1P-Y BA Vår 2025

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y BA Vår 2025 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1 Enhetspris og sparing på ris ✔︎
1-2 Kvadratrotformel og mobilading ✔︎
1-3 Kennys lån ✔︎
1-4 Parkbenk og svinn av terrassebord
1-5 Male veggen med fire farger
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Takstol og trekant ABC
2-2 Anitas betongstøp og tilbud
2-3 Alis lån til bedriften ✔︎
2-4 Energisammenlikning ved og strøm ✔︎
2-5 Lønnsalternativer ved avissalg ✔︎

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Enhetspris og sparing på ris

Sara skal handle ris i butikken. Hun kan velge mellom to ulike typer.

Kartong med boil-in-bag-risSekk med ris
Vekt1 kg4 kg
Pris32 kroner80 kroner

I en kartong med boil-in-bag-ris er 1 kg ris fordelt på 8 poser.

Hvor mange gram ris er det i hver pose?

I familien til Sara er de to voksne og to barn. Hver person spiser 5 kg ris hvert år.

Hvor mange kroner sparer familien i løpet av ett år dersom de kjøper sekker med ris i stedet for kartonger med boil-in-bag-ris?

Fasit

125 g

240 kr

Løsningsforslag

1 kg = 1000 g. Det er 8 poser i en kartong, så hver pose inneholder

1000g8=125g\frac{1000 \, \mathrm{g}}{8} = \underline{\underline{125 \, \mathrm{g}}}

Familien spiser til sammen 45=20kg4 \cdot 5 = 20 \, \mathrm{kg} ris per år.

Kartong med boil-in-bag-ris: 32kr/kg32 \, \mathrm{kr/kg}

2032=640kr20 \cdot 32 = 640 \, \mathrm{kr}

Sekk med ris: 80kr80 \, \mathrm{kr} for 4kg4 \, \mathrm{kg}, altså 20kr/kg20 \, \mathrm{kr/kg}

2020=400kr20 \cdot 20 = 400 \, \mathrm{kr}

Familien sparer 640400=240kr\underline{\underline{640 - 400 = 240 \, \mathrm{kr}}} i løpet av ett år ved å kjøpe sekker med ris.

Oppgave 1-2 : Kvadratrotformel og mobilading

Mina har undersøkt hvor lang tid det tar å lade mobiltelefonen.

Hun har funnet ut at når telefonen er helt utladet, kan hun bruke formelen nedenfor til å regne ut omtrent hvor mange prosent PP den lades i løpet av mm minutter.

P=10mP = 10 \cdot \sqrt{m}
  • PP er hvor mange prosent mobilen lades opp
  • mm er antall minutter med lading

Mina har gjort noen beregninger og satt opp to påstander.

Gjør beregninger, og vurder om påstandene til Mina kan være riktige.

Fasit

Påstand 1 stemmer. Påstand 2 stemmer ikke.

Løsningsforslag

Påstand 1
Hvis påstand 1 stemmer så må 102510 \cdot \sqrt{ 25 } bli lik 5050. Vi sjekker.

1025=105=5010 \cdot \sqrt{ 25 }=10 \cdot 5 = 50

Påstand 1 stemmer, det tar 25 minutter å lade fra 0 % til 50 %.

Påstand 2
Vi vet at det tar 25 minutter å lade til 50 %. La oss tredoble tiden til 75 minutter og sjekke om dette gir oss 100 % lading.

107510\cdot \sqrt{ 75 } er vanskelig å regne ut, men jeg vet at svaret må være mellom 88 og 99 siden 82=648^{2}=64 og 92=819^{2}=81.

1075108,7=8710 \cdot \sqrt{ 75 } \approx 10 \cdot 8{,}7 =87

Påstand 2 stemmer ikke. Vi får ikke ladet mer enn omtrent 87 % på tre ganger så lang tid som fra 0 til 50 %.

Oppgave 1-3 : Kennys lån

Kenny har et kredittlån på 400 000 kroner.

Han må betale renter og termingebyr hver måned. Han betaler ikke avdrag på lånet.
I rammen nedenfor ser du vilkårene for lånet til Kenny.

Hvor mange kroner må jeg betale i renter per måned?

Hva blir kostnaden for lånet per år?

Fasit

6000 kr

72 600 kr

Løsningsforslag

Siden vi ikke betaler noe avdrag så blir rentene de samme hver måned.

4000000,015=6000 kr400\,000 \cdot 0{,}015 = \underline{\underline{ 6\,000 \mathrm{~kr} }}

Det er 12 måneder med 6 000 kr i hver måned. I tillegg betaler vi 50 kr per måned i gebyr.

126000+1250=72000+600=72600 kr12 \cdot 6\,000 + 12 \cdot 50 = 72\, 000 + 600 = \underline{\underline{ 72\,600 \mathrm{~kr} }}

Oppgave 1-4 : Parkbenk og svinn av terrassebord

Parkbenk med terrassebord

Til denne parkbenken for barn ble det kjøpt inn 15,0 m15{,}0 \text{ m} terrassebord. 12,0 m12{,}0 \text{ m} ble brukt til selve benken. Resten ble svinn (kapp).

Hvor mange prosent utgjør svinnet i forhold til de innkjøpte materialene til benken?

Parkbenken er bygget av 21×95 mm21 \times 95 \text{ mm} terrassebord. Det er 1,0 cm1{,}0 \text{ cm} mellomrom mellom hvert terrassebord i bordplaten.

Se på bildet og regn ut omtrent hvor mange cm bredden på bordplaten er.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 1-5 : Male veggen med fire farger

En gruppe elever har fått i oppdrag å male en vegg på skolen. Elevene skal male veggen med fargene blå, rød, gul og grønn.

Diagrammet viser hvor stor del av veggen de skal male med hver farge.

Sektordiagram over farger

Veggen er et rektangel med bredde 5,0 m5{,}0 \text{ m} og høyde 3,0 m3{,}0 \text{ m}.

Elevene skal kjøpe maling til oppdraget. De tenker litt og stiller to spørsmål.

Svar på spørsmålene elevene stiller. Husk å begrunne svarene.

Fasit
Løsningsforslag

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Takstol og trekant ABC

Tegningen nedenfor viser et utsnitt av en takstol på et garasjeloft. Trekanten ABC representerer halve takstolen. Bruk den som grunnlag for videre beregninger.

Takstoltegning med trekant ABC

Vinkel B er 90 grader.

Forklar hvorfor vinkel A er 32 grader. Hvor stor er vinkel C?

Finn lengden på de ukjente sidene AB og AC.

Du studerer en arbeidstegning av takstolen og måler at BC er 77,5 mm.

Hva er målestokken på arbeidstegningen? Hvis du skal lage en arbeidstegning i målestokk 1 : 50, hvor lang må du tegne BC?

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 2-2 : Anitas betongstøp og tilbud

Anita skal støpe et gulv til inngangspartiet på skolen. Det vil kreve 5,0 m35{,}0 \text{ m}^3 med betong. Egenvekten til betong er 2,4 kg2{,}4 \text{ kg} per liter.

Anita får to ulike tilbud på levering av 5,0 m35{,}0 \text{ m}^3 betong B25.

Tilbud 1Tilbud 2
Betong B252115 kr per m³2199 kr per m³
Kjøretillegg650 kr630 kr
Synktillegg65 kr per m³55 kr per m³
Pumpebil1300 kr per påbegynt time1100 kr per påbegynt time
Beregnet tid2,5 t2,75 t

Anita stiller seg noen spørsmål og vil vurdere de to ulike tilbudene:

Betongsøyle ved HOVEDINNGANG

Til betongsøylen på bildet ble det brukt 4,5 m34{,}5 \text{ m}^3 betong. Søylen er 50 cm50 \text{ cm} tykk og 145 cm145 \text{ cm} bred.

Gjør beregninger og vurderinger, og finn ut mest mulig av det Anita lurer på. Finn også høyden på betongsøylen.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 2-3 : Alis lån til bedriften

Ali eier en bedrift. Han tar opp et serielån på 800 000 kroner i starten av et år. Lånet skal betales ned i løpet av 5 år med én termin per år. Renten er 6,2 % per år. Lånet er gebyrfritt.

Ali vil bruke et regneark til å lage en nedbetalingsplan. Nedenfor ser du hva han har laget så langt.

Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

For å regne ut summen SS av renter du må betale for et serielån, kan du bruke formelen

S=Ln+L2r100S= \frac{L \cdot n + L}{2} \cdot \frac{r}{100}
  • SS er summen av renter
  • LL er lånebeløpet
  • nn er antall terminer
  • rr er renten i prosent (eksempel: Hvis renten er 4 %, blir r=4r=4)

Bruk formelen til å finne summen av renter Ali må betale for serielånet sitt.

Fasit

148 800 kr

Løsningsforslag

Et serielån har like store avdrag i hver termin. Avdraget er

8000005=160000kr\frac{800\,000}{5} = 160\,000 \, \mathrm{kr}

Rentene beregnes av restlånet ved starten av året. Regnearket under viser nedbetalingsplanen med verdier og formler.

Nedbetalingsplan for Alis serielån

Forklaring av formlene:

  • Renter = Lån starten av året \cdot renten (f.eks. =B6*$B$2)
  • Avdrag = Lånebeløpet ÷\div antall terminer (f.eks. =$B$1/$B$3)
  • Terminbeløp = Renter + Avdrag (f.eks. =C6+D6)
  • Lån slutten av året = Lån starten av året - Avdrag (f.eks. =B6-D6)
  • Lån starten av året (fra termin 2) = Lån slutten av forrige år (f.eks. =F6)

Vi vet at L=800000L=800\,000, n=5n=5, r=6,2r=6{,}2. Da kan vi regne ut SS med:

S=8000005+80000026,2100=480000020,062=24000000,062=148800S=\frac{800000 \cdot 5 + 800000}{2} \cdot \frac{6{,}2}{100}=\frac{4\,800\,000}{2} \cdot 0{,}062 = 2\,400\,000 \cdot 0{,}062 = 148 \, 800

Ali betaler 148 800 kr i renter.

Oppgave 2-4 : Energisammenlikning ved og strøm

Lars vil kjøpe ved. Han finner tilbudet vist nedenfor.

Sekk med 40 liter ved

PrisVektVolumEnergi
79 kroner15 kg40 L63 kWh

Hva blir volumet av 1 kg ved?

Lars ser på tilbudet og gjør denne utregningen:

7915=5,27\frac{79}{15} = 5{,}27

Forklar hva tallet 5,275{,}27 forteller om tilbudet.

Når Lars bruker strøm til elektrisk oppvarming av boligen, går 100 % av energien til oppvarming. Når Lars bruker ved til oppvarming av boligen, går 75 % av energien i veden til oppvarming.

En dag er prisen for elektrisk oppvarming 1,50 kr/kWh1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}. Lars lurer på hva slags type oppvarming som blir billigst.

Gjør beregninger, og gi Lars råd om hva han bør velge den dagen.

Fasit

2,67 L

Prisen i kroner per kg med ved

Strøm er billigst

Løsningsforslag

Siden 40 L veier 15 kg så må 1 kg ved ha volumet

40 L15=2,67 L\frac{40 \mathrm{~L}}{15}=\underline{\underline{ 2{,}67 \mathrm{~L }}}

Lars har regnet ut

Pris (kr)Vekt (kg)=Pris i kroner per kg ved\frac{\text{Pris (kr)}}{\text{Vekt (kg)}} = \underline{\underline{ \text{Pris i kroner per kg ved} }}

Vi må sammenligne prisen per kWh for strøm og ved.

Strøm
Strømmen koster 1,50 kr/kWh1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}.

Ved
Vi beregner prisen for hver kWh. Siden det bare er 75 % som går til faktisk oppvarming så multipliserer vi energien i veden med 0,75.

79 kr63 kWh0,75=1,67 kr/kWh\frac{79 \mathrm{~kr}}{63 \mathrm{~kWh} \cdot 0{,}75}=1{,}67 \mathrm{~kr/kWh}

Det er rimeligst å velge strøm for å varme opp boligen denne dagen. Det er 0,17 kr/kWh rimeligere enn å fyre med ved.

Oppgave 2-5 : Lønnsalternativer ved avissalg

Elise skal gå fra dør til dør og selge aviser hver lørdag. En avis koster 49 kroner.

Firmaet hun skal arbeide for, beregner lønn på ulike måter. Elise kan velge mellom to tilbud.

Elise gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Svar på spørsmålene Elise stiller. Gjør beregninger og vurderinger, og gi Elise råd om hvilket tilbud hun bør velge.

Fasit

Tilbud 1 med 15 aviser: 257,25 kr. Tilbud 2 med 15 aviser: 300 kr. Tilbud 1 lønner seg fra og med 21 aviser.

Løsningsforslag

Tilbud 1 gir 35 % av salgsbeløpet. Hver avis koster 49 kr, så lønnen per avis er

0,3549=17,15kr0{,}35 \cdot 49 = 17{,}15 \, \mathrm{kr}

Vi setter opp et uttrykk for lønnen ved xx solgte aviser:

f(x)=17,15xf(x) = 17{,}15 \cdot x

Tilbud 2 gir fast lønn pluss 10 kr per avis:

g(x)=150+10xg(x) = 150 + 10 \cdot x

Hvor mye tjener Elise med 15 aviser?

  • Tilbud 1: f(15)=17,1515=257,25krf(15) = 17{,}15 \cdot 15 = 257{,}25 \, \mathrm{kr}
  • Tilbud 2: g(15)=150+1015=300krg(15) = 150 + 10 \cdot 15 = 300 \, \mathrm{kr}

Med 15 aviser er tilbud 2 best\underline{\underline{\text{tilbud 2 best}}} med 300kr300 \, \mathrm{kr} mot 257,25kr257{,}25 \, \mathrm{kr}.

Hvilken oversikt kan Elise lage?

Vi tegner begge grafene i GeoGebra og finner skjæringspunktet, se utklippet under.

Grafer for tilbud 1 (grønn) og tilbud 2 (rød)

Fra grafen ser vi at linjene krysser hverandre ved omtrent 21 aviser.

Vi kan også regne ut: f(x)=g(x)f(x) = g(x) når 17,15x=150+10x17{,}15x = 150 + 10x, altså 7,15x=1507{,}15x = 150, som gir x21x \approx 21.

Antall aviser101520212530
Tilbud 1171,50257,25343,00360,15428,75514,50
Tilbud 2250300350360400450
BestT2T2T2≈ liktT1T1

Råd til Elise: Dersom hun tror hun kan selge 21 aviser eller flere per lørdag, bør hun velge tilbud 1. Selger hun færre enn 21, er tilbud 2 best.