1P-Y EL Høst 2023

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y EL Høst 2023 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1 Kjøttdeig, pris og prosent ✔︎
1-2 Ole sin høyde og vekstdiagram KI
1-3 Brus i glass og daglig væskebehov ✔︎
1-4 Strømproduksjon, trekant og resistans ✔︎
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Inverter og effektberegning ✔︎
2-2 Mobiltelefon, lagring og abonnement ✔︎
2-3 Transformator med vindinger og effekttrekant ✔︎
2-4 Fart, distanse og gjennomsnittsfart KI
2-5 Sara vurderer å kjøpe mopedbil KI

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Kjøttdeig, pris og prosent

En butikk selger pakker med karbonadedeig og pakker med kyllingkjøttdeig.

KarbonadedeigKyllingkjøttdeig
Vekt400 g600 g
Pris80 kroner60 kroner

Skriv av tabellen nedenfor. Gjør beregninger og sett inn riktige tall i de tomme rutene.

Karbonadedeig
Vekt (g)1002004001000
Pris (kroner)80

Frida påstår at karbonadedeig koster dobbelt så mye per kilogram som kyllingkjøttdeig.

Gjør beregninger og vurder om Frida sin påstand er riktig.

Fredrik påstår at en pakke karbonadedeig koster 25 % mer enn en pakke kyllingkjøttdeig.

Gjør beregninger og vurder om Fredrik sin påstand er riktig.

Fasit

20 kr, 40 kr, 200 kr

Frida har rett – karbonadedeig koster 200 kr/kg, kyllingkjøttdeig 100 kr/kg

Fredrik tar feil – karbonadedeig er ca. 33,3 % dyrere per pakke, ikke 25 %

Løsningsforslag

Karbonadedeig koster 80 kr for 400 g. Vi finner prisen for de ulike mengdene:

80kr400g=0,20kr/g\frac{80 \, \mathrm{kr}}{400 \, \mathrm{g}} = 0{,}20 \, \mathrm{kr/g}
Karbonadedeig
Vekt (g)1002004001000
Pris (kroner)204080200

Vi finner kiloprisen for hvert produkt:

  • Karbonadedeig: 80kr400g=80kr0,4kg=200kr/kg\dfrac{80 \, \mathrm{kr}}{400 \, \mathrm{g}} = \dfrac{80 \, \mathrm{kr}}{0{,}4 \, \mathrm{kg}} = 200 \, \mathrm{kr/kg}
  • Kyllingkjøttdeig: 60kr600g=60kr0,6kg=100kr/kg\dfrac{60 \, \mathrm{kr}}{600 \, \mathrm{g}} = \dfrac{60 \, \mathrm{kr}}{0{,}6 \, \mathrm{kg}} = 100 \, \mathrm{kr/kg}

Siden 200=2100200 = 2 \cdot 100, er karbonadedeig nøyaktig dobbelt så dyrt per kilogram som kyllingkjøttdeig.

Frida sin påstand er riktig.

Vi finner hvor mange prosent dyrere karbonadedeig er enn kyllingkjøttdeig per pakke:

806060100%=2060100%33,3%\frac{80 - 60}{60} \cdot 100 \, \% = \frac{20}{60} \cdot 100 \, \% \approx 33{,}3 \, \%

En pakke karbonadedeig koster omtrent 33,3 % mer enn en pakke kyllingkjøttdeig.

Fredrik sin påstand er ikke riktig. En pakke karbonadedeig koster ca. 33,3%\underline{\underline{33{,}3 \, \%}} mer enn en pakke kyllingkjøttdeig, ikke 25 %.

Oppgave 1-2 : Ole sin høyde og vekstdiagram

Hver gang Ole har fødselsdag, måler foreldrene hvor høy han er.

Diagrammet under viser hvor mange centimeter høyden til Ole har økt med fra han ble ett til han ble to år, fra han ble to til han ble tre år, og så videre.

Vekstdiagram for Ole

Da Ole ble ett år, var han 75 cm høy.

Hvor høy var Ole da han ble 5 år?

Formelen under brukes til å beregne hvor høy en gutt kan forvente å bli som voksen.

forventet høyde=(mors høyde+13 cm)+fars høyde2\text{forventet høyde} = \frac{(\text{mors høyde} + 13 \text{ cm}) + \text{fars høyde}}{2}

Moren til Ole er 167 cm høy, og faren er 180 cm høy.

Bruk formelen til å regne ut hvor høy Ole kan forvente å bli som voksen.

William sier at moren og faren hans er like høye.

Bruk formelen til å vurdere om William kan forvente å bli lavere enn faren, like høy som faren eller høyere enn faren. Husk å begrunne svaret ditt.

Fasit

107cm107 \, \mathrm{cm}

180cm180 \, \mathrm{cm}

William kan forvente å bli høyere enn faren (6,5 cm høyere)

LøsningsforslagKI-generert

Fra diagrammet leser vi av Ole sin vekst per år:

PeriodeVekst
1–2 år12 cm
2–3 år7 cm
3–4 år7 cm
4–5 år6 cm

Total vekst fra 1 til 5 år:

12+7+7+6=32cm12 + 7 + 7 + 6 = 32 \, \mathrm{cm}

Høyde ved 5 år:

75+32=107cm75 + 32 = 107 \, \mathrm{cm}

Ole var 107cm\underline{\underline{107 \, \mathrm{cm}}} høy da han ble 5 år.

Vi bruker formelen med mors høyde 167 cm og fars høyde 180 cm:

forventet høyde=(167+13)+1802=180+1802=3602=180cm\text{forventet høyde} = \frac{(167 + 13) + 180}{2} = \frac{180 + 180}{2} = \frac{360}{2} = 180 \, \mathrm{cm}

Ole kan forvente å bli 180cm\underline{\underline{180 \, \mathrm{cm}}} høy som voksen.

William sier at mor og far er like høye. Vi kaller denne høyden hh. Da gir formelen:

forventet høyde=(h+13)+h2=2h+132=h+6,5\text{forventet høyde} = \frac{(h + 13) + h}{2} = \frac{2h + 13}{2} = h + 6{,}5

William kan altså forvente å bli 6,5cm6{,}5 \, \mathrm{cm} høyere enn foreldrene.

William kan forvente å bli høyere enn faren.

Oppgave 1-3 : Brus i glass og daglig væskebehov

Kari har 1,5 L1{,}5 \mathrm{~L} brus. Hun skal fylle brusen i glass. I hvert glass skal det være 2,5 dL2{,}5 \mathrm{~dL}.

Hvor mange glass kan Kari fylle?

Tobias lurer på hvor mye vann han bør drikke hver dag. Han finner ulike svar på ulike nettsider. På én nettside finner han teksten nedenfor.

Tobias veier 70 kg.

Hvor mange liter vann bør Tobias drikke i løpet av et døgn, ifølge nettsiden?

Fasit

6 glass

2,1 L

Løsningsforslag

Vi gjør om til samme enhet. 1,5L=15dL1{,}5 \, \mathrm{L} = 15 \, \mathrm{dL}. Deretter deler vi:

15dL2,5dL=6\frac{15 \, \mathrm{dL}}{2{,}5 \, \mathrm{dL}} = 6

Kari kan fylle 6glass\underline{\underline{6 \, \mathrm{glass}}}.

Vi bruker formelen fra nettsiden:

30mL/kg70kg=2100mL=2,1L30 \, \mathrm{mL/kg} \cdot 70 \, \mathrm{kg} = 2100 \, \mathrm{mL} = 2{,}1 \, \mathrm{L}

Tobias bør drikke 2,1L\underline{\underline{2{,}1 \, \mathrm{L}}} vann per døgn ifølge nettsiden.

Oppgave 1-4 : Strømproduksjon, trekant og resistans

Diagrammet under viser et øyeblikksbilde av strømproduksjonen i Sverige en dag i september. Totalproduksjonen av elektrisk strøm var da omtrent 20 MW. Figuren viser fordelingen mellom kjernekraft, vannkraft, varmekraft og vindkraft.

Strømproduksjon Sverige

Hvor mange MW kom fra vannkraft?

Figuren under viser en rettvinklet trekant hvor sinu=0,5\sin u = 0{,}5 og den minste kateten BC=7,5 cmBC = 7{,}5 \mathrm{~cm}.

Rettvinklet trekant

Bruk definisjonen av sinus og regn ut lengden av hypotenusen ACAC.

Totalresistansen RTR_T i en parallellkobling med to motstander R1R_1 og R2R_2 er gitt ved denne formelen:

RT=R1R2R1+R2R_T = \frac{R_1 \cdot R_2}{R_1 + R_2}

Bruk den oppgitte formelen og regn ut RTR_T når R1=16ΩR_1 = 16 \, \Omega og R2=4ΩR_2 = 4 \, \Omega.

Fasit

8 MW

AC=15cmAC = 15 \, \mathrm{cm}

RT=3,2ΩR_T = 3{,}2 \, \Omega

Løsningsforslag

Fra kakediagrammet ser vi at vannkraft utgjør 40 % av totalproduksjonen:

0,4020MW=8MW0{,}40 \cdot 20 \, \mathrm{MW} = 8 \, \mathrm{MW}

8MW\underline{\underline{8 \, \mathrm{MW}}} kom fra vannkraft.

Sinus er definert som sinu=motsta˚ende katethypotenus=BCAC\sin u = \dfrac{\text{motstående katet}}{\text{hypotenus}} = \dfrac{BC}{AC}.

Vi løser for ACAC:

AC=BCsinu=7,5cm0,5=15cmAC = \frac{BC}{\sin u} = \frac{7{,}5 \, \mathrm{cm}}{0{,}5} = 15 \, \mathrm{cm}

Hypotenusen er AC=15cm\underline{\underline{AC = 15 \, \mathrm{cm}}}.

Vi setter inn R1=16ΩR_1 = 16 \, \Omega og R2=4ΩR_2 = 4 \, \Omega i formelen:

RT=R1R2R1+R2=16416+4=6420=3,2ΩR_T = \frac{R_1 \cdot R_2}{R_1 + R_2} = \frac{16 \cdot 4}{16 + 4} = \frac{64}{20} = 3{,}2 \, \Omega

Totalresistansen er RT=3,2Ω\underline{\underline{R_T = 3{,}2 \, \Omega}}.

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Inverter og effektberegning

Inverter

En inverter omformer 12 V likestrøm, for eksempel fra et bilbatteri, til 230 V vekselstrøm. I denne oppgaven kan du få behov for formelen

P=UIP = U \cdot I
  • PP er effekt i watt.
  • UU er spenning i volt.
  • II er strømstyrke i ampere.

Hvor mange ampere går det fra 12 V12 \mathrm{~V}-batteriet når det leverer 300 W300 \mathrm{~W} inn til inverteren?

Inverteren har en virkningsgrad på 85 prosent, noe som betyr at 15 prosent av strømmen fra batteriet går tapt som varme og ikke blir omgjort til vekselstrøm.

Batteriet som er koblet til inverteren, vil etter en stund levere maksimalt 55 ampere.

Du har behov for 600 W600 \mathrm{~W} med 230 V230 \mathrm{~V} vekselstrøm.

Gjør utregninger, og vurder om batteriet kan levere nok strøm til inverteren, eller om det må oppgraderes.

Fasit

25 A

Batteriet må oppgraderes – det trengs 58,8 A, men batteriet leverer maks 55 A

Løsningsforslag

Vi bruker formelen P=UIP = U \cdot I og løser for II:

I=PU=300W12V=25AI = \frac{P}{U} = \frac{300 \, \mathrm{W}}{12 \, \mathrm{V}} = 25 \, \mathrm{A}

Det går 25A\underline{\underline{25 \, \mathrm{A}}} fra 12V12 \, \mathrm{V}-batteriet.

Vi trenger 600 W ut fra inverteren. Med virkningsgrad på 85 % må batteriet levere mer inn enn det vi får ut:

Pinn=600W0,85705,9WP_{\text{inn}} = \frac{600 \, \mathrm{W}}{0{,}85} \approx 705{,}9 \, \mathrm{W}

Strømstyrken som trengs fra batteriet:

I=PinnU=705,9W12V58,8AI = \frac{P_{\text{inn}}}{U} = \frac{705{,}9 \, \mathrm{W}}{12 \, \mathrm{V}} \approx 58{,}8 \, \mathrm{A}

Batteriet leverer maksimalt 55A55 \, \mathrm{A}, men vi trenger 58,8A58{,}8 \, \mathrm{A}.

Batteriet kan ikke levere nok strøm. Det må oppgraderes.

Oppgave 2-2 : Mobiltelefon, lagring og abonnement

Petter sin mobiltelefon har igjen 152 GB med lagringsplass for data.

Et vanlig bilde opptar 7,5 MB7{,}5 \mathrm{~MB} lagringsplass.

Hvor mange flere bilder får Petter maksimalt plass til på mobilen før lagringsplassen er brukt opp?

Petter ønsker å laste opp 100 bilder fra telefonen sin over nettet, til en ekstern server, på under to minutter.

Hvor mange megabit per sekund (Mbit/s) må internettilkoblingen til Petter kunne overføre for å klare dette?

Petter bruker mobilen sin til ulike ting.

  • I gjennomsnitt bruker han 300 MB data hver dag til sosiale medier og vanlig surfing på internett.
  • I tillegg strømmer han musikk 3 timer per dag. Dette krever 120 kbit per sekund (kbit/s).

Petter skal velge et mobilabonnement, og han ønsker ikke å betale mer enn han må.

AbonnementSmallMediumLargeX-Large
Størrelse4 GB/måned8 GB/måned16 GB/måned30 GB/måned
Pris150 kr250 kr299 kr350 kr

Gjør utregninger, og gi en anbefaling om hvilket av disse mobilabonnementene Petter bør velge. Bruk 30 dager per måned i utregningene.

Fasit

20 267 bilder

50 Mbit/s

Large (16 GB) til 299 kr/måned

Løsningsforslag

Vi gjør om 152 GB til MB (1 GB = 1000 MB):

152GB=1521000MB=152000MB152 \, \mathrm{GB} = 152 \cdot 1000 \, \mathrm{MB} = 152\,000 \, \mathrm{MB}

Antall bilder:

152000MB7,5MB20267\frac{152\,000 \, \mathrm{MB}}{7{,}5 \, \mathrm{MB}} \approx 20\,267

Petter får plass til maksimalt 20267bilder\underline{\underline{20\,267 \, \text{bilder}}} til.

100 bilder opptar 1007,5=750MB100 \cdot 7{,}5 = 750 \, \mathrm{MB} lagringsplass. Vi gjør om til megabit (1 MB = 8 Mbit):

750MB=7508=6000Mbit750 \, \mathrm{MB} = 750 \cdot 8 = 6000 \, \mathrm{Mbit}

Under 2 minutter betyr under 120 sekunder. Nødvendig overføringshastighet:

6000Mbit120s=50Mbit/s\frac{6000 \, \mathrm{Mbit}}{120 \, \mathrm{s}} = 50 \, \mathrm{Mbit/s}

Petter trenger en internettilkobling på minst 50Mbit/s\underline{\underline{50 \, \mathrm{Mbit/s}}}.

Vi finner Petters dataforbruk per dag:

Sosiale medier og surfing:

300MB/dag300 \, \mathrm{MB/dag}

Musikk: 120 kbit/s i 3 timer = 3 timer = 33600=108003 \cdot 3600 = 10\,800 sekunder:

120kbit/s10800s=1296000kbit=129600081000MB=162MB/dag120 \, \mathrm{kbit/s} \cdot 10\,800 \, \mathrm{s} = 1\,296\,000 \, \mathrm{kbit} = \frac{1\,296\,000}{8 \cdot 1000} \, \mathrm{MB} = 162 \, \mathrm{MB/dag}

Totalt per dag:

300+162=462MB/dag300 + 162 = 462 \, \mathrm{MB/dag}

Totalt per måned (30 dager):

46230=13860MB=13,86GB462 \cdot 30 = 13\,860 \, \mathrm{MB} = 13{,}86 \, \mathrm{GB}

Petter bruker ca. 13,9 GB per måned, så Medium (8 GB) er ikke nok. Large (16 GB) til 299 kr er det billigste abonnementet som dekker behovet.

Jeg anbefaler abonnementet Large på 16 GB til 299kr/ma˚ned\underline{\underline{299 \, \text{kr/måned}}}.

Oppgave 2-3 : Transformator med vindinger og effekttrekant

Merking på transformator

En transformator har en kapasitet på 10 kVA. Primærspenningen på transformatoren er 400 V, og sekundærspenningen er 230 V. Primærspolen har 10 000 vindinger.

I en transformator er sammenhengen mellom spenninger og antall vindinger slik:

spenning primærsidespenning sekunderside=antall primærvindingerantall sekundærvindinger\frac{\text{spenning primærside}}{\text{spenning sekunderside}}= \frac{\text{antall primærvindinger}}{\text{antall sekundærvindinger}}

Hvor mange vindinger har sekundærspolen?

Til transformatoren blir det koblet en belastning på 5000 W, som tilsvarer PP i effekttrekanten. Den tilsynelatende effekten SS er da 6500 kVA.

Effekttrekant

  • QQ = reaktiv effekt
  • PP = aktiv effekt
  • SS = tilsynelatende effekt

Skisser effekttrekanten til transformatoren ved denne belastningen, og sett på de oppgitte verdiene. Beregn vinkelen ϕ\phi mellom tilsynelatende og aktiv effekt.

Den reaktive effekten QQ i transformatoren kan beregnes med to ulike matematiske metoder.

Forklar hvilke to metoder dette er, og bruk en av dem til å finne QQ.

Fasit

5750 vindinger

39,7°39{,}7 \degree

Pytagoras eller trigonometri med for eksempel tangens. 4153 VAr.

Løsningsforslag

Vi bruker forholdet mellom spenning og antall vindinger:

400230=10000n2\frac{400}{230} = \frac{10\,000}{n_2}

Vi løser for n2n_2:

n2=10000230400=2300000400=5750n_2 = \frac{10\,000 \cdot 230}{400} = \frac{2\,300\,000}{400} = 5750

Sekundærspolen har 5750vindinger\underline{\underline{5750 \, \text{vindinger}}}.

Effekttrekanten har P=5000WP = 5000 \, \mathrm{W} og S=6500VAS = 6500 \, \mathrm{VA}.

Vinkelen ϕ\phi mellom SS og PP finnes ved:

cosϕ=PS=500065000,769\cos \phi = \frac{P}{S} = \frac{5000}{6500} \approx 0{,}769 ϕ=arccos(0,769)39,7°\phi = \arccos(0{,}769) \approx 39{,}7°

Effekttrekanten ser slik ut (med QQ beregnet i neste deloppgave):

S=6500VAP=5000Wϕ39,7°\begin{aligned} S &= 6500 \, \mathrm{VA} \\ P &= 5000 \, \mathrm{W} \\ \phi &\approx 39{,}7° \end{aligned}

Vinkelen mellom tilsynelatende og aktiv effekt er ϕ39,7°\underline{\underline{\phi \approx 39{,}7°}}.

Den reaktive effekten QQ kan beregnes med to metoder:

Metode 1 – Pytagoras:

Q=S2P2=6500250002=4225000025000000=172500004153VArQ = \sqrt{S^2 - P^2} = \sqrt{6500^2 - 5000^2} = \sqrt{42\,250\,000 - 25\,000\,000} = \sqrt{17\,250\,000} \approx 4153 \, \mathrm{VAr}

Metode 2 – Tangens:

Q=Ptanϕ=5000tan(39,7°)50000,8314153VArQ = P \cdot \tan \phi = 5000 \cdot \tan(39{,}7°) \approx 5000 \cdot 0{,}831 \approx 4153 \, \mathrm{VAr}

Den reaktive effekten er Q4153VAr\underline{\underline{Q \approx 4153 \, \mathrm{VAr}}}.

Oppgave 2-4 : Fart, distanse og gjennomsnittsfart

Sammenhengen mellom strekning ss kilometer (km), gjennomsnittsfart vv kilometer per time (km/h) og tid tt timer (h) er gitt ved formelen

s=vts = v \cdot t

Camilla kjører moped til skolen. En dag kjører hun med en gjennomsnittsfart på 40 km/h40 \mathrm{~km/h} og bruker 15 minutter.

Hvor lang er strekningen Camilla kjører til skolen?
Vurder og kommenter om svaret ditt kan være riktig.

Kasper har bil. En dag sjekker han kilometerstand og klokkeslett både når han starter en kjøretur, og når han avslutter turen.

StartSlutt
Kilometerstand110 509 km110 551 km
Klokkeslett17:3518:13

Regn ut gjennomsnittsfarten for kjøreturen målt i kilometer per time.

På veien Kasper kjører for å komme til jobb, er fartsgrensen senket fra 80 km/h til 60 km/h. Kasper tror han taper mye tid på grunn av dette.

Undersøk hvor mange flere minutter Kasper bruker på å kjøre en strekning på 8 km dersom han senker gjennomsnittsfarten fra 80 km/h til 60 km/h.

Fasit

10 km

ca. 66,3 km/h

2 minutter lenger

LøsningsforslagKI-generert

Vi setter inn i formelen s=vts = v \cdot t. Merk at 15 minutter = 1560=0,25h\dfrac{15}{60} = 0{,}25 \, \mathrm{h}:

s=40km/h0,25h=10kms = 40 \, \mathrm{km/h} \cdot 0{,}25 \, \mathrm{h} = 10 \, \mathrm{km}

Strekningen Camilla kjører til skolen er 10km\underline{\underline{10 \, \mathrm{km}}}. Dette virker rimelig – 10 km er en typisk avstand mellom et sted med moped på 15 minutter.

Vi finner distansen og tidsbruken:

  • Distanse: 110551110509=42km110\,551 - 110\,509 = 42 \, \mathrm{km}
  • Tid: fra 17:35 til 18:13 = 38 minutter = 3860t\dfrac{38}{60} \, \mathrm{t}

Gjennomsnittsfarten:

v=st=42km3860h=42603866,3km/hv = \frac{s}{t} = \frac{42 \, \mathrm{km}}{\dfrac{38}{60} \, \mathrm{h}} = \frac{42 \cdot 60}{38} \approx 66{,}3 \, \mathrm{km/h}

Gjennomsnittsfarten var 66,3km/h\underline{\underline{\approx 66{,}3 \, \mathrm{km/h}}}.

Vi beregner tidsbruken ved begge fartsgrenser for en strekning på 8 km:

t80=8km80km/h=0,1h=6mint_{80} = \frac{8 \, \mathrm{km}}{80 \, \mathrm{km/h}} = 0{,}1 \, \mathrm{h} = 6 \, \mathrm{min} t60=8km60km/h=860h=8mint_{60} = \frac{8 \, \mathrm{km}}{60 \, \mathrm{km/h}} = \frac{8}{60} \, \mathrm{h} = 8 \, \mathrm{min}

Kasper bruker 2 minutter lenger ved 60 km/h.

Kasper bruker 2minutter\underline{\underline{2 \, \mathrm{minutter}}} lenger ved 60 km/h enn ved 80 km/h.

Oppgave 2-5 : Sara vurderer å kjøpe mopedbil

Sara blir snart 16 år. Hun vurderer å kjøpe en ny mopedbil. Mopedbilen koster 162 000 kroner. Sara har 50 000 kroner på en sparekonto i banken.

Sara regner med å få disse utgiftene hver måned dersom hun kjøper mopedbilen:

  • 416 kroner for forsikring
  • 550 kroner for diesel
  • 750 kroner for service og vedlikehold

Sara får 800 kroner i lommepenger hver måned. I tillegg har hun deltidsjobb med 139 kroner i timelønn. Hun jobber 25 timer hver måned. Hun har frikort og betaler ikke skatt.

Onkelen til Sara synes ikke det er lurt å kjøpe ny mopedbil og sier dette:

Sara er usikker på om hun har råd til å kjøpe og bruke mopedbilen. Hun har noen spørsmål:

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Sara. Gjør beregninger og vurderinger og lag en oversikt som kan hjelpe henne med å velge om hun skal kjøpe mopedbilen eller ikke.

Fasit
  • Lånebehov: 112 000 kr.
  • Månedlig kostnad m/lån: 3 916 kr.
  • Igjen til andre ting: 359 kr/mnd.
  • Salgsverdi etter 2 år: 111 456 kr.
  • Onkelen tjener 800 kr.
LøsningsforslagKI-generert

Vi går gjennom Saras spørsmål ett for ett.

Hvor mye må Sara låne?

Sara har 50 000 kr. Mopedbilen koster 162 000 kr:

16200050000=112000kr162\,000 - 50\,000 = 112\,000 \, \mathrm{kr}

Sara må låne 112 000 kr av onkelen.

Månedlige inntekter:

InntektskildeBeløp
Lommepenger800 kr
Deltidsjobb (139 kr × 25 t)3 475 kr
Totalt4 275 kr

Månedlige utgifter med lån:

UtgiftBeløp
Forsikring416 kr
Diesel550 kr
Service og vedlikehold750 kr
Avdrag til onkel2 200 kr
Totalt3 916 kr

Hvor mye har Sara igjen til andre ting?

42753916=359kr/mnd4\,275 - 3\,916 = 359 \, \mathrm{kr/mnd}

Det er lite å leve på. Sara har bare 359 kr igjen per måned til alt annet.

Hva vil mopedbilen være verdt når Sara selger den om to år?

Onkelen sier at verdien går ned med 20 % det første året, og 14 % det andre:

Etter a˚r 1=1620000,80=129600krEtter a˚r 2=1296000,86=111456kr\begin{aligned} \text{Etter år 1} &= 162\,000 \cdot 0{,}80 = 129\,600 \, \mathrm{kr} \\ \text{Etter år 2} &= 129\,600 \cdot 0{,}86 = 111\,456 \, \mathrm{kr} \end{aligned}

Sara kan forvente å selge bilen for ca. 111 500 kr.

Hvor mye tjener onkelen?

Sara betaler totalt til onkelen:

220024+60000=52800+60000=112800kr2\,200 \cdot 24 + 60\,000 = 52\,800 + 60\,000 = 112\,800 \, \mathrm{kr}

Onkelen lånte ut 112 000 kr og får tilbake 112 800 kr:

112800112000=800kr112\,800 - 112\,000 = 800 \, \mathrm{kr}

Onkelen tjener 800kr\underline{\underline{800 \, \mathrm{kr}}} på å låne Sara penger. Det er et svært beskjedent beløp for et to-årig lån på 112 000 kr, noe som viser at onkelens avtale er gunstig for Sara.

Vurdering:

Sara har veldig lite å leve på (359 kr/måned) dersom hun kjøper mopedbilen. Et uventet utgift kan sette henne i en vanskelig situasjon. Onkelen tjener minimalt på lånet, men poenget hans er trolig at Sara har for lite til overs til daglige utgifter. Det kan være lurt å vente med å kjøpe mopedbil til hun har mer spart opp eller høyere inntekt.