1 poeng for riktig bruk av brøk- eller produktregel, og 1 poeng for riktig bruk av kjerneregel.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Kategori
1
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
derivasjon, eksponentialfunksjoner
Kompetansemål
Forstå begrepene gjennomsnittlig og momentan vekstfart, grenseverdi og derivasjon, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner
Oppgave 1-2:Finne verdi programmet skriver ut
Bruk en egnet strategi til å bestemme verdien som skrives ut når programmet nedenfor kjøres.
def O(x): return -0.1*x**2 + 2000*x - 50000x = 0while O(x + 1) > O(x): x = x + 1print(x)
Fasit
Programmet skriver ut 10000.
Løsningsforslag
Jeg ser at programmet består av en funksjon O(x) som muligens er en overskuddsfunksjon. while-løkka i programmet kjører så lenge O(x+1)>O(x), altså kjører løkka så lenge O(x) stiger. Inni løkka økes x-verdien med 1, altså vil programmet skrive ut x-koordinaten til toppunktet til O(x).
Den enkleste måten å bestemme toppunktet på er å derivere O og sette lik null.
O′(x)−0,2x+20000,2xx=−0,2x+2000=0=2000=10000
Programmet skriver ut 10 000.
Sensorveiledning
1 poeng for riktig strategi og 1 poeng for riktig utregning.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
programmering, funksjonsdrøfting
Kompetansemål
Forstå begrepene gjennomsnittlig og momentan vekstfart, grenseverdi og derivasjon, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon
Oppgave 1-3:Eksponentiallikning med substitusjon
Løs likningen
100x−3⋅10x=4Fasit
x=log4
Løsningsforslag
Jeg ser at likningen består av tierpotenser.
100x−3⋅10x(10x)2−3⋅10x−4=4=0
Dette ser jeg at kan skrives som en andregradslikning hvor u=10x.
u2−3u−4=0⟹Heltallsmetode(u−4)(u+1)=0⟹u=4∨u=−1
Vi bytter substituerer tilbake.
10xlog10xx=4∨10x er positivt10x=−1=log4=log4
Løsningen er x=log4.
Sensorveiledning
1 poeng for å skrive om uttrykket og løse 2.gradslikningen. 1 poeng for riktig løsning.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
eksponentialfunksjoner, logaritmer, likninger
Kompetansemål
Utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger
Oppgave 1-4:Grenseverdi for rasjonalt uttrykk
Finn grenseverdien hvis den eksisterer.
x→∞lim2x2−18x2+x−12Fasit
Grenseverdien er 21.
Løsningsforslag
Vi ser at både teller og nevner går mot uendelig når x→∞. Vi kan altså bruke L’Hopitals regel.
Riktig strategi, men feil svar kan gi 1 poeng.
For å få full uttelling ved bruk av L’Hôpitals regel må kandidaten begrunne bruk av denne regelen.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Kategori
1
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
grenseverdi, rasjonale funksjoner
Kompetansemål
Bruke ulike strategier for å utforske og bestemme grenseverdier til funksjoner, og utforske og argumentere for anvendelser av grenseverdier
Oppgave 1-5:Sannsynlighet for kulefarge
I en kasse ligger det 4 røde, 3 blå og 2 gule kuler. Audun tar tilfeldig to kuler fra kassen.
a)
Bestem sannsynligheten for at han tar to kuler med samme farge.
b)
Bestem sannsynligheten for at han tar nøyaktig én gul kule.
Fasit
a)
P(to like)=185
Løsningsforslag
a)
For å ta to kuler av samme farge må Audun enten ta to røde (R), to blå (B) eller to gule (G) kuler. Det er 9 kuler i kassa.
P(To samme farge)=P(2R)+P(2B)+(2G)=94⋅83+93⋅82+92⋅81=7212+6+2=185
Sannsynligheten for å ta to kuler av samme farge er 185
Sensorveiledning
a)
Kandidater som finner sannsynligheten for to kuler i én farge, kan få 1 poeng.
b)
Riktig strategi, men feil svar, kan gi 1 poeng. For eksempel hvis man har satt opp riktig hypergeometrisk uttrykk. Kandidater som finner sannsynligheten for at bare den første kan være gul, kan få 1 poeng.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
4
Temaer
sannsynlighet, kombinatorikk
Kompetansemål
Analysere et problem der sannsynlighet og kombinatorikk inngår, og bruke ulike strategier i problemløsingen
Oppgave 1-6:Identifiser funksjon fra vekstfart og derivert
I koordinatsystemet nedenfor ser du grafene til tre funksjoner, f, g og h. En av funksjonene har gjennomsnittlig vekstfart lik 21 i intervallet [0,4], og derivert lik 1 når x=1.
Hvilken av funksjonene er dette? Husk å begrunne svaret ditt.
Fasit
Funksjonen f passer til beskrivelsen.
Løsningsforslag
At den deriverte er lik 1 når x=1 vil si at stigningstallet til tangenten til grafen når x=1 skal være 1. Det utelukker funksjon g som har stigningstall 21.
Funksjonen h har gjennomsnittlig har null i gjennomsnittlig vekstfart i intervallet [0,4], og dermed er også denne funksjonen utelukket.
Det er litt vanskelig å lese av stigningstallet til tangenten til f i x=1, men det kan godt stemme at stigningstallet er 1. Den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [0,4] er 42=21.
Funksjon f passer til beskrivelsen.
Sensorveiledning
1 poeng for riktig argumentasjon for gjennomsnittlig vekstfart eller momentan vekstfart.
Forstå begrepene gjennomsnittlig og momentan vekstfart, grenseverdi og derivasjon, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Forstå begrepene vekstfart, grenseverdi, derivasjon og kontinuitet, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Del 2— med hjelpemidler · 4 timer
Oppgave 2-1:Antrekk og sannsynlighet hos Drakt og Søm
Bedriften Drakt & Søm leier ut komplette antrekk. Et antrekk består av et hodeplagg, en skjorte, en jakke, en bukse og et par sko. Bedriften har 10 hodeplagg, 20 skjorter, 15 jakker, 15 bukser og 5 par sko. Alle plagg og skopar som bedriften leier ut, er ulike.
a)
Hvor mange forskjellige antrekk er det mulig å lage?
Tore leier et antrekk. Han har det litt travelt når han skal hente antrekket, og tar med seg 3 tilfeldige sko.
b)
Bestem sannsynligheten for at Tore får med seg et skopar.
I byen Draktenburg bor det 542 000 mennesker.
c)
Hva er minste antall nye plagg og/eller skopar Drakt & Søm må anskaffe for at de skal ha flere mulige antrekk enn antall mennesker i Draktenburg?
Fasit
a)
225000 ulike antrekk
b)
P=31
c)
Minste antall nye plagg/skopar: 7 (f.eks. 1 hodeplagg + 6 skopar)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Antrekket skal bestå av fem deler: ett hodeplagg, én skjorte, én jakke, én bukse og ett skopar. For hvert valg er alternativene uavhengige av hverandre, så vi bruker multiplikasjonsprinsippet:
10⋅20⋅15⋅15⋅5=225000
Det er 225 000 forskjellige antrekk mulig å lage.
b)
Tore tar med seg 3 tilfeldige sko fra 5 skopar, altså totalt 10 enkeltsko. Vi teller antall måter å velge 3 sko av 10:
(310)=3!⋅7!10!=120
Vi finner antall måter Tore ikke får med seg noe komplett skopar (altså at alle tre skoene er fra forskjellige par):
Velg 3 av de 5 parene: (35)=10
Fra hvert valgte par velges én av to sko: 23=8
Antall utfall uten noe par: 10⋅8=80
Antall gunstige utfall (minst ett skopar):
120−80=40
Sannsynligheten for at Tore får med seg et skopar:
P=12040=31≈0,333c)
Drakt & Søm trenger å ha flere mulige antrekk enn 542 000. Nåværende antall er 10⋅20⋅15⋅15⋅5=225000.
Vi vil legge til færrest mulig nye plagg/skopar slik at produktet overstiger 542 000. For å minimere antall nye enheter lønner det seg å øke det faktoren som gir størst relativ økning per ny enhet.
Relativ økning per ny enhet for hvert element:
Kategori
Opprinnelig
Ny faktor per ekstra enhet
Hodeplagg
10
1011=1,10
Skjorte
20
2021=1,05
Jakke
15
1516≈1,07
Bukse
15
1516≈1,07
Skopar
5
56=1,20
Hvert nye skopar gir størst relativ effekt, så vi starter der. Vi sjekker systematisk:
Med 7 ekstra skopar alene (5 + 7 = 12 skopar):
10⋅20⋅15⋅15⋅12=540000<542000✗
Med 7 ekstra totalt — 6 skopar + 1 hodeplagg (11 hodeplagg, 11 skopar):
11⋅20⋅15⋅15⋅11=544500>542000✓
Vi sjekker at 6 ekstra ikke er nok. Best mulig fordeling med 6 ekstra er f.eks. 6 skopar (5 + 6 = 11):
10⋅20⋅15⋅15⋅11=495000<542000✗
Eller 5 skopar + 1 hodeplagg:
11⋅20⋅15⋅15⋅10=495000<542000✗
Ingen fordeling av 6 ekstra plagg gir over 542 000.
Drakt & Søm må anskaffe minst 7 nye plagg/skopar, for eksempel 1 hodeplagg og 6 skopar, slik at antallet mulige antrekk blir 544500>542000.
Sensorveiledning
a)2 poeng
Riktig strategi, men feil svar, kan gi 1 poeng.
b)2 poeng
Riktig strategi, men feil svar, kan gi 1 poeng.
c)2 poeng
Kandidater som argumenterer med en god strategi, men ikke kommer helt i mål kan få 1 poeng.
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
kombinatorikk, sannsynlighet
Kompetansemål
Utforske og forstå kombinatoriske forsøk med ordnede og uordnede utvalg
Analysere et problem der sannsynlighet og kombinatorikk inngår, og bruke ulike strategier i problemløsingen
Oppgave 2-2:Vurder påstander om funksjoner
Avgjør om hver enkelt påstand nedenfor er sann eller usann. Forklar tydelig hvordan du har resonnert.
a)
Påstand: Den gjennomsnittlige vekstfarten til funksjonen f(x)=x2+2 i intervallet [1,4] er 5.
b)
Påstand: Hvis limx→∞f(x)=limx→∞g(x) og limx→−∞f(x)=limx→−∞g(x), så er f(x)=g(x).
c)
Påstand: For likningen ax=ay, der a∈R, er løsningen alltid x=y.
Fasit
a)
Sann. Den gjennomsnittlige vekstfarten er 5.
b)
Usann. Flere funksjoner kan ha samme grenseverdier, for eksempel f(x)=x1 og g(x)=x2.
c)
Usann. For a∈{−1,0,1} finnes det flere løsninger.
Løsningsforslag
a)
Vi kan finne gjennomsnittlig vekstfart i intervallet ved å beregne
3f(4)−f(1)=342+2−(12+2)=316+2−1−2=315=5
Påstanden stemmer. Den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet er 5.
b)
Påstanden sier at dersom to funksjoner har samme grenseverdier når x→±∞, så er de like.
Det er enkelt å finne eksempler som motbeviser dette, for eksempel vil f(x)=x1 og g(x)=x2 begge gå mot null når x→±∞.
Påstanden er usann. Det finnes eksempler hvor f(x)=g(x).
c)
Alternativ 1: x = y er eneste løsning
Det finnes flere eksempler som motbeviser påstanden, for eksempel vil a=1 gjøre at ax=ay for alle x,y∈R. a=−1 og a=0 vil også gi mange løsninger.
Påstanden er feil. For a∈{−1,0,1} finnes det flere løsninger.
Alternativ 2: x = y kan være en av flere løsninger
Avhengig av kontekst kan 00 være definert på ulike måter
I kombinatorikk vil ofte 00=def1
00 er en ubestemt form i de fleste andre deler av matematikken.
Hvis vi tolker at 00 er en ubestemt form så vil likningen ha ingen løsninger for a=0.
Påstanden er usann. For a=0 så er x=y bare hvis x,y=0.
Sensorveiledning
Kandidaten må argumentere dersom det skal gis full uttelling.
Det kan gis 1 poeng dersom kandidaten viser relevant argumentasjon, men ikke kommer frem til riktig svar. Kun rett svar uten begrunnelse gir ingen uttelling.
Forstå begrepene gjennomsnittlig og momentan vekstfart, grenseverdi og derivasjon, og bruke disse for å løse praktiske problemer
Uttrykke egne resonnementer ved hjelp av matematiske begreper og symbolspråk
Oppgave 2-3:Bestem grunntall i logaritmefunksjon
I koordinatsystemet nedenfor ser du grafen til en funksjon f gitt ved
f(x)=loga(x)
Bestem a. Husk å argumentere for at svaret ditt er riktig.
Fasit
a=5
LøsningsforslagKI-generert
Fra grafen avleser vi at f(5)=1.
Det betyr at
loga(5)=1
Definisjonen av logaritme sier at loga(5)=1 er det samme som a1=5, altså
a=5
Verifisering: Vi sjekker mot et annet avlest punkt, f(25)≈2:
log5(25)=log5(52)=2✓
Dette stemmer med grafen, så a=5.
Sensorveiledning
1 poeng for å bestemme a og 1 poeng for å begrunne svaret.
Oppgavedata
Delt med
S1, R1
Poeng
2
Temaer
logaritmer, tolke grafer
Kompetansemål
Utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger
Utforske og gjøre rede for egenskapene ved potenser og logaritmer, og gi eksempler på reelle anvendelser av disse egenskapene
Oppgave 2-4:Knekkebrød, gavekort og simulering
Trollmat AS selger pakker med knekkebrød. I én av 1000 pakker som selges, ligger det et gavekort. En kunde som finner et gavekort, vinner en reise. Hver reise har en verdi på 5000 kroner. Knekkebrødene selges for 40 kroner per pakke, og de koster 10 kroner per pakke å produsere.
Hassan kjøper én pakke knekkebrød hver dag.
a)
Hvor mange dager tar det før sannsynligheten for at Hassan har vunnet minst én reise, er 20 %? Husk å begrunne valget av sannsynlighetsmodell.
Trollmat AS lanserer en ny knekkebrødpakke som de kaller «Gullknekk». I én av 100 pakker med Gullknekk ligger det et gavekort. Det koster 10 kroner å produsere en pakke Gullknekk.
b)
Hvilken pris må Trollmat AS ta betalt per pakke Gullknekk for å ha samme overskudd per pakke som for de vanlige knekkebrødene?
Hassan endrer vanene sine og kjøper vanlige knekkebrødpakker på hverdager og en pakke Gullknekk hver lørdag og søndag.
c)
Bruk simulering til å bestemme sannsynligheten for at Hassan vinner minst én reise i løpet av 52 uker med de nye kjøpsvanene sine.
Fasit
a)
n=224 dager
b)
85kr
c)
P≈0,729
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi lar X være antall gavekort Hassan finner på n dager. Siden hver pakke er et uavhengig forsøk med to utfall (gavekort eller ikke), samme sannsynlighet p=10001 for gevinst i hver pakke, og Hassan kjøper én pakke per dag, er X binomisk fordelt med n forsøk og p=10001.
Vi vil finne minste n slik at
P(X≥1)≥0,20
Vi bruker komplementregelen:
P(X≥1)=1−P(X=0)=1−(1000999)n
Vi setter opp ulikheten:
1−(1000999)n≥0,20(1000999)n≤0,80
Vi løser dette i GeoGebra CAS:
CAS gir n≈223,03, altså er minste hele antall n=224.
Hassan må kjøpe knekkebrød i minst 224 dager før sannsynligheten for å ha vunnet minst én reise er 20 %.
Sannsynligheten for at Hassan vinner minst én reise i løpet av 52 uker er P≈0,729.
Sensorveiledning
a)2 poeng
1 poeng for å regne ut svaret og 1 poeng for begrunnelse av sannsynlighetsmodell.
b)2 poeng
Riktig strategi, men feil svar, kan gi 1 poeng.
c)2 poeng
En analytisk løsning kan gi 1 poeng.
En god simulering som ikke fører helt fram kan gi 1 poeng.
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
sannsynlighet, simulering, økonomi
Kompetansemål
Analysere et problem der sannsynlighet og kombinatorikk inngår, og bruke ulike strategier i problemløsingen
Bruke digitale verktøy til å simulere og utforske utfall i stokastiske forsøk, og forstå begrepet stokastiske variabler
Oppgave 2-5:Optimalisering av parkeringsinntekt
Stephanie leier ut parkeringsplasser. Hun leier ut plasser for 1000 kroner per plass per måned. Med denne prisen er samtlige plasser utleid. Dersom hun øker prisen, vil antallet utleide plasser minke med én for hver gang prisen øker med 50 kroner. Hvis hun øker prisen til 1500 kroner per plass, vil hun ha samme inntekt som nå.
a)
Vis at Stephanie har 30 parkeringsplasser.
b)
Hva er den største mulige månedlige inntekten som Stephanie kan få?
Fasit
a)
Stephanie har 30 parkeringsplasser.
b)
Maksimal månedlig inntekt er 31250kr, med pris 1250kr per plass og 25 utleide plasser.
LøsningsforslagKI-generert
Vi bruker GeoGebra CAS.
a)
La n være totalt antall parkeringsplasser. Med pris 1000kr per plass er samtlige n plasser utleid, og inntekten er 1000⋅n.
Dersom prisen økes til 1500kr (en økning på 500kr), minker antall utleide plasser med 500/50=10. Antall utleide plasser blir da n−10.
Vi setter opp likningen for at inntekten skal være lik:
1500⋅(n−10)=1000⋅n
CAS (linje 1) gir n=30.
Stephanie har 30 parkeringsplasser.□
b)
La p være prisen per plass i kroner. Antall plasser som er utleid ved en gitt pris p:
Ved pris 1000kr: alle 30 plasser utleid.
For hver 50kr prisøkning over 1000kr minker antall utleide plasser med 1.
Antall utleide plasser: 30−50p−1000=50−50p
Inntektsfunksjonen blir:
I(p)=p⋅(50−50p)=50p−50p2
Vi definerer I(p) i CAS (linje 2) og løser I′(p)=0 (linje 3):
I′(p)=50−25p=0⟹p=1250
CAS bekrefter p=1250.
Siden I′′(p)=−251<0 er dette et maksimum.
Maksimal inntekt (linje 4):
I(1250)=50⋅1250−5012502=62500−31250=31250
Antall utleide plasser ved optimal pris: 50−501250=50−25=25.
Den største mulige månedlige inntekten er 31250kr, med pris 1250kr per plass og 25 utleide plasser.
Sensorveiledning
a)2 poeng
Kandidater som bruker svaret i utregningene kan få 1 poeng.
b)2 poeng
Riktig strategi, men feil svar, kan gi 1 poeng.
Oppgavedata
Poeng
4
Temaer
funksjonsdrøfting, derivasjon, økonomi
Kompetansemål
Anvende derivasjon til å analysere og forstå optimaliseringsproblemer
Uttrykke egne resonnementer ved hjelp av matematiske begreper og symbolspråk
Oppgave 2-6:Overskuddsoptimalisering for båtmotorer
Bedriften Skipsmotor AS ønsker å optimalisere produksjonen av båtmotorer i Norge. Inntektene og kostnadene ved produksjon og salg av x båtmotorer per år er gitt ved
I(x)=250x−0,5x2K(x)=70x+600
I(x) og K(x) er gitt i 1000 kroner.
a)
Bestem I′(15). Gi en praktisk tolkning av svaret.
b)
Hvor mange båtmotorer må Skipsmotor AS selge for at overskuddet skal bli størst mulig? Hvor stort er dette overskuddet?
Skipsmotor AS frykter at høy produksjon vil føre til dårligere kvalitet. De antar at de 50 første motorene produseres uten feil, og at 10 % av motorene etter dette ikke kan selges.
c)
Bestem det største overskuddet Skipsmotor AS kan få dersom denne antakelsen er riktig.
Fasit
a)
I′(15)=235 (i 1000 kr). Den 16. motoren gir en ekstra inntekt på omtrent 235 000 kr.
Maksimalt overskudd ≈14619 (i 1000 kr) ≈14,6 mill. kr ved produksjon av x≈186 motorer
LøsningsforslagKI-generert
Vi definerer funksjonene og løser alle deloppgavene i GeoGebra CAS:
a)
Vi skal finne I′(15) og tolke svaret.
GeoGebra CAS (linje 3–4) gir
I′(x)=−x+250I′(15)=235
I′(15)=235 (i 1000 kr)
Praktisk tolkning: Grenseinntekten ved x=15 er 235 (i 1000 kr). Det betyr at når Skipsmotor AS allerede har solgt 15 båtmotorer, vil salg av én motor til gi en ekstra inntekt på omtrent 235 000 kr.
b)
Vi setter opp overskuddsfunksjonen og finner maksimum i GeoGebra CAS (linje 5–7):
Siden ledende koeffisient er negativ (−21) er x=180 et maksimum.
Skipsmotor AS bør selge 180 motorer for størst mulig overskudd. Det maksimale overskuddet er 15600 (i 1000 kr), altså 15,6 mill. kr.
c)
Vi antar at de 50 første motorene produseres uten feil, mens 10 % av motorene etter dette ikke kan selges. Av de motorene som produseres etter de første 50, kan altså 90 % selges.
Antall solgte motorer som funksjon av antall produserte (x≥50):
s(x)=50+0,9⋅(x−50)=0,9x+5
Det nye overskuddet er inntekt fra solgte motorer minus produksjonskostnad for alle x produserte:
O2(x)=I(s(x))−K(x)
GeoGebra CAS (linje 8–11) gir
O2(x)=−20081x2+2301x+21275
CAS løser O2′(x)=0 og gir x=8115050≈185,80.
Vi runder til x=186 (hele motorer) og beregner
O2(186)=25365478≈14619 (i 1000 kr)
Det største overskuddet Skipsmotor AS kan oppnå under den nye antakelsen er ≈14619 (i 1000 kr), altså omtrent 14,6 mill. kr, ved produksjon av 186 motorer.
Sensorveiledning
a)2 poeng
1 poeng for å finne den momentane vekstfarten og 1 poeng for den praktiske tolkningen.
b)2 poeng
1 poeng for å finne antall båtmotorer og 1 poeng for å finne overskuddet.
c)2 poeng
En god strategi, men som ikke gir riktig svar, kan gi 1 poeng.
Kandidater som finner et uttrykk for inntekten etter solgte 50 motorer kan få 1 poeng.
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
funksjonsdrøfting, derivasjon, økonomi
Kompetansemål
Anvende derivasjon til å analysere og forstå optimaliseringsproblemer
Anvende derivasjon til å analysere og tolke egne matematiske modeller av reelle datasett
Oppgave 2-7:Sannsynlighet for covid med positiv test
En test for covid-19 har disse egenskapene:
Dersom en person er smittet, så er det 99 % sikkert at testen vil vise dette.
Dersom en person ikke er smittet, så er det 98 % sikkert at testen vil vise dette.
Anta at 99 % av befolkningen ikke er smittet. En tilfeldig valgt person tar en test, og testen viser at personen er smittet.
Bestem sannsynligheten for at personen faktisk har covid-19.
Fasit
Sannsynligheten er 31≈33,3%.
Løsningsforslag
La oss først definere noen hendelser:
S: personen er smittet
Sˉ: personen er ikke smittet
TS: positiv test gitt at personen er smittet
TSˉ: positiv test gitt at personen er frisk
Ut fra opplysningene våre kan vi se at P(TS)=0,99 og P(TSˉ)=0,02.
Det er to ulike måter den tilfeldige valgte personen kan få utslag på testen, hen kan være smittet og få positiv test, eller hen kan være frisk og få en positiv test.
Sannsynligheten for en hendelse er mulige utfallgunstige utfall
Vi kan si at de gunstige utfallene (at personen er smittet og positiv test) er P(TS)=1%⋅99%
1% kommer fra sannsynligheten for å være smittet (i hele befolkningen)
99% kommer fra sannsynligheten for at testen viser at du er smittet
Vi har flere mulige utfall som gir positiv test
Smittet person og positiv test: P(TS)=1%⋅99%
Ikke-smittet person og positiv test: P(TSˉ)=99%⋅2%
99% er sannsynligheten for å ikke være smittet
2% er sannsynligheten for å få positiv test selv om du ikke er smittet
Når vi legger sammen alle mulighetene får vi
P(TS)+P(TSˉ)=1%⋅99%+99%⋅2%=3%⋅99%
Sannsynligheten for at en person med positiv test er smittet er altså