Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
På figuren har vi tegnet grafen til en funksjon f gitt ved
f(x)=x3+x2+kx+k,Df=R
a)
Faktoriser f(x) med lineære faktorer.
b)
Bestem verdien for k ved regning.
Fasit
a)
f(x)=(x+1)(x+3)(x−3)
b)
k=−9
LøsningsforslagKI-generert
a)
Fra grafen leser vi av at f har nullpunkter i x=−3, x=−1 og x=3.
Vi kan faktorisere f(x) ved å gruppere ledd:
f(x)=x3+x2+kx+k=x2(x+1)+k(x+1)=(x+1)(x2+k)
Fra grafen ser vi at det er tre reelle nullpunkter, så x2+k må ha to reelle røtter. Nullpunktene til x2+k er x=±−k, og fra grafen er disse x=−3 og x=3.
Dermed er
f(x)=(x+1)(x+3)(x−3)b)
Siden x=3 er et nullpunkt, er f(3)=0:
f(3)=33+32+k⋅3+k=27+9+3k+k=36+4k=04k=−36⟹k=−9
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
3
Temaer
Faktorisering, Funksjoner, Graftolkning
Oppgave 1-3:Aritmetisk rekke og murvegg
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
a)
Forklar hva det vil si at en rekke a1+a2+a3+…+an er aritmetisk.
b)
En murer skal lage en vegg slik figuren viser. Bruk teori om rekker til å bestemme hvor mange murstein mureren trenger, når han vet at det er totalt 20 rader med murstein.
Fasit
a)
En rekke er aritmetisk når differansen mellom to påfølgende ledd er konstant: an−an−1=d for alle n.
b)
S20=210 murstein
LøsningsforslagKI-generert
a)
En rekke a1+a2+a3+…+an er aritmetisk når differansen mellom to påfølgende ledd er konstant. Det vil si at det finnes et tall d slik at
an−an−1=dfor alle n
Tallet d kalles differansen i rekken.
b)
Vi ser av figuren at veggen er pyramideformet: øverste rad har 1 stein, neste rad har 2 steiner, osv. Dette gir en aritmetisk rekke med
a1=1,d=1,n=20
Siste ledd:
a20=a1+(n−1)⋅d=1+19⋅1=20
Summen av en aritmetisk rekke:
S20=2a1+a20⋅n=21+20⋅20=221⋅20=210
Mureren trenger 210 murstein.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
3
Temaer
Rekker, Tallfølger
Oppgave 1-4:Uendelig geometrisk rekke og brøk
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Tallet x=0,555… består av uendelig mange 5-tall etter komma.
a)
Forklar at vi kan se på dette tallet som summen av den uendelige geometriske rekken
105+1025+1035+⋯
Bruke dette til å skrive x som en brøk.
b)
Tallet y=0,232323… kan skrives som en uendelig geometrisk rekke. Bruk dette til å skrive y som en brøk.
Fasit
a)
x=95
b)
y=9923
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi skriver x=0,555… som en sum:
x=105+1025+1035+⋯
Dette er en uendelig geometrisk rekke med første ledd a1=105 og kvotient k=101.
Siden ∣k∣=101<1 konvergerer rekken, og summen er:
x=1−ka1=1−101105=109105=105⋅910=95b)
Vi skriver y=0,232323… som en sum:
y=10023+100223+100323+⋯
Dette er en uendelig geometrisk rekke med første ledd a1=10023 og kvotient k=1001.
Siden ∣k∣=1001<1 konvergerer rekken, og summen er:
Vi bruker symmetrien i normalfordelingen: Φ(−z)=1−Φ(z), så Φ(−0,5)=1−Φ(0,5). Da kan vi skrive:
Φ(0,5)−Φ(−0,5)=Φ(0,5)−(1−Φ(0,5))=2⋅Φ(0,5)−1
Fra tabellen er Φ(0,5)≈0,6915, og vi får:
2⋅0,6915−1=0,3830
P(90<X<110)≈0,38
Oppgavedata
Vanskegrad
1
Poeng
4
Temaer
Standard normalfordeling, Normalfordeling, Sannsynlighet
Kompetansemål
Argumentere for sentralgrensesetningen og utforske og tolke praktiske situasjoner ved hjelp av normalfordelingen
Oppgave 1-8:Logistisk funksjon og grafgjenkjenning
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
På figuren ovenfor er det tegnet fire grafer.
Avgjør hvilken graf som hører til funksjonen f og hvilken graf som hører til funksjonen g når
f(x)=1+e−x100−25ogg(x)=1+e−(x−5)100
Begrunn svaret ditt.
Fasit
f hører til graf 4, g hører til graf 1.
LøsningsforslagKI-generert
Vi bestemmer grenseverdier og funksjonsverdier for å identifisere grafene.
Analyse av g(x)=1+e−(x−5)100
Når x→∞ går e−(x−5)→0, så g(x)→1+0100=100.
Når x→−∞ går e−(x−5)→∞, så g(x)→0.
g er den eneste av de to funksjonene som har horisontal asymptote y=100. På figuren er det bare graf 1 som nærmer seg 100. Dermed hører g til graf 1.
Analyse av f(x)=1+e−x100−25
Når x→∞: f(x)→100−25=75.
Når x→−∞: f(x)→0−25=−25.
f(0)=1+e0100−25=2100−25=50−25=25.
Funksjonen har altså asymptotene y=75 og y=−25, og skjærer y-aksen i (0,25). På figuren er det bare graf 4 som går fra −25 (for x→−∞) til 75 (for x→∞) og passerer gjennom y=25 ved x=0.
Fra markedsanalysen har vi x=200−1,2p, som gir p=1,2200−x.
Vi setter inn i overskuddsfunksjonen og uttrykker overskuddet som funksjon av prisen p:
O(p)=x⋅p−K(x)=(200−1,2p)⋅p−K(200−1,2p)
For å finne maksimalt overskudd setter vi O′(p)=0 og løser numerisk (GeoGebra CAS).
Vi får p≈130 kr.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
3
Poeng
6
Temaer
Regresjon, Kostnadsfunksjon, Optimering, Økonomi
Oppgave 2-2:Hill-funksjon og metningsgrad
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
I lungene blir oksygen bundet til hemoglobin og transportert rundt i kroppen av blodet. Hemoglobinet er mettet når det ikke er i stand til å ta opp mer oksygen.
Den engelske fysiologen A. V. Hill oppdaget i 1910 en sammenheng mellom deltrykket til oksygenet i lungene og metningsgraden g.
Han fant at under visse forhold er
g(x)=x3+25000x3,x>0
Her er deltrykket x målt i mmHg (millimeter kvikksølv).
a)
Bruk graftegner til å tegne grafen til g.
b)
Bestem grafisk hva deltrykket x må være for at metningsgraden g(x) skal være større enn 0,8.
c)
Bruk derivasjon til å vise at metningsgraden øker dersom deltrykket øker. Forklar.
Fasit
a)
Se graf under.
b)
x>46,4 mmHg
c)
g′(x)>0 for alle x>0 — se løsning under.
LøsningsforslagKI-generert
a)
Grafen starter i (0,0), stiger raskt i S-form og nærmer seg y=1 asymptotisk når x→∞.
b)
Vi leser av grafen der g(x)=0,8. Fra grafen ser vi at skjæringspunktet mellom g og linjen y=0,8 er ved x≈46,4.
Dette betyr at g er strengt voksende for x>0, det vil si at metningsgraden øker når deltrykket øker.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
3
Poeng
6
Temaer
Derivasjon, Funksjoner, Modellering
Oppgave 2-3:Hypotesetest for fettinnhold
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
For at en bestemt type hamburgere skal kunne bli merket med «grønt nøkkelhull», må de inneholde høyst 10 g fett. I en kontroll viste det seg fettinnholdet (i gram) i 10 tilfeldig valgte hamburgere var
11,10,11,12,9,10,11,12,10,11
Vi antar at fettinnholdet er normalfordelt med forventningsverdi μ=10g og med standardavvik σ=3g.
Bedriften oppgir at fettinnholdet er 10 g. En forbrukergruppe påstår at fettinnholdet er for stort til at hamburgerne kan bli merket med grønt nøkkelhull.
Bruk hypotesetesting til å vurdere påstanden. Bruk et signifikansnivå på 5 %.
Fasit
p-verdien er 23 %, som er større enn signifikansnivået på 5 %. Vi beholder H0 og konkluderer med at det ikke er grunnlag for å si at fettinnholdet er for stort.
LøsningsforslagKI-generert
Steg 1: Regn ut gjennomsnittet
xˉ=1011+10+11+12+9+10+11+12+10+11=10107=10,7 g
Steg 2: Sett opp hypotesene
Bedriften påstår fettinnholdet er 10 g. Forbrukergruppen mener det er for høyt til nøkkelhull, altså at μ>10.
H0:μ=10H1:μ>10
Dette er en ensidig test (høyre side). Signifikansnivå: α=5%.
Steg 3: Finn fordelingen til gjennomsnittet
Fettinnholdet er normalfordelt med forventningsverdi μ=10 og standardavvik σ=3. Ifølge sentralgrenseteoremet er gjennomsnittet Xˉ av 10 observasjoner også normalfordelt, med
μXˉ=10σXˉ=nσ=103≈0,949
Steg 4: Beregn p-verdien
P-verdien er sannsynligheten for å få et gjennomsnitt minst like stort som 10,7 g når H0 er sann:
p-verdien er 23 %, som er klart større enn signifikansnivået på 5 %. Vi beholder H0.
Det er ikke statistisk grunnlag for å si at fettinnholdet er for stort. Hamburgerne kan ikke fratas muligheten til å bli merket med grønt nøkkelhull på dette grunnlaget.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
3
Poeng
3
Temaer
Hypotesetest, Normalfordeling, Statistikk
Oppgave 2-4:Sparing og pensjon med annuitet
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Kristin bestemmer seg for å spare penger til hun blir pensjonist. Hun ønsker å ha 2 millioner kroner på konto den dagen hun fyller 60 år. For å oppnå dette vil hun sette inn et fast årlig beløp, første gang når hun fyller 25 år og siste gang når hun fyller 59 år. Hun regner med en årlig rente på 5 % i hele perioden.
a)
Vis at hun må sette inn omtrent 21 000 kroner hvert år.
Den dagen Kristin fyller 60 år, vil hun ta ut 200 000 kroner. Det samme vil hun gjøre på hver av de fire neste fødselsdagene.
b)
Hvor stort beløp har Kristin på kontoen den dagen hun fyller 65 år?
Fasit
a)
Ca. 21 000 kr per år
b)
Ca. 1 392 181 kr
LøsningsforslagKI-generert
a)
Kristin setter inn beløpet x første gang når hun fyller 25 år og siste gang når hun fyller 59 år. Det er altså 35 innskudd totalt.
Innskuddet som settes inn ved alder a, vokser frem til hun fyller 60 år, dvs. i (60−a) år. Vi får:
Alder
Vekst
Verdi ved 60 år
25
35 år
x⋅1,0535
26
34 år
x⋅1,0534
⋮
⋮
⋮
59
1 år
x⋅1,051
Den totale summen ved 60 år er en geometrisk rekke:
Kristin må sette inn omtrent 21 000 kroner hvert år.
b)
Den dagen Kristin fyller 60 år har hun 2 000 000 kr. Hun tar ut 200 000 kr på hver av fødselsdagene 60, 61, 62, 63 og 64 (5 uttak). Rentesatsen er fortsatt 5 %.
Beløpet som er igjen etter hvert uttak vokser med rente frem til hun fyller 65 år. Vi beregner hva hvert uttak «koster» i fremtidig verdi: