Vi sjekker at formelen også gjelder for n=1: a1=4⋅1−1=3 ✓
an=4n−1c)
Vi finner n når an=399:
4n−1=399⇒n=100S100=2⋅1002+100=20000+100=20100
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
rekker
Kompetansemål
Utforske egenskaper ved ulike rekker og gjøre rede for praktiske anvendelser av egenskaper ved rekker
Oppgave 1-4:Grensekostnad og grenseinntekt bedrift
Når en bedrift produserer og selger x enheter per dag, er grensekostnaden K′ og grenseinntekten I′ gitt ved
K′(x)=0,4x+500ogI′(x)=−0,3x+850
Bedriften produserer og selger 400 enheter per dag.
a)
Avgjør om en økning i den daglige produksjonsmengden vil kunne gi et større overskudd for bedriften.
b)
Hvor mange enheter må bedriften produsere og selge per dag for at overskuddet skal bli størst mulig?
Bedriftens daglige kostnader K består av en fast del på 50 000 kroner og en variabel del som er avhengig av produksjonsmengden.
c)
Hva er de daglige kostnadene ved produksjon av 400 enheter?
Fasit
a)
Ja, en økning vil gi større overskudd
b)
500 enheter
c)
282000kr
LøsningsforslagKI-generert
a)
Overskuddet øker når grenseinntekten er større enn grensekostnaden, altså når I′(x)>K′(x).
Vi sjekker for x=400:
K′(400)=0,4⋅400+500=660I′(400)=−0,3⋅400+850=730
Siden I′(400)=730>660=K′(400), vil en økning i produksjonsmengden gi større overskudd.
b)
Overskuddet er størst når I′(x)=K′(x):
−0,3x+850=0,4x+500350=0,7x⇒x=500
Vi sjekker at dette gir maksimum: For x<500 er I′(x)>K′(x) (overskuddet øker), og for x>500 er I′(x)<K′(x) (overskuddet avtar). Altså er overskuddet størst ved 500 enheter.
grenseinntekt og grensekostnad, optimering, økonomi
Kompetansemål
Finne grensekostnader og grenseinntekter i økonomiske modeller, og gjøre rede for betydningen av disse størrelsene
Oppgave 1-5:Logaritmefunksjon ln x delt på x
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=xlnxa)
Vis at f′(x)=x21−lnx.
b)
Bestem eventuelle toppunkt og bunnpunkt på grafen til f.
Funksjonen g er gitt ved
g(x)=3−6e⋅f(x)c)
Bestem eventuelle toppunkt og bunnpunkt på grafen til g.
Fasit
a)
Se løsningsforslag
b)
Toppunkt (e,e−1)
c)
Bunnpunkt (e,−3)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi deriverer f(x)=xlnx med kvotientregelen:
f′(x)=x2x1⋅x−lnx⋅1=x21−lnxb)
Vi setter f′(x)=0:
x21−lnx=0⇒1−lnx=0⇒lnx=1⇒x=e
Siden x2>0 for alle x>0, bestemmes fortegnet til f′(x) av telleren 1−lnx:
For x<e: lnx<1, så f′(x)>0 (voksende)
For x>e: lnx>1, så f′(x)<0 (avtagende)
f skifter fra voksende til avtagende, altså har vi et toppunkt:
f(e)=elne=e1Toppunkt: (e,e1)≈(2,72,0,37)
Det er ingen bunnpunkter.
c)g(x)=3−6e⋅f(x)=3−x6e⋅lnx
Vi deriverer:
g′(x)=−6e⋅f′(x)=−6e⋅x21−lnx
g′(x)=0 gir 1−lnx=0, altså x=e (samme som for f).
Fortegnsanalyse: Siden −6e<0, snur g′ fortegnet sammenlignet med f′:
For x<e: g′(x)<0 (avtagende)
For x>e: g′(x)>0 (voksende)
g skifter fra avtagende til voksende, altså har vi et bunnpunkt:
g(e)=3−6e⋅e1=3−6=−3Bunnpunkt: (e,−3)≈(2,72,−3)
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
derivasjon, logaritmer, funksjonsdrøfting
Kompetansemål
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon og integrasjon
Oppgave 1-6:Vekten til poteter
Vi lar X være vekten til en tilfeldig potet fra kjøkkenhagen til Jostein. Vi antar at X er tilnærmet normalfordelt med forventningsverdi 200 gram og standardavvik 40 gram.
Jostein skal ta opp poteter. Han plukker en tilfeldig potet fra kjøkkenhagen.
a)
Bestem sannsynligheten for at poteten veier mellom 180 gram og 220 gram
Normalfordelingskurven til X er grafen til funksjonen f gitt ved
f(x)=402π1⋅e−3200(x−200)2b)
Bestem ∫0150f(x)dx og gi en praktisk tolkning av svaret.
c)
Lag en skisse av grafen til f. Bruk skissen til å visualisere resultatene fra oppgave a og oppgave b.
Jostein tar opp 500 tilfeldige poteter fra kjøkkenhagen.
d)
Hvor mange av disse potetene kan han regne med at den veier minst 300 gram?
Fasit
a)
0,383
b)
0,106. Dette er sannsynligheten for å trekke opp en potet som veier mindre enn 150 gram.
Camilla er 11 år. Da hun ble født, bestemte foreldrene seg for å gi henne 6000 kroner hver gang hun hadde bursdag. Pengene ble plassert i et aksjefond. Første beløp ble satt inn den dagen hun fylte 1 år. Dette fortsatte de med hvert år til og med det året hun ble 10 år. Aksjefondet ga en årlig gjennomsnittlig avkastning på 6 prosent.
a)
Hva var verdien på Camillas andel i aksjefondet dagen før hun fylte 11 år?
På elleveårsdagen økte de beløpet de satte inn i fondet til 12 000 kroner. Deretter vil de øke det årlige beløpet med 5 prosent hvert år, helt til og med den dagen Camilla fyller 20 år. Det vil si at de på tolvårsdagen vil sette inn 12 600 kroner, på trettenårsdagen vil de sette inn 13 230 kroner, og så videre.
Vi antar at avkastningen på aksjefondet fortsatt vil være 6 prosent per år.
b)
Hva vil verdien på Camillas andel i aksjefondet være like etter at det siste beløpet blir satt inn?
Fasit
a)
≈83830kr
b)
≈335972kr
LøsningsforslagKI-generert
a)
Innskudd nummer i (satt inn på i-årsdagen) har vokst med rente i (11−i) år når vi måler «dagen før 11-årsdagen». Men verdien «dagen før 11-årsdagen» betyr at hvert innskudd har fått rente i hele år fra innskuddstidspunktet:
Innskudd 1 (1-årsdag) vokser i 10 år: 6000⋅1,0610
Innskudd 2 (2-årsdag) vokser i 9 år: 6000⋅1,069
⋮
Innskudd 10 (10-årsdag) vokser i 1 år: 6000⋅1,061
Totalverdien er en geometrisk rekke:
S=i=1∑106000⋅1,06i=6000⋅1,06⋅1,06−11,0610−1
Vi beregner i CAS (se linje 1 i utklippet):
S≈83830krb)
Verdien fra a) vokser i 9 nye år (fra 11- til 20-årsdag):
Sa⋅1,069≈141629kr
I tillegg kommer nye innskudd fra 11-årsdagen til 20-årsdagen. Innskudd på j-årsdagen er 12000⋅1,05j−11 og vokser med 6 % i (20−j) år:
Sny=j=11∑2012000⋅1,05j−11⋅1,0620−j
Fra CAS (linje 4): Sny≈194344kr
Totalverdi:
Sa⋅1,069+Sny≈335972kr
Oppgavedata
Poeng
4
Temaer
sparing, rekker, økonomi
Kompetansemål
Utforske egenskaper ved ulike rekker og gjøre rede for praktiske anvendelser av egenskaper ved rekker
Oppgave 2-3:Selvbetjeningskasse og hypotesetest
I en selvbetjeningskasse i en matbutikk blir i gjennomsnitt hver tiende kunde trukket tilfeldig ut til kontroll. Dette kan vi betrakte som et binomisk forsøk med p=0,1.
a)
Bestem sannsynligheten for at fem kunder etter hverandre ikke blir trukket ut til kontroll.
La X være antall kunder som blir trukket ut til kontroll av de 200 første kundene som bruker selvbetjeningskassen en tilfeldig dag.
b)
Bestem forventningsverdien E(X) og variansen Var(X).
c)
Bestem P(X≥25).
Ledelsen i butikkjeden har mistanke om at færre enn 10 prosent av kundene blir kontrollert.
d)
Sett opp hypoteser som de kan bruke til å avgjøre om mistanken er berettiget.
Ledelsen bestemmer seg for å undersøke hvor mange kunder som ble kontrollert en tilfeldig valgt dag. Det viser seg at 579 kunder brukte selvbetjeningskassen den dagen. Av disse ble 47 trukket ut til kontroll.
e)
Utfør hypotesetesten og avgjør om mistanken er berettiget. Bruk et signifikansnivå på 5 prosent.
Fasit
a)
0,95≈0,590
b)
E(X)=20, Var(X)=18
c)
P(X≥25)≈0,145
d)
Se løsningsforslag
e)
Mistanken er ikke berettiget (p-verdi ≈0,066>0,05)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Sannsynligheten for at én kunde ikke blir kontrollert er 1−0,1=0,9.
(Vi bruker kontinuitetskorreksjon: P(X≥25)=P(X>24,5).)
d)
Ledelsen mistenker at andelen kontrollerte er lavere enn 10 %. Vi setter opp:
H0:p=0,1(andelen er 10 %)H1:p<0,1(andelen er lavere enn 10 %)
Vi gjennomfører en venstresidig test med signifikansnivå α=0,05.
e)
Vi har n=579 og p^=57947≈0,0812.
Under H0 er X binomisk fordelt med n=579 og p=0,1. Vi tilnærmer med normalfordeling:
E(X)=57,9ogSD(X)=579⋅0,1⋅0,9≈7,22
Testobservator:
z=7,2247−57,9≈−1,51
p-verdi: P(Z≤−1,51)=Φ(−1,51)≈0,066
Siden p-verdien 0,066>0,05=α, forkaster vi ikkeH0.
Konklusjon: Det er ikke grunnlag for a˚ si at mistanken er berettiget.
Oppgavedata
Poeng
8
Temaer
binomisk, normalfordeling, hypotesetest
Kompetansemål
Argumentere for sentralgrensesetningen og utforske og tolke praktiske situasjoner ved hjelp av normalfordelingen
Simulere utfall i, utforske og tolke ulike statistiske fordelinger, og gi eksempler på reelle anvendelser av disse fordelingene
Gjennomføre hypotesetesting i reelle datasett og tolke resultatet
Oppgave 2-4:Virussmitte og logistisk modell
Et virus sprer seg i et land. Da virusutbruddet ble oppdaget, var allerede 1,5 prosent av befolkningen smittet. En forsker mente at dersom det ikke ble satt inn tiltak, ville 22 prosent av befolkningen ha blitt smittet etter 20 døgn og 44 prosent etter 30 døgn.
Andelen som har blitt smittet t døgn etter at viruset ble oppdaget, kan modelleres med en funksjon g på formen
g(t)=1+a⋅e−ktNa)
Bruk opplysningene ovenfor til å bestemme N, a og k.
b)
Hvor stor andel av befolkningen ville blitt smittet ifølge denne modellen?
Det ble satt inn tiltak mot viruset den dagen utbruddet ble oppdaget. Vi kan gå ut fra at andelen nye registrerte smittede i løpet av døgn t etter at utbruddet ble oppdaget, er gitt ved modellen
f(t)=0,0070⋅e−300(t−18)2,t≥0c)
Tegn grafen til f i et koordinatsystem.
d)
Hvilket døgn vil smitten øke raskest ifølge modellen f?
e)
Hvor stor andel av befolkningen blir smittet av dette viruset?
Fasit
a)
N=0,60, a=39, k≈0,156
b)
60 % av befolkningen
c)
Se graf
d)
Døgn 18
e)
Omtrent 20 % av befolkningen
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi bruker de tre opplysningene til å sette opp likninger.