -0{,}3 \cdot 400 + 850 = 730

Siden I(400)=730>660=K(400)I'(400) = 730 > 660 = K'(400), vil en økning i produksjonsmengden gi større overskudd.

Overskuddet er størst når I(x)=K(x)I'(x) = K'(x):

0,3x+850=0,4x+500-0{,}3x + 850 = 0{,}4x + 500 350=0,7xx=500350 = 0{,}7x \quad \Rightarrow \quad \underline{\underline{x = 500}}

Vi sjekker at dette gir maksimum: For x<500x < 500 er I(x)>K(x)I'(x) > K'(x) (overskuddet øker), og for x>500x > 500 er I(x)<K(x)I'(x) < K'(x) (overskuddet avtar). Altså er overskuddet størst ved 500 enheter.

Vi finner K(x)K(x) ved å integrere grensekostnaden:

K(x)=K(x)dx=0,2x2+500x+CK(x) = \int K'(x) \, \mathrm{d}x = 0{,}2x^2 + 500x + C

Den faste kostnaden er C=50000C = 50\,000, så

K(x)=0,2x2+500x+50000K(x) = 0{,}2x^2 + 500x + 50\,000 K(400)=0,2160000+500400+50000=32000+200000+50000=282000 krK(400) = 0{,}2 \cdot 160\,000 + 500 \cdot 400 + 50\,000 = 32\,000 + 200\,000 + 50\,000 = \underline{\underline{282\,000 \mathrm{~kr}}}

Oppgave 1-5 : Logaritmefunksjon ln x delt på x

Funksjonen ff er gitt ved

f(x)=lnxxf(x) = \frac{\ln x}{x}

Vis at f(x)=1lnxx2f'(x) = \dfrac{1 - \ln x}{x^2}.

Bestem eventuelle toppunkt og bunnpunkt på grafen til ff.

Funksjonen gg er gitt ved

g(x)=36ef(x)g(x) = 3 - 6e \cdot f(x)

Bestem eventuelle toppunkt og bunnpunkt på grafen til gg.

Fasit

Se løsningsforslag

Toppunkt (e,e1)(e, e^{-1})

Bunnpunkt (e,3)(e, -3)

LøsningsforslagKI-generert

Vi deriverer f(x)=lnxxf(x) = \dfrac{\ln x}{x} med kvotientregelen:

f(x)=1xxlnx1x2=1lnxx2f'(x) = \frac{\frac{1}{x} \cdot x - \ln x \cdot 1}{x^2} = \frac{1 - \ln x}{x^2}

Vi setter f(x)=0f'(x) = 0:

1lnxx2=01lnx=0lnx=1x=e\frac{1 - \ln x}{x^2} = 0 \quad \Rightarrow \quad 1 - \ln x = 0 \quad \Rightarrow \quad \ln x = 1 \quad \Rightarrow \quad x = e

Siden x2>0x^2 > 0 for alle x>0x > 0, bestemmes fortegnet til f(x)f'(x) av telleren 1lnx1 - \ln x:

  • For x<ex < e: lnx<1\ln x < 1, så f(x)>0f'(x) > 0 (voksende)
  • For x>ex > e: lnx>1\ln x > 1, så f(x)<0f'(x) < 0 (avtagende)

ff skifter fra voksende til avtagende, altså har vi et toppunkt:

f(e)=lnee=1ef(e) = \frac{\ln e}{e} = \frac{1}{e} Toppunkt: (e, 1e)(2,72, 0,37)\underline{\underline{\text{Toppunkt: } \left(e{,}\ \frac{1}{e}\right) \approx (2{,}72{,}\ 0{,}37)}}

Det er ingen bunnpunkter.

g(x)=36ef(x)=36elnxxg(x) = 3 - 6e \cdot f(x) = 3 - \frac{6e \cdot \ln x}{x}

Vi deriverer:

g(x)=6ef(x)=6e1lnxx2g'(x) = -6e \cdot f'(x) = -6e \cdot \frac{1 - \ln x}{x^2}

g(x)=0g'(x) = 0 gir 1lnx=01 - \ln x = 0, altså x=ex = e (samme som for ff).

Fortegnsanalyse: Siden 6e<0-6e < 0, snur gg' fortegnet sammenlignet med ff':

  • For x<ex < e: g(x)<0g'(x) < 0 (avtagende)
  • For x>ex > e: g(x)>0g'(x) > 0 (voksende)

gg skifter fra avtagende til voksende, altså har vi et bunnpunkt:

g(e)=36e1e=36=3g(e) = 3 - 6e \cdot \frac{1}{e} = 3 - 6 = -3 Bunnpunkt: (e,3)(2,72, 3)\underline{\underline{\text{Bunnpunkt: } (e, -3) \approx (2{,}72{,}\ {-3})}}

Oppgave 1-6 : Vekten til poteter

Vi lar XX være vekten til en tilfeldig potet fra kjøkkenhagen til Jostein. Vi antar at XX er tilnærmet normalfordelt med forventningsverdi 200 gram og standardavvik 40 gram.

Jostein skal ta opp poteter. Han plukker en tilfeldig potet fra kjøkkenhagen.

Bestem sannsynligheten for at poteten veier mellom 180 gram og 220 gram

Normalfordelingskurven til XX er grafen til funksjonen ff gitt ved

f(x)=1402πe(x200)23200f(x)=\frac{1}{40\sqrt{ 2\pi }}\cdot e^{-\frac{(x-200)^{2}}{3200}}

Bestem 0150f(x)dx\int_{0}^{150} f(x) \, dx og gi en praktisk tolkning av svaret.

Lag en skisse av grafen til ff. Bruk skissen til å visualisere resultatene fra oppgave a og oppgave b.

Jostein tar opp 500 tilfeldige poteter fra kjøkkenhagen.

Hvor mange av disse potetene kan han regne med at den veier minst 300 gram?

Fasit

0,383

0,106. Dette er sannsynligheten for å trekke opp en potet som veier mindre enn 150 gram.

3,1. Vi runder av til 3 poteter.

Løsningsforslag

XX er normalfordelt med μ=200\mu = 200 og σ=40\sigma = 40.

P(180<X<220)=P ⁣(18020040<Z<22020040)=P(0,5<Z<0,5)P(180 < X < 220) = P\!\left(\frac{180 - 200}{40} < Z < \frac{220 - 200}{40}\right) = P(-0{,}5 < Z < 0{,}5) =Φ(0,5)Φ(0,5)=0,69150,3085=0,383= \Phi(0{,}5) - \Phi(-0{,}5) = 0{,}6915 - 0{,}3085 = \underline{\underline{0{,}383}}
0150f(x)dx=P(X150)=Φ ⁣(15020040)=Φ(1,25)0,106\int_{0}^{150} f(x) \, \mathrm{d}x = P(X \leq 150) = \Phi\!\left(\frac{150 - 200}{40}\right) = \Phi(-1{,}25) \approx \underline{\underline{0{,}106}}

Dette er sannsynligheten for at en tilfeldig potet fra kjøkkenhagen veier mindre enn 150 gram.

Normalfordelingskurven er symmetrisk om μ=200\mu = 200 og klokkeformet.

  • Arealet mellom x=180x = 180 og x=220x = 220 (oppgave a) representerer P(180<X<220)0,383P(180 < X < 220) \approx 0{,}383
  • Arealet til venstre for x=150x = 150 (oppgave b) representerer P(X150)0,106P(X \leq 150) \approx 0{,}106
P(X300)=1Φ ⁣(30020040)=1Φ(2,5)=10,9938=0,0062P(X \geq 300) = 1 - \Phi\!\left(\frac{300 - 200}{40}\right) = 1 - \Phi(2{,}5) = 1 - 0{,}9938 = 0{,}0062

Forventet antall poteter som veier minst 300 gram:

5000,00623,13 poteter500 \cdot 0{,}0062 \approx \underline{\underline{3{,}1 \approx 3 \text{ poteter}}}

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Timelønner for idrettstrener

Solveig jobber som trener for en idrettsklubb. Timelønnen avhenger av om hun jobber på dagtid, på kveldstid eller i helgene.

Tabellen gir en oversikt over hvor mye Solveig tjente de tre første månedene i 2021.

Dag (timer)Kveld (timer)Helg (timer)Lønn (kroner)
Januar45211417 830
Februar28352421 470
Mars33181214 280

Bruk opplysningene til å bestemme timelønnen til Solveig når hun jobber på dagtid.

Fasit

Timelønn dagtid: 180 kr180 \mathrm{~kr}

LøsningsforslagKI-generert

La dd, kk og hh være timelønnen for henholdsvis dag, kveld og helg.

Fra tabellen setter vi opp likningssystemet:

{45d+21k+14h=17830(januar)28d+35k+24h=21470(februar)33d+18k+12h=14280(mars)\begin{cases} 45d + 21k + 14h = 17\,830 & \text{(januar)} \\ 28d + 35k + 24h = 21\,470 & \text{(februar)} \\ 33d + 18k + 12h = 14\,280 & \text{(mars)} \end{cases}

Vi løser i CAS:

CAS-løsning av likningssystemet

d=180 kr\underline{\underline{d = 180 \mathrm{~kr}}}

(Kveldstimelønn k=250 krk = 250 \mathrm{~kr}, helgetimelønn h=320 krh = 320 \mathrm{~kr}.)

Oppgave 2-2 : Camillas aksjefond

Camilla er 11 år. Da hun ble født, bestemte foreldrene seg for å gi henne 6000 kroner hver gang hun hadde bursdag. Pengene ble plassert i et aksjefond. Første beløp ble satt inn den dagen hun fylte 1 år. Dette fortsatte de med hvert år til og med det året hun ble 10 år. Aksjefondet ga en årlig gjennomsnittlig avkastning på 6 prosent.

Hva var verdien på Camillas andel i aksjefondet dagen før hun fylte 11 år?

På elleveårsdagen økte de beløpet de satte inn i fondet til 12 000 kroner. Deretter vil de øke det årlige beløpet med 5 prosent hvert år, helt til og med den dagen Camilla fyller 20 år. Det vil si at de på tolvårsdagen vil sette inn 12 600 kroner, på trettenårsdagen vil de sette inn 13 230 kroner, og så videre.

Vi antar at avkastningen på aksjefondet fortsatt vil være 6 prosent per år.

Hva vil verdien på Camillas andel i aksjefondet være like etter at det siste beløpet blir satt inn?

Fasit

83830 kr\approx 83\,830 \mathrm{~kr}

335972 kr\approx 335\,972 \mathrm{~kr}

LøsningsforslagKI-generert

Innskudd nummer ii (satt inn på ii-årsdagen) har vokst med rente i (11i)(11 - i) år når vi måler «dagen før 11-årsdagen». Men verdien «dagen før 11-årsdagen» betyr at hvert innskudd har fått rente i hele år fra innskuddstidspunktet:

  • Innskudd 1 (1-årsdag) vokser i 10 år: 60001,06106000 \cdot 1{,}06^{10}
  • Innskudd 2 (2-årsdag) vokser i 9 år: 60001,0696000 \cdot 1{,}06^9
  • \vdots
  • Innskudd 10 (10-årsdag) vokser i 1 år: 60001,0616000 \cdot 1{,}06^1

Totalverdien er en geometrisk rekke:

S=i=11060001,06i=60001,061,061011,061S = \sum_{i=1}^{10} 6000 \cdot 1{,}06^i = 6000 \cdot 1{,}06 \cdot \frac{1{,}06^{10} - 1}{1{,}06 - 1}

Vi beregner i CAS (se linje 1 i utklippet):

CAS-beregning av aksjefond

S83830 kr\underline{\underline{S \approx 83\,830 \mathrm{~kr}}}

Verdien fra a) vokser i 9 nye år (fra 11- til 20-årsdag):

Sa1,069141629 krS_a \cdot 1{,}06^{9} \approx 141\,629 \mathrm{~kr}

I tillegg kommer nye innskudd fra 11-årsdagen til 20-årsdagen. Innskudd på jj-årsdagen er 120001,05j1112\,000 \cdot 1{,}05^{j-11} og vokser med 6 % i (20j)(20-j) år:

Sny=j=1120120001,05j111,0620jS_{\text{ny}} = \sum_{j=11}^{20} 12\,000 \cdot 1{,}05^{j-11} \cdot 1{,}06^{20-j}

Fra CAS (linje 4): Sny194344 krS_{\text{ny}} \approx 194\,344 \mathrm{~kr}

Totalverdi:

Sa1,069+Sny335972 kr\underline{\underline{S_a \cdot 1{,}06^{9} + S_{\text{ny}} \approx 335\,972 \mathrm{~kr}}}

Oppgave 2-3 : Selvbetjeningskasse og hypotesetest

I en selvbetjeningskasse i en matbutikk blir i gjennomsnitt hver tiende kunde trukket tilfeldig ut til kontroll. Dette kan vi betrakte som et binomisk forsøk med p=0,1p = 0{,}1.

Bestem sannsynligheten for at fem kunder etter hverandre ikke blir trukket ut til kontroll.

La XX være antall kunder som blir trukket ut til kontroll av de 200 første kundene som bruker selvbetjeningskassen en tilfeldig dag.

Bestem forventningsverdien E(X)\text{E}(X) og variansen Var(X)\text{Var}(X).

Bestem P(X25)P(X \geq 25).

Ledelsen i butikkjeden har mistanke om at færre enn 10 prosent av kundene blir kontrollert.

Sett opp hypoteser som de kan bruke til å avgjøre om mistanken er berettiget.

Ledelsen bestemmer seg for å undersøke hvor mange kunder som ble kontrollert en tilfeldig valgt dag. Det viser seg at 579 kunder brukte selvbetjeningskassen den dagen. Av disse ble 47 trukket ut til kontroll.

Utfør hypotesetesten og avgjør om mistanken er berettiget. Bruk et signifikansnivå på 5 prosent.

Fasit

0,950,5900{,}9^5 \approx 0{,}590

E(X)=20\text{E}(X) = 20, Var(X)=18\text{Var}(X) = 18

P(X25)0,145P(X \geq 25) \approx 0{,}145

Se løsningsforslag

Mistanken er ikke berettiget (pp-verdi 0,066>0,05\approx 0{,}066 > 0{,}05)

LøsningsforslagKI-generert

Sannsynligheten for at én kunde ikke blir kontrollert er 10,1=0,91 - 0{,}1 = 0{,}9.

For fem kunder etter hverandre:

P=0,950,590P = 0{,}9^5 \approx \underline{\underline{0{,}590}}

XX er binomisk fordelt med n=200n = 200 og p=0,1p = 0{,}1.

E(X)=np=2000,1=20\text{E}(X) = np = 200 \cdot 0{,}1 = \underline{\underline{20}} Var(X)=np(1p)=2000,10,9=18\text{Var}(X) = np(1-p) = 200 \cdot 0{,}1 \cdot 0{,}9 = \underline{\underline{18}}

Siden nn er stor, kan vi tilnærme XX med normalfordeling:

XN(μ=20, σ=184,24)X \approx N(\mu = 20{,}\ \sigma = \sqrt{18} \approx 4{,}24) P(X25)P ⁣(Z24,5204,24)=P(Z1,06)=1Φ(1,06)0,145P(X \geq 25) \approx P\!\left(Z \geq \frac{24{,}5 - 20}{4{,}24}\right) = P(Z \geq 1{,}06) = 1 - \Phi(1{,}06) \approx \underline{\underline{0{,}145}}

(Vi bruker kontinuitetskorreksjon: P(X25)=P(X>24,5)P(X \geq 25) = P(X > 24{,}5).)

Ledelsen mistenker at andelen kontrollerte er lavere enn 10 %. Vi setter opp:

H0 ⁣:p=0,1(andelen er 10 %)H_0\colon p = 0{,}1 \quad \text{(andelen er 10 \%)} H1 ⁣:p<0,1(andelen er lavere enn 10 %)H_1\colon p < 0{,}1 \quad \text{(andelen er lavere enn 10 \%)}

Vi gjennomfører en venstresidig test med signifikansnivå α=0,05\alpha = 0{,}05.

Vi har n=579n = 579 og p^=475790,0812\hat{p} = \dfrac{47}{579} \approx 0{,}0812.

Under H0H_0 er XX binomisk fordelt med n=579n = 579 og p=0,1p = 0{,}1. Vi tilnærmer med normalfordeling:

E(X)=57,9ogSD(X)=5790,10,97,22\text{E}(X) = 57{,}9 \quad \text{og} \quad \text{SD}(X) = \sqrt{579 \cdot 0{,}1 \cdot 0{,}9} \approx 7{,}22

Testobservator:

z=4757,97,221,51z = \frac{47 - 57{,}9}{7{,}22} \approx -1{,}51

pp-verdi: P(Z1,51)=Φ(1,51)0,066P(Z \leq -1{,}51) = \Phi(-1{,}51) \approx 0{,}066

Siden pp-verdien 0,066>0,05=α0{,}066 > 0{,}05 = \alpha, forkaster vi ikke H0H_0.

Konklusjon: Det er ikke grunnlag for a˚ si at mistanken er berettiget.\underline{\underline{\text{Konklusjon: Det er ikke grunnlag for å si at mistanken er berettiget.}}}

Oppgave 2-4 : Virussmitte og logistisk modell

Et virus sprer seg i et land. Da virusutbruddet ble oppdaget, var allerede 1,5 prosent av befolkningen smittet. En forsker mente at dersom det ikke ble satt inn tiltak, ville 22 prosent av befolkningen ha blitt smittet etter 20 døgn og 44 prosent etter 30 døgn.

Andelen som har blitt smittet tt døgn etter at viruset ble oppdaget, kan modelleres med en funksjon gg på formen

g(t)=N1+aektg(t) = \frac{N}{1 + a \cdot e^{-kt}}

Bruk opplysningene ovenfor til å bestemme NN, aa og kk.

Hvor stor andel av befolkningen ville blitt smittet ifølge denne modellen?

Det ble satt inn tiltak mot viruset den dagen utbruddet ble oppdaget. Vi kan gå ut fra at andelen nye registrerte smittede i løpet av døgn tt etter at utbruddet ble oppdaget, er gitt ved modellen

f(t)=0,0070e(t18)2300,t0f(t) = 0{,}0070 \cdot e^{-\frac{(t - 18)^2}{300}}, \quad t \geq 0

Tegn grafen til ff i et koordinatsystem.

Hvilket døgn vil smitten øke raskest ifølge modellen ff?

Hvor stor andel av befolkningen blir smittet av dette viruset?

Fasit

N=0,60N = 0{,}60, a=39a = 39, k0,156k \approx 0{,}156

60 % av befolkningen

Se graf

Døgn 18

Omtrent 20 % av befolkningen

LøsningsforslagKI-generert

Vi bruker de tre opplysningene til å sette opp likninger.

g(0)=0,015g(0) = 0{,}015:

N1+a=0,015N=0,015(1+a)(I)\frac{N}{1 + a} = 0{,}015 \quad \Rightarrow \quad N = 0{,}015(1 + a) \quad \text{(I)}

g(20)=0,22g(20) = 0{,}22:

N1+ae20k=0,22(II)\frac{N}{1 + a \cdot e^{-20k}} = 0{,}22 \quad \text{(II)}

g(30)=0,44g(30) = 0{,}44:

N1+ae30k=0,44(III)\frac{N}{1 + a \cdot e^{-30k}} = 0{,}44 \quad \text{(III)}

Fra (II) og (III):

g(30)g(20)=0,440,22=21+ae20k1+ae30k=2\frac{g(30)}{g(20)} = \frac{0{,}44}{0{,}22} = 2 \quad \Rightarrow \quad \frac{1 + a \cdot e^{-20k}}{1 + a \cdot e^{-30k}} = 2 1+ae20k=2+2ae30k1 + a \cdot e^{-20k} = 2 + 2a \cdot e^{-30k}

La u=e10ku = e^{-10k}. Da:

au22au3=1au2(12u)=1(IV)a u^2 - 2au^3 = 1 \quad \Rightarrow \quad a u^2(1 - 2u) = 1 \quad \text{(IV)}

Fra (I) og (II): 0,015(1+a)=0,22(1+au2)0{,}015(1+a) = 0{,}22(1 + au^2)

Vi løser dette likningssystemet numerisk og får

N0,60,a39,k0,156\underline{\underline{N \approx 0{,}60{,} \quad a \approx 39{,} \quad k \approx 0{,}156}}

Når tt \to \infty, har vi ekt0e^{-kt} \to 0, slik at

g(t)N1+0=N=0,60g(t) \to \frac{N}{1 + 0} = N = 0{,}60

Ifølge modellen ville 60 % av befolkningen blitt smittet.\underline{\underline{\text{Ifølge modellen ville 60 \% av befolkningen blitt smittet.}}}

Vi tegner grafen til ff i GeoGebra:

Graf av smittemodellen f

f(t)=0,0070e(t18)2300f(t) = 0{,}0070 \cdot e^{-\frac{(t-18)^2}{300}} er en Gauss-kurve med toppunkt i t=18t = 18.

Eksponenten (t18)2300-\dfrac{(t-18)^2}{300} er størst (dvs. lik 0) når t=18t = 18.

Smitten øker raskest døgn 18.\underline{\underline{\text{Smitten øker raskest døgn 18.}}}

Den totale andelen av befolkningen som blir smittet er

0f(t)dt=00,0070e(t18)2300dt\int_0^{\infty} f(t) \, \mathrm{d}t = \int_0^{\infty} 0{,}0070 \cdot e^{-\frac{(t-18)^2}{300}} \, \mathrm{d}t

Vi beregner integralet numerisk:

from scipy.integrate import quad
import numpy as np

f = lambda t: 0.007 * np.exp(-(t-18)**2 / 300)
result, _ = quad(f, 0, np.inf)
print(result)  # 0.1997
0f(t)dt0,20\int_0^{\infty} f(t) \, \mathrm{d}t \approx 0{,}20

Omtrent 20 % av befolkningen blir smittet.\underline{\underline{\text{Omtrent 20 \% av befolkningen blir smittet.}}}