1P-Y EL Vår 2025

1P-Y EL Vår 2025 – oversikt over oppgavene
№	Navn	LF
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1	Enhetspris og sparing på ris	✔︎
1-2	Kvadratrotformel og mobilading	✔︎
1-3	Kennys lån	✔︎
1-4	Strømforbruk på vaskemaskin	KI
1-5	Lukas sin ukjente trekant	KI
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1	Effekttrekant og virkningsgrad	✔︎
2-2	Overføringshastighet og digitale data	KI
2-3	Alis lån til bedriften	✔︎
2-4	Energisammenlikning ved og strøm	✔︎
2-5	Lønnsalternativer ved avissalg	✔︎

Oppgave 1-1 : Enhetspris og sparing på ris

Sara skal handle ris i butikken. Hun kan velge mellom to ulike typer.

	Kartong med boil-in-bag-ris	Sekk med ris
Vekt	1 kg	4 kg
Pris	32 kroner	80 kroner

I en kartong med boil-in-bag-ris er 1 kg ris fordelt på 8 poser.

Hvor mange gram ris er det i hver pose?

I familien til Sara er de to voksne og to barn. Hver person spiser 5 kg ris hvert år.

Hvor mange kroner sparer familien i løpet av ett år dersom de kjøper sekker med ris i stedet for kartonger med boil-in-bag-ris?

Fasit

125 g

240 kr

Løsningsforslag

1 kg = 1000 g. Det er 8 poser i en kartong, så hver pose inneholder

\frac{1000 \, \mathrm{g}}{8} = \underline{\underline{125 \, \mathrm{g}}}

Familien spiser til sammen $4 \cdot 5 = 20 \, \mathrm{kg}$ ris per år.

Kartong med boil-in-bag-ris: $32 \, \mathrm{kr/kg}$

20 \cdot 32 = 640 \, \mathrm{kr}

Sekk med ris: $80 \, \mathrm{kr}$ for $4 \, \mathrm{kg}$ , altså $20 \, \mathrm{kr/kg}$

20 \cdot 20 = 400 \, \mathrm{kr}

Familien sparer $\underline{\underline{640 - 400 = 240 \, \mathrm{kr}}}$ i løpet av ett år ved å kjøpe sekker med ris.

Oppgavedata

Delt med: 1P-Y
Kategori: 1
Vanskegrad: 1
Temaer: enhetskostnad, prosentregning, økonomi
Kompetansemål: Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv

Oppgave 1-2 : Kvadratrotformel og mobilading

Mina har undersøkt hvor lang tid det tar å lade mobiltelefonen.

Hun har funnet ut at når telefonen er helt utladet, kan hun bruke formelen nedenfor til å regne ut omtrent hvor mange prosent $P$ den lades i løpet av $m$ minutter.

P = 10 \cdot \sqrt{m}

$P$ er hvor mange prosent mobilen lades opp
$m$ er antall minutter med lading

Mina har gjort noen beregninger og satt opp to påstander.

Gjør beregninger, og vurder om påstandene til Mina kan være riktige.

Fasit

Påstand 1 stemmer. Påstand 2 stemmer ikke.

Løsningsforslag

Påstand 1
Hvis påstand 1 stemmer så må $10 \cdot \sqrt{ 25 }$ bli lik $50$ . Vi sjekker.

10 \cdot \sqrt{ 25 }=10 \cdot 5 = 50

Påstand 1 stemmer, det tar 25 minutter å lade fra 0 % til 50 %.

Påstand 2
Vi vet at det tar 25 minutter å lade til 50 %. La oss tredoble tiden til 75 minutter og sjekke om dette gir oss 100 % lading.

$10\cdot \sqrt{ 75 }$ er vanskelig å regne ut, men jeg vet at svaret må være mellom $8$ og $9$ siden $8^{2}=64$ og $9^{2}=81$ .

10 \cdot \sqrt{ 75 } \approx 10 \cdot 8{,}7 =87

Påstand 2 stemmer ikke. Vi får ikke ladet mer enn omtrent 87 % på tre ganger så lang tid som fra 0 til 50 %.

Oppgavedata

Delt med: 1P-Y
Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Temaer: røtter, formler, algebra
Kompetansemål: Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv

Oppgave 1-3 : Kennys lån

Kenny har et kredittlån på 400 000 kroner.

Han må betale renter og termingebyr hver måned. Han betaler ikke avdrag på lånet.
I rammen nedenfor ser du vilkårene for lånet til Kenny.

Hvor mange kroner må jeg betale i renter per måned?

Hva blir kostnaden for lånet per år?

Fasit

6000 kr

72 600 kr

Løsningsforslag

Siden vi ikke betaler noe avdrag så blir rentene de samme hver måned.

400\,000 \cdot 0{,}015 = \underline{\underline{ 6\,000 \mathrm{~kr} }}

Det er 12 måneder med 6 000 kr i hver måned. I tillegg betaler vi 50 kr per måned i gebyr.

12 \cdot 6\,000 + 12 \cdot 50 = 72\, 000 + 600 = \underline{\underline{ 72\,600 \mathrm{~kr} }}

Oppgavedata

Delt med: 1P-Y
Kategori: 1
Vanskegrad: 1
Temaer: lån
Kompetansemål: Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort

Oppgave 1-4 : Strømforbruk på vaskemaskin

Julia har en tørketrommel med en effekt på 2,3 kW, som er koblet til en vanlig stikkontakt med spenning lik 230 V.

Hvor stor er strømmen gjennom tørketrommelen?

Julia kjøper en ny tørketrommel som tørker klærne like fort som den hun har:

den nye tørketrommelen har en elektrisk effekt på 1,3 kW
prisen for strøm med avgifter er 2 kroner per kWh

Hvor mange kroner sparer Julia i løpet av 2000 timers bruk med den nye tørketrommelen sammenliknet med den gamle?

Fasit

$10 \mathrm{~A}$

4000 kr

LøsningsforslagKI-generert

Vi bruker sammenhengen $P = U \cdot I$ og løser for strømmen $I$ :

I = \frac{P}{U} = \frac{2300 \, \mathrm{W}}{230 \, \mathrm{V}} = \underline{\underline{10 \, \mathrm{A}}}

Forskjellen i effekt mellom den gamle og den nye tørketrommelen er

2{,}3 \, \mathrm{kW} - 1{,}3 \, \mathrm{kW} = 1{,}0 \, \mathrm{kW}

Over 2000 timer sparer Julia

1{,}0 \, \mathrm{kW} \cdot 2000 \, \mathrm{h} = 2000 \, \mathrm{kWh}

Med en strømpris på 2 kr/kWh blir besparelsen

2000 \, \mathrm{kWh} \cdot 2 \, \mathrm{kr/kWh} = \underline{\underline{4000 \, \mathrm{kr}}}

Julia sparer $\underline{\underline{4000 \, \mathrm{kr}}}$ i løpet av 2000 timers bruk.

Oppgavedata

Kategori: 2
Vanskegrad: 1
Temaer: formler, elektrofag, enheter
Kompetansemål: Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv

Oppgave 1-5 : Lukas sin ukjente trekant

Lukas får følgende opplysninger om en rettvinklet trekant ABC:

$\angle B = 90\degree$
$\cos \angle C = \frac{1}{2}$
$BC=7{,}5 \mathrm{~cm}$

Lukas stiller seg to spørsmål:

Svar på spørsmålene som Lukas stiller seg.

Fasit

Se løsningsforslag for skisse. $AC=15\mathrm{~cm}$ .

LøsningsforslagKI-generert

Spørsmål 1 – finne lengden $AC$ :

Cosinus er definert som hosliggende katet delt på hypotenus. Vinkelen ved $C$ har hosliggende katet $BC$ og hypotenus $AC$ :

\cos \angle C = \frac{BC}{AC}

Vi setter inn $\cos \angle C = \frac{1}{2}$ og $BC = 7{,}5$ :

\frac{1}{2} = \frac{7{,}5}{AC}

Vi løser for $AC$ ved å gange med $AC$ på begge sider og deretter dele:

AC = \frac{7{,}5}{\frac{1}{2}} = 7{,}5 \cdot 2 = \underline{\underline{15 \, \mathrm{cm}}}

Hypotenusen $AC$ er $\underline{\underline{15 \, \mathrm{cm}}}$ .

Spørsmål 2 – skisse av trekanten:

Vi vet at $\cos \angle C = \frac{1}{2}$ , som betyr at $\angle C = 60\degree$ . Siden $\angle B = 90\degree$ må $\angle A = 30\degree$ .

Vi kan også finne den siste siden $AB$ med Pytagoras:

AB = \sqrt{AC^{2} - BC^{2}} = \sqrt{15^{2} - 7{,}5^{2}} = \sqrt{225 - 56{,}25} = \sqrt{168{,}75} \approx 13{,}0 \, \mathrm{cm}

Skissen viser en rettvinklet trekant med $\angle B = 90\degree$ nederst, $BC = 7{,}5 \, \mathrm{cm}$ langs den vannrette kateten, $AB \approx 13{,}0 \, \mathrm{cm}$ langs den loddrette kateten, og hypotenusen $AC = 15 \, \mathrm{cm}$ .

Oppgavedata

Temaer: trigonometri
Kompetansemål: Bruke trigonometri til å rekne ut lengder, vinklar og areal i trekantar i problemløysing innanfor elektro og datateknologi

Oppgave 2-1 : Effekttrekant og virkningsgrad

Effekttrekant

Figuren over viser en effekttrekant. Den viser forholdet mellom de tre ulike effektene i en elektrisk motor og fasevinkelen $\phi$ .

$P$ er tilført effekt (W)
$S$ er tilsynelatende effekt (VA)
$Q$ er reaktiv effekt (VAr)
$\phi$ er fasevinkelen mellom $P$ og $S$

For en enfase-elmotor er sammenhengene mellom tilsynelatende effekt $S$ , aktiv effekt $P$ , spenning $U$ , strøm $I$ og effektfaktor $\cos \phi$ bestemt av følgende to formler

S=U \cdot I

P=U \cdot I \cdot \cos \phi

For en enfase-elmotor leser du på merkeskiltet at $U=230 \mathrm{~V}$ , $I=7{,}5 \mathrm{~A}$ og $\cos \phi=0{,}8$ .

Beregn tilsynelatende effekt $S$ og aktiv effekt $P$ til motoren.

Hvor stor er fasevinkelen $\phi$ målt i grader hvis $P$ og $Q$ skal være like store?
Hvordan vil størrelsen på $Q$ bli påvirket hvis $\cos \phi$ minker?

På en elmotor du skal jobbe med finner du merkeskiltet under. Skiltet er skadet, og den ene verdien er borte (markert med $\textcolor{seagreen}{\Box}$ )

Tabell 1: Merkeskilt

	Motor
2850 rpm	IP54	N136P4
$\Delta$ /Y 230 V / 400 V	1,4 A / $\textcolor{seagreen}{\Box}$ A	3~50 Hz
0,25 kW	$\cos \phi = 0{,}7$	$\eta=0{,}64$

Den avgitte effekten $P_{a}$ som er effekten som er oppgitt på merkeskiltet, er lik uavhengig av om spenningen er 230 V eller 400 V.

Formel for avgitt effkt:

P_{a}=U \cdot I \cdot \cos \phi \cdot \sqrt{ 3 } \cdot \eta

Bruk formelen og gjør beregninger for å finne den manglende verdien.

Fasit

$S=1725 \mathrm{~VA}$ , $P=1380 \mathrm{~W}$

Hvis $P$ og $Q$ er like store så er $\phi=45\degree$ . $Q$ øker hvis $\cos \phi$ minker.

0,8 A

Løsningsforslag

Vi bruker formlene i oppgaveteksten og beregner:

S=U \cdot I = 230 \cdot 7{,}5 = \underline{\underline{ 1725 \mathrm{~VA} }}

P=U \cdot I \cdot \cos \phi = 230 \cdot 7{,}5 \cdot 0{,}8 = \underline{\underline{ 1380 \mathrm{~W} }}

Hvis $P$ og $Q$ skal være like store så blir begge katetene i effekttrekanten like store. I så fall må $\phi$ være $45 \degree$ .

Vi vet at motoren er mest effektiv når fasevinkelen er så nærme $0\degree$ som mulig, da er $\cos \phi$ nærme 1. Når $\cos \phi$ minker så øker $\phi$ , altså vil den reaktive effekten øke hvis $\cos \phi$ minker.

Hvis $P$ og $Q$ er like store så er $\phi=45\degree$ . $Q$ øker hvis $\cos \phi$ minker.

Hvis den avgitte effekten er lik uavhengig av om spenningen er 230 V eller 400 V så må strømmen endre seg.

Vi prøver først å beregne $P_{a}$ for 230 V:

Siden strømmen er ukjent så løser vi formelen for $I$ ved å dele på alle faktorene på høyre side av likhetstegnet som ikke er $I$ .

\begin{aligned} P_{a} &=U \cdot I \cdot \cos \phi \cdot \sqrt{ 3 } \cdot \eta \\ I &= \frac{P_{a}}{U \cdot \cos \phi \cdot \sqrt{ 3 } \cdot \eta} \\ I &= \frac{250}{400 \cdot 0{,}7 \cdot \sqrt{ 3 } \cdot 0{,}64}\\ I &=0{,}8 \mathrm{~A} \end{aligned}

Den ukjente verdien er 0,8 A.

Oppgavedata

Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Temaer: formler, effekttrekant
Kompetansemål: Bruke trigonometri til å rekne ut lengder, vinklar og areal i trekantar i problemløysing innanfor elektro og datateknologi
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv

Oppgave 2-2 : Overføringshastighet og digitale data

Omar undersøker den historiske utviklingen av overføringshastigheten for digitale data. Den har utviklet seg enormt, synes Omar.

Han tar utgangspunkt i romsonden Voyager 2, som ble skutt opp i verdensrommet i 1977. Den kommuniserer fremdeles med oss her på jorda med en overføringshastighet på 160 bit/s.

Voyager 2 har en datamaskin med et minne på $69{,}6 \mathrm{~kB}$ .

Gjør beregninger og vurderinger, og finn ut mest mulig av det Omar lurer på.

Fasit

Voyager 2 minne: 556 800 bit · Tid å sende: 58 min · 782 ISDN-linjer · Sang med Voyager: 35 timer · Bredbånd for 1 sek: 20,16 Mbit/s

LøsningsforslagKI-generert

Omars grønne spørsmål

Hvor mange bit er minnet til Voyager 2?

Vi gjør om fra kB til bit. Først fra kB til B, deretter fra B til bit:

69{,}6 \, \mathrm{kB} = 69{,}6 \cdot 1000 \, \mathrm{B} = 69\,600 \, \mathrm{B}

69\,600 \, \mathrm{B} \cdot 8 = \underline{\underline{556\,800 \, \mathrm{bit}}}

Hvor lang tid bruker romsonden på å sende hele minnet?

Vi bruker formelen og løser for tid:

\text{tid} = \frac{\text{datamengde}}{\text{overføringshastighet}} = \frac{556\,800 \, \mathrm{bit}}{160 \, \mathrm{bit/s}} = 3480 \, \mathrm{s}

Vi gjør om til minutter: $3480 \div 60 = \underline{\underline{58 \, \mathrm{min}}}$

Omars gule spørsmål

Hvor mange ISDN-linjer for 100 Mbit/s?

Vi gjør om til samme enhet: $100 \, \mathrm{Mbit/s} = 100\,000 \, \mathrm{kbit/s}$

\frac{100\,000 \, \mathrm{kbit/s}}{128 \, \mathrm{kbit/s}} = 781{,}25

Siden vi må ha minst like høy hastighet, runder vi opp. Vi trenger $\underline{\underline{782 \text{ ISDN-linjer}}}$ .

Omars blå spørsmål

Hvor lang tid med Voyager-hastighet?

Sangen varer $3 \, \mathrm{min} \, 30 \, \mathrm{s} = 210 \, \mathrm{s}$ med kvalitet $96 \, \mathrm{kbit/s}$ .

Størrelsen på sangen:

96 \, \mathrm{kbit/s} \cdot 210 \, \mathrm{s} = 20\,160 \, \mathrm{kbit} = 20\,160\,000 \, \mathrm{bit}

Tid med Voyager 2 sin hastighet på 160 bit/s:

\frac{20\,160\,000}{160} = 126\,000 \, \mathrm{s} = \frac{126\,000}{3600} = \underline{\underline{35 \, \mathrm{timer}}}

Bredbåndshastighet for å laste ned på ett sekund?

\frac{20\,160\,000 \, \mathrm{bit}}{1 \, \mathrm{s}} = 20\,160\,000 \, \mathrm{bit/s} = \underline{\underline{20{,}16 \, \mathrm{Mbit/s}}}

For å laste ned sangen på ett sekund trenger Omar et bredbånd på minst $\underline{\underline{20{,}16 \, \mathrm{Mbit/s}}}$ .

Oppgavedata

Delt med: 1P-Y EL, 1P-Y IM
Temaer: bits og bytes, store tall, tallregning
Kompetansemål: Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining

Oppgave 2-3 : Alis lån til bedriften

Ali eier en bedrift. Han tar opp et serielån på 800 000 kroner i starten av et år. Lånet skal betales ned i løpet av 5 år med én termin per år. Renten er 6,2 % per år. Lånet er gebyrfritt.

Ali vil bruke et regneark til å lage en nedbetalingsplan. Nedenfor ser du hva han har laget så langt.

Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

For å regne ut summen $S$ av renter du må betale for et serielån, kan du bruke formelen

S= \frac{L \cdot n + L}{2} \cdot \frac{r}{100}

$S$ er summen av renter
$L$ er lånebeløpet
$n$ er antall terminer
$r$ er renten i prosent (eksempel: Hvis renten er 4 %, blir $r=4$ )

Bruk formelen til å finne summen av renter Ali må betale for serielånet sitt.

Fasit

–

148 800 kr

Løsningsforslag

Et serielån har like store avdrag i hver termin. Avdraget er

\frac{800\,000}{5} = 160\,000 \, \mathrm{kr}

Rentene beregnes av restlånet ved starten av året. Regnearket under viser nedbetalingsplanen med verdier og formler.

Nedbetalingsplan for Alis serielån

Forklaring av formlene:

Renter = Lån starten av året $\cdot$ renten (f.eks. =B6*$B$2)
Avdrag = Lånebeløpet $\div$ antall terminer (f.eks. =$B$1/$B$3)
Terminbeløp = Renter + Avdrag (f.eks. =C6+D6)
Lån slutten av året = Lån starten av året $-$ Avdrag (f.eks. =B6-D6)
Lån starten av året (fra termin 2) = Lån slutten av forrige år (f.eks. =F6)

Vi vet at $L=800\,000$ , $n=5$ , $r=6{,}2$ . Da kan vi regne ut $S$ med:

S=\frac{800000 \cdot 5 + 800000}{2} \cdot \frac{6{,}2}{100}=\frac{4\,800\,000}{2} \cdot 0{,}062 = 2\,400\,000 \cdot 0{,}062 = 148 \, 800

Ali betaler 148 800 kr i renter.

Oppgavedata

Delt med: 1P-Y
Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Temaer: lån, excel
Kompetansemål: Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining

Oppgave 2-4 : Energisammenlikning ved og strøm

Lars vil kjøpe ved. Han finner tilbudet vist nedenfor.

Sekk med 40 liter ved

Pris	Vekt	Volum	Energi
79 kroner	15 kg	40 L	63 kWh

Hva blir volumet av 1 kg ved?

Lars ser på tilbudet og gjør denne utregningen:

\frac{79}{15} = 5{,}27

Forklar hva tallet $5{,}27$ forteller om tilbudet.

Når Lars bruker strøm til elektrisk oppvarming av boligen, går 100 % av energien til oppvarming. Når Lars bruker ved til oppvarming av boligen, går 75 % av energien i veden til oppvarming.

En dag er prisen for elektrisk oppvarming $1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}$ . Lars lurer på hva slags type oppvarming som blir billigst.

Gjør beregninger, og gi Lars råd om hva han bør velge den dagen.

Fasit

2,67 L

Prisen i kroner per kg med ved

Strøm er billigst

Løsningsforslag

Siden 40 L veier 15 kg så må 1 kg ved ha volumet

\frac{40 \mathrm{~L}}{15}=\underline{\underline{ 2{,}67 \mathrm{~L }}}

Lars har regnet ut

\frac{\text{Pris (kr)}}{\text{Vekt (kg)}} = \underline{\underline{ \text{Pris i kroner per kg ved} }}

Vi må sammenligne prisen per kWh for strøm og ved.

Strøm
Strømmen koster $1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}$ .

Ved
Vi beregner prisen for hver kWh. Siden det bare er 75 % som går til faktisk oppvarming så multipliserer vi energien i veden med 0,75.

\frac{79 \mathrm{~kr}}{63 \mathrm{~kWh} \cdot 0{,}75}=1{,}67 \mathrm{~kr/kWh}

Det er rimeligst å velge strøm for å varme opp boligen denne dagen. Det er 0,17 kr/kWh rimeligere enn å fyre med ved.

Oppgavedata

Delt med: 1P-Y
Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Temaer: enhetskostnad, økonomi, formler
Kompetansemål: Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv

Oppgave 2-5 : Lønnsalternativer ved avissalg

Elise skal gå fra dør til dør og selge aviser hver lørdag. En avis koster 49 kroner.

Firmaet hun skal arbeide for, beregner lønn på ulike måter. Elise kan velge mellom to tilbud.

Elise gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Svar på spørsmålene Elise stiller. Gjør beregninger og vurderinger, og gi Elise råd om hvilket tilbud hun bør velge.

Fasit

Tilbud 1 med 15 aviser: 257,25 kr. Tilbud 2 med 15 aviser: 300 kr. Tilbud 1 lønner seg fra og med 21 aviser.

Løsningsforslag

Tilbud 1 gir 35 % av salgsbeløpet. Hver avis koster 49 kr, så lønnen per avis er

0{,}35 \cdot 49 = 17{,}15 \, \mathrm{kr}

Vi setter opp et uttrykk for lønnen ved $x$ solgte aviser:

f(x) = 17{,}15 \cdot x

Tilbud 2 gir fast lønn pluss 10 kr per avis:

g(x) = 150 + 10 \cdot x

Hvor mye tjener Elise med 15 aviser?

Tilbud 1: $f(15) = 17{,}15 \cdot 15 = 257{,}25 \, \mathrm{kr}$
Tilbud 2: $g(15) = 150 + 10 \cdot 15 = 300 \, \mathrm{kr}$

Med 15 aviser er $\underline{\underline{\text{tilbud 2 best}}}$ med $300 \, \mathrm{kr}$ mot $257{,}25 \, \mathrm{kr}$ .

Hvilken oversikt kan Elise lage?

Vi tegner begge grafene i GeoGebra og finner skjæringspunktet, se utklippet under.

Grafer for tilbud 1 (grønn) og tilbud 2 (rød)

Fra grafen ser vi at linjene krysser hverandre ved omtrent 21 aviser.

Vi kan også regne ut: $f(x) = g(x)$ når $17{,}15x = 150 + 10x$ , altså $7{,}15x = 150$ , som gir $x \approx 21$ .

Antall aviser	10	15	20	21	25	30
Tilbud 1	171,50	257,25	343,00	360,15	428,75	514,50
Tilbud 2	250	300	350	360	400	450
Best	T2	T2	T2	≈ likt	T1	T1

Råd til Elise: Dersom hun tror hun kan selge 21 aviser eller flere per lørdag, bør hun velge tilbud 1. Selger hun færre enn 21, er tilbud 2 best.

Oppgavedata

Delt med: 1P-Y
Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Temaer: lineær vekst, funksjoner, økonomi, likningssystem
Kompetansemål: Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort

Sync på tvers av enheter

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Enhetspris og sparing på ris

Oppgave 1-2 : Kvadratrotformel og mobilading

Oppgave 1-3 : Kennys lån

Oppgave 1-4 : Strømforbruk på vaskemaskin

Oppgave 1-5 : Lukas sin ukjente trekant

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Effekttrekant og virkningsgrad

Oppgave 2-2 : Overføringshastighet og digitale data

Oppgave 2-3 : Alis lån til bedriften

Oppgave 2-4 : Energisammenlikning ved og strøm

Oppgave 2-5 : Lønnsalternativer ved avissalg