Prisen for å leie en sparkesykkel fra Roi beregnes slik:
8 kroner for å låse opp sparkesykkelen
3 kroner per minutt
a)
Hvor mye må du betale for å låse opp og leie en sparkesykkel i 4 minutter?
b)
Tenk deg at du låser opp og leier en sparkesykkel. Prisen du betaler, er 53 kroner. Hvor mange minutter varer turen?
Du vil lage en formel for prisen P du må betale for å leie en sparkesykkel i x minutter.
c)
Hvilken av formlene nedenfor er riktig? Husk å begrunne svaret ditt.
A. P=8x+3
B. P=8+x+3
C. P=8⋅3⋅x
D. P=8+3x
E. P=8x+3x
Fasit
a)
20kr
b)
15min
c)
D: P=8+3x
Løsningsforslag
a)
Oppstartsprisen er 8 kr og leieprisen er 3 kr per minutt. For 4 minutter:
8+3⋅4=8+12=20krb)
Vi vet at prisen er 53 kr, og setter opp en likning:
8+3x3xx=53=45=15minc)
Prisen er alltid 8 kr i oppstart pluss 3 kr for hvert minutt. Formelen for x minutter er altså:
P=8+3x
Alternativ D er riktig.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
1
Vanskegrad
1
Temaer
lineær vekst, formler, likninger
Kompetansemål
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Oppgave 1-2:Sammenligne priser på hundemat
Du skal kjøpe hundemat og kan velge mellom merkene Gnafs og Nam-Nam. Hundematen selges i sekker.
Gnafs
Nam-Nam
Pris per sekk
700 kroner
600 kroner
Vekt per sekk
10 kg
8 kg
Mengde per dag
250 gram
200 gram
a)
Skriv av tabellen nedenfor. Gjør beregninger og fyll inn riktige tall i de tre tomme rutene.
Nam-Nam hundemat
Vekt (kg)
8
4
2
1
Pris (kroner)
600
b)
Hvilken hundemat har den laveste kiloprisen? Hva er prisen per kilogram for denne hundematen?
c)
Hvilken hundemat gir lavest kostnad i kroner per dag? Husk å begrunne svaret ditt.
Fasit
a)
300, 150, 75 kr
b)
Gnafs: 70kr/kg
c)
Nam-Nam: 15kr/dag
Løsningsforslag
a)
Nam-Nam koster 600 kr for 8 kg. Vi deler på 2, 4 og 8 for å finne prisene:
Nam-Nam hundemat
Vekt (kg)
8
4
2
1
Pris (kroner)
600
300
150
75
b)
Kilopris for hvert merke:
Gnafs: 700÷10=70kr/kg
Nam-Nam: 600÷8=75kr/kg
Gnafs har den laveste kiloprisen med 70kr/kg.
c)
Daglig kostnad for hvert merke:
Gnafs: 250g=0,25kg, kostnad per dag =0,25⋅70=17,50kr
Nam-Nam: 200g=0,20kg, kostnad per dag =0,20⋅75=15,00kr
Nam-Nam gir lavest kostnad per dag med 15kr/dag.
Selv om Gnafs er billigst per kilogram, trenger hunden mer Gnafs per dag (250 g) enn Nam-Nam (200 g), og Nam-Nam vinner likevel på daglig kostnad.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
2
Vanskegrad
2
Temaer
proporsjonalitet, prosentregning, enhetskostnad
Kompetansemål
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Oppgave 1-3:Prosentvis prisforskjell sjokolade
Marko har kjøpt en sjokoladeplate i en butikk. Den kostet 20 kroner.
Mari har kjøpt en sjokoladeplate på en bensinstasjon. Den kostet 50 kroner.
Det var rart. Kan vi ha regnet riktig? Hvorfor får vi ulike prosenttall?
Gjør beregninger og svar på Marko sine spørsmål.
Fasit
Begge har rett. Marko: 2030⋅100%=150% (grunnlag: butikkpris). Mari: 5030⋅100%=60% (grunnlag: bensinstasjonspris).
Løsningsforslag
Marko regner ut hvor mye dyrere bensinstasjonen er sammenlignet med butikken (bruker butikkprisen 20 kr som grunnlag):
2050−20⋅100%=2030⋅100%=150%
Mari regner ut hvor mye billigere butikken er sammenlignet med bensinstasjonen (bruker bensinstasjonsprisen 50 kr som grunnlag):
5050−20⋅100%=5030⋅100%=60%
Begge har regnet riktig. De får ulike prosenttall fordi de har brukt forskjellige grunnlag. Marko regner prosentvis økning fra butikkpris (20 kr), mens Mari regner prosentvis reduksjon fra bensinstasjonspris (50 kr).
Sensorveiledning
En kandidat som kommer fram til riktig svar på et av spørsmålene, får 1 poeng.
Oppgavedata
Delt med
1P, 1P-Y
Kategori
3
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
prosentregning, prosentvis endring, argumentasjon
Kompetansemål
Bruke prosent, prosentpoeng, promille og vekstfaktor i utrekningar og presentere og grunngi løysingar
Utforske korleis ulike premissar vil kunne påverke korleis matematiske problem frå samfunnsliv og arbeidsliv blir løyste
Oppgave 1-4:Trigonometri og effekttrekant
Figuren under viser en rettvinklet trekant.
a)
Skriv uttrykket for sinu i trekanten ABC.
Frekvensen på vekselstrømmen i sentralnettet i Norge overvåkes kontinuerlig. Den skal være 50 hertz (svingninger per sekund), men det er tillatt med et lite avvik.
Maksimalt tillatt avvik er ±,1Hz.
b)
Hvor stort kan frekvensavviket være i prosent?
Figuren under viser en effekttrekant som viser sammenhengen mellom reaktiv effekt (Q), tilført effekt (P), tilsynelatende effekt (S) og fasevinkel (φ) i en elmotor.
I denne trekanten er P=40W og cosφ=5040.
c)
Regn ut den reaktive effekten (Q).
Fasit
a)
sinu=ACBC
b)
0,2%
c)
Q=30VAr
Løsningsforslag
a)
I trekanten ABC er u vinkelen ved A og den rette vinkelen er ved B.
Sinus er forholdet mellom motstående katet og hypotenus:
sinu=ACBCb)
Maksimalt avvik er 0,1Hz fra 50Hz:
500,1⋅100%=0,2%c)
Fra effekttrekanten ser vi at cosφ=SP, og vi vet at P=40W og cosφ=5040.
Dermed er S=50VA. Vi bruker Pytagoras for å finne Q:
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Bruke trigonometri til å rekne ut lengder, vinklar og areal i trekantar i problemløysing innanfor elektro og datateknologi
Oppgave 2-2:Effektformel vindturbin
En vindturbin henter energi fra luft i bevegelse.
Formelen for hvor mye effekt en vindturbin leverer, ser slik ut:
P=2v3⋅A⋅ρ⋅η
P er effekt i watt, v er vindhastighet i meter i sekundet, A er arealet som bladene dekker på én rotasjon, ρ er egenvekten til luft, og η er virkningsgraden til turbinen.
Vindturbinen er konstruert for drift med følgende verdier:
Vindhastighet
v=10m/s
Virkningsgrad
η=,5
Areal
A=20m2
Egenvekten til luft
ρ=1,3kg/m3
a)
Finn den leverte effekten (P) til vindturbinen. Husk å begrunne svaret ditt.
b)
Hva må A av bladene til vindturbinen være hvis effekten skal være 9425W med samme vindhastighet?
c)
Hva gir størst økning i effekt: en dobling av rotorarealet A eller en dobling av vindhastigheten v? Gjør utregninger og begrunn svaret ditt.
Fasit
a)
P=6500W
b)
A=29m2
c)
Dobling av v gir størst økning (faktor 8 mot faktor 2)
Vi beregner effekten ved dobling av A og ved dobling av v:
Dobling av A (fra 20 til 40 m²):
P=2103⋅40⋅1,3⋅0,5=13000W
Det er 2 ganger den opprinnelige effekten.
Dobling av v (fra 10 til 20 m/s):
P=2203⋅20⋅1,3⋅0,5=18000⋅20⋅0,65=52000W
Det er 8 ganger den opprinnelige effekten.
Dobling av vindhastigheten v gir størst økning. Fordi v er opphøyd i tredje potens i formelen, gir en dobling av v en økning med faktoren 23=8, mens dobling av A bare gir dobbel effekt.
Oppgavedata
Kategori
3
Vanskegrad
3
Temaer
formler, elektrofag, potensregning
Kompetansemål
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Bruke trigonometri til å rekne ut lengder, vinklar og areal i trekantar i problemløysing innanfor elektro og datateknologi
Oppgave 2-3:Solcellepanel areal og kostnad
Solcellepanelet over har bredde 992 mm og lengde 1956 mm.
Formelen for å finne arealet (A) av solcellepanelet er A=l⋅b, hvor l er lengden og b er bredden av panelet.
a)
Finn arealet av solcellepanelet og oppgi svaret i kvadratmeter.
Det skal installeres et solcelleanlegg på et tak, og anlegget skal ha en kapasitet (P) på minst 3,5 kW.
De som skal montere anlegget, kan velge mellom to typer solcellepanel:
Alternativ 1
Alternativ 2
Kapasitet (P)
200 W
350 W
Pris per panel (i kroner)
1500
2500
b)
Gjør undersøkelser og bestem hvilket av de to alternativene som gir lavest totalkostnad.
På flate tak bør solcellepanel monteres med en vinkel på 63 grader for å gi maksimal strømproduksjon.
c)
Bruk informasjon fra tegningen over for å regne ut høyden AC i millimeter i bakkant av panelet.
Fasit
a)
A=1,94m2
b)
Alternativ 2 gir lavest kostnad: 25000kr (10 paneler)
c)
AC≈884mm
Løsningsforslag
a)
Vi bruker formelen A=l⋅b:
A=1956⋅992=1940352mm2=1,94m2b)
Vi finner antall paneler og kostnad for hvert alternativ:
Alternativ 1 (200 W per panel): Trenger ⌈3500/200⌉=18 paneler.
Kostnad: 18⋅1500=27000kr
Alternativ 2 (350 W per panel): Trenger ⌈3500/350⌉=10 paneler.
Kostnad: 10⋅2500=25000kr
Alternativ 2 gir lavest totalkostnad med 25000kr.
c)
Fra tegningen ser vi at panelet (992 mm langt) er hypotenusen i en rettvinklet trekant, med vinkel 63° ved B. AC er den loddrette høyden bak panelet.
AC=992⋅sin(63°)≈992⋅0,891≈884mm
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Temaer
geometri, trigonometri, økonomi, elektrofag
Kompetansemål
Bruke trigonometri til å rekne ut lengder, vinklar og areal i trekantar i problemløysing innanfor elektro og datateknologi
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Oppgave 2-4:Ludvigs dusjregnskap
Ludvig bor i hybelleilighet. Han synes strømregningene for 2022 var høye.
Han lurer på hvor mye strøm han brukte på oppvarming av varmtvann til dusjing.
Ludvig gjør undersøkelser og fyller inn data i et regneark. Se nedenfor.
Strømforbruk måles i kilowattimer (kWh).
a)
Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å ta med formlene i besvarelsen din.
I celle B11 skriver Ludvig =B3 * B5/60
b)
Hvilket tall får Ludvig som svar i celle B11?
Foreslå en tekst han kan skrive i celle A11, som forklarer hva tallet i celle B11 betyr.
I 2023 har Ludvig blitt sammen med Ines. Hun er opptatt av både miljø og sparing. Ines gir Ludvig noen sparetips:
Bytt dusjhode til sparedusj. Den bruker bare 8 liter per minutt.
Bruk kortere tid i dusjen. 10 minutter er nok.
Dusj på senteret etter trening. Da trenger du å dusje hjemme bare 4 ganger per uke.
Regn med samme strømpris for 2023 som for 2022.
c)
Hvor mange kroner kan Ludvig spare i 2023 hvis han følger alle rådene fra Ines?
Fasit
a)
Excel-regneark med formler: =B2*B3, =B7*B4, =B8*B5, =B9*B6
b)
91,25 timer i dusjen per år
c)
Sparing ≈3725kr
Løsningsforslag
a)
Regnearket for 2022 fylles inn slik:
Celle
Tekst
Formel / verdi
B7
Vannmengde per dusj (liter)
=B2*B3
B8
Strømforbruk per dusj (kWh)
=B7*B4
B9
Strømforbruk per år (kWh)
=B8*B5
B10
Strømutgifter per år (kroner)
=B9*B6
Med verdiene fra regnearket får vi:
B7 = 16⋅15=240 liter per dusj
B8 = 240⋅0,035=8,4 kWh per dusj
B9 = 8,4⋅365=3066 kWh per år
B10 = 3066⋅1,50=4599 kr per år
b)
Formelen =B3*B5/60 gir:
15⋅365÷60=91,25
En passende tekst i celle A11 er: «Total tid brukt på dusj per år (timer)»
Det tilsvarer at Ludvig bruker 91,25 timer i dusjen i løpet av ett år.
c)
Med alle rådene fra Ines:
Nytt dusjhode: 8 liter/minutt (var 16)
Kortere dusjing: 10 minutter (var 15)
Dusjer hjemme 4 ganger per uke: 4⋅52=208 ganger per år (var 365)
Nytt strømforbruk:
Vann per dusj: 8⋅10=80 liter
Forbruk per dusj: 80⋅0,035=2,8 kWh
Forbruk per år: 2,8⋅208=582,4 kWh
Kostnad per år: 582,4⋅1,50=873,60 kr
Sparing: 4599−873,60=3725,40kr
Ludvig kan spare omtrent 3725 kroner i 2023 hvis han følger alle rådene.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
2
Vanskegrad
2
Temaer
excel, økonomi
Kompetansemål
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til sal, service og reiseliv, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til restaurant- og matfag, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til naturbruk, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til handverk, design og produktutvikling, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til bygg- og anleggsteknikk, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til informasjonsteknologi og medieproduksjon, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til helse- og oppvekstfag, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Oppgave 2-5:Martines studielån Martines studielån
Martine har et studielån. En dag i mai 2023 logger hun inn på Lånekassen.no og finner informasjonen nedenfor.
Renten på lånet ditt er 1,677 % per år
Du har fastrenteavtale for perioden 01.09.2020-31.08.2025.
Lån før betaling 15.06.2023: kr 127826
Tabell 1: Betalingsplan for resten av 2023
Betalingsdato
Terminbeløp
Lån etter betaling
15.06.2023
kr 2 121
kr 125 887
15.07.2023
kr 2 121
kr 123 940
15.08.2023
kr 2 121
kr 121 995
15.09.2023
kr 2 121
kr 120 048
15.10.2023
kr 2 121
kr 118 092
15.11.2023
kr 2 121
kr 116 139
15.12.2023
kr 2 121
kr 114 178
Siste termin før hele lånet er betalt tilbake: 15.08.2028
Martine blir nysgjerrig og gjør seg noen tanker:
Ta utgangspunkt i spørsmålene til Martine og gjør beregninger og vurderinger. Lag en oversikt som gir mest mulig informasjon om avdrag og renter for studielånet.
Fasit
Totalt betalt: 133623kr, renter totalt: 5797kr
Løsningsforslag
Blå boks – totalt betalt:
Fra 15.06.2023 til 15.08.2028 er det 63 terminbetalinger:
2023: juni–desember = 7 terminer
2024–2027: 4×12=48 terminer
2028: januar–august = 8 terminer
Totalt betalt=63⋅2121=133623krRenter totalt=133623−127826=5797kr
Det er altså drøyt 5 800 kr mer enn selve lånet – ikke veldig mye.
Gul boks – avdrag og renter fra betalingsplanen:
Avdraget for en termin = lån før betaling − lån etter betaling. Rentene = terminbeløp − avdrag.
Dato
Terminbeløp
Lån etter
Avdrag
Renter
15.06
2 121
125 887
1 939
182
15.07
2 121
123 940
1 947
174
15.08
2 121
121 995
1 945
176
15.09
2 121
120 048
1 947
174
15.10
2 121
118 092
1 956
165
15.11
2 121
116 139
1 953
168
15.12
2 121
114 178
1 961
160
Grønn boks – beregne renter fra rentesatsen:
Månedlig rentesats: 121,677%≈0,13975%
Renter for juni: 127826⋅0,001398≈179kr
Fra betalingsplanen er rentene i juni 182 kr. Det er litt mer enn de 179 kr vi beregner fra rentesatsen. Avviket skyldes trolig at Lånekassen beregner renter daglig (ikke månedlig), og at antall dager i betalingsperioden varierer.
De to metodene gir omtrent samme svar, men ikke nøyaktig likt. Begge metodene viser at Martine betaler rundt 160–182 kr i renter per måned i 2023.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
3
Vanskegrad
2
Temaer
lån, excel, prosentregning
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort