Eksamensoppgavene er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Første nedlasting kjører en bot-sjekk i nettleseren (Vercel BotID) — mer i personvernerklæringen.
Oppgave 1-5·Antall rekkefølger i en stafett med fire løpere
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Thea, Eva, Anne og Caroline skal løpe hver sin del av en stafett.
Hvor mange ulike rekkefølger kan de stille seg opp i?
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Vi skal finne ut hvor mange ulike rekkefølger de fire jentene kan stille seg opp i.
Til den første plassen kan vi velge mellom alle jentene. Når den plassen er bestemt, er det bare jenter igjen å velge mellom til den andre plassen. Til den tredje plassen er det jenter igjen, og til den fjerde og siste plassen er det bare jente igjen.
Vi multipliserer antall muligheter for hver plass:
Det finnes ulike rekkefølger de fire jentene kan stille seg opp i.
Oppgave 1-6·Sannsynlighet for farge i en Non Stop-pose
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
En Non Stop-pose inneholder disse sjokoladene:
oransje
gule
røde
grønne
svarte
brune
Du trekker tilfeldig én Non Stop.
a)
Bestem sannsynligheten for at du trekker en gul Non Stop.
Svar:
Du trekker tilfeldig én Non Stop.
b)
Bestem sannsynligheten for at du ikke trekker en svart Non Stop.
Svar:
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Det er til sammen Non Stop i posen, og av dem er gule. Sannsynligheten for å trekke en gul finner vi ved å dele antall gunstige utfall på antall mulige utfall:
Sannsynligheten for å trekke en gul Non Stop er , altså omtrent .
b)
Først finner vi sannsynligheten for å trekke en svart Non Stop. Det er svarte av totalt:
Hendelsen «ikke svart» er den motsatte hendelsen (komplementhendelsen) av «svart». Sannsynligheten for en hendelse og den motsatte hendelsen skal til sammen bli :
Sannsynligheten for å ikke trekke en svart Non Stop er , altså omtrent .
Oppgave 1-13·Davids lønn for avissalg som lineær funksjon
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
På lørdager selger David aviser.
Han har en fastlønn på kroner.
I tillegg får han kroner per avis han selger.
a)
En lineær funksjon som viser sammenhengen mellom antall solgte aviser () og lønn (), kan uttrykkes som
b)
Tegn en graf som viser sammenhengen mellom antall solgte aviser () og lønn ().
Fasit
a)
b)
Rett linje gjennom og .
LøsningsforslagKI-generert
a)
David har en fast lønn på kroner, uansett hvor mange aviser han selger. Dette er konstantleddet i funksjonen.
I tillegg får han kroner for hver avis han selger. Selger han aviser, får han altså kroner i tillegg til fastlønnen.
Den totale lønnen blir derfor summen av fastlønnen og det han tjener per avis:
b)
Vi setter opp en verditabell ved å velge noen verdier for og regne ut :
(antall aviser)
(lønn i kroner)
Vi setter av punktene og i koordinatsystemet og tegner en rett linje gjennom dem, siden funksjonen er lineær. Linja starter på -aksen i (der , altså ingen solgte aviser) og stiger jevnt med kroner for hver avis David selger, opp til punktet som ligger øverst til høyre i koordinatsystemet.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Nedenfor er det tegnet en regulær femkant.
Vinkelsummen i en regulær femkant er
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Vi vet at vinkelsummen i en trekant alltid er .
Figuren viser at femkanten er delt opp i tre trekanter ved hjelp av diagonaler fra det øverste hjørnet. Vinklene i disse tre trekantene dekker til sammen akkurat alle vinklene i femkanten, uten at noen vinkler overlapper.
Vinkelsummen i femkanten blir derfor summen av vinkelsummene i de tre trekantene:
Oppgave 1-17·Sektordiagram over skjermtid blant ungdommer
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Diagrammet nedenfor viser hvor mye tid ungdommer mellom 13 og 16 år i gjennomsnitt bruker foran en skjerm utenom skoletid en hverdag.
a)
Hvor stor del av ungdommene bruker tre til fire timer i gjennomsnitt foran en skjerm utenom skoletid en hverdag? Skriv svaret som brøk.
Svar:
b)
Det var ungdommer som deltok i undersøkelsen.
Hvor mange ungdommer sier at de bruker mer enn fire timer i gjennomsnitt foran en skjerm utenom skoletid en hverdag?
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Av sektordiagrammet ser vi at av ungdommene bruker tre til fire timer i gjennomsnitt foran en skjerm en hverdag. Vi skriver om prosenten til en brøk:
Svaret er av ungdommene.
b)
Av sektordiagrammet ser vi at av ungdommene bruker mer enn fire timer i gjennomsnitt foran en skjerm. Det var ungdommer som deltok i undersøkelsen. Vi finner av :
Det er ungdommer som sier at de bruker mer enn fire timer i gjennomsnitt foran en skjerm.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Nora har tegnet en skisse av hagen sin.
a)
Bruk Pytagoras-setningen til å vise at
b)
Nora vil sette opp et gjerde rundt hagen. Hvor mange meter vil gjerdet bli til sammen?
c)
Hvor stort areal har hagen til Nora?
Fasit
a)
Vist ved Pytagoras-setningen (se løsningsforslag)
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi tegner inn en hjelpelinje (den stiplede linja i figuren) vannrett fra venstre kant av figuren og bort til punktet der skråkanten møter resten av figuren. Denne hjelpelinja, sammen med linjestykkene rundt den, danner en rettvinklet trekant der er hypotenusen.
Den loddrette kateten: Hele figuren er høy. Til høyre i figuren er rektangelet høyt, så resten av høyden nedenfor er . Det betyr at hjelpelinja ligger over bunnen av figuren, mens toppen av trekanten er over bunnen. Den loddrette kateten blir da
Den vannrette kateten: Hele figuren er bred. Til høyre tar rektangelet og det vannrette linjestykket , altså til sammen. Den vannrette kateten blir da
Vi bruker Pytagoras-setningen på den rettvinklede trekanten med kateter og :
Vi har dermed vist at .
b)
Gjerdet skal gå rundt hele hagen, så vi legger sammen alle sidekantene i figuren: den nederste siden (), høyre side (), toppen av det lille rektangelet (), venstre side av det lille rektangelet (), det vannrette linjestykket (), skråkanten () og til slutt venstre side av hele figuren ():
Gjerdet blir langt.
c)
Vi deler figuren i tre enkle deler: et rektangel nederst, en trekant øverst til venstre og et rektangel øverst til høyre.
Rektangelet nederst har bredde og høyde :
Trekanten øverst til venstre har kateter og :
Rektangelet øverst til høyre har bredde og høyde :
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Besøkstallene for de mest populære filmene på Oslo-kinoene en dag i januar 2018:
Filmtittel
Besøkstall
Den 12. mann
Ferdinand
Insidious: The Last Key
The Last Jedi
Paddington 2
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Framstill besøkstallene på Oslo-kinoene i et passende diagram.
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem medianen og gjennomsnittet for besøkstallene.
c)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Hvorfor er forskjellen mellom medianen og gjennomsnittet så stor?
Fasit
a)
Søylediagram, se løsningsforslag
b)
Median , gjennomsnitt
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi skal framstille besøkstallene i et passende diagram. Siden besøkstallene hører til hver sin film (kategorier, ikke tallverdier i en løpende rekkefølge), passer et søylediagram godt. Vi kan lage det i et regneark ved å skrive filmtitlene i én kolonne og besøkstallene i kolonnen ved siden av, markere begge kolonnene og velge “Sett inn søylediagram”.
Et sektordiagram (kakediagram) kunne også vært et gyldig valg, siden besøkstallene til sammen utgjør en helhet (alle besøkene denne dagen). Vi velger likevel søylediagram fordi det gjør det lettere å sammenlikne størrelsen på besøkstallene direkte mot hverandre.
b)
For å finne medianen sorterer vi besøkstallene i stigende rekkefølge:
Det er tall, altså et oddetall. Medianen er da det midterste tallet, altså tallet på plass :
For å finne gjennomsnittet legger vi sammen alle besøkstallene og deler på antall filmer ():
c)
Forskjellen mellom medianen () og gjennomsnittet () er stor fordi ett av tallene, for “Den 12. mann”, er mye høyere enn de andre fire besøkstallene. Dette tallet er en ekstremverdi.
Gjennomsnittet regnes ut ved å summere alle tallene, så en ekstremverdi trekker gjennomsnittet mye opp. Medianen ser bare på hvilket tall som ligger midt i den sorterte rekka, og påvirkes derfor lite av at ett enkelt tall er svært stort eller svært lite.
Den store forskjellen mellom median og gjennomsnitt skyldes altså at “Den 12. mann” har et besøkstall som er en ekstremverdi sammenliknet med de andre filmene.
Oppgave 2-2·Padletur til øya med start klokka 10.30
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Eva og Peter padler fra roklubben til en øy. Der går de i land sammen og tar en pause før de padler tilbake.
Diagrammet nedenfor viser sammenhengen mellom tid og avstand fra roklubben.
a)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Hvor langt er det fra roklubben til øya?
b)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Eva og Peter startet ved roklubben klokken 10.30.
Hva var klokken da de kom tilbake til roklubben?
c)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Bestem gjennomsnittsfarten deres fra øya til roklubben.
Fasit
a)
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi leser av diagrammet. Avstanden fra roklubben er konstant lik fra til . Det er da de er på øya, så avstanden til øya er
b)
Av diagrammet ser vi at begge er tilbake ved roklubben når .
Vi regner om til timer og minutter:
De startet klokka , så vi legger til time og minutter:
De var altså tilbake ved roklubben klokka
c)
Fra øya til roklubben brukte de tiden fra til , altså
Avstanden tilbake er den samme som avstanden ut, . Selv om Eva og Peter padlet med litt ulik fart underveis (se de to ulike kurvene i diagrammet), var de begge fra land klokka og framme ved roklubben klokka . Gjennomsnittsfarten regnes ut fra total strekning delt på total tid, og blir derfor lik for begge.
Vi regner om til timer:
Gjennomsnittsfarten finner vi ved å dele strekningen på tiden:
Oppgave 2-3·Basketballsko med rabatt, straffekast og ballvolum
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Michael skal kjøpe et par basketballsko og en basketballtrøye. Han får rabatt.
Hvor mye må Michael betale til sammen for et par basketballsko og en basketballtrøye?
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Sannsynligheten for at Adam skårer på et straffekast i basketball, er .
Bestem sannsynligheten for at Adam skårer på to straffekast etter hverandre.
c)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
En bestemt basketball har en omkrets på .
Vis at volumet av denne basketballen er ca. .
Fasit
a)
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi finner først prisen for skoene og trøyen til sammen, uten rabatt:
Michael får rabatt, så han betaler av prisen. Vekstfaktoren blir da .
Michael må betale
b)
Sannsynligheten for at Adam skårer på ett straffekast, er . De to straffekastene er uavhengige av hverandre, så vi bruker produktsetningen og ganger sannsynlighetene sammen:
Sannsynligheten for at Adam skårer på begge straffekastene, er
c)
Omkretsen av en storsirkel på ballen er . Siden , finner vi radien ved å løse likningen med hensyn på :
Ballen er (tilnærmet) kuleformet, så vi setter radien inn i formelen for volumet av en kule:
Oppgave 2-4·Regneark for salgsinntekter til Norway Cup
Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Frisk IL jenter 15 år skal samle inn penger for å kunne reise på Norway Cup. Jentene selger billetter, kioskvarer og parkeringsbevis på hjemmekampene til klubbens herrelag. For dette får jentene av inntektene fra salget.
Nedenfor ser du en tabell som viser prisene for billetter, kioskvarer og parkeringsbevis.
Billetter
Voksen
kroner
Barn
kroner
Kioskvarer
Kaffe
kroner
Brus
kroner
Pølse
kroner
Parkeringsbevis
Per bil
kroner
Bruk opplysningene ovenfor. Lag og fullfør regnearket som er vist ovenfor. Vis hvilke formler du har brukt.
Fasit
Totalt salg: . Lagets inntekt: .
LøsningsforslagKI-generert
Vi lager regnearket slik det er vist i oppgaven, med kolonnene Antall, Pris, Totalt og Lagets inntekt. Øverst, i celle D3, skriver vi inn hvor stor prosentandel laget får av inntektene: .
Deretter fyller vi inn prisene fra prislisten i kolonne D (Pris), og bruker formler for å regne ut Totalt og Lagets inntekt:
I E6 skriver vi formelen =C6*D6 (antall ganger pris), og drar den ned til E11.
I F6 skriver vi formelen =E6*$D$3 (totalt ganger lagets prosentandel), og drar den ned til F11. Dollartegnene gjør at D3 ikke flytter seg når formelen dras nedover.
I E13 (Sum) skriver vi =SUMMER(E6:E11).
I F13 (Sum) skriver vi =SUMMER(F6:F11).
Det ferdig utfylte regnearket ser slik ut:
Antall
Pris (kr)
Totalt (kr)
Lagets inntekt (kr)
Billetter
Voksen
220
80
17 600
6 160
Barn
120
50
6 000
2 100
Kioskvarer
Kaffe
50
25
1 250
437,5
Brus
60
30
1 800
630
Pølse
120
30
3 600
1 260
Parkeringsbevis
Biler
150
50
7 500
2 625
Sum
37 750
13 212,5
For eksempel gir raden for voksenbilletter i totalt salg, og laget får av dette: .
Summerer vi kolonnen Totalt, ser vi at det samlede salget blir , og laget sitter igjen med av inntektene.
Oppgave 2-5·Andregradsfunksjon for et basketballkast
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Christian kaster en basketball mot en basketballkurv. En funksjon som beskriver kastet der basketballen lander i basketballkurven, er gitt ved
Her viser hvor mange meter basketballen er over bakken når basketballen er meter fra Christian, målt langs bakken. Se skissen nedenfor.
a)Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Tegn grafen for
b)Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Bestem grafisk hvor høyt over bakken basketballen er idet den forlater hånden til Christian.
c)Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Bestem grafisk hvor høyt over bakken basketballen er i det høyeste punktet.
Fasit
a)
Se graf nedenfor.
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi tegner grafen til
for i GeoGebra. Punktet viser hvor grafen starter (der ballen forlater hånden), og punktet viser toppunktet på grafen.
b)
Idet basketballen forlater hånden til Christian, er (avstanden langs bakken er null). Vi leser av grafen at punktet ligger på -aksen, i høyden
Basketballen er over bakken idet den forlater hånden til Christian.
c)
Det høyeste punktet på grafen er toppunktet, markert som på grafen. Vi leser av at , altså er -koordinaten til toppunktet omtrent og -koordinaten omtrent .
I det høyeste punktet er basketballen omtrent over bakken.
Oppgave 2-7·Trekant innskrevet i sirkel med normal fra C
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Figuren nedenfor viser en som er innskrevet i en sirkel med sentrum i . Normalen fra treffer i punktet .
a)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Velg én av framgangsmåtene nedenfor til å konstruere eller tegne figuren.
Passer, linjal og blyant:
Merk av et punkt , og slå en sirkel med radius .
Trekk diameter gjennom .
Konstruer og finn punktet . Trekk .
Konstruer normalen fra til .
Dynamisk geometriprogram:
Merk av et punkt , og tegn en sirkel med radius .
Tegn diameter gjennom .
Tegn og finn punktet . Tegn .
Tegn normalen fra til .
I er .
b)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Vis at .
c)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem ved regning lengden av .
Fasit
a)
Konstruksjon (se figur i oppgaveteksten)
b)
Vist ved vinkelbetraktning, se løsning
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Trekanten konstrueres med passer, linjal og blyant, eller tegnes i et dynamisk geometriprogram som GeoGebra, etter framgangsmåten i oppgaveteksten:
Sett av punktet , og slå en sirkel med radius .
Trekk diameteren gjennom .
Konstruer fra , og finn punktet der denne linja treffer sirkelen. Trekk .
Konstruer normalen fra ned på , og kall skjæringspunktet .
Ferdig konstruert skal figuren se ut som figuren i oppgaveteksten, med (siden er diameter i sirkelen).
b)
Siden er normalen fra til , er
I er . Normalen deler denne vinkelen i to, slik at
I er vinkelsummen , så
Setter vi dette inn i uttrykket for over, får vi
Altså er (begge lik ), i tillegg til at .
To par av like vinkler betyr at trekantene er formlike (AA-likhet), med hjørnene i rekkefølgen , , . Dermed er
c)
Vinkelsummen i gir
er dermed en ---trekant med hypotenus . I en slik trekant (halvparten av en likesidet trekant delt av høyden) er kateten motstående lik halve hypotenusen, og kateten motstående lik ganger hypotenusen. Det gir
I er og , så også denne trekanten er en ---trekant, nå med hypotenus . Siden ligger motstående , er lik halve hypotenusen :
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
En fidget spinner er en leke som er laget med et sirkelformet kulelager i midten og med tre «armer».
Nedenfor ser du en del av en forenklet tegning av en fidget spinner.
(rød farge) er en likesidet trekant. Alle sirklene har radius lik .
a)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Vis at omkretsen av fidget spinneren, markert med blå sirkelbuer, er .
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem ved regning omkretsen til .
Fasit
a)
Vist, se løsning
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Omrisset av fidget spinneren består av seks sirkelbuer med radius : tre buer på (med sentrum i , og ) og tre buer på (mellom dem).
Omkretsen av en hel sirkel med radius er
Buelengden for én bue finner vi ved å ta andelen av hele sirkelen som buen utgjør, ganger omkretsen. De tre -buene gir til sammen
og de tre -buene gir til sammen
Summen av alle seks buene er dermed
som skulle vises.
b)
De seks sirklene (tre med sentrum i , , og tre “innoverbuede” mellom dem) har alle radius , og naboirkler tangerer hverandre. Figuren viser at er sentrum i hele figuren, og at er fotpunktet for normalen fra til .
Siden de seks sirkelsentrene ligger jevnt fordelt rundt (én for hver ), og avstanden mellom to nabosentre er (fordi sirklene tangerer hverandre), danner og to nabosentre en trekant der to sider går ut fra med en vinkel på mellom seg. En likebeint trekant med toppvinkel er likesidet, så alle tre sidene i denne trekanten er like lange. Det betyr at avstanden fra til hvert sirkelsentrum er den samme som avstanden mellom to nabosentre:
ligger altså like langt fra , og , og siden er likesidet, deler normalen vinkelen (én tredjedel av ) i to like deler:
I den rettvinklede trekanten (rett vinkel i ) er hypotenusen . Siden ligger motstående , er
Oppgave 2-9·Sum av naturlige tall med Gauss sin metode
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Da den store matematikeren Carl Friedrich Gauss var ni år gammel, ga læreren han som oppgave å addere de naturlige tallene fra og med 1 til og med 100.
Gauss kom fram til riktig svar etter veldig kort tid ved å bruke parvis addisjon.
Dermed fikk Gauss at
a)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Bestem summen av de naturlige tallene fra og med 1 til og med 1000 ved å bruke metoden til Gauss.
b)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Lag en formel for summen av de naturlige tallene fra og med 1 til og med . Kontroller om formelen stemmer for .
Fasit
a)
b)
, stemmer for ()
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi bruker samme metode som Gauss: Vi parer sammen det minste og det største tallet, det nest minste og det nest største, og så videre. Da blir summen i hvert par den samme:
Tallene fra 1 til 1000 er 1000 tall i alt, så de kan deles inn i
Hvert par gir summen , så totalsummen blir
b)
Vi gjør det samme resonnementet som i a), men nå med i stedet for et bestemt tall. Tallene fra 1 til er tall i alt, og vi parer sammen det minste og det største, det nest minste og det nest største, og så videre:
Hvert par gir samme sum, . Siden det er tall totalt, blir det par, og summen blir
Kontroll for :
Dette stemmer med svaret Gauss selv fant i oppgaveteksten, så formelen er riktig.