R2 Høst 2023

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
R2 Høst 2023 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 2 timer uten hjelpemidler
1-1 Bestemt integral 3 ✔︎
1-2 Areal mellom cosinus og sinus KI
1-3a Uendelig geometrisk rekke ✔︎
1-3b Aritmetisk rekke ✔︎
1-5 Ukjent program h23 ✔︎
1-6 Areal av sideflaten i avkortet pyramide KI
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Tidevann og trigonometrisk modell KI
2-2 Pentagontall rekursiv og induksjon KI
2-3 Volum av tønne ved integrasjon KI
2-4 Luftforurensning og sinusfunksjon KI
2-5 Vektorfunksjoner og smygplan KI

Del 1 — uten hjelpemidler · 2 timer

Oppgave 1-1 : Bestemt integral 3

Regn ut integralet

11(x3+2x)dx\int_{-1}^{1} \left( x^{3}+2x \right) \, \mathrm{d}x

Hva forteller svaret deg?

Fasit

Svaret er 0.

Løsningsforslag

Dette integralet trenger ingen spesielle regler eller teknikker for å løses.

11(x3+2x)dx=[14x4+22x2]11\int_{-1}^{1} \left( x^{3}+2x \right) \, dx = \left[ \frac{1}{4}x^{4}+\frac{2}{2}x^{2} \right]_{-1}^{1}

Jeg setter inn grensene og får

(1414+12)(14(1)4+(1)2)=0\left( \frac{1}{4}1^{4}+1^{2} \right) - \left( \frac{1}{4}(-1)^{4}+(-1)^{2} \right)=\underline{\underline{0}}

Siden svaret på integralet er 0 så må det være like mye areal avgrenset av grafen på oversiden av xx-aksen som på undersiden av xx-aksen.

Sensorveiledning

Det gis 1 poeng for rett svar og 1 poeng for å gi en riktig tolkning av svaret.

Oppgave 1-2 : Areal mellom cosinus og sinus

Figuren nedenfor viser grafene til funksjonene ff og gg, der f(x)=cosxf(x) = \cos x og g(x)=sinxg(x) = \sin x.

Grafene til f(x) = cos x og g(x) = sin x med fargelagt område

Bestem arealet av det fargelagte området vist på figuren.

Fasit

A=22\underline{\underline{A = 2\sqrt{2}}}

LøsningsforslagKI-generert

Fra figuren ser vi at det fargelagte området er mellom kurvene g(x)=sinxg(x) = \sin x og f(x)=cosxf(x) = \cos x, der sinxcosx\sin x \geq \cos x.

Vi finner skjæringspunktene ved å løse sinx=cosx\sin x = \cos x, det vil si tanx=1\tan x = 1. I intervallet [0,2π][0, 2\pi] gir dette x=π4x = \dfrac{\pi}{4} og x=5π4x = \dfrac{5\pi}{4}.

I intervallet π4,5π4\left\langle \dfrac{\pi}{4}, \dfrac{5\pi}{4} \right\rangle er sinxcosx\sin x \geq \cos x, så arealet er

A=π/45π/4(sinxcosx)dxA = \int_{\pi/4}^{5\pi/4} \bigl(\sin x - \cos x\bigr) \, \mathrm{d}x

Vi integrerer:

A=[cosxsinx]π/45π/4A = \left[ -\cos x - \sin x \right]_{\pi/4}^{5\pi/4}

Setter inn øvre grense x=5π4x = \dfrac{5\pi}{4}:

cos5π4sin5π4=(22)(22)=22+22=2-\cos\frac{5\pi}{4} - \sin\frac{5\pi}{4} = -\left(-\frac{\sqrt{2}}{2}\right) - \left(-\frac{\sqrt{2}}{2}\right) = \frac{\sqrt{2}}{2} + \frac{\sqrt{2}}{2} = \sqrt{2}

Setter inn nedre grense x=π4x = \dfrac{\pi}{4}:

cosπ4sinπ4=2222=2-\cos\frac{\pi}{4} - \sin\frac{\pi}{4} = -\frac{\sqrt{2}}{2} - \frac{\sqrt{2}}{2} = -\sqrt{2}

Dermed blir arealet

A=2(2)=22A = \sqrt{2} - \left(-\sqrt{2}\right) = \mathbf{2\sqrt{2}}

Arealet av det fargelagte området er 222,83\underline{\underline{2\sqrt{2} \approx 2{,}83}}.

Sensorveiledning

Det gis 1 poeng for rett strategi for å bestemme xx-verdiene til skjæringspunkta, 1 poeng for å regne ut disse korrekt, 1 poeng for å sette opp rett integral og 1 poeng for å regne ut arealet korrekt.

Oppgave 1-3a : Uendelig geometrisk rekke

En uendelig geometrisk rekke a1+a2+a3+a_{1}+a_{2}+a_{3}+\dots konvergerer mot 8.

Bestem summen av de fire første leddene, når du får vite at a1=4a_{1}=4

Fasit

s4=7,5s_{4}=7{,}5

Løsningsforslag

Jeg bruker formelen for uendelig geometrisk rekke. Jeg setter inn kjente verdier for å bestemme kk:

a11k=41k=8    48=1k    k=12\frac{a_{1}}{1-k}=\frac{4}{1-k}=8 \iff \frac{4}{8}=1-k \iff k=\frac{1}{2}

Summen av de fire første leddene er 4+2+1+12=1524+2+1+\frac{1}{2}=\frac{15}{2}

Summen av de fire første leddene er 7,5

Sensorveiledning

Det kan gis 1 poeng dersom kandidaten bruker en riktig strategi, men gjør feil i utregningene.

Oppgave 1-3b : Aritmetisk rekke

I en aritmetisk rekke er a1+a4+a7=114a_{1}+a_{4}+a_{7}=114.

Bestem a4a_{4}.

Fasit

a4=38a_{4}=38

Løsningsforslag

Jeg vet at i en aritmetisk rekke er

an+1=an+da_{n+1}=a_{n}+d

Vi kan dermed si at a1=a43da_{1}=a_{4}-3d og a7=a4+3da_{7}=a_{4}+3d.

Jeg setter inn for a1a_{1} og a7a_{7} i uttrykket og får

a43d+a4+a4+3d=114    3a4=114    a4=38a_{4}-3d+a_{4}+a_{4}+3d=114 \iff 3a_{4}=114 \iff a_{4}=38

a4=38\underline{\underline{a_{4} = 38}}

Sensorveiledning

Det kan gis 1 poeng dersom kandidaten bruker en riktig strategi, men ikke finner riktig svar. Kandidater som kommer frem til riktig svar ved gjett og sjekk kan få full uttelling.

Oppgave 1-5 : Ukjent program h23

En elev har skrevet koden nedenfor

N = 1000
start = -2
slutt = 2
dx = (slutt - start)/N

def f(x):
   return x**2-1

S = 0
for i in range(N):
    xi = start + i*dx
    S = S + abs(f(xi))*dx  # abs(f(x)) gir absoluttverdien til f(x)

print(S)

Forklar hva eleven ønsker å regne ut med denne koden.

Finn ved regning den verdien eleven ønsker å bestemme.

Fasit

Programmet regner ut en tilnærming til arealet mellom xx-aksen, grafen til f(x)=x21f(x)=x^{2}-1 og linjene x=2x=-2 og x=2x=2.

Verdien er 4.

Løsningsforslag

Programmet forsøker å regne ut en tilnærmingsverdi for arealene mellom xx-aksen, grafen til f(x)=x21f(x)=x^{2}-1, linja x=2x=-2 og linja x=2x=2.

Ved å bruke absoluttverdifunksjonen så tar programmet hensyn til at f<0f<0 i deler av intervallet.

Jeg ser at f(x)f(x) har nullpunkter i x=1x=1 og x=1x=-1. På grunn av symmetri vil

21f(x)dx=12f(x)dx\int_{-2}^{1} f(x) \, dx = \int_{1}^{2} f(x) \, dx

For å regne ut det samlede arealet kan jeg derfor bruke uttrykket (minustegn foran integral nummer 2, siden grafen ligger under xx-aksen i dette intervallet)

212(x21)dx11(x21)dx2\int_{1}^{2} \left( x^{2}-1 \right) \, dx - \int_{-1}^{1} \left( x^{2}-1 \right) \, dx

Jeg finner først det ubestemte integralet

F(x)=(x21)dx=13x3x+CF(x)=\int (x^{2}-1) \, \mathrm{d}x =\frac{1}{3}x^{3}-x+C

Jeg finner så arealet ved

2(F(2)F(1))(F(1)F(1))2F(2)3F(1)+F(1)2(13232)3(13131)+(13(1)3(1))(1634)(333)+(13+1)4+3+1+1633313=123=4\begin{aligned} 2\cdot \left( F(2)-F(1) \right) - \left( F(1)-F(-1) \right) \\ 2\cdot F(2)- 3\cdot F(1)+F(-1) \\ 2\left(\frac{1}{3}2^{3}-2 \right)- 3\left( \frac{1}{3}1^{3}- 1 \right) +\left( \frac{1}{3}(-1)^{3}-(-1) \right) \\ \left( \frac{16}{3}-4 \right) -\left( \frac{3}{3}-3 \right) +\left( \frac{-1}{3}+1 \right)\\ -4+3+1+\frac{16}{3}-\frac{3}{3}-\frac{1}{3}=\frac{12}{3}=4 \end{aligned}

Verdien eleven forsøkte å bestemme er 4.

Sensorveiledning

For å få full uttelling må kandidaten kommentere at det er arealet mellom xx-aksen og grafen til ff mellom x=2x = -2 og x=2x = 2 som regnes ut. Kandidater som kun sier noe om at det er et integral som regnes ut, kan få 1 poeng.

Kandidater som bare regner ut 22f(x)dx\int_{-2}^{2} f(x)\, dx kan få 1 poeng. Her kan det ikke gis full uttelling selv om det er følgefeil fra oppgave a).

Oppgave 1-6 : Areal av sideflaten i avkortet pyramide

Figuren viser en rett avkortet pyramide med hjørner i punktene O(0,0,0)O(0,0,0), A(4,0,0)A(4,0,0), B(4,4,0)B(4,4,0), C(0,4,0)C(0,4,0), D(1,1,3)D(1,1,3), E(3,1,3)E(3,1,3), F(3,3,3)F(3,3,3) og G(1,3,3)G(1,3,3).

Bruk vektorregning til å bestemme arealet av sideflaten BCGFBCGF.

Avkortet pyramide

Fasit

3109,49\underline{\underline{3\sqrt{10} \approx 9{,}49}}

LøsningsforslagKI-generert

Vi deler trapeset BCGFBCGF i to trekanter ved diagonalen BGBG: trekant BCGBCG og trekant BFGBFG.

Trekant BCGBCG

Vi finner vektorene fra B(4,4,0)B(4,4,0):

BC=CB=(04,  44,  00)=(4,0,0)\overrightarrow{BC} = C - B = (0-4,\; 4-4,\; 0-0) = (-4, 0, 0) BG=GB=(14,  34,  30)=(3,1,3)\overrightarrow{BG} = G - B = (1-4,\; 3-4,\; 3-0) = (-3, -1, 3)

Kryssprodukt:

BC×BG=ijk400313\overrightarrow{BC} \times \overrightarrow{BG} = \begin{vmatrix} \mathbf{i} & \mathbf{j} & \mathbf{k} \\ -4 & 0 & 0 \\ -3 & -1 & 3 \end{vmatrix} =(030(1),  0(3)(4)3,  (4)(1)0(3))=(0,12,4)= \bigl(0 \cdot 3 - 0 \cdot (-1),\; 0 \cdot (-3) - (-4) \cdot 3,\; (-4) \cdot (-1) - 0 \cdot (-3)\bigr) = (0, 12, 4) BC×BG=02+122+42=160=410|\overrightarrow{BC} \times \overrightarrow{BG}| = \sqrt{0^2 + 12^2 + 4^2} = \sqrt{160} = 4\sqrt{10} TBCG=4102=210T_{BCG} = \frac{4\sqrt{10}}{2} = 2\sqrt{10}

Trekant BFGBFG

Vi finner vektoren fra B(4,4,0)B(4,4,0) til F(3,3,3)F(3,3,3):

BF=FB=(34,  34,  30)=(1,1,3)\overrightarrow{BF} = F - B = (3-4,\; 3-4,\; 3-0) = (-1, -1, 3)

Kryssprodukt med BG=(3,1,3)\overrightarrow{BG} = (-3, -1, 3):

BG×BF=ijk313113\overrightarrow{BG} \times \overrightarrow{BF} = \begin{vmatrix} \mathbf{i} & \mathbf{j} & \mathbf{k} \\ -3 & -1 & 3 \\ -1 & -1 & 3 \end{vmatrix} =((1)33(1),  3(1)(3)3,  (3)(1)(1)(1))=(0,6,2)= \bigl((-1) \cdot 3 - 3 \cdot (-1),\; 3 \cdot (-1) - (-3) \cdot 3,\; (-3) \cdot (-1) - (-1) \cdot (-1)\bigr) = (0, 6, 2) BG×BF=02+62+22=40=210|\overrightarrow{BG} \times \overrightarrow{BF}| = \sqrt{0^2 + 6^2 + 2^2} = \sqrt{40} = 2\sqrt{10} TBFG=2102=10T_{BFG} = \frac{2\sqrt{10}}{2} = \sqrt{10}

Samlet areal

TBCGF=TBCG+TBFG=210+10=3109,49T_{BCGF} = T_{BCG} + T_{BFG} = 2\sqrt{10} + \sqrt{10} = \mathbf{\underline{\underline{3\sqrt{10} \approx 9{,}49}}}
Sensorveiledning

For å få full uttelling, må kandidaten bruke relevant vektorregning. Kandidater som regner ut arealet uten å bruke vektorregning, kan få 1 poeng.

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Tidevann og trigonometrisk modell

Tabellen nedenfor viser vannstanden (tidevannshøyden) ved Stord verft i Sunnhordland, for noen tidspunkter 24. april 2023.

Antall timer etter midnatt135791113151719
Vannstand (cm)99,611994,360,553,476,096,711599,968,1

En oljeplattform skal slepes ut fra verftet dagen etter. Dette må gjøres når vannstanden er mer enn 90 cm.

Lag en modell ff som du kan bruke til å bestemme vannstanden ved verftet i den aktuelle perioden.

Når vil vannstanden øke raskest den 25. april, ifølge modellen?

Det vil ta 2 timer å slepe ut oljeplattformen.

Ved hvilket klokkeslett kan de senest starte med å slepe ut plattformen?

Fasit

f(t)=31,04sin(0,5144t+0,1898)+83,59f(t) = 31{,}04 \cdot \sin(0{,}5144t + 0{,}1898) + 83{,}59

kl. 00:04 og kl. 12:16 den 25. april

Senest kl. 15:59 (≈ kl. 16:00)

LøsningsforslagKI-generert

Vi legger inn tabellverdiene i GeoGebra CAS og bruker TrigReg til å finne en sinusmodell. Alternativt kan vi bruke de forhåndsregnede parameterne fra regresjonen direkte:

f(t)=31,04sin(0,5144t+0,1898)+83,59f(t) = 31{,}04 \cdot \sin(0{,}5144t + 0{,}1898) + 83{,}59

Her er tt antall timer etter midnatt 24. april, og f(t)f(t) er vannstanden i cm.

Modellen har periode T=2π0,514412,2timerT = \dfrac{2\pi}{0{,}5144} \approx 12{,}2 \, \mathrm{timer}, som er typisk for semidiurnalt tidevann (to høyvann og to lavvann per døgn).

f(t)=31,04sin(0,5144t+0,1898)+83,59\underline{\underline{f(t) = 31{,}04 \cdot \sin(0{,}5144t + 0{,}1898) + 83{,}59}}

Vannstanden øker raskest når den deriverte f(t)f'(t) er størst.

Vi deriverer ff:

f(t)=31,040,5144cos(0,5144t+0,1898)15,967cos(0,5144t+0,1898)f'(t) = 31{,}04 \cdot 0{,}5144 \cdot \cos(0{,}5144t + 0{,}1898) \approx 15{,}967 \cdot \cos(0{,}5144t + 0{,}1898)

Denne er størst når cos(0,5144t+0,1898)=1\cos(0{,}5144t + 0{,}1898) = 1, det vil si når

0,5144t+0,1898=2πn,nZ0{,}5144t + 0{,}1898 = 2\pi n, \quad n \in \mathbb{Z} t=2πn0,18980,5144t = \frac{2\pi n - 0{,}1898}{0{,}5144}

Den 25. april svarer til t[24,48]t \in [24, 48]. Vi setter inn n=2n = 2 og n=3n = 3:

n=2:t=4π0,18980,514424,06(dvs. kl. 00:04)n = 2: \quad t = \frac{4\pi - 0{,}1898}{0{,}5144} \approx 24{,}06 \, \text{(dvs. kl. 00:04)} n=3:t=6π0,18980,514436,27(dvs. kl. 12:16)n = 3: \quad t = \frac{6\pi - 0{,}1898}{0{,}5144} \approx 36{,}27 \, \text{(dvs. kl. 12:16)}

Ifølge modellen øker vannstanden raskest den 25. april kl. 00:04\underline{\underline{00{:}04}} og kl. 12:16\underline{\underline{12{:}16}}.

Vi må finne et 2-timers tidsvindu der f(t)>90cmf(t) > 90 \, \mathrm{cm} gjennom hele perioden.

Vi løser f(t)=90f(t) = 90 for t[24,48]t \in [24, 48] numerisk i GeoGebra CAS (NLøs):

GeoGebra CAS: f(t)=90 og derivert

CAS gir fire løsninger:

tt (timer)Klokkeslett 25/4
t24,46t \approx 24{,}4600:28
t29,76t \approx 29{,}7605:46
t36,68t \approx 36{,}6812:41
t41,98t \approx 41{,}9817:59

Dette gir to vinduer der f(t)>90cmf(t) > 90 \, \mathrm{cm}:

  • Vindu 1: kl. 00:28 – 05:46 (varighet 5,3timer\approx 5{,}3 \, \mathrm{timer}) → senest start kl. 03:46
  • Vindu 2: kl. 12:41 – 17:59 (varighet 5,3timer\approx 5{,}3 \, \mathrm{timer}) → senest start kl. 15:59

Det siste mulige starttidspunktet på 25. april er i vindu 2:

tsenest=41,982=39,98timer etter midnatt 24/4t_{\text{senest}} = 41{,}98 - 2 = 39{,}98 \, \text{timer etter midnatt 24/4} 39,982415,98timer etter midnatt 25/4kl. 15:59\Rightarrow \quad 39{,}98 - 24 \approx 15{,}98 \, \text{timer etter midnatt 25/4} \approx \text{kl. } 15{:}59

De kan senest starte å slepe ut oljeplattformen ca. kl. 16:00\underline{\underline{\text{ca. kl. } 16{:}00}} den 25. april.

Sensorveiledning
2 poeng

For å få full uttelling, må det velges en rimelig modell som passer med tallene i tabellen.

2 poeng

Kandidater som løser likningen f(x)=0f''(x) = 0 behøver ikke å argumentere for at det tidspunktet vannstanden øker raskest dersom kandidaten ser dette ut fra grafen til ff. Kandidaten behøver ikke å regne om til klokkeslett for å få full uttelling, selv om dette er ønskelig.

2 poeng

Ordet «senest» kan tolkes som senest denne dagen, eller senest innenfor en periode med flo. Begge tolkningene kan gi full uttelling.

Oppgave 2-2 : Pentagontall rekursiv og induksjon

Hver figur nedenfor består av kuler plassert på pentagoner. Antall kuler på hver av ytterkantene øker med én sammenlignet med antall kuler på ytterkanten i figuren før. La PnP_n være antall kuler i figur nn.

De fem første figurtallene er 1, 6, 16, 31 og 51.

Pentagonfigurer 1–4

Beskriv en rekursiv sammenheng mellom PnP_n og Pn1P_{n-1}.

Lag et program som regner ut P100P_{100} ved å bruke den rekursive sammenhengen du fant i oppgave a).

Bestem en eksplisitt formel for PnP_n, og vis at formelen stemmer ved å gjennomføre et induksjonsbevis.

Fasit

P1=1P_1 = 1, Pn=Pn1+5(n1)P_n = P_{n-1} + 5(n-1) for n2n \geq 2

P100=24751\underline{\underline{P_{100} = 24751}}

Pn=5n25n+22\underline{\underline{P_n = \dfrac{5n^2 - 5n + 2}{2}}}

LøsningsforslagKI-generert

Vi observerer differansene mellom påfølgende pentagontall:

P2P1=61=5=51P_2 - P_1 = 6 - 1 = 5 = 5 \cdot 1 P3P2=166=10=52P_3 - P_2 = 16 - 6 = 10 = 5 \cdot 2 P4P3=3116=15=53P_4 - P_3 = 31 - 16 = 15 = 5 \cdot 3 P5P4=5131=20=54P_5 - P_4 = 51 - 31 = 20 = 5 \cdot 4

Mønsteret er at PnPn1=5(n1)P_n - P_{n-1} = 5(n-1), altså legger man til 5(n1)5(n-1) kuler for å gå fra figur n1n-1 til figur nn.

Rekursiv sammenheng:

{P1=1Pn=Pn1+5(n1)for n2\begin{cases} P_1 = 1 \\ P_n = P_{n-1} + 5(n-1) & \text{for } n \geq 2 \end{cases}

Vi bruker den rekursive sammenhengen fra a) direkte i et program:

P = 1
for n in range(2, 101):
    P = P + 5*(n-1)
print(P)

Programmet gir P100=24751\underline{\underline{P_{100} = 24751}}.

Vi bruker teleskopsummering. Fra den rekursive sammenhengen får vi:

Pn=P1+k=2n5(k1)=1+5j=1n1j=1+5(n1)n2P_n = P_1 + \sum_{k=2}^{n} 5(k-1) = 1 + 5 \sum_{j=1}^{n-1} j = 1 + 5 \cdot \frac{(n-1)n}{2} Pn=1+5n(n1)2=2+5n25n2=5n25n+22P_n = 1 + \frac{5n(n-1)}{2} = \frac{2 + 5n^2 - 5n}{2} = \frac{5n^2 - 5n + 2}{2}

Eksplisitt formel: Pn=5n25n+22\underline{\underline{P_n = \dfrac{5n^2 - 5n + 2}{2}}}

Kontroll: P5=52525+22=1022=51P_5 = \dfrac{5 \cdot 25 - 25 + 2}{2} = \dfrac{102}{2} = 51

Induksjonsbevis

Vi skal bevise at Pn=5n25n+22P_n = \dfrac{5n^2 - 5n + 2}{2} for alle n1n \geq 1.

Grunntrinn (n=1n = 1):

51251+22=55+22=22=1=P1\frac{5 \cdot 1^2 - 5 \cdot 1 + 2}{2} = \frac{5 - 5 + 2}{2} = \frac{2}{2} = 1 = P_1 \checkmark

Induksjonssteg: Anta at påstanden holder for n=kn = k, det vil si at

Pk=5k25k+22P_k = \frac{5k^2 - 5k + 2}{2}

Vi skal vise at den da også holder for n=k+1n = k+1, altså at Pk+1=5(k+1)25(k+1)+22P_{k+1} = \dfrac{5(k+1)^2 - 5(k+1) + 2}{2}.

Fra den rekursive sammenhengen i a) har vi Pk+1=Pk+5kP_{k+1} = P_k + 5k. Vi setter inn induksjonshypotesen:

Pk+1=5k25k+22+5k=5k25k+2+10k2=5k2+5k+22P_{k+1} = \frac{5k^2 - 5k + 2}{2} + 5k = \frac{5k^2 - 5k + 2 + 10k}{2} = \frac{5k^2 + 5k + 2}{2}

Vi sjekker at dette stemmer overens med formelen for n=k+1n = k+1:

5(k+1)25(k+1)+22=5(k2+2k+1)5k5+22=5k2+10k+55k5+22=5k2+5k+22\frac{5(k+1)^2 - 5(k+1) + 2}{2} = \frac{5(k^2 + 2k + 1) - 5k - 5 + 2}{2} = \frac{5k^2 + 10k + 5 - 5k - 5 + 2}{2} = \frac{5k^2 + 5k + 2}{2}

De to uttrykkene er like, så induksjonssteget er vist. ∎

Ved induksjonsprinsippet gjelder dermed Pn=5n25n+22P_n = \dfrac{5n^2 - 5n + 2}{2} for alle n1n \geq 1.

Sensorveiledning
2 poeng

Det gis 1 poeng for rett rekursiv sammenheng og 1 poeng for en god begrunnelse.

2 poeng

Dersom kandidaten har en riktig strategi, men gjør tellefeil eller programmeringsfeil, kan det gis 1 poeng.

2 poeng

Det gis 1 poeng for rett formel for PnP_n og 1 poeng for induksjonsbeviset.

Oppgave 2-3 : Volum av tønne ved integrasjon

Tønne med mål

En tønne er 75 cm høy. Diameteren i bunnen og toppen er 45 cm. Den største diameteren er 52 cm.

Siden i tønnen fra toppen til bunnen er formet som en parabel.

Bruk blant annet integrasjon til å bestemme volumet av tønnen.

Fasit

V145562cm3145,6L\underline{\underline{V \approx 145\,562 \, \mathrm{cm}^3 \approx 145{,}6 \, \mathrm{L}}}

LøsningsforslagKI-generert

Vi setter opp et koordinatsystem med z=0z = 0 i midten av tønna, slik at tønna strekker seg fra z=37,5z = -37{,}5 til z=37,5cmz = 37{,}5 \, \mathrm{cm} (høyde 75 cm).

Modell for radiusfunksjonen

Siden tønna er symmetrisk og siden er formet som en parabel, velger vi

r(z)=26+az2r(z) = 26 + a \cdot z^2

der r(0)=26cmr(0) = 26 \, \mathrm{cm} (største radius, diameter 52 cm).

Randbetingelse: r(±37,5)=22,5cmr(\pm 37{,}5) = 22{,}5 \, \mathrm{cm} (radius i bunn/topp, diameter 45 cm):

22,5=26+a37,5222{,}5 = 26 + a \cdot 37{,}5^2 a=22,52637,52=3,51406,25=72812,50,00249a = \frac{22{,}5 - 26}{37{,}5^2} = \frac{-3{,}5}{1406{,}25} = -\frac{7}{2812{,}5} \approx -0{,}00249

Volumet som omdreiningslegeme

Tønnen dannes ved å dreie kurven r(z)r(z) om zz-aksen. Volumet er:

V=π37,537,5[r(z)]2dzV = \pi \int_{-37{,}5}^{37{,}5} \bigl[r(z)\bigr]^2 \, \mathrm{d}z

Beregning i GeoGebra CAS

a := -7/2812.5
r(z) := 26 + a*z^2
V := pi * Integral(r(z)^2, z, -37.5, 37.5)

GeoGebra CAS-utregning av volumet

GeoGebra gir V145561,77cm3V \approx 145\,561{,}77 \, \mathrm{cm}^3.

Svar: Volumet av tønnen er V145562cm3145,6L\underline{\underline{V \approx 145\,562 \, \mathrm{cm}^3 \approx 145{,}6 \, \mathrm{L}}}.

Sensorveiledning

Det gis 2 poeng for å finne en funksjon som kan brukes til å bestemme volumet. Det gis i tillegg 1 poeng for å velge rett strategi med rett integral og i tillegg 1 poeng for å regne ut dette integralet rett.

Oppgave 2-4 : Luftforurensning og sinusfunksjon

I et veikryss varierer en type luftforurensning periodisk hvert døgn. Luftforurensningen øker ut over formiddagen og minker igjen mot kvelden. Mengden luftforurensning MM kan beskrives med funksjonen

M(t)=Asin(ct+k)+dM(t) = A \cdot \sin(ct + k) + d

der tt er antall timer etter midnatt.

Den største mengden luftforurensning i løpet av døgnet er 31,2 μg/m331{,}2 \text{ μg/m}^3, og den minste mengden er 18,2 μg/m318{,}2 \text{ μg/m}^3.

Bestem AA, cc og dd.

Ved to tidspunkter i løpet av døgnet er mengden luftforurensning 27 μg/m327 \text{ μg/m}^3. Den første gangen er klokken 13:00.

Når er det andre tidspunktet?

Fasit

A=6,5,c=π12,d=24,7\underline{\underline{A = 6{,}5}}, \quad \underline{\underline{c = \dfrac{\pi}{12}}}, \quad \underline{\underline{d = 24{,}7}}

Det andre tidspunktet er klokken 22:14\underline{\underline{22:14}}.

LøsningsforslagKI-generert

Funksjonen M(t)=Asin(ct+k)+dM(t) = A \cdot \sin(ct + k) + d har amplitude AA og midtlinje dd. Siden maksimum er 31,231{,}2 og minimum er 18,218{,}2, får vi

A=31,218,22=132=6,5A = \frac{31{,}2 - 18{,}2}{2} = \frac{13}{2} = \textcolor{seagreen}{6{,}5} d=31,2+18,22=49,42=24,7d = \frac{31{,}2 + 18{,}2}{2} = \frac{49{,}4}{2} = \textcolor{steelblue}{24{,}7}

Perioden er 2424 timer (ett døgn), og sammenhengen mellom periode PP og cc er P=2πcP = \dfrac{2\pi}{c}:

c=2π24=π12c = \frac{2\pi}{24} = \textcolor{tomato}{\frac{\pi}{12}}

Svar: A=6,5\underline{\underline{A = 6{,}5}}, c=π12\underline{\underline{c = \dfrac{\pi}{12}}}, d=24,7\underline{\underline{d = 24{,}7}}

Vi skal finne begge tidspunktene der M(t)=27M(t) = 27. Vi bruker GeoGebra CAS.

Vi definerer M(t)M(t) med de kjente verdiene A=6,5A = 6{,}5, c=π12c = \frac{\pi}{12}, d=24,7d = 24{,}7, og løser først for kk ved å bruke at M(13)=27M(13) = 27. Deretter setter vi inn kk og løser M(t)=27M(t) = 27 for tt.

GeoGebra CAS – løsning for k og andre tidspunkt

CAS gir to løsningsgrener for kk (én for stigende, én for synkende fase ved t=13t = 13). Oppgaven sier at luftforurensningen øker ut over formiddagen og minker mot kvelden, så t=13t = 13 må ligge på den stigende grenen. Vi velger derfor

k=sin1 ⁣(2365)13π123,04k = \sin^{-1}\!\left(\frac{23}{65}\right) - \frac{13\pi}{12} \approx -3{,}04

Med kk bestemt gir CAS de generelle løsningene

t=24k1+13ogt=24k1π+25π24sin1 ⁣ ⁣(2365)πt = 24k_1 + 13 \qquad \text{og} \qquad t = \frac{24k_1\pi + 25\pi - 24\sin^{-1}\!\!\left(\tfrac{23}{65}\right)}{\pi}

I løpet av ett døgn (0t<240 \le t < 24) bruker vi k1=0k_1 = 0:

  • t=13t = 13 (klokken 13:00 — oppgitt)
  • t=25π24sin1 ⁣ ⁣(2365)π22,2422:14t = \dfrac{25\pi - 24\sin^{-1}\!\!\left(\tfrac{23}{65}\right)}{\pi} \approx 22{,}24 \approx 22:14

Svar: Det andre tidspunktet er klokken 22:14\underline{\underline{22:14}}.

Sensorveiledning
2 poeng

Det gis 1 poeng for rett verdi for cc og 1 poeng for rette verdier for AA og dd.

2 poeng

Riktig strategi kan gi 1 poeng. Dersom kandidaten i tillegg klarer å gjennomføre strategien (med en rett verdi for kk) gis det i tillegg 1 poeng.

Oppgave 2-5 : Vektorfunksjoner og smygplan

En kurve CC er grafen til vektorfunksjonen r1\vec{r}_1 gitt ved

r1(t)=[sint, t, cost],0<t<2π\vec{r}_1(t) = [\sin t,\ t,\ \cos t], \quad 0 < t < 2\pi

Bestem koordinatene til eventuelle punkter på CC der tangenten er parallell med xyxy-planet.

Vis at r1(t)r1(t)\vec{r}_1'(t) \perp \vec{r}_1''(t) for alle tt.

Vis at vinkelen mellom smygplanet og yy-aksen alltid er den samme for kurven CC. Bestem denne vinkelen.

En annen kurve er grafen til vektorfunksjonen r2\vec{r}_2 gitt ved

r2(t)=[sint, t, 2sint+1]\vec{r}_2(t) = [\sin t,\ t,\ 2\sin t + 1]

Undersøk smygplanet til denne kurven for ulike verdier av tt. Gi en tolkning av det du har funnet i undersøkelsene dine.

Fasit

Punkt (0,π,1)(0, \pi, -1)

Se løsningsforslag — prikkproduktet er identisk lik 0.

Vinkelen er alltid 45°45°.

Normalretningen er alltid (2,0,1)(-2, 0, 1) — smygplanet har konstant orientering. Kurven ligger i planet z=2x+1z = 2x + 1.

LøsningsforslagKI-generert

Tangenten til kurven CC er gitt ved r1(t)\vec{r}_1'(t). Vi deriverer:

r1(t)=[cost, 1, sint]\vec{r}_1'(t) = [\cos t,\ 1,\ -\sin t]

Tangenten er parallell med xyxy-planet når zz-komponenten er null:

sint=0    t=π(t0,2π)-\sin t = 0 \implies t = \pi \quad (t \in \langle 0, 2\pi \rangle)

Punktet på kurven ved t=πt = \pi:

r1(π)=[sinπ, π, cosπ]=[0, π, 1]\vec{r}_1(\pi) = [\sin \pi,\ \pi,\ \cos \pi] = [0,\ \pi,\ -1]

Punktet (0, π, 1)(0,\ \pi,\ -1) er det eneste punktet der tangenten er parallell med xyxy-planet.

Vi deriverer r1(t)\vec{r}_1'(t) én gang til:

r1(t)=[sint, 0, cost]\vec{r}_1''(t) = [-\sin t,\ 0,\ -\cos t]

Prikkproduktet er:

r1(t)r1(t)=cost(sint)+10+(sint)(cost)\vec{r}_1'(t) \cdot \vec{r}_1''(t) = \cos t \cdot (-\sin t) + 1 \cdot 0 + (-\sin t) \cdot (-\cos t) =sintcost+0+sintcost=0= -\sin t \cos t + 0 + \sin t \cos t = \mathbf{0}

GeoGebra CAS bekrefter:

r2-h23-2-5-cas-prikk-kryss.png

Siden prikkproduktet er null for alle tt, er r1(t)r1(t)\vec{r}_1'(t) \perp \vec{r}_1''(t) for alle tt. \square

Smygplanet i et punkt inneholder r1(t)\vec{r}_1'(t) og r1(t)\vec{r}_1''(t). Normalvektoren til smygplanet er:

n=r1(t)×r1(t)\vec{n} = \vec{r}_1'(t) \times \vec{r}_1''(t)

Vi regner ut kryssprodukt komponent for komponent:

n=ijkcost1sintsint0cost\vec{n} = \begin{vmatrix} \vec{i} & \vec{j} & \vec{k} \\ \cos t & 1 & -\sin t \\ -\sin t & 0 & -\cos t \end{vmatrix} =(1(cost)(sint)0, (sint)(sint)cost(cost), cost01(sint))= \left(1 \cdot (-\cos t) - (-\sin t) \cdot 0,\ (-\sin t)(-\sin t) - \cos t \cdot (-\cos t),\ \cos t \cdot 0 - 1 \cdot (-\sin t)\right) =(cost, sin2t+cos2t, sint)=(cost, 1, sint)= \left(-\cos t,\ \sin^2 t + \cos^2 t,\ \sin t\right) = (-\cos t,\ 1,\ \sin t)

Lengden av n\vec{n}:

n2=cos2t+1+sin2t=2    n=2|\vec{n}|^2 = \cos^2 t + 1 + \sin^2 t = 2 \implies |\vec{n}| = \sqrt{2}

Vinkelen θ\theta mellom normalvektoren n\vec{n} og yy-aksen j^=(0,1,0)\hat{j} = (0, 1, 0):

cosθ=nj^nj^=12    θ=π4=45°\cos \theta = \frac{\vec{n} \cdot \hat{j}}{|\vec{n}| \cdot |\hat{j}|} = \frac{1}{\sqrt{2}} \implies \theta = \frac{\pi}{4} = 45°

GeoGebra CAS bekrefter n2=2|\vec{n}|^2 = 2 og θ=π4\theta = \frac{\pi}{4}:

r2-h23-2-5-cas-vinkel.png

Vinkelen mellom smygplanet og yy-aksen er 90°θ=90°45°=45°90° - \theta = 90° - 45° = 45°.

Siden cosθ=12\cos\theta = \frac{1}{\sqrt{2}} er uavhengig av tt, er vinkelen mellom smygplanet og yy-aksen alltid 45°\underline{\underline{45°}}, uavhengig av hvilket punkt på kurven vi ser på. \square

Vi finner r2(t)\vec{r}_2'(t) og r2(t)\vec{r}_2''(t):

r2(t)=[sint, t, 2sint+1]\vec{r}_2(t) = [\sin t,\ t,\ 2\sin t + 1] r2(t)=[cost, 1, 2cost]\vec{r}_2'(t) = [\cos t,\ 1,\ 2\cos t] r2(t)=[sint, 0, 2sint]\vec{r}_2''(t) = [-\sin t,\ 0,\ -2\sin t]

Normalvektoren til smygplanet:

n2=r2(t)×r2(t)\vec{n}_2 = \vec{r}_2'(t) \times \vec{r}_2''(t) =(1(2sint)2cost0, 2cost(sint)cost(2sint), cost01(sint))= \left(1 \cdot (-2\sin t) - 2\cos t \cdot 0,\ 2\cos t \cdot (-\sin t) - \cos t \cdot (-2\sin t),\ \cos t \cdot 0 - 1 \cdot (-\sin t)\right) =(2sint, 2sintcost+2sintcost, sint)=(2sint, 0, sint)= \left(-2\sin t,\ -2\sin t \cos t + 2\sin t \cos t,\ \sin t\right) = (-2\sin t,\ 0,\ \sin t) =sint(2, 0, 1)= \sin t \cdot (-2,\ 0,\ 1)

Tolkning: Normalvektoren n2=sint(2,0,1)\vec{n}_2 = \sin t \cdot (-2, 0, 1) peker alltid i retningen (2,0,1)(-2, 0, 1) (eller motsatt retning) uavhengig av tt (der sint0\sin t \neq 0). Det betyr at smygplanet har den samme orienteringen for alle tt — det er alltid parallelt med planet med normal (2,0,1)(-2, 0, 1).

En naturlig forklaring er at kurven faktisk ligger i et fast plan: zz-komponenten er 2sint+1=2x+12\sin t + 1 = 2x + 1, altså z=2x+1z = 2x + 1. Kurven C2C_2 ligger i sin helhet i planet z=2x+1z = 2x + 1, og smygplanet er det samme for alle punkter.

Merk at der sint=0\sin t = 0 (dvs. t=0,π,2π,t = 0, \pi, 2\pi, \ldots) er r2\vec{r}_2' og r2\vec{r}_2'' parallelle, og smygplanet er ikke definert i disse punktene.

Sensorveiledning
2 poeng

Det gis 1 poeng for rett strategi og i tillegg 1 poeng for å gjennomføre strategien og få rett svar.

2 poeng

Det gis full uttelling dersom kandidaten løser oppgaven rett og at løsningen blir kommunisert på en tilstrekkelig måte.

2 poeng

Det kan gis 1 poeng dersom kandidaten finner n=r(t)×r(t)\vec{n} = \vec{r}'(t) \times \vec{r}''(t) og en retningsvektor for yy-aksen, men ikke klarer å vise at cosinus til vinkelen er konstant (ved å bruke at sin2t+cos2t=1\sin^2 t + \cos^2 t = 1).

2 poeng

For å få full uttelling må kandidaten vise at smygplanet har samme retning for alle verdier av tt. En fremragende løsning kommenterer at hele kurven ligger i ett plan.