Eksamensoppgavene er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Første nedlasting kjører en bot-sjekk i nettleseren (Vercel BotID) — mer i personvernerklæringen.
Oppgave 1-3·Regnerekkefølge med 3 i andre og minus 2 i tredje
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Regn ut:
a)
b)
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi bruker regnerekkefølgen: parentes først, deretter potens, og til slutt addisjon.
Svar:
b)
Vi bruker regnerekkefølgen: potens før multiplikasjon. Legg merke til at betyr , altså blir svaret negativt, mens har parentes rundt minustegnet, så vi opphøyer i tredje.
Oppgave 1-11·Konstruksjon av trekant ABC og parallellogrammet ABCD
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
a)
Konstruer en trekant der er , og .
b)
Trekanten er en del av parallellogrammet . Konstruer parallellogrammet. Ta med hjelpefigur og konstruksjonsforklaring.
Fasit
a)
Trekanten er entydig bestemt av , og . Se konstruksjonen i løsningsforslaget.
b)
finnes ved å sette passerbredden lik fra og lik fra – skjæringspunktet mellom buene er . Se konstruksjonen i løsningsforslaget.
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi skal konstruere en trekant der , og .
Tegn linjestykket med linjal.
Konstruer :
Konstruer først en normal (en -vinkel) på i punktet : sett passerspissen i og tegn en bue som skjærer i to punkter. Sett så passerspissen i hvert av disse to punktene (med samme, litt større passerbredde) og tegn to nye buer som skjærer hverandre. Linjen fra gjennom skjæringspunktet står normalt på .
Halver denne -vinkelen med en vinkelhalveringslinje (sett passerspissen i , tegn en bue som skjærer begge vinkelbeina, sett så passerspissen i de to skjæringspunktene og tegn to buer som skjærer hverandre – linjen fra gjennom dette skjæringspunktet er halveringslinja). Da har vi en -vinkel fra .
Konstruer :
Sett passerspissen i og tegn en bue med vilkårlig radius som skjærer i et punkt .
Behold samme passerbredde, sett passerspissen i og tegn en ny bue som skjærer den første buen i et punkt . Da er vinkelen mellom og nøyaktig (fordi trekant blir likesidet).
Der de to vinkelbeina fra og skjærer hverandre, får vi punktet .
Siden vinkelsummen i en trekant er , blir .
b)
Trekanten er halvparten av parallellogrammet – diagonalen deler parallellogrammet i to kongruente trekanter, og . Det betyr at og , og at er parallell med , mens er parallell med .
Hjelpefigur: Skisser trekanten og tenk deg punktet på motsatt side av diagonalen i forhold til , slik at danner et parallellogram når vi går rundt hjørnene i rekkefølge.
Konstruksjonsforklaring:
Mål opp lengden med passeren. Sett passerspissen i og tegn en bue på motsatt side av i forhold til .
Mål opp lengden med passeren. Sett passerspissen i og tegn en bue som skjærer buen fra steg 1.
Skjæringspunktet mellom de to buene er punktet .
Trekk linjestykkene og med linjal. Da er parallellogrammet ferdig konstruert.
Kontroll: Fordi og (samme passerbredder som i trekanten), og ligger slik at blir parallell med og parallell med , oppfyller firkanten definisjonen på et parallellogram.
Oppgave 1-12·Finn funksjonsuttrykket til den tegnede rette linja
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Hva er funksjonsuttrykket til grafen ovenfor?
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Et rett linje-uttrykk skrives på formen , der er konstantleddet (der grafen skjærer -aksen) og er stigningstallet.
Konstantleddet: Grafen skjærer -aksen i punktet . Det gir .
Stigningstallet: Vi leser av to punkter på grafen, for eksempel og . Da er
Funksjonsuttrykket blir dermed .
Vi sjekker mot alternativene: har feil stigningstall (skulle vært brattere), har feil (positivt) konstantledd, og har negativt stigningstall og skulle da falt mot høyre – ikke stige, slik grafen gjør. Alternativet passer med både konstantledd og stigningstall.
Oppgave 1-15·Forsvinningspunkter for en eske på en horisontlinje
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Nedenfor ser du et bilde av en eske og en horisontlinje. Esken har to forsvinningspunkter på horisontlinja.
Vis hvordan du finner de to forsvinningspunktene.
Fasit
Forsvinningspunktene finner vi ved å forlenge de kantene på esken som egentlig er parallelle, helt til de møtes på horisontlinja – ett punkt til høyre og ett til venstre for esken.
LøsningsforslagKI-generert
Esken er tegnet i topunktsperspektiv. Det vil si at vi ser to sideflater av esken skrått forfra, én mot venstre og én mot høyre. På hver av disse to flatene er kantene som i virkeligheten er parallelle (og vannrette), tegnet slik at de skrår litt oppover eller nedover på bildet – dette er nettopp det som skaper perspektivvirkningen.
Slik finner vi forsvinningspunktene:
Se på høyre sideflate av esken. Den har to kanter (øverste og nederste kant på denne flaten) som i virkeligheten er parallelle. Forleng begge disse kantene med linjal til de møtes i ett punkt på horisontlinja. Dette møtepunktet er det høyre forsvinningspunktet.
Se på venstre sideflate av esken. Forleng de to kantene som er parallelle på denne flaten (øverste og nederste kant), til de møtes i ett punkt på horisontlinja på venstre side. Dette møtepunktet er det venstre forsvinningspunktet.
Begge forsvinningspunktene skal ligge nøyaktig på horisontlinja, ett godt stykke til høyre for esken og ett godt stykke til venstre for esken, siden linjene i bildet skrår ganske lite.
Svar: De to forsvinningspunktene ligger der de forlengede kantparene fra henholdsvis høyre og venstre sideflate skjærer horisontlinja.
Oppgave 1-17·Typetall, median og gjennomsnitt for antall mobiltelefoner
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
personer ble spurt om hvor mange mobiltelefoner de hadde hatt i løpet av de tre siste årene. De svarte slik:
a)
Typetallet er
b)
Medianen er
c)
Gjennomsnittet er
Fasit
a)
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
Vi starter med å sortere tallene fra minst til størst, slik at det blir lettere å finne typetall og median:
a)
Typetallet er den verdien som forekommer flest ganger. Tallet forekommer ganger, som er flest. Typetallet er .
b)
Medianen er den midterste verdien når tallene er sortert. Siden det er tall (et partall), finner vi medianen ved å ta gjennomsnittet av de to midterste tallene, altså tall nummer og :
Medianen er .
c)
Gjennomsnittet finner vi ved å summere alle tallene og dele på hvor mange de er:
Oppgave 1-18·Areal og hypotenus i en rettvinklet trekant med 8 m og 6 m
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Nedenfor ser du en skisse av en rettvinklet trekant.
a)
Arealet av trekanten er
b)
Regn ut lengden av ved hjelp av Pytagoras-setningen.
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Trekanten er rettvinklet, og de to katetene er og . Arealet av en rettvinklet trekant finner vi ved å bruke katetene som grunnlinje og høyde:
Arealet av trekanten er .
b)
Siden trekanten er rettvinklet, kan vi bruke Pytagoras’ setning til å finne hypotenusen . Pytagoras’ setning sier at summen av kvadratene til katetene er lik kvadratet av hypotenusen:
Vi regner ut høyresiden:
Så tar vi kvadratroten på begge sider for å finne :
Oppgave 1-20·Ventetid på bussen fra klokka 07.38 til 09.19
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Sondre tar en buss til skolen. Bussen går klokka 07.38 hver morgen. En dag kommer han minutter for sent til denne bussen. Neste buss går ikke før klokka 09.19.
Hvor lenge må Sondre vente på neste buss?
Svar: t min
Fasit
Sondre må vente .
LøsningsforslagKI-generert
Bussen som Sondre skulle rukket, går klokka . Siden han kommer minutter for sent, er han framme på holdeplassen klokka
Neste buss går klokka . Vi finner ventetiden ved å telle oss fram fra til .
Oppgave 1-21·Faktorisering av 6a + 3b og andre kvadratsetning
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Faktoriser uttrykkene:
a)
b)
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi skal faktorisere . Da ser vi etter en felles faktor i de to leddene.
Leddet kan skrives som , og leddet kan skrives som . Begge leddene har altså faktoren felles. Vi setter utenfor en parentes:
Svaret er .
b)
Vi skal faktorisere . Dette uttrykket kjenner vi igjen som en kvadratsetning brukt baklengs:
Uttrykket vårt har nøyaktig samme oppbygning: et kvadratledd , et dobbelt produktledd , og et kvadratledd . Da kan vi skrive det som et kvadrat av en sum:
Oppgave 2-1·Mobiltelefon med ekstrautstyr for mellom 1300 og 1600 kroner
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Maria skal kjøpe ny mobiltelefon med ekstrautstyr. Se bilder og priser nedenfor.
a)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Maria skal bruke mellom og kroner på mobiltelefonen og ekstrautstyr. Gi to eksempler på hva hun kan kjøpe.
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Maria får tilbud om å kjøpe mobiltelefonen, minnekort, handsfree og mobilveske for kroner. Hvor mange prosent rabatt får hun da?
Terese vil kjøpe én mobiltelefon, én mobilveske og ett minnekort. Hun velger mellom det du ser på bildene nedenfor.
c)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Hvor mange ulike kombinasjoner av én mobiltelefon, én mobilveske og ett minnekort kan Terese velge mellom?
I butikken er det en kurv med mobilvesker. To av mobilveskene har en feil som ikke er synlig i pakningen. Først kjøper Maria en mobilveske fra kurven. Like etterpå kjøper Terese en annen mobilveske fra kurven.
d)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hva er sannsynligheten for at begge to kjøper en mobilveske med feil?
Fasit
a)
F.eks. mobiltelefon + minnekort + mobilveske (), eller mobiltelefon + headset ()
b)
c)
d)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Mobiltelefonen koster kroner, og den må alltid være med. Vi prøver ulike kombinasjoner av ekstrautstyr og sjekker om totalprisen havner mellom og kroner.
Ett eksempel: mobiltelefon + minnekort + mobilveske:
Dette er mellom og kroner, så dette er et gyldig eksempel.
Et annet eksempel: mobiltelefon + headset:
Dette er også mellom og kroner, så dette er også et gyldig eksempel.
b)
Først finner vi hva mobiltelefonen, minnekortet, handsfree og mobilvesken koster til vanlig pris, altså uten rabatt:
Rabatten i kroner er differansen mellom vanlig pris og tilbudsprisen:
For å finne rabatten i prosent, deler vi rabatten i kroner på den vanlige prisen og ganger med :
Maria får altså en rabatt på omtrent .
c)
Terese skal velge én mobiltelefon, én mobilveske og ett minnekort. På bildet ser vi at det er mobiltelefoner, mobilvesker og minnekort å velge mellom.
For hver av de mobiltelefonene kan hun velge mellom mobilvesker, og for hver av disse kombinasjonene kan hun velge mellom minnekort. Antall kombinasjoner finner vi ved å multiplisere antall valg i hvert steg (multiplikasjonsprinsippet):
Terese kan altså velge mellom ulike kombinasjoner.
d)
Det er mobilvesker i kurven, og av dem har en feil.
Når Maria trekker den første vesken, er sannsynligheten for at hun får en veske med feil:
Dersom Maria har trukket en veske med feil, er det nå vesker igjen i kurven, og bare av dem har feil. Sannsynligheten for at Terese også trekker en veske med feil er da:
Siden Terese trekker rett etter Maria (uten tilbakelegging), bruker vi produktsetningen for å finne sannsynligheten for at begge to får en veske med feil:
Oppgave 2-2·Diagonal og areal på en mobilskjerm målt i tommer
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Med størrelsen på en mobilskjerm mener vi lengden av diagonalen på skjermen, målt i tommer. Se diagonalen på bildet ovenfor.
a)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Mobiltelefonen ovenfor er avbildet i målestokk 1:2. Mål diagonalen på bildet og regn ut den virkelige lengden av diagonalen på skjermen. Oppgi lengden i centimeter med én desimal.
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Gjør om den virkelige lengden av diagonalen fra centimeter til tommer. 1 tomme = .
En annen mobiltelefon har en kvadratisk skjerm. Diagonalen på denne skjermen er tommer.
c)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Finn arealet av skjermen. Oppgi svaret i .
Fasit
a)
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi måler diagonalen på bildet med linjal, og finner
Bildet er tegnet i målestokk . Det betyr at den virkelige diagonalen er dobbelt så lang som diagonalen vi måler på bildet:
b)
Vi vet at tomme . For å gjøre om til tommer, deler vi på :
c)
Diagonalen på den kvadratiske skjermen er tommer. Vi gjør først om til centimeter:
I et kvadrat med side deler diagonalen kvadratet i to rettvinklede trekanter, der begge katetene er og hypotenusen er . Da gir Pytagoras’ setning:
Arealet av et kvadrat er nettopp , så vi kan sette inn direkte:
Oppgave 2-3·Mobilabonnementene Snakkis, Talkis og Pratis
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
PRISOVERSIKT FOR MOBILABONNEMENT
PRISER *
Snakkis
Talkis
Pratis
Pris per måned (kroner)
49
139
229
Pris per ringeminutt (kroner)
0,99
0,29
0 **
* Vi ser bort fra oppstartspris på samtalene i denne oppgaven.
** Gjelder inntil 500 ringeminutter i måneden.
Nikolai har ett av de tre abonnementene ovenfor. Han betaler kroner per måned og kroner per ringeminutt.
a)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Hvilket abonnementet har Nikolai?
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
er antall ringeminutter per måned, og er samlet kostnad per måned målt i kroner.
1)
Forklar at funksjonsuttrykket for samlet kostnad per måned til Snakkis-abonnementet er
2)
Sett opp funksjonsuttrykket for samlet kostnad per måned til Talkis-abonnementet.
c)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Tegn grafene til de to funksjonsuttrykkene i oppgave b) i samme koordinatsystem.
d)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mange ringeminutter må Nikolai ha hver måned for at det skal lønne seg å bytte abonnement fra Snakkis til Talkis?
Alexandra har et Pratis-abonnement. Det betyr at jo mer Alexandra ringer, jo lavere blir samlet kostnad per ringeminutt.
e)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Skriv av tabellen nedenfor og fyll inn det som mangler.
Antall ringeminutter per måned
10
50
150
250
350
500
Samlet kostnad per ringeminutt
22,90
0,46
f)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mange ringeminutter må Alexandra ha i løpet av en måned for at samlet kostnad per ringeminutt skal bli kroner?
Fasit
a)
b)
2)
c)
Se graf i løsningsforslaget
d)
e)
, , , (per minutt)
f)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Nikolai betaler kroner per måned og kroner per ringeminutt. Vi sammenligner med tabellen: dette er akkurat de samme tallene som står for Snakkis.
Nikolai har .
b)
1) Kostnaden for Snakkis-abonnementet består av to deler:
En fast pris på kroner per måned, uansett hvor mye Nikolai ringer.
En pris på kroner for hvert ringeminutt. Ringer han minutter, blir denne delen av kostnaden kroner.
Samlet kostnad blir summen av fast pris og minuttpris:
2) For Talkis-abonnementet er den faste prisen kroner per måned, og prisen per ringeminutt er kroner. På samme måte som for Snakkis blir funksjonsuttrykket
c)
Vi tegner de to funksjonene (Snakkis) og (Talkis) i samme koordinatsystem, med = antall ringeminutter og = kostnad i kroner.
d)
Vi finner ut når det lønner seg å bytte til Talkis ved å finne skjæringspunktet mellom de to grafene, altså løse likningen :
Dette stemmer med skjæringspunktet på grafen. Ved omtrent minutter koster de to abonnementene det samme. Ringer Nikolai mer enn dette, er Talkis billigst. Siden ringeminutter telles i hele minutter, må Nikolai ringe minst minutter i måneden for at det skal lønne seg å bytte fra Snakkis til Talkis.
Nikolai må ringe minst per måned for at det skal lønne seg å bytte til Talkis.
e)
Kostnad per ringeminutt finner vi ved å dele den samlede kostnaden, kroner, på antall ringeminutter:
Den utfylte tabellen blir:
Antall ringeminutter per måned
10
50
150
250
350
500
Samlet kostnad per ringeminutt
22,90
4,58
1,53
0,92
0,65
0,46
Vi ser at jo flere minutter Alexandra ringer, jo lavere blir kostnaden per ringeminutt.
f)
Vi skal finne antall ringeminutter slik at kostnaden per minutt, , blir kroner:
Siden ringeminutter er et helt tall, må Alexandra ringe omtrent minutter i måneden for at kostnaden per ringeminutt skal bli kroner.
Oppgave 2-4·Regneark med ringeminutter for June, Christoffer og Hanna
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Oppgave a), b) og c) skal løses ved hjelp av regneark. Vis hvilke formler du har brukt.
Vi bruker prisene i denne oversikten:
PRISER
Snakkis
Talkis
Pratis
Pris per måned (kroner)
49
139
229
Pris per ringeminutt (kroner)
0,99
0,29
0
Hver av de tre vennene June, Christoffer og Hanna har et mobilabonnement. Christoffer har disse ringeminuttene fra januar til juni:
Måned
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Ringeminutter
254,5
220,9
208,3
204,7
205,4
223,2
a)Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Lag et passende diagram over Christoffers ringeminutter fra januar til juni.
b)Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Hvor mange ringeminutter har Christoffer i gjennomsnitt per måned fra januar til juni?
June har i gjennomsnitt ringeminutter per måned, mens Hanna har i gjennomsnitt ringeminutter per måned. Se tabellen nedenfor. Kolonnene Snakkis, Talkis og Pratis viser samlet kostnad i kroner.
Navn
Ringeminutter i gjennomsnitt per måned
Snakkis
Talkis
Pratis
Christoffer
229,00
June
281,2
229,00
Hanna
124,5
229,00
c)Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Lag tabellen ovenfor i et regneark. Sett inn svaret fra oppgave b) i tabellen. Bruk prisoversikten ovenfor og regn ut hva abonnementene Snakkis og Talkis vil koste for hver av de tre vennene. Vis hvilke formler du har brukt i regnearket.
d)Hjelpemiddelkrav: For hånd
I dag har Christoffer abonnementet Talkis, June har abonnementet Snakkis, og Hanna har abonnementet Pratis. Kan noen av vennene spare penger på å skifte abonnement?
Fasit
a)
Søylediagram, se løsningsforslag.
b)
c)
Se tabell i løsningsforslag.
d)
June kan spare ved å bytte til Talkis. Hanna kan spare ved å bytte til Snakkis. Christoffer har allerede det billigste abonnementet.
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi setter ringeminuttene for Christoffer inn i et regneark, med månedene i kolonne A og ringeminuttene i kolonne B:
A
B
1
Måned
Ringeminutter
2
Januar
254,5
3
Februar
220,9
4
Mars
208,3
5
April
204,7
6
Mai
205,4
7
Juni
223,2
Ringeminuttene varierer fra måned til måned, men det er ingen tydelig tidstrend — derfor passer et søylediagram best, med månedene langs den vannrette aksen og antall ringeminutter langs den loddrette. Vi markerer cellene A1:B7 og velger «Sett inn søylediagram».
b)
Gjennomsnittet finner vi ved å summere ringeminuttene for de seks månedene og dele på antall måneder. I regnearket skriver vi dette i celle B8:
=GJENNOMSNITT(B2:B7)
Christoffer har i gjennomsnitt ringeminutter per måned fra januar til juni.
c)
Vi bygger tabellen i regnearket. Prisoversikten legges øverst, slik at vi kan referere til den med absolutte celleadresser ($):
A
B
C
D
1
PRISER
Snakkis
Talkis
Pratis
2
Pris per måned (kroner)
49
139
229
3
Pris per ringeminutt (kroner)
0,99
0,29
0
Under legger vi tabellen med navn, gjennomsnittlig ringeminutter og kostnad for hvert abonnement:
A
B
C
D
E
5
Navn
Ringeminutter i gjennomsnitt per måned
Snakkis
Talkis
Pratis
6
Christoffer
219,5
266,31
202,66
229,00
7
June
281,2
327,39
220,55
229,00
8
Hanna
124,5
172,26
175,11
229,00
Kostnaden for hvert abonnement er månedsprisen pluss pris per ringeminutt multiplisert med antall ringeminutter. For Christoffer (rad 6) skriver vi:
I C6 (Snakkis): =$B$2+$B$3*B6
I D6 (Talkis): =$C$2+$C$3*B6
I E6 (Pratis): =$D$2+$D$3*B6
Dollartegnene låser referansen til prisoversikten, slik at vi kan dra formlene ned til rad 7 og 8 uten å skrive dem på nytt — da regnes kostnadene automatisk ut for June og Hanna også.
Vi setter inn fra oppgave b) i celle B6. Kontrollregning for Christoffer på Snakkis:
d)
I dag har Christoffer Talkis, June har Snakkis, og Hanna har Pratis. Vi sammenlikner med tabellen fra c) for å se hvem som kan spare penger.
Christoffer betaler i dag (Talkis). Det er lavere enn både Snakkis () og Pratis (), så Christoffer har allerede det billigste abonnementet for seg.
June betaler i dag (Snakkis). Talkis koster bare for henne, som er billigst. Hun kan spare
per måned ved å bytte fra Snakkis til Talkis.
Hanna betaler i dag (Pratis). Snakkis koster bare for henne, som er billigst. Hun kan spare
per måned ved å bytte fra Pratis til Snakkis.
Konklusjon: June og Hanna kan begge spare penger på å bytte abonnement, mens Christoffer allerede har det billigste alternativet for seg.
Oppgave 2-6·Fibonacci-kvadrater og Fibonacci-spiralen rundt punktet P
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Nedenfor ser du hvordan vi kan sette sammen kvadrater og i flere trinn rundt punktet .
er lengden av siden i kvadratet , er lengden av siden i kvadratet og så videre.
Du ser at , , , , og .
Tallene ovenfor er en del av den såkalte Fibonacci-tallfølgen
a)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Hva er de to neste tallene i Fibonacci-tallfølgen?
b)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Bruk rutenettet nederst i oppgaven og tegn kvadrat og kvadrat .
Dersom vi tegner kvartsirkler inne i kvadratene med start i punktet , får vi en såkalt Fibonacci-spiral som vi kan oppdage i naturen. Se figuren nedenfor.
c)Hjelpemiddelkrav: For hånd
Bruk rutenettet nederst i oppgaven og tegn Fibonacci-spiralen ferdig til og med kvadrat . Bruk passer.
Hver gang vi legger til et nytt kvadrat, danner kvadratene til sammen et rektangel. Jo flere kvadrater vi tar med, jo nærmere kommer vi til et gyllent rektangel.
d)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mange kvadrater må vi minst ta med for at lengde delt på bredde i rektanglet skal bli når vi runder av til tre desimaler?
Rutenett til oppgave b) og c):
Fasit
a)
b)
(side ) til høyre for hele figuren, (side ) under hele figuren
c)
Kvartsirkler med radius i og radius i
d)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Fibonacci-tallfølgen lages ved at hvert tall er summen av de to foregående tallene. De to siste tallene i følgen er og . Da blir de to neste tallene
.
b)
Vi ser på figuren over trinn 1 til 6. For hvert trinn dannes det et rektangel som består av alle kvadratene som er tegnet så langt:
Trinn
Kvadrater med i figuren
Bredde
Høyde
4
5
6
Legg merke til at hvert nytt kvadrat alltid har samme sidelengde som den lengste siden i rektanglet det legges til. Etter er rektanglet ruter bredt og ruter høyt.
har side , og den lengste siden i rektanglet er nå høyden (). Vi tegner derfor som et kvadrat med side ruter til høyre for hele den nåværende figuren, slik at den nye siden i dekker hele høyden på ruter.
Etter dette er rektanglet ruter bredt og fortsatt ruter høyt. Den lengste siden er nå bredden (). har side , og vi tegner den derfor som et kvadrat med side ruter under hele den nåværende figuren, slik at den nye siden i dekker hele bredden på ruter.
c)
Fibonacci-spiralen er satt sammen av kvartsirkler, én i hvert kvadrat. Hver kvartsirkel har senter i det hjørnet av kvadratet som ligger nærmest punktet (samme hjørne som møter de kvadratene som allerede er tegnet), og radiusen er lik sidelengden i kvadratet. Buen starter der forrige kvartsirkel sluttet, og går til det motsatte hjørnet av kvadratet.
I : sett passerspissen i hjørnet der møter . Slå en kvartsirkel med radius ruter, fra der buen i sluttet til det motsatte hjørnet av .
I : sett passerspissen i hjørnet der møter . Slå en kvartsirkel med radius ruter, fra der buen i sluttet til det motsatte hjørnet av .
d)
Rektanglet som dannes når vi har tatt med kvadratene til , har sidene og . Forholdet lengde delt på bredde er da . Vi regner ut dette forholdet for stadig flere kvadrater, med tre desimaler:
Kvadrater med
Rektangel (bredde høyde)
–
–
–
–
Ved blir forholdet for første gang når vi runder av til tre desimaler.