1P-Y BA Vår 2024

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y BA Vår 2024 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1 Rekestørrelser og pris per kg ✔︎
1-2 Oda sitt budsjett og sparing ✔︎
1-3 Bremselengde med formel ✔︎
1-4 B35 betongblanding og vekt KI
1-5 Garasjeloft og trigonometri KI
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Bindingsverk og kappliste for vegg KI
2-2 Husvegg tak og solcellepaneler KI
2-3 Chris lån og sparing for å ta førerkort ✔︎
2-4 Isak reiser Oslo til Stockholm ✔︎

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Rekestørrelser og pris per kg

En butikk selger poser med 5 kilogram reker for 400 kroner per pose.

Hva er prisen per kilogram for rekene?

Poser med reker merkes ut fra hvor store rekene er.

Størrelse 50/70Størrelse 70/90Størrelse 90/120
Du får mellom 50 og 70 reker per kilogram.Du får mellom 70 og 90 reker per kilogram.Du får mellom 90 og 120 reker per kilogram.

I hvilken pose bør en reke som veier 20 gram, være? Husk å begrunne svaret ditt.

  1. størrelse 50/70
  2. størrelse 70/90
  3. størrelse 90/120
Fasit

80kr/kg80 \, \mathrm{kr/kg}

A – størrelse 50/70 (1000 g / 20 g = 50 reker per kg)

Løsningsforslag

Vi deler prisen på antall kilogram:

400kr5kg=80kr/kg\frac{400 \, \mathrm{kr}}{5 \, \mathrm{kg}} = 80 \, \mathrm{kr/kg}

Prisen per kilogram er 80kr/kg\underline{\underline{80 \, \mathrm{kr/kg}}}.

Vi finner hvor mange reker det er per kilogram når én reke veier 20 gram:

1000g20g=50 reker per kilogram\frac{1000 \, \mathrm{g}}{20 \, \mathrm{g}} = 50 \text{ reker per kilogram}

Størrelse 50/70 betyr at det er mellom 50 og 70 reker per kilogram. En reke på 20 gram gir nøyaktig 50 reker per kilo, som er i nedre grense for denne størrelseskategorien.

Reken bør være i pose A – størrelse 50/70.

Oppgave 1-2 : Oda sitt budsjett og sparing

Oda er elev i videregående skole. Hun ønsker seg bedre kontroll over egen økonomi og har laget et månedlig budsjett.

Inntekter:

PostBeløp
Butikkjobb4 500 kr
Lommepenger600 kr

Utgifter:

PostBeløp
Bensin til moped500 kr
Kjøp av klær1 200 kr
Kjøp av skolemat og drikke1 550 kr
Bruk av mobiltelefon350 kr
Diverse500 kr

Oda vil spare 10 500 kroner i løpet av 11 måneder.

Gjør beregninger og vurder om Oda klarer dette hvis hun følger budsjettet.

Fasit

Månedlig overskudd er 1000kr1000 \, \mathrm{kr}. Over 11 måneder sparer Oda 11000kr11\,000 \, \mathrm{kr}, som er mer enn 10500kr10\,500 \, \mathrm{kr}. Oda klarer sparemålet.

Løsningsforslag

Vi beregner månedlig overskudd:

Beløp
Inntekter4500+600=5100kr4500 + 600 = 5100 \, \mathrm{kr}
Utgifter500+1200+1550+350+500=4100kr500 + 1200 + 1550 + 350 + 500 = 4100 \, \mathrm{kr}
Overskudd per måned51004100=1000kr5100 - 4100 = 1000 \, \mathrm{kr}

Sparing over 11 måneder:

111000=11000kr11 \cdot 1000 = 11\,000 \, \mathrm{kr}

Oda klarer sparemålet sitt hvis hun følger budsjettet. Hun vil ha 500kr\underline{\underline{500 \, \mathrm{kr}}} til overs.

Oppgave 1-3 : Bremselengde med formel

For å regne ut bremselengder på sommerføre kan vi bruke formelen

B=x22B = \frac{x^2}{2}
  • BB er bremselengde (meter)
  • xx er fart (km/h) delt på 10

På nettsidene til Viking Redningstjeneste står det at en bil som kjører i 70 km/h70 \mathrm{~km/h}, har en bremselengde på 24,5 m24{,}5 \mathrm{~m}.

Vis hvordan Viking Redningstjeneste kan ha regnet ut denne bremselengden.

Fasit

x=70/10=7x = 70/10 = 7, B=72/2=24,5mB = 7^2/2 = 24{,}5 \, \mathrm{m}

Løsningsforslag

Formelen er B=x22B = \dfrac{x^2}{2}, der xx er fart i km/h delt på 10.

Vi setter inn x=7010=7x = \dfrac{70}{10} = 7:

B=722=492=24,5B = \frac{7^2}{2} = \frac{49}{2} = 24{,}5

Bremselengden ved 70km/h70 \, \mathrm{km/h} er 24,5m\underline{\underline{24{,}5 \, \mathrm{m}}}, og det stemmer med verdien Viking Redningstjeneste oppgir.

Oppgave 1-4 : B35 betongblanding og vekt

1 m31 \mathrm{~m^3} B35 betongblanding består av følgende:

Sement325 kg
Sand1 tonn
Stein av ulik størrelse900 kg
Vann165 liter

Regn ut hvor mye 1 m31 \mathrm{~m^3} B35 betong veier. Oppgi svaret i kg.

Du skal blande 0,2 m30{,}2 \mathrm{~m^3} B35 betong til en liten konstruksjon.

Hvor mye vann trenger du til denne blandingen?

Fasit

2390kg2\,390 \, \mathrm{kg}

33liter33 \, \mathrm{liter}

LøsningsforslagKI-generert

Vi regner om alle mengdene til kg. Vann har tetthet 1kg/liter1 \, \mathrm{kg/liter}, og 1tonn=1000kg1 \, \mathrm{tonn} = 1000 \, \mathrm{kg}.

MaterialeMengde
Sement325kg325 \, \mathrm{kg}
Sand1000kg1000 \, \mathrm{kg}
Stein900kg900 \, \mathrm{kg}
Vann165kg165 \, \mathrm{kg}
325+1000+900+165=2390kg325 + 1000 + 900 + 165 = \underline{\underline{2\,390 \, \mathrm{kg}}}

1m31 \, \mathrm{m^3} B35 betong veier 2390kg\underline{\underline{2\,390 \, \mathrm{kg}}}.

Til 1m31 \, \mathrm{m^3} trengs 165liter165 \, \mathrm{liter} vann. Til 0,2m30{,}2 \, \mathrm{m^3} trengs:

0,2165=33liter0{,}2 \cdot 165 = \underline{\underline{33 \, \mathrm{liter}}}

Du trenger 33liter\underline{\underline{33 \, \mathrm{liter}}} vann til blandingen.

Oppgave 1-5 : Garasjeloft og trigonometri

Figuren viser en arbeidstegning av et garasjeloft.

Kari har fått oppgitt at vinkelen vv er 47°47\degree.

Garasjeloft

Kari lurer på følgende:

Trigonometri i rettvinklede trekanter:

sinv=motsta˚ende katethypotenus\sin v = \frac{\text{motstående katet}}{\text{hypotenus}} cosv=hosliggende katethypotenus\cos v = \frac{\text{hosliggende katet}}{\text{hypotenus}} tanv=motsta˚ende katethosliggende katet\tan v = \frac{\text{motstående katet}}{\text{hosliggende katet}}

Svar på spørsmålene til Kari. Husk å begrunne svarene dine.

Fasit

AH=2400mm=2,4mAH = 2400 \, \mathrm{mm} = 2{,}4 \, \mathrm{m}. Sjekk: tanv=240022001,09\tan v = \frac{2400}{2200} \approx 1{,}09, som gir v47°v \approx 47\degree.

LøsningsforslagKI-generert

Spørsmål 1 – lengden AH

Fra figuren ser vi at H er midtpunktet av AB (symmetrilinje). Dermed er

AH=AB2=48002=2400mmAH = \frac{AB}{2} = \frac{4800}{2} = 2400 \, \mathrm{mm}

Vi gjør om til meter:

2400mm=2,4m2400 \, \mathrm{mm} = \underline{\underline{2{,}4 \, \mathrm{m}}}

Lengden AH er 2,4m\underline{\underline{2{,}4 \, \mathrm{m}}}.

Spørsmål 2 – sjekke at vinkelen v er 47°

Vi ser på den rettvinklede trekanten CHB (eller CHA), der vinkelen ved H er 90°90\degree.

I denne trekanten er:

  • Motstående katet (mot vv): BH=2400mmBH = 2400 \, \mathrm{mm}
  • Hosliggende katet (ved vv): CH=2200mmCH = 2200 \, \mathrm{mm}

Vi bruker tangens:

tanv=motsta˚ende katethosliggende katet=BHCH=24002200=12111,09\tan v = \frac{\text{motstående katet}}{\text{hosliggende katet}} = \frac{BH}{CH} = \frac{2400}{2200} = \frac{12}{11} \approx 1{,}09

Med kalkulator (eller tabell) finner vi:

v=arctan(1211)47,5°47°v = \arctan\left(\frac{12}{11}\right) \approx 47{,}5\degree \approx 47\degree

Tangens-uttrykket bekrefter at vinkelen vv er omtrent 47°\underline{\underline{47\degree}}.

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Bindingsverk og kappliste for vegg

Arbeidstegningen viser bindingsverket i en vegg.

Bindingsverk

Kappliste
Nr. / NavnDimensjon (mm)Kappelengde (mm)AntallTotal lengde pluss 10 % svinn (m)
1 Bunnsvill48 × 98
2 Toppsvill48 × 98
3 Stender48 × 98

Bruk arbeidstegningen. Skriv av tabellen, og fyll ut kapplisten.

Nedenfor ser du to ulike pristilbud på 48 × 98 plank. Satsen for merverdiavgift (mva.) er 25 prosent.

Butikk 1: 23,9023{,}90 kr per meter uten mva.

Butikk 2: 28,5028{,}50 kr per meter med mva.

Du skal handle 175 meter plank.

Finn ut hvilken butikk det er billigst å handle i, og hvor mye du kan spare ved å handle der det er billigst. Oppgi svaret i hele kroner.

I tabellen ser du hvordan prisen på materialene til en enebolig utvikler seg fra januar til desember 2023.

MånedMaterialkostnader (i tusen kroner)
Januar2 000
Februar1 975
Mars1 966
April1 983
Mai2 003
Juni1 986
Juli1 997
August1 978
September1 977
Oktober2 011
November2 017
Desember2 010

Bruk regneark og finn endringen i pris fra måned til måned. Vurder når endringen var størst.

Lag en grafisk framstilling som viser endringene i materialkostnadene.

Husk å vise hvilke formler du bruker i regnearket.

Fasit

Se kappliste under. b) Butikk 2 er billigst, sparer 241kr241 \, \mathrm{kr}. c) Størst endring fra september til oktober (+34+34 tusen kr).

LøsningsforslagKI-generert

Fra arbeidstegningen leser vi av:

  • Totalbredde: 4200mm4200 \, \mathrm{mm}
  • Totalhøyde: 2400mm2400 \, \mathrm{mm}
  • 8 stendere (vertikale elementer)
  • Toppsvill har dobbel svill (2 stk)

Stenderlengde: trekker fra bunnsvill (48mm48 \, \mathrm{mm}) og dobbel toppsvill (2×48=96mm2 \times 48 = 96 \, \mathrm{mm}):

2400348=2400144=2256mm2400 - 3 \cdot 48 = 2400 - 144 = 2256 \, \mathrm{mm}

Utfylt kappliste. Kilde: Udir

Formel for total med svinn: =(kappelengde*antall)*1,1/1000

Formel for stenderlengde: =2400-(3*48)

Vi regner ut meterpris med mva. og sammenligner.

Prissammenligning butikker. Kilde: Udir

Butikk 1: =23,9*1,25 = 29,88kr/m29{,}88 \, \mathrm{kr/m} med mva.

Butikk 2: 28,50kr/m28{,}50 \, \mathrm{kr/m} med mva. (allerede inkludert)

Totalpris for 175m175 \, \mathrm{m}:

  • Butikk 1: =C3*B6 = 5228,13kr5\,228{,}13 \, \mathrm{kr}
  • Butikk 2: =C4*B6 = 4987,50kr4\,987{,}50 \, \mathrm{kr}

Det er billigst å handle i butikk 2. Du kan spare =B8-B9 = 241kr\underline{\underline{241 \, \mathrm{kr}}}.

Vi bruker regneark til å finne endringen i materialkostnader fra måned til måned.

Endring i materialkostnader, regneark. Kilde: Udir

Formel for endring: =B2-B3 (forrige måned minus neste, slik at økning gir positiv verdi).

Den største endringen er fra september til oktober, med en økning på 34\underline{\underline{34}} tusen kroner.

Grafisk fremstilling av endringene. Kilde: Udir

Oppgave 2-2 : Husvegg tak og solcellepaneler

Tegningen viser en husvegg.

Lengden AB er 7,0 m7{,}0 \mathrm{~m}. Høyden AC er 1,0 m1{,}0 \mathrm{~m}.

Husvegg med tak. Kilde: Pixabay.com

Byggmester Ole stiller seg selv noen spørsmål om huset:

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Ole. Gjør beregninger og vurderinger som gir mest mulig informasjon om det han lurer på.

Fasit

Taklengde med utstikk: 8,07m\approx 8{,}07 \, \mathrm{m}. Takvinkel B8,1°B \approx 8{,}1\degree. Maks 21 hele solcellepaneler.

LøsningsforslagKI-generert

Spørsmål 1 – taklengde

Fra figuren ser vi at trekanten ABC har:

  • AB=7,0mAB = 7{,}0 \, \mathrm{m} (horisontal)
  • AC=1,0mAC = 1{,}0 \, \mathrm{m} (vertikal)
  • Vinkel ved A er 90°90\degree

Vi bruker Pytagoras’ setning for å finne taklengden CB:

CB=AB2+AC2=7,02+1,02=49+1=507,07mCB = \sqrt{AB^2 + AC^2} = \sqrt{7{,}0^2 + 1{,}0^2} = \sqrt{49 + 1} = \sqrt{50} \approx 7{,}07 \, \mathrm{m}

Med 0,5m0{,}5 \, \mathrm{m} utstikk på begge sider:

7,07+0,5+0,5=8,07m7{,}07 + 0{,}5 + 0{,}5 = \underline{\underline{8{,}07 \, \mathrm{m}}}

Taket blir omtrent 8,07m\underline{\underline{8{,}07 \, \mathrm{m}}} langt med utstikk.


Spørsmål 2 – takvinkelen B

I den rettvinklede trekanten ABC er:

  • Motstående katet (mot vinkel B): AC=1,0mAC = 1{,}0 \, \mathrm{m}
  • Hosliggende katet (ved vinkel B): AB=7,0mAB = 7{,}0 \, \mathrm{m}
tanB=ACAB=1,07,00,143\tan B = \frac{AC}{AB} = \frac{1{,}0}{7{,}0} \approx 0{,}143 B=arctan(0,143)8,1°B = \arctan(0{,}143) \approx \underline{\underline{8{,}1\degree}}

Takvinkelen BB er omtrent 8,1°\underline{\underline{8{,}1\degree}}. Det er en svært slak takvinkel, typisk for pulttak.


Spørsmål 3 – solcellepaneler

Taket er rektangelformet med bredde 6m6 \, \mathrm{m} og areal 48m248 \, \mathrm{m^2}. Lengden av taket er:

486=8m\frac{48}{6} = 8 \, \mathrm{m}

Hvert solcellepanel er 183cm×114cm=1,83m×1,14m183 \, \mathrm{cm} \times 114 \, \mathrm{cm} = 1{,}83 \, \mathrm{m} \times 1{,}14 \, \mathrm{m}.

Vi prøver to orienteringer:

Orientering 1 – paneler med 1,83m1{,}83 \, \mathrm{m} langs lengden:

Langs 8 m:81,83=4,37    4 paneler\text{Langs 8 m:} \quad \frac{8}{1{,}83} = 4{,}37 \implies 4 \text{ paneler} Langs 6 m:61,14=5,26    5 paneler\text{Langs 6 m:} \quad \frac{6}{1{,}14} = 5{,}26 \implies 5 \text{ paneler} 45=20 paneler4 \cdot 5 = 20 \text{ paneler}

Orientering 2 – paneler med 1,14m1{,}14 \, \mathrm{m} langs lengden:

Langs 8 m:81,14=7,02    7 paneler\text{Langs 8 m:} \quad \frac{8}{1{,}14} = 7{,}02 \implies 7 \text{ paneler} Langs 6 m:61,83=3,28    3 paneler\text{Langs 6 m:} \quad \frac{6}{1{,}83} = 3{,}28 \implies 3 \text{ paneler} 73=21 paneler7 \cdot 3 = 21 \text{ paneler}

Orientering 2 gir flest paneler.

Ole kan maksimalt få plass til 21\underline{\underline{21}} hele solcellepaneler på taket.

Oppgave 2-3 : Chris lån og sparing for å ta førerkort

Chris ønsker å ta førerkort for bil. Han finner to alternativer.

Alternativ 1

  • Trafikalt grunnkurs: 3300 kr
  • To trinnvurderinger: 1580 kr
  • Sikkerhetskurs på bane: 5950 kr
  • Sikkerhetskurs på vei: 8500 kr
  • Kjøretime: 850 kr per time

Alternativ 2

Pakketilbud: 25 000 kr. Pakken inkluderer

  • Trafikalt grunnkurs
  • To trinnvurderinger
  • Sikkerhetskurs på bane
  • Sikkerhetskurs på vei
  • 8 kjøretimer

Chris tror han vil trenge 8 kjøretimer i tillegg til resten av opplæringen.

Hvilket alternativ bør Chris velge? Husk å begrunne svaret ditt.

Chris har ikke penger. Han vurderer å bruke kredittkort til å ta opp et lån på 25 000 kroner som han skal betale tilbake med ett terminbeløp hver måned i ett år, slik betalingsplanen nedenfor viser.

TerminTerminbeløpRenterGebyrerAvdragRestgjeld
123214250189623 104
223213930192821 176
323213600196119 215
423213270199417 221
523212930202815 193
623212580206213 131
723212230209711 034
82321188021338901
92321151021696732
102321114022064526
11232177022442282
12232139022820

Hva blir den totale kostnaden for lånet?

Chris finner ut at han heller vil spare 2300 kroner hver måned. Han har en sparekonto med 0,35 prosent rente per måned.

Lag et regneark som vist nedenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige.

Lag flere rader, slik at du finner ut hvor mange måneder det tar før Chris har 25 000 kroner på kontoen.

Husk å vise hvilke formler du bruker i regnearket.

Regneark som viser Chris' sparing
Figur 1: Regneark som viser Chris' sparing
Fasit

Vi sjekker prisen for alternativ 1 med 8 kjøretimer.

3300+1580+5950+8500+8850=26130 kr3300+1580+5950+8500+8 \cdot 850=26\,130 \mathrm{~kr}

Pakkeløsningen i alternativ 2 er rimeligere.

Chris har lånt 25 000 kr og han betaler tilbake 122321=27852 kr12 \cdot 2321=27\,852 \mathrm{~kr}. Differansen er 2785225000=2852 kr27\,852-25000=2852 \mathrm{~kr}.

Lånet koster 2852 kr.

Chris har 25 000 kr på kontoen etter han har satt inn sparebeløpet i måned 11.

Løsningsforslag

Vi beregner prisen for alternativ 1 med 8 kjøretimer:

3300+1580+5950+8500+8850=3300+1580+5950+8500+6800=26130kr\begin{aligned} &3300 + 1580 + 5950 + 8500 + 8 \cdot 850 \\ = \, &3300 + 1580 + 5950 + 8500 + 6800 \\ = \, &26\,130 \, \mathrm{kr} \end{aligned}

Alternativ 2 koster 25000kr25\,000 \, \mathrm{kr} og inkluderer de samme kursene med 8 kjøretimer.

Chris bør velge alternativ 2 (pakketilbudet). Det er 1130kr\underline{\underline{1\,130 \, \mathrm{kr}}} billigere enn alternativ 1.

Total innbetalt med lånet:

122321=27852kr12 \cdot 2321 = 27\,852 \, \mathrm{kr}

Lånekostnad (det ekstra han betaler):

2785225000=2852kr27\,852 - 25\,000 = 2\,852 \, \mathrm{kr}

Den totale kostnaden for lånet er 2852kr\underline{\underline{2\,852 \, \mathrm{kr}}}.

Regneark for Chris' sparing

Formlene i de grønne cellene er:

  • Renter: = forrige saldo × 0,0035
  • Ny saldo: = forrige saldo + renter + innskudd

Chris har 25 000 kroner på kontoen etter at han har satt inn sparebeløpet i måned 11 (saldo ≈ 25 747 kr).

Oppgave 2-4 : Isak reiser Oslo til Stockholm

Isak skal reise fra Oslo til Stockholm. Han finner to alternative måter:

Alternativ 1PrisAvgangAnkomstDistanse
Tog fra Oslo sentrum til Stockholm sentrum551 kr07:3214:19416 km
Alternativ 2PrisAvgangAnkomstDistanse
Tog fra Oslo sentrum til Oslo lufthavn118 kr07:5408:1748 km
Fly fra Oslo lufthavn til Stockholm lufthavn799 kr09:2010:20385 km
Tog fra Stockholm lufthavn til Stockholm sentrum178 kr11:1311:5238 km

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Isak. Gjør beregninger og vurderinger som gir mest mulig informasjon om det han lurer på:

  • Hvor mange kroner sparer jeg ved å velge alternativ 1?
  • Hvor mye tid sparer jeg ved å velge alternativ 2?
  • Jeg lurer på hvor fort toget i alternativ 1 kjører. Kan jeg regne ut gjennomsnittsfarten med formelen s=vts = vt?
  • Utslippet av CO₂ er 133 gram per kilometer jeg reiser med fly, og 10 gram per kilometer jeg reiser med tog. Hvor mange kilogram utslipp blir det for hvert av alternativene?
  • Hvor mange prosent lavere utslipp blir det med alternativ 1, sammenlignet med alternativ 2?

Vurder i tillegg hvilket reisealternativ du mener Isak bør velge.

Fasit

Alt 1 er 544 kr billigere. Alt 2 er 2 t 49 min raskere. Gjennomsnittsfart tog ≈ 61,4 km/h. CO₂: alt 1 = 4,16 kg, alt 2 = 52,1 kg. Alt 1 har 92 % lavere utslipp.

Løsningsforslag

Vi beregner og svarer på hvert av Isaks spørsmål.

Pris:

Alt 2:118+799+178=1095kr\text{Alt 2:} \quad 118 + 799 + 178 = 1095 \, \mathrm{kr} 1095551=544kr1095 - 551 = 544 \, \mathrm{kr}

Isak sparer 544kr\underline{\underline{544 \, \mathrm{kr}}} ved å velge alternativ 1.


Tid:

Alt 1:14:1907:32=6 t 47 min=407 min\text{Alt 1:} \quad 14{:}19 - 07{:}32 = 6 \text{ t } 47 \text{ min} = 407 \text{ min} Alt 2:11:5207:54=3 t 58 min=238 min\text{Alt 2:} \quad 11{:}52 - 07{:}54 = 3 \text{ t } 58 \text{ min} = 238 \text{ min} 407238=169 min=2 t 49 min407 - 238 = 169 \text{ min} = 2 \text{ t } 49 \text{ min}

Isak sparer 2timer49minutter\underline{\underline{2 \, \mathrm{timer} \, 49 \, \mathrm{minutter}}} ved å velge alternativ 2.


Gjennomsnittsfart, alternativ 1:

Vi bruker v=stv = \dfrac{s}{t} med s=416kms = 416 \, \mathrm{km} og t=40760ht = \dfrac{407}{60} \, \mathrm{h}:

v=41640760=4166040761,4km/hv = \frac{416}{\frac{407}{60}} = \frac{416 \cdot 60}{407} \approx 61{,}4 \, \mathrm{km/h}

Gjennomsnittsfarten til toget er 61,4km/h\underline{\underline{61{,}4 \, \mathrm{km/h}}}.


CO₂-utslipp:

Alternativ 1 (kun tog, 416 km):

41610=4160g=4,16kg416 \cdot 10 = 4\,160 \, \mathrm{g} = 4{,}16 \, \mathrm{kg}

Alternativ 2 (tog + fly + tog):

4810480+38513351205+3810380=52065g52,1kg\underbrace{48 \cdot 10}_{480} + \underbrace{385 \cdot 133}_{51\,205} + \underbrace{38 \cdot 10}_{380} = 52\,065 \, \mathrm{g} \approx 52{,}1 \, \mathrm{kg}

CO₂-utslipp: alternativ 1 gir 4,16kg\underline{\underline{4{,}16 \, \mathrm{kg}}}, alternativ 2 gir 52,1kg\underline{\underline{52{,}1 \, \mathrm{kg}}}.


Prosentvis lavere utslipp, alternativ 1:

52,0654,16052,06510092,0%\frac{52{,}065 - 4{,}160}{52{,}065} \cdot 100 \approx 92{,}0 \, \%

Alternativ 1 har 92%\underline{\underline{92 \, \%}} lavere CO₂-utslipp enn alternativ 2.


Vurdering:

Alternativ 1 er klart å foretrekke ut fra pris og miljø – det er 544 kr billigere og slipper ut 92 % mindre CO₂. Alternativ 2 er 2 timer og 49 minutter raskere, men den store miljøforskjellen gjør at jeg anbefaler Isak å velge alternativ 1 (direktetoget).