Oppgave 1-1:Elever i klassen basert på prosentandel
88% av elevene i en klasse deltar i en undersøkelse. Det er 3 elever som ikke deltar i undersøkelsen.
Hvor mange elever er det i klassen?
Fasit
25 elever i klassen.
Løsningsforslag
Siden 88 % har svart, så må de gjenværende 12 prosentene tilsvare de 3 elevene. Vi kan gå veien om en ved å finne ut hvor mange elever 1 prosent tilsvarer.
12%3 elever=3⋅4%3 elever=41 elever per %=0,25 elever per %
1 % tilsvarer altså 0,25 elever, og dermed tilsvarer 100 % 25 elever.
Det er 25 elever i klassen.
Sensorveiledning
Riktig svar uten begrunnelse gir ingen uttelling.
Oppgavedata
Delt med
2P-Y, 2P
Kategori
1
Vanskegrad
1
Poeng
1
Temaer
prosent
Kompetansemål
Forklare og bruke prosent, prosentpoeng og vekstfaktor til modellering av praktiske situasjonar med digitale verktøy
Oppgave 1-2:Median og gjennomsnitt i heiskø
Trine og Truls står i kø for å ta en skiheis. De teller hvor mange personer som blir med i hver av vognene som kjører forbi før det blir deres tur. Resultatene ser du nedenfor:
6324462788a)
Bestem medianen og gjennomsnittet.
b)
Bestem den kumulative frekvensen for 6 personer, og gi en praktisk tolkning av svaret.
Fasit
a)
Medianen er 5 og gjennomsnittet er 5.
b)
Den kumulative frekvensen for 6 personer er 7 (det var 7 av de 10 observasjonene som var ≤6).
Løsningsforslag
a)
Medianen er det midterste tallet etter at vi har sortert dem stigende
2,2,3,4,Median4,6,6,7,8,8
Siden både 4 og 6 står i midten så er medianen 5.
Gjennomsnittet er summen av tallene delt på antallet observasjoner.
Antall observasjonerSum=102+2+3+4+4+6+6+7+8+8=1050=5.
Medianen er 5 og gjennomsnittet er 5.
b)
Den kumulative frekvensen for 6 personer er antallet observasjoner som er 6 eller mindre. Det er 7 av de 10 observasjonene som er på 6 personer eller mindre.
Den kumulative frekvensen for 6 personer er 7, det betyr at det i 7 av de 10 tilfellene var 6 personer eller færre i vogna i skiheisen.
Sensorveiledning
a)4 poeng
I utgangspunktet gis 1 poeng for riktig median, og 1 poeng for riktig gjennomsnitt. For å få uttelling må kandidaten vise hvordan svarene framkommer.
b)
I utgangspunktet gis 1 poeng for riktig kumulativ frekvens, og 1 poeng for riktig praktisk tolkning knyttet til situasjonen i oppgaven. For å få uttelling må kandidaten vise hvordan svaret framkommer. Generelle forklaringer av begrepet kumulativ frekvens gir ingen uttelling.
Oppgavedata
Delt med
2P-Y, 2P
Kategori
1
Vanskegrad
1
Poeng
4
Temaer
sentralmål, kumulativ frekvens
Kompetansemål
Bruke og vurdere val av formålstenlege sentralmål og spreiingsmål for statistisk datamateriale
Oppgave 1-3:Omvendt proporsjonal klassefest
Elevene i klasse 3PBB vil leie et lokale for å arrangere klassefest. De vil spleise på utgiftene. Ovenfor ser du grafen til en funksjon f. Grafen viser sammenhengen mellom hvor mange elever som blir med på festen, og prisen hver elev må betale:
a)
Hvor mye må hver elev betale dersom 20 elever blir med på festen?
b)
Bestem funksjonsuttrykket f(x).
Fasit
a)
Det koster 400 kr per elev ved 20 deltakere.
b)
f(x)=x8000.
Løsningsforslag
a)
Jeg ser at dette er en omvendt proporsjonal funksjon siden en dobling fra 2 til 4 deltakere gir en halvering av prisen per elev fra 4000 kr til 2000 kr.
Siden det koster 800 kr per person hvis de er 10 elever må det koste 400 kr per person dersom de er 20 elever.
Det koster 400 kr per person dersom det er 20 elever på festen.
b)
Funksjonsuttrykkene for omvendt proporsjonale er på formen
f(x)=xk
Der k er prisen når x=1. I dette tilfellet må prisen være 8000 kr for å leie lokalet (siden det koster 4000 kr per person for 2 personer). Funksjonsuttrykket er derfor
f(x)=x8000
Sensorveiledning
a)
Et riktig svar som ikke er begrunnet i oppgave b) kan gi full uttelling dersom kandidaten har gjort rede for sammenhengen ved beregninger eller et resonnement i oppgave a).
b)2 poeng
Et riktig svar som ikke er begrunnet i oppgave b) kan gi full uttelling dersom kandidaten har gjort rede for sammenhengen ved beregninger eller et resonnement i oppgave a).
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
omvendt proporsjonalitet, funksjoner
Kompetansemål
Utforske, beskrive og bruke omgrepa proporsjonalitet og omvend proporsjonalitet
Oppgave 1-4:Prosentvis framgang for to partier
I en kommune fikk Høyre 24% av stemmene ved forrige valg. Fremskrittspartiet fikk 16%. En meningsmåling viser at begge partiene har økt sin oppslutning med 4 prosentpoeng siden valget.
Hvilket parti har hatt størst prosentvis framgang? Husk å begrunne svaret.
Fasit
Fremskrittspartiet har størst prosentvis framgang (fra 16% til 20% gir 164⋅100%=25%, mens Høyre går fra 24% til 28% som gir 244⋅100%≈16,7%).
Løsningsforslag
Høyre sin framgang var fra 24 % til 28 %, det gir en prosentvis framgang på
Siden 4100 er mer enn 6100 må Fremskrittspartiet ha hatt den største prosentvise framgangen.
Sensorveiledning
En kandidat som resonnerer seg fram til riktig svar uten å gjøre beregninger, kan få full uttelling. En kandidat som forklarer at FRP har størst prosentvis fremgang på grunn av lavest utgangspunkt, men blander begrepene prosent og prosentpoeng, kan få full uttelling. Riktig svar uten begrunnelse gir ingen uttelling.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
1
Temaer
prosent
Kompetansemål
Forklare og bruke prosent, prosentpoeng og vekstfaktor til modellering av praktiske situasjonar med digitale verktøy
Oppgave 1-5:Få størst mulig svar
I denne oppgaven skal du bruke fire av tallene 1,2,3,4,5,6,7,8,9. Hvert tall kan bare brukes én gang.
Skriv av og fyll inn ett tall i hver av de fire rutene i regnestykket nedenfor slik at svaret blir størst mulig:
10□×□−□×10□=Fasit
8⋅109−2⋅101.
Løsningsforslag
Vi ser et regnestykke med differansen mellom to ulike ledd. For at svaret skal bli størst mulig må det første leddet være så stort som mulig, og det andre leddet (det vi trekker fra) må være så lite som mulig.
Siden potenser blir veldig store når eksponentene er høye så vil 8⋅109 være det største tallet vi kan skrive, og 2⋅101 være det minste tallet vi kan skrive, dermed vil det regnestykket som gir det høyeste svaret være
8⋅109−2⋅101
Sensorveiledning
En kandidat som har satt inn riktige tall i hver av de fire rutene, får full uttelling. Kandidaten trekkes ikke for en videre utregning som er feil.
Oppgavedata
Kategori
3
Vanskegrad
2
Poeng
1
Temaer
potensregning
Kompetansemål
Tolke og rekne med rotuttrykk, potensar og tal på standardform
Oppgave 1-6:Figurtall 2PY v2025
Ovenfor ser du tre figurer. Figurene er satt sammen av små hvite og grønne kvadrater. Tenk deg at du skal fortsette å lage figurer etter samme mønster.
a)
Hvor mange små grønne kvadrater vil det være i figur 5?
b)
Lag en formel for antallet hvite kvadrater i figur n.
Fasit
a)
64
b)
Hn=3n−2
c)
Gn=2n2+2n+4
Løsningsforslag
a)
Jeg ser at hele figuren er rektangler som øker med 2 i bredden og 1 i høyden for hver figur. De hvite feltene øker med 3 for hver figur. Jeg setter opp en oversikt.
Figurnummer
Antall totalt
Antall hvite
Antall grønne
1
3⋅3=9
1
8
2
5⋅4=20
4
16
3
7⋅5=35
7
28
4
9⋅6=54
10
44
5
11⋅7=77
13
64
Det er 64 grønne ruter i figur 5.
b)
Antallet hvite kvadrater øker med 3 for hver figur, og det starter på 1.
Figur 1: Oppdeling av figur 3 i oppgave 1-6b
I figuren over har jeg delt opp figur nr 3 i 4 ulike deler. Jeg ser at vi har tre like deler med lengde 2 merket med lilla farge. Disse er altså 1 mindre enn figurtallet. I tillegg har vi en ekstra hvit rute som er fast i alle figurene, merket med rød farge. For figur 3 kunne vi altså skrevet opp antallet som 3⋅2+1 eller ved å bruke figurnummeret 3 kunne vi skrevet 3⋅(3−1)+1. Et generelt uttrykk for hvite ruter i figur nummer n blir derfor
Hn=3⋅(n−1)+1=3n−2c)
Jeg har allerede sett at det er mulig å finne størrelsen av hele rektangelet og trekke fra de hvite feltene for å finne ut hvor mange grønne ruter det er. Det store rektangelet øker med 2 i bredden og 1 i høyden, og vi ser at bredden er 2n+1, mens høyden er n+2. Altså er antall ruter i hele rektangelet
Antall ruter totalt=(2n+1)⋅(n+2)=2n⋅n+2n⋅2+1⋅n+1⋅2=2n2+4n+n+2=2n2+5n+2
For å finne antallet grønne ruter så kan vi trekke fra antallet hvite ruter.
Antall grønne=Antall ruter totalt−Antall hvite=(2n2+5n+2)−(3n−2)=2n2+5n+2−3n+2=2n2+5n−3n+2+2=2n2+2n+4
I figur nummer n er antallet grønne kvadrater gitt ved:
Gn=2n2+2n+4
Vi kunne også funnet formelen for antallet grønne felter ved å dele opp de grønne feltene i mindre deler, se figuren.
Sensorveiledning
a)
Riktig svar uten begrunnelse gir ingen uttelling. En riktig formel i oppgave c) gjelder som begrunnelse i oppgave a).
b)3 poeng
En riktig formel som ikke er gjort rede for, gir full uttelling.
c)
En riktig formel som ikke er gjort rede for, gir full uttelling.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
3
Temaer
figurtall
Kompetansemål
Identifisere variable storleikar i ulike situasjonar og bruke dei til utforsking og generalisering
Oppgave 1-7:Median og gjennomsnitt fra klassedelt alder
I tabellen nedenfor finner du informasjon om alderen til 100 personer som er medlemmer på et treningssenter:
Alder (år)
Antall medlemmer
[16,20⟩
20
[20,40⟩
40
[40,60⟩
30
[60,90⟩
10
Trine påstår at gjennomsnittsalderen er ca. 38 år, og at medianalderen er ca. 35 år.
Gjør beregninger og vis at påstandene kan være riktige. Trine må ha gjort en antakelse for å kunne regne seg fram til disse verdiene. Gjør rede for en mulig antakelse.
Fasit
Gjennomsnitt ≈38,1 år, median ≈35 år (ved jevn fordeling i hver klasse).
Løsningsforslag
Trine må ha antatt at det er omtrent like mange personer i hver alder i hver klasse, altså at det for eksempel er 5 16-åringer, 5 17-åringer, 5 18-årnger og 5 19-åringer i den første klassen.
Hvis den antakelsen stemmer så kan vi finne gjennomsnittsalder ved å ta klassemidtpunktet for hver klasse og multiplisere med antallet medlemmer i klassen.
Alder
Midtpunkt
Frekvens
Midtpunkt ⋅ frekvens
[16,20⟩
18
20
360
[20,40⟩
30
40
1200
[40,60⟩
50
30
1500
[60,90⟩
75
10
750
Sum
100
3810
Gjennomsnittsalderen er omtrent 1003810=38,1 år.
Medianen er «den midterste personen» blant de 100 hvis vi sorterer dem etter alder. Altså vil medianen være gjennomsnittet av alderen til person nr. 50 og 51.
Vi tenker oss de 100 personene sortert etter alder i en lang rekke. De 20 yngste personene er under 20 år. I den neste klassen er det 40 personer, og medianpersonen vil være gjennomsnittet av person nr. 30 og 31 inni denne klassen.
Hvis vi fordeler personene i klassen [20,40⟩ i 5-årsgrupper så finner vi ut at person nummer 21–30 er mellom 20–24 år, person 31–40 er 25–30 år, person 41–50 er 30–35 år og 51–60 er 35–40 år. Personene 50 og 51 er altså begge rett rundt 35 år, og dermed er medianalderen 35 år.
Gjennomsnittet er ca. 38 år og medianalderen er ca. 35 år hvis personene er jevnt fordelt innenfor hver klasse.
Sensorveiledning
Her gis i utgangspunktet 2 poeng for å vise at gjennomsnittet blir ca. 38 år, og 2 poeng for å vise at medianen blir ca. 35 år. Det gis 1 poeng for riktig argumentasjon for medianklassen. For å få full uttelling, må kandidaten gjøre rede for en antakelse om jevn fordeling.
Bruke og vurdere val av formålstenlege sentralmål og spreiingsmål for statistisk datamateriale
Oppgave 1-8:Program for reduksjon av matsvinn
Et av FNs bærekraftsmål er å redusere matsvinn. Sofie har lest at en familie på fire kaster ca. 160 kg mat hvert år. Hun har laget programmet nedenfor.
Når Sofie kjører programmet, blir disse verdiene skrevet ut:
203079.74734731199999
Forklar hva Sofie ønsker å finne ut.
Hva forteller verdiene som blir skrevet ut når Sofie kjører programmet?
Fasit
Sofie ønsker å finne ut hvor mange år det tar før matsvinnet er halvert (til under 80 kg). Verdiene viser at målet nås i 2030 med utslipp på 79,7 kg.
Løsningsforslag
I programmet ser jeg følgende:
Linje 1: matsvinnet starter på 160 kg
Linje 2: Målet er å halvere matsvinnet til 80 kg
Linje 3: Vekstfaktoren er 0,87, altså 13 % nedgang.
Linje 7: Starter en løkke som kjører fram til matsvinnet er mindre enn målet vårt på 80 kg
Linje 8: Reduserer matsvinnet med 13 %
Linje 9: Beregner hvilket år vi er i
Sofie ønsker å finne ut hvor mange år det tar før vi har halvert matsvinnet vårt.
Verdiene som skrives ut forteller at vi når målet i 2030 dersom vi reduserer med 13 % per år, og at utslippet da vil være 79,7 kg per familie på fire.
Sensorveiledning
For å få full uttelling må kandidaten gjøre rede for
at målet er å halvere utslippet
at utslippet skal reduseres med 13 % per år
at målet nås i 2030
at utslippet da er redusert til ca. 79,7 kg
For å få ett poeng, må kandidaten gjøre rede for to av de fire momentene nevnt ovenfor. Redegjørelsene må være presise.
Oppgavedata
Delt med
2P-Y, 2P
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
programmering, eksponentialfunksjoner
Kompetansemål
Forklare og bruke prosent, prosentpoeng og vekstfaktor til modellering av praktiske situasjonar med digitale verktøy
Del 2— med hjelpemidler · 3 timer
Oppgave 2-1:Modell for reduksjon av utslipp Modell for reduksjon av utslipp
Ledelsen ved en bedrift ønsker å redusere utslippet av miljøskadelige stoffer de neste årene. I dag har bedriften to produksjonsprosesser:
Den ene slipper ut 5000tonn per år
Den andre slipper ut 1000tonn per år.
Ledelsen mener funksjonen
U(x)=5000⋅0,95x+1000
er en god modell for utslippet U(x) tonn per år etter x år.
a)
Forklar hva modellen forteller om ledelsens plan for å redusere utslippet.
b)
Hvor lang tid vil det gå før bedriften har halvert det årlige utslippet ifølge modellen?
c)
Hvor mange prosent er det årlige utslippet redusert med etter 10 år ifølge modellen?
d)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene (0,U(0)) og (30,U(30)). Gi en praktisk tolkning av svaret.
Myndighetene har krevd at utslippet skal reduseres til 800 tonn per år.
Vurder om det ifølge modellen U er mulig å oppfylle dette kravet.
Fasit
a)
Den ene prosessen reduseres med 5% per år, den andre holdes konstant på 1000 tonn.
b)
18 år.
c)
33,4% reduksjon.
d)
Stigningstallet ≈−131, som betyr en gjennomsnittlig årlig nedgang på 131 tonn de første 30 årene.
e)
Nei, modellen har alltid U(x)>1000 og vil aldri nå 800).
Løsningsforslag
a)
U(x) består av to ledd: 5000⋅0,95x og 1000.
5000⋅0,95x er en eksponentialfunksjon som synker med 5 % for hvert år. Dette viser at prosessen som i dag slipper ut 5000 tonn per år kommer til å reduseres med 5 %.
1000 er en konstant funksjon, denne verdiene endrer seg altså ikke i framtiden. Dette viser at prosessen som i dag slipper ut 1000 tonn per år kommer til å fortsette på samme måte i framtiden.
Ledelsen ønsker å minke utslippet fra den ene prosessen med 5 % per år, og ikke gjøre noe med den andre prosessen.
b)
Til de neste oppgavene har jeg brukt GeoGebra til å regne ut svarene, se figur figur 1.
For å finne antall år før utslippene blir halvert har jeg lagt ut linja y=26000 og funnet skjæringen med U, se punkt A.
Utslippene vil være halvert til 3000 tonn per år etter 18 år.
Figur 1: Løsning av oppgave 2-1b–ec)
For å finne utslippet etter 10 år har jeg lagt ut linja x=10 og funnet skjæringen med U, se punkt B. Utslippene er 3993,7 tonn etter 10 år.
Jeg har beregnet den prosentvise endringen i algebrafeltet, se linjen merket c) ProsEndring.
Utslippene har minket med 33,4 % etter 10 år.
d)
Jeg la ut punktene C(0,U(0)) og D(30,U(30)) i GeoGebra og trakk en linje mellom dem. Etter å ha ordnet uttrykket for linja ser jeg at stigningstallet til linja er −130,9.
Stigningstallet til linja er omtrent -131, dette betyr at utslippene i gjennomsnitt minker med 131 tonn per år hvert år i løpet av de 30 første årene.
e)
Jeg sjekket dette ved å lete etter skjæringen i mellom y=800 og U(x) i GeoGebra. Da fikk jeg svaret Udefinert siden disse funksjonene ikke skjærer hverandre. Dette kunne jeg også sett fra funksjonsuttrykket med leddet +1000, som gjør at U(x) alltid vil være større enn 1000.
Det er ikke mulig å komme ned til 800 tonn per år med dagens modell.
Sensorveiledning
a)2,3 poeng
For å få uttelling må det gå klart fram at det er utslippet fra den ene prosessen som skal reduseres.
c)2,3 poeng
En kandidat som finner utslippet etter 10 år og gjør noen riktige beregninger, kan få 1 poeng.
d)2,3 poeng
For å få full uttelling, må kandidaten finne riktig stigningstall og tolke dette som gjennomsnitt per år.
e)
En kandidat tegner grafen sammen med linja y=800, må argumentere for at grafen ikke vil skjære linja for å få uttelling.
Oppgavedata
Delt med
2P-Y, 2P
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
7
Temaer
eksponentialfunksjoner, geogebra, funksjoner
Kompetansemål
Forklare og bruke prosent, prosentpoeng og vekstfaktor til modellering av praktiske situasjonar med digitale verktøy
Oppgave 2-2:Burj Khalifa standardform
Skyskraperen Burj Khalifa i Dubai er 825 m høy. Et kronestykke er 1,7 mm tykt. Tenk deg at du skal bygge et tårn av kronestykker like høyt som Burj Khalifa.
Omtrent hvor mange kronestykker vil du trenge? Skriv svaret på standardform.
Fasit
Ca. 4,85⋅105 kronestykker.
Løsningsforslag
Se utklippet over.
Du vil trenge omtrent 4,85⋅105 kronestykker.
Sensorveiledning
En kandidat som gjør noen riktige beregninger, kan få 1 poeng.
Oppgavedata
Kategori
1
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
standardform
Kompetansemål
Tolke og rekne med rotuttrykk, potensar og tal på standardform
Oppgave 2-3:Påstander om gjennomsnitt og median i et rom
I et rom er det 10 personer. Nedenfor ser du alderen til hver person:
12,14,40,42,70,67,5,5,28,30a)
Er denne påstanden riktig? Begrunn.
b)
Er denne påstanden riktig? Begrunn.
Fasit
a)
Det kommer an på alderen på den som kommer. Hvis den er 29 år så blir medianen uendret.
b)
Ja, hvis personen er 17 år.
Løsningsforslag
a)
Akkurat nå er det 10 personer i rommet. Medianalderen blir da gjennomsnittet av aldrene til person nummer 5 og 6. Denne medianalderen er foreløpig 228+30=29 år.
Dersom det kommer en ellevte person inn så er det person nr. 6 som vil være medianalderen:
Hvis personen er yngre enn 29 år så vil medianalderen bli 28
Hvis personen er eldre enn 29 år så vil medianalderen bli 30
Hvis personen er 29 år så blir den nye medianalderen 29
Påstanden er riktig.
b)
Hvis det kommer en ny person inn i rommet så blir det 11 personer i rommet. Hvis deres gjennomsnittsalder skal være 30 så må summen av alle aldrene være 11⋅30=330 år.
Foreløpig er summen av aldrene 313 år. Hvis den siste personen er 17 år så blir blir summen 330 år, og dermed blir gjennomsnittet
11330a˚r=30a˚r
Påstanden er riktig.
Sensorveiledning
b)
En riktig argumentasjon for at gjennomsnittsalderen kan bli 30 år, gir full uttelling. Mindre presise argumenter kan gi 1 poeng.
Oppgavedata
Delt med
2P-Y, 2P
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
3
Temaer
sentralmål
Kompetansemål
Bruke og vurdere val av formålstenlege sentralmål og spreiingsmål for statistisk datamateriale
Oppgave 2-4:Proporsjonal pris på antibac
Antibac-hånddesinfeksjon selges i flere størrelser. Flasken med 600 ml koster 114 kr.
Hva skulle den store kannen (4 l) og den lille sprayflasken (100 ml) ha kostet dersom pris og mengde var proporsjonale?
Den lille flasken må koste 19 kr og den store flasken må koste 760 kr for at prisene og mengde skal være proporsjonale størrelser.
Sensorveiledning
En kandidat som gjør noen riktige beregninger, kan få 1 poeng.
Oppgavedata
Kategori
1
Vanskegrad
1
Poeng
2
Temaer
proporsjonalitet
Kompetansemål
Utforske, beskrive og bruke omgrepa proporsjonalitet og omvend proporsjonalitet
Oppgave 2-5:Modell for lengde av skjerf
Elevene ved en folkehøyskole holder på å strikke et langt skjerf.
I dag er skjerfet 8 meter langt.
Elevene ønsker å organisere strikkingen slik at lengden av skjerfet øker med like mange centimeter hver uke.
Målet er at skjerfet etter 25 uker skal være 40 meter langt.
a)
Sett opp en modell som viser hvor langt skjerfet vil være etter x dersom elevene klarer å organisere strikkingen slik de ønsker, og når målet.
b)
Hvor mange uker vil det gå før skjerfet er 17 meter langt, ifølge modellen i oppgave a)?
Fasit
a)
y=1,28x+8
b)
7 uker
Løsningsforslag
a)
For at skjerfet skal øke med like mange centimeter per uke, så må vi bruke en lineær modell på formen y=ax+b.
Vi vet at skjerfet er 8 m i dag, og at det skal bli 40 meter etter 25 uker. Det skal altså øke med vekstfarten
25 uke40 m−8 m=1,28 meter per uke
En lineær modell for lengden på skjerfet etter x uker vil derfor være
y=1,28x+8b)
Jeg løser oppgaven i CAS. Vi skal finne ut når funksjonen vår passerer 17 m, vi skal altså løse likningen
1,28x+8=17
Det tar 7 uker før skjerfet er 17 meter langt ifølge modellen.
Sensorveiledning
a)1,5 poeng
Her gis i utgangspunktet ett poeng for riktig stigningstall og ett poeng for riktig konstantledd. En kandidat som velger en riktig strategi, men ikke kommer i mål med beregningene, kan til sammen få 1 poeng. Et riktig svar uten begrunnelse, gir 1 poeng.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
1
Poeng
3
Temaer
modellering
Kompetansemål
Identifisere variable storleikar i ulike situasjonar og bruke dei til utforsking og generalisering
Oppgave 2-6:Halvert fuglebestand
En fuglebestand i et område er blitt halvert i løpet av de fem siste årene.
I dag er det 12 000 fugler i bestanden.
Forskere mener bestanden vil fortsette å bli halvert hvert femte år framover.
a)
Vis at funksjonen F gitt ved F(x)=12000⋅0,87x er en god modell for antallet fugler etter x år.
b)
Hvor stor vil bestanden være etter 7 år ifølge modellen?
c)
Hvor mange år vil det gå før bestanden er redusert med 35 % ifølge modellen?
Fasit
a)
–
b)
4527 fugler
c)
3 år
Løsningsforslag
a)
Jeg bruker regresjon for å vise dette, se figuren.
Funksjonen F(x)=12000⋅0,87x er en god modell for utviklingen.
b)
Jeg sjekket verdien av F(7) i GeoGebra, se skjermbildet.
Etter 7 år vil det være 4527 fugler ifølge modellen.
c)
Når bestanden er redusert med 35 % er det 65 % igjen, altså 12000⋅0,65. Jeg la inn linja y=12000⋅0,65 og fant skjæringen i punktet A.
Det tar 3 år før bestanden er redusert med 35 % ifølge modellen.
Sensorveiledning
a)
En kandidat som gjør noen riktige beregninger, kan få 1 poeng. En kandidat som viser at bestanden halveres for hvert 5. år, må vise minst to halveringer for å få full uttelling.
c)
En kandidat som gjør noen riktige beregninger, kan få 1 poeng.
Oppgavedata
Delt med
2P-Y, 2P
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
5
Temaer
eksponentialfunksjoner, regresjon, vekstfaktor
Kompetansemål
Forklare og bruke prosent, prosentpoeng og vekstfaktor til modellering av praktiske situasjonar med digitale verktøy
Oppgave 2-7:Lag presentasjon som viser døds- og fødselsrate
År
Antall fødte
Antall døde
Fødselsrate
Dødsrate
Samlet fruktbarhetstall
1983
49 937
42 224
12,1
10,2
1,66
1993
59 678
46 597
13,8
10,8
1,86
2003
56 458
42 478
12,4
9,3
1,80
2013
58 995
41 282
11,6
8,1
1,78
2023
51 980
43 803
9,4
7,9
1,40
Datamaterialet ovenfor er hentet fra Statistisk sentralbyrås nettsider.
Fødselsrate og dødsrate er antall fødte og døde per 1000 innbyggere.
Samlet fruktbarhetstall forteller hvor mange barn som i gjennomsnitt fødes per kvinne.
Tenk deg at du skal presentere dette datamaterialet i et foredrag.
Title
Gjør relevante sammenlikninger og beregninger, og lag ulike framstillinger som du kan bruke i en presentasjon.
Presentasjonen skal inneholde
diagrammer som illustrerer utviklingen gjennom perioden fra 1983 til 2023
beregninger som viser prosentvise endringer fra 1983 til 2023
Fasit
Oppgaven er åpen og har mange mulige svar. Se løsningsforslag for et eksempel.
Løsningsforslag
Figur figur 1 viser et eksempel på svar på denne oppgaven, hvor jeg viser ulike framstillinger og beregninger.
Siden vi skal skal vise utvikling over tid fra 1983 til 2023 så passer linjediagrammer best. Jeg lager tre ulike linjediagrammer, ett diagram som passer til hver måleenhet (antall, antall per 1000 og antall per kvinne). For å vise beregninger med prosentvise endringer så har jeg laget en tabell som viser prosentvis endring fra 1983 fram til hvert år, og jeg har også vist formlene for beregningene i presentasjonen.
Figur 1: Diagrammer til oppgave 2-7
Sensorveiledning
For å få full uttelling må kandidaten gjøre relevante sammenlikninger og beregninger og lage ulike diagrammer som illustrerer opplysningene på en god måte. Det er viktig at sensor ser på helheten i besvarelsen, vurder om informasjonen som presenteres er riktig og relevant, og om diagrammene illustrerer hele eller deler av datamaterialet på ulike måter. Sensor skal også vurdere kandidatens digitale kompetanse, dvs. valg av egnede diagramtyper, og hvor tydelig informasjonen kommer fram i hvert diagram (bruk av overskrifter, aksetitler, dataetiketter osv.). Som et utgangspunkt kan de 4 poengene uttrykke høy måloppnåelse (4 poeng), middels måloppnåelse (2 - 3 poeng) og lav måloppnåelse (1 poeng).
Oppgavedata
Delt med
2P-Y, 2P
Kategori
3
Vanskegrad
2
Poeng
4
Temaer
presentasjon av data, prosentregning, diagram
Kompetansemål
Analysere og presentere funn i datasett frå lokalsamfunn og media