1P-Y BA Høst 2024

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y BA Høst 2024 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-2 Størst prosentvis prisøkning ✔︎
1-3 Merverdiavgift i Frankrike ✔︎
1-4 Kledning til vegg og tilbud KI
1-5 Bindingsverk og kappliste for hytte KI
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Terrasse med nedfelt sandkasse KI
2-2 Kostnadsoversikt for fuglekasser KI
2-3 Eriks bilbruk ✔︎
2-4 Reise til Gran Canaria ✔︎

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-2 : Størst prosentvis prisøkning

Prisen for en vare A øker fra 120 kroner til 180 kroner. Prisen for en vare B øker fra 16 kroner til 26 kroner.

Hvilken pris øker prosentvis mest? Husk å begrunne svaret ditt.

Fasit

Vare B øker prosentvis mest med 62,5%62{,}5 \, \% (vare A: 50%50 \, \%)

Løsningsforslag

Vi regner ut den prosentvise prisøkningen for begge varene:

Vare A:

180120120100%=60120100%=50%\frac{180 - 120}{120} \cdot 100 \, \% = \frac{60}{120} \cdot 100 \, \% = 50 \, \%

Vare B:

261616100%=1016100%=62,5%\frac{26 - 16}{16} \cdot 100 \, \% = \frac{10}{16} \cdot 100 \, \% = 62{,}5 \, \%

Vare B har størst prosentvis prisøkning med 62,5%\underline{\underline{62{,}5 \, \%}}, selv om den nominelle økningen (10 kr) er lavere enn for vare A (60 kr).

Sensorveiledning

Riktig svar uten begrunnelse gir ingen uttelling. En kandidat som finner én prosentvis riktig økning, får 1 poeng. En kandidat som sammenlikner prisøkningene uten å regne ut hver prosentvise økning, kan få full uttelling.

Oppgave 1-3 : Merverdiavgift i Frankrike

Louise skal handle klær i en butikk i Frankrike. Der er sammenhengen mellom pris uten merverdiavgift og pris med merverdiavgift gitt ved formelen

P=6U5P = \frac{6 \cdot U}{5}
  • PP er pris med merverdiavgift
  • UU er pris uten merverdiavgift

Louise ser på formelen og stiller to spørsmål.

Svar på spørsmålene til Louise. Husk å begrunne svarene dine.

Fasit

Genser: 12euro12 \, \mathrm{euro} med mva. Bukse: 25euro25 \, \mathrm{euro} uten mva.

Løsningsforslag

Formelen er P=6U5P = \dfrac{6 \cdot U}{5}.

Spørsmål 1 – genser:

Vi setter inn U=10U = 10:

P=6105=605=12euroP = \frac{6 \cdot 10}{5} = \frac{60}{5} = \underline{\underline{12 \, \mathrm{euro}}}

Genseren koster 12euro\underline{\underline{12 \, \mathrm{euro}}} med merverdiavgift.

Spørsmål 2 – bukse:

Vi kjenner P=30P = 30 og løser for UU:

30=6U5    U=3056=1506=25euro30 = \frac{6 \cdot U}{5} \implies U = \frac{30 \cdot 5}{6} = \frac{150}{6} = \underline{\underline{25 \, \mathrm{euro}}}

Prisen for buksen uten merverdiavgift er 25euro\underline{\underline{25 \, \mathrm{euro}}}.

Oppgave 1-4 : Kledning til vegg og tilbud

Du skal kjøpe inn kledning til en 10 m210 \mathrm{~m^2} stor vegg. Det går med 8,98{,}9 løpemeter (m) med kledning for å dekke ca. 1 m21 \mathrm{~m^2} av veggen.

Kledning. Kilde: Pixabay.com

Hvor mange løpemeter med kledning trenger du for å dekke hele veggen?

Du får to tilbud på kledning til veggen:

Tilbud 1Tilbud 2
Mengde1 m21 \mathrm{~m^2} kledning1 løpemeter kledning
Pris189 kroner23 kroner

Gjør overslag og vurder tilbudene ovenfor. Hvilket tilbud er billigst?

Fasit

8989 løpemeter

Tilbud 1 er billigst (1890kr1\,890 \, \mathrm{kr} mot 2047kr2\,047 \, \mathrm{kr})

LøsningsforslagKI-generert

Det går med 8,98{,}9 løpemeter per m2\mathrm{m^2}, og veggen er 10m210 \, \mathrm{m^2}:

108,9=89 løpemeter10 \cdot 8{,}9 = \underline{\underline{89 \text{ løpemeter}}}

Du trenger 89 løpemeter\underline{\underline{89 \text{ løpemeter}}} med kledning.

Vi gjør et overslag ved å runde prisene:

Tilbud 1 gir pris per m2\mathrm{m^2}. Vi trenger 10m210 \, \mathrm{m^2}:

19010=1900kr\approx 190 \cdot 10 = 1\,900 \, \mathrm{kr}

Tilbud 2 gir pris per løpemeter. Vi finner prisen for 1m21 \, \mathrm{m^2} og ganger opp:

2010=200kr/m2\approx 20 \cdot 10 = 200 \, \mathrm{kr/m^2} 20010=2000kr200 \cdot 10 = 2\,000 \, \mathrm{kr}

Tilbud 1 er billigst med ca. 1900kr1\,900 \, \mathrm{kr} mot ca. 2000kr2\,000 \, \mathrm{kr} for tilbud 2.

Eksakt: Tilbud 1 koster 18910=1890kr189 \cdot 10 = 1\,890 \, \mathrm{kr} og tilbud 2 koster 2389=2047kr23 \cdot 89 = 2\,047 \, \mathrm{kr}, en forskjell på 157kr\underline{\underline{157 \, \mathrm{kr}}}.

Oppgave 1-5 : Bindingsverk og kappliste for hytte

En BA-klasse skal bygge en hytte. Nedenfor ser du en arbeidstegning av bindingsverket, taksperren og tilhørende kappliste.

Arbeidstegning

PosDim (mm)Kapplengde (mm)AntallSum (m)Merknad
148 x 148180012Mønedrager
248 x 98(1100) Se skisse89Taksperr
348 x 98180048Svill
448 x 98160424Svill
548 x 98150023Svill
648 x 98130446Svill (En kuttes ved dør)
748 x 9814561624Stender
848 x 9855243Losholt

Elevene i klassen ser på arbeidstegningen og kapplisten og stiller seg noen spørsmål:

Gjør beregninger og svar på spørsmålene til elevene. Husk å begrunne svarene dine.

Fasit

Bindingsverket: 48m48 \, \mathrm{m} med 48 x 98 plank. Taksperr med svinn: 9900mm9\,900 \, \mathrm{mm}.

LøsningsforslagKI-generert

Spørsmål 1 – meter med 48 x 98 plank til bindingsverket

Bindingsverket består av sviller (pos 3–6), stendere (pos 7) og losholter (pos 8). Vi leser av «Sum»-kolonnen i kapplisten og legger sammen:

PosTypeSum (m)
3Svill8
4Svill4
5Svill3
6Svill6
7Stender24
8Losholt3
Totalt48

Det går med 48m\underline{\underline{48 \, \mathrm{m}}} med 48 x 98 mm plank til bindingsverket.

Spørsmål 2 – taksperr med 10 % svinn i millimeter

Materialforbruket til taksperren er 9,0m9{,}0 \, \mathrm{m}. Vi legger til 10 % svinn:

9,01,10=9,9m9{,}0 \cdot 1{,}10 = 9{,}9 \, \mathrm{m}

Vi gjør om til millimeter:

9,9m=9,91000=9900mm9{,}9 \, \mathrm{m} = 9{,}9 \cdot 1000 = \underline{\underline{9\,900 \, \mathrm{mm}}}

Det totale materialforbruket til taksperren med svinn er 9900mm\underline{\underline{9\,900 \, \mathrm{mm}}}.

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Terrasse med nedfelt sandkasse

Plantegningen viser en terrasse med en nedfelt sandkasse.

Plantegning av terrasse

Hvor mange kvadratmeter utgjør arealet av terrassen inkludert sandkassen?

Hjørnene på terrassen er 90°90\degree.

Vis hva lengden på diagonalen av hele terrassen blir. Oppgi svaret i dm.

Høyden på terrassen utgjør til sammen 226 mm.

Hvor mange liter sand er det i sandkassen når den blir fylt helt opp?

Fasit

28,08m228{,}08 \, \mathrm{m^2}

85,9dm\approx 85{,}9 \, \mathrm{dm}

769liter\approx 769 \, \mathrm{liter}

LøsningsforslagKI-generert

Fra plantegningen leser vi at terrassen er 7800mm7800 \, \mathrm{mm} lang og 3600mm3600 \, \mathrm{mm} bred. Vi regner om til meter:

7800mm=7,8m3600mm=3,6m7800 \, \mathrm{mm} = 7{,}8 \, \mathrm{m} \qquad 3600 \, \mathrm{mm} = 3{,}6 \, \mathrm{m}

Arealet av terrassen (inkludert sandkassen) er:

A=7,83,6=28,08m2A = 7{,}8 \cdot 3{,}6 = \underline{\underline{28{,}08 \, \mathrm{m^2}}}

Arealet av terrassen inkludert sandkassen er 28,08m2\underline{\underline{28{,}08 \, \mathrm{m^2}}}.

Hjørnene er 90°90\degree, så vi bruker Pytagoras’ setning for å finne diagonalen dd:

d=7,82+3,62=60,84+12,96=73,88,59md = \sqrt{7{,}8^2 + 3{,}6^2} = \sqrt{60{,}84 + 12{,}96} = \sqrt{73{,}8} \approx 8{,}59 \, \mathrm{m}

Vi gjør om til desimeter (1m=10dm1 \, \mathrm{m} = 10 \, \mathrm{dm}):

d8,5910=85,9dmd \approx 8{,}59 \cdot 10 = \underline{\underline{85{,}9 \, \mathrm{dm}}}

Diagonalen er omtrent 85,9dm\underline{\underline{85{,}9 \, \mathrm{dm}}}.

Fra plantegningen leser vi at sandkassen har ytre mål 3000mm×1200mm3000 \, \mathrm{mm} \times 1200 \, \mathrm{mm}. Vi trekker fra bredden på stenderverket (48mm48 \, \mathrm{mm}) for å finne indre mål:

l=300048=2952mm=29,52dml = 3000 - 48 = 2952 \, \mathrm{mm} = 29{,}52 \, \mathrm{dm} b=120048=1152mm=11,52dmb = 1200 - 48 = 1152 \, \mathrm{mm} = 11{,}52 \, \mathrm{dm}

Høyden på terrassen er 226mm=2,26dm226 \, \mathrm{mm} = 2{,}26 \, \mathrm{dm}.

Volumet blir:

V=29,5211,522,26=768,56dm3V = 29{,}52 \cdot 11{,}52 \cdot 2{,}26 = 768{,}56 \, \mathrm{dm^3}

Siden 1dm3=1liter1 \, \mathrm{dm^3} = 1 \, \mathrm{liter}:

V769literV \approx \underline{\underline{769 \, \mathrm{liter}}}

Det er plass til drøye 769liter\underline{\underline{769 \, \mathrm{liter}}} med sand i sandkassen.

Oppgave 2-2 : Kostnadsoversikt for fuglekasser

En ungdomsbedrift lager og selger ulike ting.
I starten av året kjøpte de inn materiell til 20 fuglekasser.
Tabellen viser en oversikt over materiell og utstyr som er kjøpt inn til fuglekassene.

VarerPris per enhet uten mva.Antall
Plank23 kr20
Håndsag96 kr5
Meterstokk68 kr5
Drill/boremaskin1552 kr1
Bokser med skruer280 kr4

Elevene i ungdomsbedriften gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål:

Gjør beregninger og vurderinger og finn ut mest mulig av det elevene lurer på.

Fasit

Total kostnad med mva.: 4940kr4\,940 \, \mathrm{kr}. Tap ved 200 kr/stk: 940kr940 \, \mathrm{kr}. Breakeven: 247kr/stk247 \, \mathrm{kr/stk}. Utbetaling: Cato 2316kr2\,316 \, \mathrm{kr}, Bodil 2039kr2\,039 \, \mathrm{kr}, Anita 2594kr2\,594 \, \mathrm{kr}, Johannes 2039kr2\,039 \, \mathrm{kr}.

LøsningsforslagKI-generert

Grønn boks – kostnadsoversikt med mva.

Vi lager et regneark som beregner totalpris og totalpris inkludert 25 % mva. for hver vare:

Regneark for kostnadsoversikt. Kilde: Udir

Formlene i regnearket:

  • Totalpris (kolonne D): =B3*C3 (pris per enhet × antall)
  • Totalpris inkl. mva. (kolonne E): =D3*1,25
  • Sum (rad 8): =SUMMER(D3:D7) og =SUMMER(E3:E7)

Totalkostnad inkludert mva. er 4940kr\underline{\underline{4\,940 \, \mathrm{kr}}}.


Gul boks – tjener eller taper ved 200 kr per fuglekasse?

Totalinntekt ved salg: 20020=4000kr200 \cdot 20 = 4\,000 \, \mathrm{kr}

Over/Underskudd=40004940=940kr\text{Over/Underskudd} = 4\,000 - 4\,940 = -940 \, \mathrm{kr}

De går med 940kr\underline{\underline{940 \, \mathrm{kr}}} i underskudd om fuglekassene selges for 200 kr per stk.

For at alle utgifter skal dekkes må hver kasse koste:

494020=247kr\frac{4\,940}{20} = \underline{\underline{247 \, \mathrm{kr}}}

Blå boks – fordeling av fortjeneste etter arbeidstimer

Beløpet som skal utbetales:

128400,70=8988kr12\,840 \cdot 0{,}70 = 8\,988 \, \mathrm{kr}

Totalt antall timer: 25+22+28+22=9725 + 22 + 28 + 22 = 97 timer

Sats per time: 89889792,66kr/time\dfrac{8\,988}{97} \approx 92{,}66 \, \mathrm{kr/time}

Formel i regnearket: =B31*(B$28/B$35) (timer × utbetalingsbeløp / totaltimer)

NavnTimerLønn
Cato252316,49kr2\,316{,}49 \, \mathrm{kr}
Bodil222038,52kr2\,038{,}52 \, \mathrm{kr}
Anita282594,47kr2\,594{,}47 \, \mathrm{kr}
Johannes222038,52kr2\,038{,}52 \, \mathrm{kr}
Sum978988,00kr8\,988{,}00 \, \mathrm{kr}

Oppgave 2-3 : Eriks bilbruk

Erik vil kjøpe ny elbil. Elbilen koster 685 000 kroner. Regnearket nedenfor viser kostnadene han må regne med det første året dersom han kjører 15 000 km.

Oversikt over Eriks bilkostnader

Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at du finner totale kostnader første år og kostnader per kjørte kilometer.

Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

Erik har en brutto månedslønn på 42 000 kroner og betaler 29 % skatt.
Han leier en leilighet og betaler 16 000 kroner i husleie hver måned.

Regn ut hvor mange kroner Erik vil ha til overs hver måned når kostnader til bil og leilighet er trukket fra.

Vurder om det er fornuftig av Erik å kjøpe elbilen. Husk å begrunne svaret ditt.

Erik kjører til jobb hver dag med den gamle bilen sin. Strekningen ss er 18 km.

En mandag kjører han til jobb med en gjennomsnittsfart v1=58 km/hv_{1}=58 \mathrm{~km/h}.

En fredag kjører han til jobb med en gjennomsnittsfart v2=65 km/hv_{2}=65 \mathrm{~km/h}

Tidsforskjellen tt minutter mellom de to turene er gitt ved formelen

t=(1v11v2)s60t=\left( \frac{1}{v_{1}}- \frac{1}{v_{2}} \right) \cdot s \cdot 60

Hvor mye lengre tid bruker Erik på kjøreturen på mandagen sammenliknet med kjøreturen på fredagen?

Fasit

Totale kostnader: 141300kr141\,300 \, \mathrm{kr}, per km: 9,42kr/km9{,}42 \, \mathrm{kr/km}

2045kr2\,045 \, \mathrm{kr} til overs – ikke fornuftig å kjøpe bilen

2min\approx 2 \, \mathrm{min} lengre tid på mandagen

Løsningsforslag

Kostnader for elbil

  • Totale kostnader første år (celle B11): =SUM(B5:B10)
  • Kostnader per kjørte kilometer (celle B12): =B11/B2

Erik vil bruke 141 300 kr det første året, det tilsvarer 9,42 kr per km.

Erik har en brutto månedslønn på 42 000 kr og betaler 29 % skatt:

Netto lønn=42000(10,29)=420000,71=29820kr/mnd\text{Netto lønn} = 42\,000 \cdot (1 - 0{,}29) = 42\,000 \cdot 0{,}71 = 29\,820 \, \mathrm{kr/mnd}

Bilkostnadene per måned er:

14130012=11775kr/mnd\frac{141\,300}{12} = 11\,775 \, \mathrm{kr/mnd}

Etter å ha betalt for husleie og bil sitter Erik igjen med:

298201600011775=2045kr29\,820 - 16\,000 - 11\,775 = \underline{\underline{2\,045 \, \mathrm{kr}}}

Erik vil ha 2045kr\underline{\underline{2\,045 \, \mathrm{kr}}} til overs per måned etter bil og leilighet.

Det er svært lite å leve av – bare til mat, klær og andre utgifter. Med en netto lønn på rundt 30 000 kr og faste utgifter til bil og leilighet på nesten 28 000 kr, vil de fleste mene at det ikke er fornuftig å kjøpe elbilen.

Vi setter inn i formelen med v1=58km/hv_1 = 58 \, \mathrm{km/h}, v2=65km/hv_2 = 65 \, \mathrm{km/h} og s=18kms = 18 \, \mathrm{km}:

t=(1v11v2)s60=(158165)1860t = \left( \frac{1}{v_1} - \frac{1}{v_2} \right) \cdot s \cdot 60 = \left( \frac{1}{58} - \frac{1}{65} \right) \cdot 18 \cdot 60 =655858651080=7377010802min= \frac{65 - 58}{58 \cdot 65} \cdot 1080 = \frac{7}{3770} \cdot 1080 \approx \underline{\underline{2 \, \mathrm{min}}}

Erik bruker omtrent 2minutt\underline{\underline{2 \, \mathrm{minutt}}} lengre tid på mandagen enn på fredagen.

Oppgave 2-4 : Reise til Gran Canaria

Ida og Alex vil bestille en flyreise til Gran Canaria, se bildet.
Prisen er totalt 14 812 kroner tur-retur for to personer.

Flytider til Gran Canaria

De vil bo på hotell på Gran Canaria. Prisen for ett rom til to personer er 84 euro per natt.

Utenom dette regner de med følgende utgifter per person per døgn når de er på Gran Canaria:

  • mat og drikke: 35 euro
  • transport: 6 euro
  • aktiviteter: 15 euro
  • diverse: 12 euro

Ida og Alex gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Ida og Alex. Gjør beregninger og vurderinger, og finn ut mest mulig om det Ida og Alex lurer på.

Fasit

Alex budsjett: 1540euro1\,540 \, \mathrm{euro}, totalt 33107kr33\,107 \, \mathrm{kr} inkl. fly Ida yen: 1347yen\approx 1\,347 \, \mathrm{yen} for 100kr100 \, \mathrm{kr} Alex renter: 3253kr\approx 3\,253 \, \mathrm{kr} per år Ida rente: effektiv rente (1,0183)12124,3%(1{,}0183)^{12}-1 \approx 24{,}3\,\% (banken har rett)

Løsningsforslag

Flyreisen varer fra lørdag 21. desember til lørdag 28. desember – det vil si 7 netter.

Alex: Budsjett for ferien

Daglige utgifter per person: 35+6+15+12=68euro35 + 6 + 15 + 12 = 68 \, \mathrm{euro}

PostBeregningBeløp
Hotell (7 netter)84784 \cdot 7588euro588 \, \mathrm{euro}
Daglige utgifter, 2 pers. (7 dager)26872 \cdot 68 \cdot 7952euro952 \, \mathrm{euro}
Total euro1540euro1\,540 \, \mathrm{euro}

I norske kroner (kurs 1euro=11,88kr1 \, \mathrm{euro} = 11{,}88 \, \mathrm{kr}):

154011,88=18295kr1\,540 \cdot 11{,}88 = 18\,295 \, \mathrm{kr}

Inkludert flyreisen:

18295+14812=33107kr18\,295 + 14\,812 = \underline{\underline{33\,107 \, \mathrm{kr}}}

Ferien vil koste dem til sammen 33107kr\underline{\underline{33\,107 \, \mathrm{kr}}}.

Ida: Yen for 100 kroner

100kr100 \, \mathrm{kr} omregnes til euro:

10011,888,42euro\frac{100}{11{,}88} \approx 8{,}42 \, \mathrm{euro}

Deretter til yen (1euro=160yen1 \, \mathrm{euro} = 160 \, \mathrm{yen}):

8,421601347yen8{,}42 \cdot 160 \approx \underline{\underline{1\,347 \, \mathrm{yen}}}

100 kr tilsvarer omtrent 1347yen\underline{\underline{1\,347 \, \mathrm{yen}}}.

Alex: Renter på kredittkort

Renteberegning per måned: 148120,0183271kr14\,812 \cdot 0{,}0183 \approx 271 \, \mathrm{kr}

Over 12 måneder:

271123253kr271 \cdot 12 \approx \underline{\underline{3\,253 \, \mathrm{kr}}}

De må til sammen betale omtrent 3253kr\underline{\underline{3\,253 \, \mathrm{kr}}} i renter i løpet av ett år.

Ida: Nominell vs. effektiv rente

Ida multipliserer månedlig rente med 12 og får nominell årsrente:

1,83%12=21,96%1{,}83 \, \% \cdot 12 = 21{,}96 \, \%

Banken oppgir effektiv årsrente, som tar hensyn til renters rente (månedlig compounding):

(1,0183)1210,2431=24,31%(1{,}0183)^{12} - 1 \approx 0{,}2431 = 24{,}31 \, \%

Banken har rett. Effektiv rente på 24,3 % er riktig fordi renter legges til saldoen hver måned og det påløper renter på rentene. Idas beregning på 21,96 % er den nominelle renten, som ikke tar hensyn til denne renteeffekten.