Eksamensoppgavene er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Første nedlasting kjører en bot-sjekk i nettleseren (Vercel BotID) — mer i personvernerklæringen.
Oppgave 1-2·Målestokk for kart der 2,0 cm er 10 km
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
På et kart er avstanden fra et punkt til et punkt . I virkeligheten er avstanden i luftlinje mellom disse to punktene .
Bestem målestokken til kartet.
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Målestokken forteller hvor mange ganger kortere avstanden på kartet er enn avstanden i virkeligheten. Først må vi gjøre om den virkelige avstanden fra kilometer til centimeter, slik at begge lengdene har samme enhet.
Vi vet at . Da blir
Målestokken er forholdet mellom kartavstanden og den virkelige avstanden:
Vi deler begge tallene i forholdet på for å få kartavstanden lik :
Oppgave 1-3·Areal av trapesformet område med sidene 6,0 m og 10,0 m
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Et område har form som vist på figuren ovenfor.
Bestem arealet av området.
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Figuren viser et trapes med to parallelle sider på og , og høyden mellom de parallelle sidene er (den skrå siden på trenger vi ikke til arealberegningen).
Arealet av et trapes finner vi med formelen
der og er de parallelle sidene og er høyden. Vi setter inn tallene:
Oppgave 1-4·Nominell lønn fra reallønn 500 000 kroner og KPI 130
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Et år hadde Ole en reallønn på 500 000 kroner. Konsumprisindeksen dette året var 130.
Bestem den nominelle lønna til Ole dette året.
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Reallønna er det lønna er verdt når vi tar hensyn til prisstigningen, mens nominell lønn er det beløpet som faktisk står på lønnsslippen. Sammenhengen mellom dem er
Oppgave 1-8·Sivs blå og svarte bukser i krysstabell
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Siv har fire blå og seks svarte bukser i skapet. Én av de blå og tre av de svarte buksene passer ikke lenger.
a)
Tegn av tabellen nedenfor, og fyll inn tall i de hvite rutene.
Blå bukser
Svarte bukser
Sum
Bukser som passer
Bukser som ikke passer
Sum
Siv tar tilfeldig én bukse fra skapet.
b)
Bestem sannsynligheten for at buksen passer.
Siv har tatt en bukse som passer.
c)
Bestem sannsynligheten for at denne buksen er blå.
Fasit
a)
Se tabell i løsningsforslaget.
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Siv har blå bukser og svarte bukser, til sammen bukser.
Én av de blå buksene passer ikke, så blå bukser passer, og blå bukse passer ikke.
Tre av de svarte buksene passer ikke, så svarte bukser passer, og svarte bukser passer ikke.
Blå bukser
Svarte bukser
Sum
Bukser som passer
3
3
6
Bukser som ikke passer
1
3
4
Sum
4
6
10
b)
Av alle de buksene er det som passer. Sannsynligheten for at Siv trekker en bukse som passer, er da
Svar:
c)
Dette er en betinget sannsynlighet: vi vet at buksen Siv tar, passer, og vi ser bare på raden «Bukser som passer» i tabellen. Der er det bukser totalt, og av dem er blå:
Oppgave 1-9·Pris for skål med sjokolade som rett linje
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Terje kjøper en skål og fyller den med sjokolade. Den rette linjen i koordinatsystemet ovenfor viser sammenhengen mellom antall hektogram sjokolade Terje kjøper, og hvor mye han må betale for skålen med sjokolade.
a)
Hvor mye koster selve skålen? Hvor mye koster 1 hg sjokolade?
b)
Bestem likningen for den rette linjen.
Fasit
a)
Skålen koster , og sjokolade koster .
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Skålens pris tilsvarer prisen når hg sjokolade er kjøpt, altså der linjen skjærer -aksen. Av grafen leser vi av at linjen skjærer -aksen i . Selve skålen koster derfor .
Prisen per hektogram sjokolade er stigningstallet til linjen. Vi leser av to punkter på linjen, for eksempel og , og finner stigningstallet:
Dermed koster sjokolade .
b)
En rett linje har likningen , der er stigningstallet og er konstantleddet (skjæringspunktet med -aksen). Fra a) har vi og . Likningen for linjen blir dermed
Oppgave 1-10·Er vekt og pris for tre kjøttdeigpakker proporsjonale
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ovenfor ser du hvor mye tre ulike pakker kjøttdeig koster i en butikk.
Er vekt og pris proporsjonale størrelser her?
Fasit
Ja, vekt og pris er proporsjonale.
LøsningsforslagKI-generert
To størrelser er proporsjonale hvis forholdet mellom dem er det samme uansett hvilket verdipar vi ser på. Her betyr det at forholdet må være likt for alle de tre pakkene.
Vi regner ut forholdet mellom pris og vekt for hver av de tre pakkene:
Alle de tre pakkene koster per gram, altså er forholdet mellom pris og vekt konstant for alle pakkene.
Siden forholdet mellom pris og vekt er det samme for alle pakkene, er vekt og pris proporsjonale størrelser.
Oppgave 2-1·KPI 2008–2012 og kjøpekraft for familien Johnsen
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
År
2008
2009
2010
2011
2012
KPI
Tabellen ovenfor viser konsumprisindeksen (KPI) hvert år fra 2008 til 2012.
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mange prosent har konsumprisindeksen økt med i denne perioden?
I 2010 kjøpte familien Johnsen matvarer for 8000 kroner per måned. Vi antar at prisen på disse matvarene har fulgt utviklingen i konsumprisindeksen.
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mye betalte familien per måned for tilsvarende matvarer i 2012?
I 2008 var inntekten til familien Johnsen 45 000 kroner per måned. I 2012 var inntekten økt til 49 000 kroner per måned.
c)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Gjør beregninger og avgjør om familien hadde større kjøpekraft (bedre råd) i 2012 enn i 2008.
Fasit
a)
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi finner hvor mye KPI har økt fra 2008 til 2012, og regner det om til prosent. KPI var i 2008 og i 2012, altså en økning på .
KPI økte med omtrent fra 2008 til 2012.
b)
Vi antar at prisen på matvarene følger KPI. I 2010 var KPI og prisen kroner. I 2012 var KPI . Den nye prisen finner vi ved å multiplisere med forholdet mellom KPI-verdiene:
Familien betalte omtrent per måned for tilsvarende matvarer i 2012.
c)
For å avgjøre om kjøpekraften har økt, sammenligner vi hvor mye inntekten har økt med hvor mye prisene (KPI) har økt i samme periode, 2008–2012.
Inntektens vekstfaktor:
Inntekten økte altså med omtrent .
KPI-ens vekstfaktor (samme periode som i a)):
Prisene økte altså med omtrent .
Siden inntekten økte mer () enn prisene (), fikk familien mer igjen for pengene sine i 2012 enn i 2008.
Vi kan også sjekke dette ved å regne om inntekten i 2012 til 2008-kroner:
Dette er mer enn den faktiske inntekten på i 2008, så familien hadde reelt sett mer å rutte med i 2012.
Oppgave 2-2·To tilfeldige syklister uten lys i mørket
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
En undersøkelse har vist at 20 % av alle syklistene i en by sykler uten lys i mørket. Vi velger tilfeldig to syklister fra denne byen.
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem sannsynligheten for at begge sykler uten lys i mørket.
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem sannsynligheten for at nøyaktig én av dem sykler uten lys i mørket.
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Sannsynligheten for at en tilfeldig syklist sykler uten lys, er . De to syklistene velges uavhengig av hverandre, så vi kan multiplisere sannsynlighetene:
Sannsynligheten for at begge sykler uten lys, er .
b)
«Nøyaktig én av dem sykler uten lys» kan skje på to måter: enten sykler den første uten lys og den andre med lys, eller omvendt. Sannsynligheten for hver av disse to hendelsene er , og siden hendelsene utelukker hverandre, legger vi sammen:
Sannsynligheten for at nøyaktig én av dem sykler uten lys, er .
Oppgave 2-3·Bil til 250 000 kroner som synker 15 prosent per år
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Øystein har kjøpt bil. Bilen kostet 250 000 kroner. Vi regner med at verdien har sunket, og at den vil fortsette å synke, med 15 % per år.
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mye vil bilen være verd om fem år?
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mye var bilen verd for fem år siden?
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Verdien synker med per år, så vekstfaktoren per år er
Etter år har verdien blitt multiplisert med fem ganger:
Om fem år vil bilen være verd omtrent .
b)
For å finne verdien for fem år siden, går vi motsatt vei i tid. Siden verdien i dag ( kr) er verdien for fem år siden multiplisert med , finner vi verdien for fem år siden ved å dele i stedet for å gange:
Oppgave 2-4·Vinkel, høyde og areal i regulær sekskant med side 3,0 cm
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
En regulær sekskant er satt sammen av seks likesidede trekanter. Sidene i trekantene er . Se figuren ovenfor.
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem .
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem høyden i trekantene ved regning.
c)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem arealet av sekskanten ved regning.
Fasit
a)
b)
c)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Sekskanten er satt sammen av seks likesidede trekanter som alle møtes i sentrum. I en likesidet trekant er alle vinklene . I hvert hjørne på sekskanten, for eksempel i , møtes to av disse trekantene, og vinkelen består derfor av to slike -vinkler:
Vinkelen er .
b)
Vi ser på en av de likesidede trekantene, med sidelengde . Høyden står vinkelrett på grunnlinjen og deler trekanten i to like rettvinklede trekanter. Halve grunnlinjen er da , og hypotenusen er sidelengden . Med Pytagoras’ setning får vi:
Høyden i trekantene er omtrent .
c)
Sekskanten består av seks like store likesidede trekanter. Arealet av én trekant finner vi med grunnlinje og høyde (vi bruker den ikke avrundede verdien fra b) i utregningen):
Arealet av hele sekskanten er da seks ganger dette:
Oppgave 2-5·Fiskebestand fra år 2000 med bunnpunkt og linjen y = 200
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Funksjonen gitt ved
viser hvor mange tonn fisk det var i en fiskebestand år etter år 2000.
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Tegn grafen til for .
b)Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Når var fiskebestanden minst? Hvor mange tonn fisk var det i fiskebestanden da?
c)Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Bestem skjæringspunktet mellom grafen til og linjen med likning . Hva forteller koordinatene til dette punktet om fiskebestanden?
d)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor stor var den gjennomsnittlige endringen i fiskebestanden per år i perioden 1. januar 2003 – 1. januar 2007?
Fasit
a)
Se graf i løsningsforslaget.
b)
Bunnpunkt —
c)
Skjæringspunkt
d)
LøsningsforslagKI-generert
Funksjonen er gitt ved
a)
Vi tegner grafen til for i GeoGebra.
b)
Vi finner bunnpunktet til grafen (kommandoen Extremum(f, 6, 10) i GeoGebra), siden grafen synker fra og fram til bunnpunktet, og deretter stiger igjen. GeoGebra gir bunnpunktet
Siden tilsvarer år 2000, betyr dette at fiskebestanden var på sitt minste omtrent år etter år 2000, altså i løpet av . Da var det omtrent fisk i bestanden.
c)
Vi finner skjæringspunktet mellom grafen til og linjen (kommandoen Intersect(f, y=200, 4, 7) i GeoGebra, siden grafen bare krysser linjen én gang i intervallet ). GeoGebra gir skjæringspunktet
Dette betyr at fiskebestanden passerte omtrent år etter år 2000, altså mot slutten av — mens bestanden var på vei nedover.
d)
Vi skal finne den gjennomsnittlige endringen fra 1. januar 2003 () til 1. januar 2007 (). Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene og :
Gjennomsnittlig endring per år blir da
I gjennomsnitt minket altså fiskebestanden med per år i perioden 2003–2007.
Oppgave 2-6·Rørlegger Jonny med pensjonstrekk og trekktabell 7100
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Jonny er rørlegger. Han har en timelønn på 215 kroner.
Jonny betaler 2 % av bruttolønna til en pensjonskasse. I tillegg betaler han hver måned 250 kroner i fagforeningskontingent.
En måned arbeidet Jonny 150 timer.
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mye betalte Jonny til pensjonskassen denne måneden?
Jonny har tabelltrekk. Se nedenfor.
Trekktabell 7100 for 2013, månedslønn
Grunnlag
Trekk
Grunnlag
Trekk
Grunnlag
Trekk
Grunnlag
Trekk
Grunnlag
Trekk
30 100
9 294
30 600
9 500
31 100
9 707
31 600
9 914
32 100
10 120
30 200
9 335
30 700
9 542
31 200
9 748
31 700
9 955
32 200
10 162
30 300
9 376
30 800
9 583
31 300
9 790
31 800
9 996
32 300
10 203
30 400
9 418
30 900
9 624
31 400
9 831
31 900
10 038
32 400
10 244
30 500
9 459
31 000
9 666
31 500
9 872
32 000
10 079
32 500
10 286
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mye betalte han i skatt denne måneden?
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Bruttolønna til Jonny denne måneden finner vi ved å gange timelønna med antall timer han jobbet:
Pensjonstrekket er av bruttolønna:
Jonny betalte til pensjonskassen denne måneden.
b)
Skattetrekket beregnes ut fra et trekkgrunnlag, som er bruttolønna minus pensjonstrekket og fagforeningskontingenten:
Trekkgrunnlaget på finnes ikke direkte i tabellen, så vi bruker raden med det nærmeste grunnlaget som ikke overstiger , altså . Denne raden gir et trekk på .
Oppgave 2-7·Volum og lakkering av kuleismodell med kjegle og halvkule
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Tore har laget en stor modell av en kuleis. Modellen har tilnærmet form som en kjegle med en halvkule i enden. Toppen av kjeglen har radius , og modellen er lang. Se skissen ovenfor.
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Regn ut volumet av modellen.
Modellen skal lakkeres. En boks lakk er nok til .
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mange bokser vil gå med for å lakkere modellen?
Fasit
a)
b)
LøsningsforslagKI-generert
a)
Modellen består av en kjegle og en halvkule med radius . Halvkulen strekker seg (radiusen) ut fra toppen av kjeglen, så høyden til kjeglen er
Volumet av kjegledelen:
Volumet av halvkuledelen:
Totalt volum:
Volumet av modellen er .
b)
For å finne overflaten som skal lakkeres, trenger vi sideflaten til kjeglen og overflaten til halvkulen (ikke bunnflaten til kjeglen, siden halvkulen sitter der, og heller ikke halvkulens flate side, siden den ligger inntil kjeglen).
Sidelinja i kjeglen finner vi med Pytagoras’ setning: