1P-Y RM Vår 2026

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y RM Vår 2026 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1 Lønn for Ina på søylediagram KI
1-2 Lineær nedbetalingsformel for billån KI
1-3 Kasper og Viktor om merverdiavgift KI
1-4 Trine kantine fortjenestemargin KI
1-5 Matkast og prosent av matvarekjøp KI
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Næringsinnhold middag og svinn KI
2-2 Jordbærsyltetøy med kostpris og regneark KI
2-3 Håndtrykksformelen for n personer KI
2-4 Elbil Trondheim-Bodø lading og fart KI
2-5 Forbrukslån for Sigurd kontra kredittkort KI

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Lønn for Ina på søylediagram

Ina har en deltidsjobb. Forrige uke jobbet hun tre dager. Diagrammet nedenfor viser hvor mye hun tjente.

Lønn for Ina forrige uke

Hvor mye tjente Ina til sammen forrige uke?

Timelønnen til Ina er 50 kroner høyere på lørdager enn på de andre dagene. Lørdag forrige uke jobbet hun 5 timer.

Hvor mange timer jobbet Ina til sammen forrige uke?

Fasit

2200kr\underline{\underline{2200 \, \mathrm{kr}}}

13 timer\underline{\underline{13 \text{ timer}}}

LøsningsforslagKI-generert
Lønn mandag+Lønn onsdag+Lønn lørdag=450kr+750kr+1000kr=2200kr\text{Lønn mandag} + \text{Lønn onsdag} + \text{Lønn lørdag} = 450 \, \mathrm{kr} + 750 \, \mathrm{kr} + 1000 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{2200 \, \mathrm{kr}}}

Ina tjente 2200 kroner forrige uke.

Lørdag jobbet Ina 5 timer og tjente 1000 kr:

Timelønn lørdag=1000kr5 timer=200kr/time\text{Timelønn lørdag} = \frac{1000 \, \mathrm{kr}}{5 \text{ timer}} = 200 \, \mathrm{kr/time}

Timelønnen på hverdager er 50 kr lavere:

Timelønn hverdag=200kr/time50kr/time=150kr/time\text{Timelønn hverdag} = 200 \, \mathrm{kr/time} - 50 \, \mathrm{kr/time} = 150 \, \mathrm{kr/time}

Antall timer mandag:

Timer mandag=450kr150kr/time=3 timer\text{Timer mandag} = \frac{450 \, \mathrm{kr}}{150 \, \mathrm{kr/time}} = 3 \text{ timer}

Antall timer onsdag:

Timer onsdag=750kr150kr/time=5 timer\text{Timer onsdag} = \frac{750 \, \mathrm{kr}}{150 \, \mathrm{kr/time}} = 5 \text{ timer}

Totalt antall timer:

3 timer+5 timer+5 timer=13 timer3 \text{ timer} + 5 \text{ timer} + 5 \text{ timer} = \underline{\underline{13 \text{ timer}}}

Ina jobbet 13 timer til sammen forrige uke.

Sensorveiledning
1 poeng

For poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Sensor kan gi poeng selv om benevning mangler i svaret.

1 poeng

For poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Sensor kan gi poeng selv om benevning mangler i svaret.

Oppgave 1-2 : Lineær nedbetalingsformel for billån

Elvira kjøper en ny bil. Hun tar opp et lån på 450  000450\;000 kroner.

Etter tt år er lånet redusert til LL kroner, der

L=450  00050  000tL = 450\;000 - 50\;000 \cdot t

Hvor stort er lånet etter 44 år?

Hvor mange år tar det før Elvira har betalt tilbake hele lånet?

Fasit

250000kr\underline{\underline{250\,000 \, \mathrm{kr}}}

9 a˚r\underline{\underline{9 \text{ år}}}

LøsningsforslagKI-generert

Vi setter t=4t = 4 inn i formelen:

L=450000500004=450000kr200000kr=250000krL = 450\,000 - 50\,000 \cdot 4 = 450\,000 \, \mathrm{kr} - 200\,000 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{250\,000 \, \mathrm{kr}}}

Lånet er 250 000 kroner etter 4 år.

Når Elvira har betalt tilbake hele lånet, er L=0L = 0. Vi setter opp og løser en likning:

0=45000050000t0 = 450\,000 - 50\,000 \cdot t 50000t=45000050\,000 \cdot t = 450\,000 t=45000050000=9t = \frac{450\,000}{50\,000} = \underline{\underline{9}}

Det tar 9 år før Elvira har betalt tilbake hele lånet.

Sensorveiledning
1 poeng

For poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Sensor kan gi poeng selv om benevning mangler i svaret.

1 poeng

For poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Sensor kan gi poeng selv om benevning mangler i svaret (for eksempel når kandidaten løser en likning og får t=9t = 9).

Kun én utregning med $L = 450\,000 - 50\,000 \cdot 9 = 450\,000 - 450\,000 = 0$ gir 0 poeng (+ kommentar) når svar om 9 år mangler (og kandidaten ikke nevner at hen prøver seg frem), og 1 poeng når svar om 9 år er tatt med, også dersom kandidaten ikke skriver at hen har prøvd seg frem (gjett og sjekk). Dersom kandidaten tar med to eller flere utregninger slik at strategien om å prøve seg frem er vist, kan sensor gi poeng også når sluttsvar om antall år mangler.

Oppgave 1-3 : Kasper og Viktor om merverdiavgift

Kasper og Viktor er lærlinger i en klesbutikk. En dag snakker de om merverdiavgift.

Hvem har rett, og hvorfor blir det slik? Begrunn svaret ved å lage et eksempel der en kunde kjøper en vare.

Fasit

Kasper har rett. Mva. er 25 % av prisen uten mva., ikke av totalbeløpet. Når vi deler totalbeløpet på 5, får vi riktig mva.-beløp.

LøsningsforslagKI-generert

Kasper har rett.

Vi bruker et eksempel: En kunde betaler 1000kr1000 \, \mathrm{kr} totalt for en vare (inkludert mva.).

Kaspers metode — del totalbeløpet på 5:

Mva.=1000kr5=200kr\text{Mva.} = \frac{1000 \, \mathrm{kr}}{5} = 200 \, \mathrm{kr}

Prisen uten mva.:

Pris uten mva.=1000kr200kr=800kr\text{Pris uten mva.} = 1000 \, \mathrm{kr} - 200 \, \mathrm{kr} = 800 \, \mathrm{kr}

Sjekk: 25%25 \, \% av 800kr800 \, \mathrm{kr}:

800kr0,25=200kr800 \, \mathrm{kr} \cdot 0{,}25 = 200 \, \mathrm{kr} \checkmark

Kaspers metode stemmer. Mva. på 200kr200 \, \mathrm{kr} pluss pris uten mva. på 800kr800 \, \mathrm{kr} gir 1000kr1000 \, \mathrm{kr} totalt.

Viktors metode — del totalbeløpet på 4:

1000kr4=250kr\frac{1000 \, \mathrm{kr}}{4} = 250 \, \mathrm{kr}

Men da ville prisen uten mva. være 1000250=750kr1000 - 250 = 750 \, \mathrm{kr}, og 25%25 \, \% av 750kr750 \, \mathrm{kr} er 187,50kr187{,}50 \, \mathrm{kr} — ikke 250kr250 \, \mathrm{kr}. Viktors metode gir feil svar.

Forklaring: Mva. er 25%25 \, \% av prisen uten mva., ikke av totalbeløpet. Prisen uten mva. pluss 25%25 \, \% mva. gir en vekstfaktor på 1,251{,}25, som tilsvarer å dele med 54\frac{5}{4} — eller å gange totalbeløpet med 15\frac{1}{5}, altså dele på 5. Derfor er Kasper sin metode riktig.

Sensorveiledning

Kandidater som skriver at Kasper har rett, men ikke begrunner svaret, får 0 poeng.

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å skrive at Kasper har rett, men ikke begrunner godt nok.

Sensor kan gi 1 poeng til en kandidat som skriver at Viktor har rett, dersom kandidaten gjør korrekte utregninger og feilen skyldes misforståelse (eller manglende refleksjon) om hvordan mva. beregnes. For å få poeng i slike tilfeller kreves det litt mer enn kun én beregning. Eksempel: «Kunden betaler 800 kr for en vare, og 25 % av 800 kr er 200 kr fordi 800/4 = 200, så Viktor har rett» gir 0 poeng (+ kommentar om noe kompetanse vist), mens samme svar og i tillegg argumentasjon for hvorfor Kasper har feil («det blir ikke 25 % av beløpet kunden betaler») kan gi 1 poeng.

For 2 poeng kreves riktige svar med begrunnelse.

Oppgave 1-4 : Trine kantine fortjenestemargin

Trine driver en kantine. Hun setter opp tabellen nedenfor, som viser kostpris, salgspris og fortjenestemargin for to matretter.

MatrettKostprisSalgsprisFortjenestemargin
Kyllingwok80 kr80 \mathrm{~kr}160 kr160 \mathrm{~kr}
Vegetargryte50 kr50 \mathrm{~kr}75  %75 \;\%

Formelen for å regne ut fortjenestemargin er

fortjenestemargin=salgspriskostprissalgspris100  %\text{fortjenestemargin} = \frac{\text{salgspris} - \text{kostpris}}{\text{salgspris}} \cdot 100 \;\%

Gjør beregninger og finn tallene som skal stå i de tomme rutene i tabellen.

Fasit

Kyllingwok: fortjenestemargin =50%= \mathbf{\underline{\underline{50 \,\%}}}

Vegetargryte: salgspris =200kr= \mathbf{\underline{\underline{200 \, \mathrm{kr}}}}

LøsningsforslagKI-generert

Kyllingwok – finn fortjenestemargin

fortjenestemargin=160kr80kr160kr100%=80kr160kr100%=50%\text{fortjenestemargin} = \frac{160 \, \mathrm{kr} - 80 \, \mathrm{kr}}{160 \, \mathrm{kr}} \cdot 100 \,\% = \frac{80 \, \mathrm{kr}}{160 \, \mathrm{kr}} \cdot 100 \,\% = \mathbf{\underline{\underline{50 \,\%}}}

Fortjenestemarginen til kyllingwok er 50 %.

Vegetargryte – finn salgspris

Vi setter inn det vi vet i formelen og løser for salgsprisen.

La salgspris =x= x.

75%=x50krx100%75 \,\% = \frac{x - 50 \, \mathrm{kr}}{x} \cdot 100 \,\% 75100=x50x\frac{75}{100} = \frac{x - 50}{x} 34=x50x\frac{3}{4} = \frac{x - 50}{x} 3x=4(x50)3x = 4 \cdot (x - 50) 3x=4x2003x = 4x - 200 200=4x3x200 = 4x - 3x x=200x = 200 salgspris=200kr\text{salgspris} = \mathbf{\underline{\underline{200 \, \mathrm{kr}}}}

Salgsprisen for vegetargryta er 200 kroner.

Sensorveiledning

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å finne riktig fortjenestemargin eller riktig salgspris, og viser nødvendige utregninger.

Det kan gis poeng dersom kandidaten finner at salgsprisen er 200 kr ved å prøve seg frem (gjett og sjekk), så lenge framgangsmåten er vist.

Oppgave 1-5 : Matkast og prosent av matvarekjøp

Silje lurer på hvor mye mat hver person i Norge kjøper i gjennomsnitt hvert år. Hun finner ut hvor mange kilogram (kg) nordmenn i gjennomsnitt kjøper av hver matvarekategori i løpet av et år, og lager diagrammet nedenfor.

Mengde matvarer en gjennomsnittsperson kjøper per år

Silje får vite at hver person i Norge i gjennomsnitt kaster 35 kg35 \mathrm{~kg} mat i løpet av et år.

Hun ser på diagrammet, gjør beregninger og kommer med påstanden nedenfor:

Gjør beregninger og vurder om påstanden til Silje stemmer.

Fasit

Totalt matvarekjøp er omtrent 350kg350 \, \mathrm{kg}. 10%10 \, \% av 350kg350 \, \mathrm{kg} er 35kg35 \, \mathrm{kg}. Påstanden til Silje stemmer.

LøsningsforslagKI-generert

Vi leser av diagrammet og summerer alle kategoriene:

(50+45+86+85+18+66)kg=350kg(50 + 45 + 86 + 85 + 18 + 66) \, \mathrm{kg} = \mathbf{\underline{\underline{350 \, \mathrm{kg}}}}

Så regner vi ut hva 10%10 \, \% av 350kg350 \, \mathrm{kg} er:

10% av 350kg=350kg0,1=35kg10 \, \% \text{ av } 350 \, \mathrm{kg} = 350 \, \mathrm{kg} \cdot 0{,}1 = \mathbf{\underline{\underline{35 \, \mathrm{kg}}}}

10%10 \, \% av maten vi kjøper tilsvarer akkurat 35kg35 \, \mathrm{kg}, som er det samme som gjennomsnittlig matkast per person.

Påstanden til Silje stemmer.

Sensorveiledning

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten henter data fra diagrammet og summerer verdiene, selv om totalsummen ikke er helt riktig. Svar mellom 340 og 360 kg kan godkjennes.

Dersom kandidaten bruker en annen totalsum enn 350 kg, men regner ut 10 % korrekt ut fra denne summen og vurderer påstanden på grunnlag av dette, kan sensor gi 2 poeng. Men dersom kandidaten mangler en vurdering av påstanden, kan sensor gi 1 poeng. Dette kan eventuelt kommenteres i vurderingsskjemaet.

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Næringsinnhold middag og svinn

Tabellen viser næringsinnholdet i en middag som blir servert til en eldre person.

MatvareProteiner, PPKarbohydrater, KKFett, FF
Laksefilet30 g30 \mathrm{~g}0 g0 \mathrm{~g}15 g15 \mathrm{~g}
Potetmos5 g5 \mathrm{~g}40 g40 \mathrm{~g}1 g1 \mathrm{~g}
Yoghurt4 g4 \mathrm{~g}6 g6 \mathrm{~g}2 g2 \mathrm{~g}

Gjør beregninger og lag en oversiktlig grafisk framstilling som viser totalt antall gram av

  • proteiner
  • karbohydrater
  • fett

Formelen for å regne ut energiinnholdet i en matvare er

E=4P+4K+9FE = 4 \cdot P + 4 \cdot K + 9 \cdot F
  • EE er energiinnholdet målt i kilokalorier (kcal).
  • PP er mengden proteiner målt i gram.
  • KK er mengden karbohydrater målt i gram.
  • FF er mengden fett målt i gram.

Bruk formelen til å beregne energiinnholdet i potetmosen.

Formelen for å regne ut svinn i prosent er

svinn=svinnmengdeinnkjøpt mengde100  %\text{svinn} = \frac{\text{svinnmengde}}{\text{innkjøpt mengde}} \cdot 100 \;\%

Rune er kokk. Han har brukt formelen for svinn og laget tabellen nedenfor. Etterpå har han sølt kaffe slik at tre av tallene i tabellen ikke kan leses.

Tabell med svinn for potet og laks — tre tall er skjult av kaffeflekker

Gjør beregninger og finn tallene som skal stå i rutene med kaffeflekker.

Fasit

Proteiner: 39g39 \, \mathrm{g}, karbohydrater: 46g46 \, \mathrm{g}, fett: 18g18 \, \mathrm{g} — se søylediagram

E=189kcalE = \mathbf{\underline{\underline{189 \, \mathrm{kcal}}}}

Svinn potet 15%\approx 15 \,\%, svinnmengde laks =1,8kg= 1{,}8 \, \mathrm{kg}, spiselig laks =12,6kg= 12{,}6 \, \mathrm{kg}

LøsningsforslagKI-generert

Vi summerer gram av hvert næringsstoff fra alle tre matvarene.

Proteiner totalt=30g+5g+4g=39g\text{Proteiner totalt} = 30 \, \mathrm{g} + 5 \, \mathrm{g} + 4 \, \mathrm{g} = \mathbf{\underline{\underline{39 \, \mathrm{g}}}} Karbohydrater totalt=0g+40g+6g=46g\text{Karbohydrater totalt} = 0 \, \mathrm{g} + 40 \, \mathrm{g} + 6 \, \mathrm{g} = \mathbf{\underline{\underline{46 \, \mathrm{g}}}} Fett totalt=15g+1g+2g=18g\text{Fett totalt} = 15 \, \mathrm{g} + 1 \, \mathrm{g} + 2 \, \mathrm{g} = \mathbf{\underline{\underline{18 \, \mathrm{g}}}}

Vi setter tallene inn i et regneark og lager et søylediagram:

NæringsstoffSum (g)Formel i regneark
Proteiner39=SUMMER(B2:B4)
Karbohydrater46=SUMMER(C2:C4)
Fett18=SUMMER(D2:D4)

Søylediagrammet har tittelen «Total antall gram av proteiner, karbohydrater og fett», næringsstoff på x-aksen og antall gram på y-aksen.

Middagen inneholder totalt 39 g proteiner, 46 g karbohydrater og 18 g fett.

Vi setter inn tallene for potetmos (P=5P = 5, K=40K = 40, F=1F = 1) i formelen:

E=45g+440g+91gE = 4 \cdot 5 \, \mathrm{g} + 4 \cdot 40 \, \mathrm{g} + 9 \cdot 1 \, \mathrm{g} E=20kcal+160kcal+9kcalE = 20 \, \mathrm{kcal} + 160 \, \mathrm{kcal} + 9 \, \mathrm{kcal} E=189kcalE = \mathbf{\underline{\underline{189 \, \mathrm{kcal}}}}

Energiinnholdet i potetmosen er 189 kcal.

Fra tabellen ser vi at:

  • Potet: innkjøpt mengde =24kg= 24 \, \mathrm{kg}, spiselig mengde =20,5kg= 20{,}5 \, \mathrm{kg}, svinnmengde =3,5kg= 3{,}5 \, \mathrm{kg} — svinn-prosenten mangler.
  • Laks: innkjøpt mengde =14,4kg= 14{,}4 \, \mathrm{kg}, svinn =12,5%= 12{,}5 \,\% — spiselig mengde og svinnmengde mangler.

Svinn for potet:

svinn=3,5kg24kg100%14,6%15%\text{svinn} = \frac{3{,}5 \, \mathrm{kg}}{24 \, \mathrm{kg}} \cdot 100 \,\% \approx 14{,}6 \,\% \approx \mathbf{\underline{\underline{15 \,\%}}}

Svinnet for potet er omtrent 15 %.

Svinnmengde for laks:

Vi vet at 12,5%=1812{,}5 \,\% = \dfrac{1}{8}.

svinnmengde=1814,4kg=1,8kg\text{svinnmengde} = \frac{1}{8} \cdot 14{,}4 \, \mathrm{kg} = \mathbf{\underline{\underline{1{,}8 \, \mathrm{kg}}}}

Svinnmengden for laks er 1,8 kg.

Spiselig mengde for laks:

spiselig mengde=14,4kg1,8kg=12,6kg\text{spiselig mengde} = 14{,}4 \, \mathrm{kg} - 1{,}8 \, \mathrm{kg} = \mathbf{\underline{\underline{12{,}6 \, \mathrm{kg}}}}

Den spiselige mengden laks er 12,6 kg.

Sensorveiledning

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å finne totalt antall gram av proteiner, karbohydrater og fett, lage en passende grafisk framstilling uten å regne ut totalt antall gram av næringsstoffene, eller finne totalt antall gram, men bruke en mindre egnet grafisk framstilling, for eksempel sektordiagram. Linjediagram gir 0 poeng. Sensor kan eventuelt kommentere kandidatens digitale ferdigheter i vurderingsskjemaet.

For 2 poeng kreves det at kandidaten finner totalt antall gram av proteiner, karbohydrater og fett, og viser dette i en oversiktlig grafisk framstilling med tittel.

For poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Sensor kan gi poeng selv om benevning mangler i svaret.

6 poeng

Det gis 1 poeng for hver kaffeflekk. Dersom kandidaten viser riktig framgangsmåte eller nødvendige utregninger, men får feil svar på grunn av en regnefeil, kan sensor gi poeng. Kandidaten må likevel tydelig kommunisere hvilket tall som er funnet.

Riktig svar uten utregning gir ikke poeng.

Ved følgefeil kan sensor likevel gi poeng dersom framgangsmåten er riktig.

Oppgave 2-2 : Jordbærsyltetøy med kostpris og regneark

En bonde lager kostnadslisten nedenfor for å kunne regne ut kostpris for jordbærsyltetøy.

Direkte kostnader per glass
Jordbær og sukker17 kr17 \mathrm{~kr}
Syltetøyglass og etikett16 kr16 \mathrm{~kr}
Indirekte kostnader per glass
Lønnskostnader7 kr7 \mathrm{~kr}
Diverse5 kr5 \mathrm{~kr}

Bonden ønsker en fortjeneste på 30%30 \% av kostprisen.

Hva blir kostprisen per glass jordbærsyltetøy? Hva blir salgsprisen per glass?

Bonden selger 1200012\,000 glass med jordbærsyltetøy per år.

Hvor stor blir totalfortjenesten per år?

Kostnaden for å dyrke jordbær er 45 kr/kg45 \mathrm{~kr/kg}. Sukker koster 35 kr/kg35 \mathrm{~kr/kg}. For å lage ett glass jordbærsyltetøy trengs det omtrent

  • 250 g250 \mathrm{~g} jordbær
  • 150 g150 \mathrm{~g} sukker

Lag et oversiktlig regneark som viser

  • hvor mange kilogram (kg) jordbær og hvor mange kilogram (kg) sukker det trengs for å lage 1200012\,000 glass jordbærsyltetøy
  • hvor mye det koster for jordbær og sukker totalt

Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

Fasit

Kostpris: 45kr\underline{\underline{45 \, \mathrm{kr}}}, salgspris: 58,50kr\underline{\underline{58{,}50 \, \mathrm{kr}}}

162000kr\underline{\underline{162\,000 \, \mathrm{kr}}}

3000 kg jordbær, 1800 kg sukker, totalt 198000kr\underline{\underline{198\,000 \, \mathrm{kr}}}

LøsningsforslagKI-generert

Legger sammen alle kostnadene per glass:

Kostpris=17kr+16kr+7kr+5kr=45kr\text{Kostpris} = 17 \, \mathrm{kr} + 16 \, \mathrm{kr} + 7 \, \mathrm{kr} + 5 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{45 \, \mathrm{kr}}}

Bonden vil ha 30 % fortjeneste av kostprisen:

Salgspris=45kr+30%45kr=45kr+13,50kr=58,50kr\text{Salgspris} = 45 \, \mathrm{kr} + 30 \,\% \cdot 45 \, \mathrm{kr} = 45 \, \mathrm{kr} + 13{,}50 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{58{,}50 \, \mathrm{kr}}}

Kostprisen er 45 kroner og salgsprisen er 58,50 kroner per glass jordbærsyltetøy.

Fortjeneste per glass = salgspris − kostpris:

58,50kr45kr=13,50kr58{,}50 \, \mathrm{kr} - 45 \, \mathrm{kr} = 13{,}50 \, \mathrm{kr}

Totalfortjeneste per år:

Totalfortjeneste=1200013,50kr=162000kr\text{Totalfortjeneste} = 12\,000 \cdot 13{,}50 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{162\,000 \, \mathrm{kr}}}

Totalfortjenesten per år er 162 000 kroner.

Regneark med verdier:

AB
1Inndata
2Jordbær per glass (g)250 g
3Sukker per glass (g)150 g
4Jordbærpris (kr/kg)45,00 kr
5Sukkerpris (kr/kg)35,00 kr
6Antall syltetøyglass12 000
7
8Utregning
9Totalt jordbærbehov (kg)3 000 kg
10Totalt sukkerbehov (kg)1 800 kg
11Kostnad for jordbær (kr)135 000,00 kr
12Kostnad for sukker (kr)63 000,00 kr
13Totalt kostnad for jordbær og sukker (kr)198 000,00 kr

Regneark med formler:

AB
1Inndata
2Jordbær per glass (g)250
3Sukker per glass (g)150
4Jordbærpris (kr/kg)45
5Sukkerpris (kr/kg)35
6Antall syltetøyglass12000
7
8Utregning
9Totalt jordbærbehov (kg)=$B$6*B2/1000
10Totalt sukkerbehov (kg)=$B$6*B3/1000
11Kostnad for jordbær (kr)=B9*B4
12Kostnad for sukker (kr)=B10*B5
13Totalt kostnad for jordbær og sukker (kr)=B11+B12

Det trengs 3000 kg jordbær og 1800 kg sukker for å lage 12 000 glass jordbærsyltetøy. Det koster totalt 198 000 kroner for jordbær og sukker.

Sensorveiledning
2 poeng

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å finne riktig kostpris med begrunnelse, eller ved å bruke en feil kostpris, men regne ut riktig fortjeneste i prosent og finne salgsprisen ut fra dette. For 2 poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Dersom kandidaten tolker oppgaven slik at man skal finne salgsprisen med mva., og regner kostpris · 1,30 · 1,15, kan svaret godkjennes.

2 poeng

For poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Sensor kan likevel gi poeng dersom kandidaten finner riktige kostnader på 540 000 kr per år og riktige inntekter på 702 000 kr per år, men unnlater å beregne differansen mellom dem.

2 poeng

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser noe kompetanse, for eksempel ved å sette opp relevante inndata i regnearket og bruke formler til å finne mengde eller kostnad for jordbær eller sukker. Sensor kan gi 2 poeng dersom kandidaten finner riktige mengder jordbær og sukker i kilogram, eller riktige kostnader for jordbær og sukker, og viser relevante formler, selv om regnearket mangler noe oversikt eller inneholder enkelte feil. Eller hvis kandidaten finner riktige mengder jordbær og sukker i kilogram, eller riktige kostnader for jordbær og sukker, men ikke viser formler. Sensor kan gi 3 poeng dersom kandidaten lager et oversiktlig regneark med relevante inndata, riktige formler og riktige beregninger, og viser både hvor mange kilogram jordbær og sukker som trengs til 12 000 glass, og hva jordbær og sukker koster totalt. Sensor kan gi maksimalt 1 poeng dersom regneark ikke er brukt. Da må alle beregninger være riktige. Sensor kan bruke faglig skjønn dersom kandidaten viser kompetanse på andre måter enn de eksemplene som er gitt i sensorveiledningen.

Oppgave 2-3 : Håndtrykksformelen for n personer

Når nn personer møtes og alle håndhilser på hverandre, er antall håndtrykk HH gitt ved formelen

H=n(n1)2H = \frac{n \cdot (n - 1)}{2}

2020 personer møtes. Alle håndhilser på hverandre.

Bruk formelen til å finne antall håndtrykk.

Alle deltakerne på en fest håndhilser på hverandre. Det blir til sammen 300300 håndtrykk.

Hvor mange deltakere er det på festen? Husk å begrunne svaret.

Fasit

H=190H = \underline{\underline{190}}

25 deltakere\underline{\underline{25 \text{ deltakere}}}

LøsningsforslagKI-generert

Vi setter n=20n = 20 inn i formelen:

H=20(201)2=20192=3802=190H = \frac{20 \cdot (20 - 1)}{2} = \frac{20 \cdot 19}{2} = \frac{380}{2} = \underline{\underline{190}}

Det blir 190 håndtrykk når 20 personer møtes.

Vi vet at H=300H = 300 og skal finne nn. Vi prøver oss frem med ulike verdier for nn.

Fra a) vet vi at n=20n = 20 gir H=190H = 190 håndtrykk — for få. Prøver med n=30n = 30:

H=30292=8702=435(for mange — ma˚ ha lavere n)H = \frac{30 \cdot 29}{2} = \frac{870}{2} = 435 \quad \text{(for mange — må ha lavere } n\text{)}

Prøver med n=25n = 25:

H=25242=6002=300H = \frac{25 \cdot 24}{2} = \frac{600}{2} = 300 \checkmark

n=25n = 25 gir nøyaktig 300 håndtrykk.

Det er 25 deltakere på festen.

Sensorveiledning
2 poeng

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å sette opp riktig regnestykke, men få ut feil svar. For 2 poeng kreves riktig svar med begrunnelse. (Manglende tekstsvar gir ikke poengtrekk dersom kandidaten tar med variabelen HH fra formelen og får H=...=190H = ... = 190.)

2 poeng

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å finne riktig svar uten å forklare fremgangsmåten.

For 2 poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Dersom kandidaten har brukt gjett og sjekk, bør kandidaten enten skrive dette, for eksempel «jeg prøvde meg frem» og samtidig ta med utregningen og riktig konklusjon, eller vise flere forsøk (minst to) slik at strategien kommer frem uten at den nevnes med ord. Sensor trekker ikke poeng for å ikke vise/forklare en slik strategi, men skriver kommentar i kommentarfeltet.

Oppgave 2-4 : Elbil Trondheim-Bodø lading og fart

Øzlem skal kjøre elbil fra Trondheim til Bodø.

  • Strekningen fra Trondheim til Bodø er 700 km700 \mathrm{~km}.
  • Bilen bruker omtrent 20 kWh20 \mathrm{~kWh} per 100 km100 \mathrm{~km}.
  • Lading koster 5,505{,}50 kroner per kWh\mathrm{kWh}.

Hvor mange kroner må Øzlem regne med å bruke på å lade bilen?

Ifølge Google Maps er strekningen fra Trondheim til Bodø 700 km700 \mathrm{~km}. Kjøretiden er 1010 timer og 1616 minutter.

Google Maps: Trondheim til Bodø, 10 t 16 min, 700 km

Hva blir gjennomsnittsfarten for kjøreturen, ifølge Google Maps?

Fasit

770kr\underline{\underline{770 \, \mathrm{kr}}}

68km/h\underline{\underline{\approx 68 \, \mathrm{km/h}}}

LøsningsforslagKI-generert

Bilen bruker 20kWh20 \, \mathrm{kWh} per 100km100 \, \mathrm{km}. Vi finner energiforbruk per km:

Energiforbruk per km=20kWh100km=0,2kWh/km\text{Energiforbruk per km} = \frac{20 \, \mathrm{kWh}}{100 \, \mathrm{km}} = 0{,}2 \, \mathrm{kWh/km}

Totalt energiforbruk for hele strekningen:

Totalt energiforbruk=0,2kWh/km700km=140kWh\text{Totalt energiforbruk} = 0{,}2 \, \mathrm{kWh/km} \cdot 700 \, \mathrm{km} = 140 \, \mathrm{kWh}

Ladekostnaden:

Ladekostnad=140kWh5,50kr/kWh=770kr\text{Ladekostnad} = 140 \, \mathrm{kWh} \cdot 5{,}50 \, \mathrm{kr/kWh} = \underline{\underline{770 \, \mathrm{kr}}}

Øzlem må regne med å bruke 770 kroner på å lade bilen.

Vi gjør om kjøretiden til desimaltimer. 16 minutter er:

1660 timer0,27 timer\frac{16}{60} \text{ timer} \approx 0{,}27 \text{ timer}

Total kjøretid:

Kjøretid=10 timer+0,27 timer10,27 timer\text{Kjøretid} = 10 \text{ timer} + 0{,}27 \text{ timer} \approx 10{,}27 \text{ timer}

Gjennomsnittsfart:

Fart=StrekningTid=700km10,27 timer68km/h\text{Fart} = \frac{\text{Strekning}}{\text{Tid}} = \frac{700 \, \mathrm{km}}{10{,}27 \text{ timer}} \approx \underline{\underline{68 \, \mathrm{km/h}}}

Gjennomsnittsfarten er omtrent 68 km/h.

Sensorveiledning
2 poeng

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å finne riktig svar uten å begrunne godt nok, eller ved å gjøre noen riktige utregninger. For 2 poeng kreves riktig svar med begrunnelse.

2 poeng

Sensor kan gi 1 poeng dersom kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å gjøre feil omgjøring fra minutter til timer og få 700/10,16km/h=68,9km/h700/10{,}16 \, \mathrm{km/h} = 68{,}9 \, \mathrm{km/h}. (Merk at kandidater som deretter feilaktig runder av til 68 km/h får korrekt svar. Da skal det selvsagt gis 1 poeng.)

For 2 poeng kreves riktig svar med begrunnelse og benevning (km/h eller km/t).

Oppgave 2-5 : Forbrukslån for Sigurd kontra kredittkort

Sigurd tar opp et forbrukslån på 150000150\,000 kroner.

  • Type lån: annuitetslån
  • Nominell rente: 13  %13\;\% per år
  • Nedbetalingstid: 22 år, med 1212 terminer per år
  • Termingebyr: 5050 kroner
  • Terminbeløp: 71817181 kroner

Banken lager en betalingsplan for lånet. Tabellen nedenfor viser planen for de tre første terminene, men avdrag og restlån for termin 33 mangler.

TerminTerminbeløpRenterTermingebyrAvdragRestlån
17  181,007\;181{,}00 kr1  625,001\;625{,}00 kr50,0050{,}00 kr5  506,005\;506{,}00 kr144  494,00144\;494{,}00 kr
27  181,007\;181{,}00 kr1  565,351\;565{,}35 kr50,0050{,}00 kr5  565,655\;565{,}65 kr138  928,35138\;928{,}35 kr
37  181,007\;181{,}00 kr1  505,061\;505{,}06 kr50,0050{,}00 kr

Sigurd ser på planen og stiller noen spørsmål.

Gjør beregninger og svar på spørsmålene Sigurd stiller.

Fasit

Grønn boks: Totalt 172344kr\underline{\underline{172\,344 \, \mathrm{kr}}}
Gul boks: Avdrag 5625,94kr\underline{\underline{5\,625{,}94 \, \mathrm{kr}}}, restlån 133302,41kr\underline{\underline{133\,302{,}41 \, \mathrm{kr}}}
Blå boks: Nei, kredittkortet hadde blitt dyrere (effektiv årsrente ca. 22,4 %)

LøsningsforslagKI-generert

Grønn boks — totalt betalt til banken

Sigurd betaler i 2 a˚r12 terminer=242 \text{ år} \cdot 12 \text{ terminer} = 24 terminer. Hvert terminbeløp er 7181kr7\,181 \, \mathrm{kr}:

Totalt betalt=247181kr=172344kr\text{Totalt betalt} = 24 \cdot 7\,181 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{172\,344 \, \mathrm{kr}}}

Sigurd betaler totalt 172 344 kroner til banken.


Gul boks — avdrag og restlån for termin 3

Avdraget er terminbeløpet minus renter og termingebyr:

Avdrag termin 3=7181kr1505,06kr50kr=5625,94kr\text{Avdrag termin 3} = 7\,181 \, \mathrm{kr} - 1\,505{,}06 \, \mathrm{kr} - 50 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{5\,625{,}94 \, \mathrm{kr}}}

Restlånet er restlånet etter termin 2 minus avdraget i termin 3:

Restla˚n termin 3=138928,35kr5625,94kr=133302,41kr\text{Restlån termin 3} = 138\,928{,}35 \, \mathrm{kr} - 5\,625{,}94 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{133\,302{,}41 \, \mathrm{kr}}}

Avdraget i termin 3 er 5 625,94 kr, og restlånet etter termin 3 er 133 302,41 kr.


Blå boks — er kredittkortet billigere?

Vi sammenligner månedlig rente på kredittkortet med forbrukslånet.

Kredittkortet har 1,7%1{,}7 \, \% månedlig rente. Vi finner effektiv årsrente:

Effektiv a˚rsrente=1,0171210,224=22,4%\text{Effektiv årsrente} = 1{,}017^{12} - 1 \approx 0{,}224 = 22{,}4 \, \%

Forbrukslånet har 13%13 \, \% nominell årsrente — langt lavere enn 22,4%22{,}4 \, \%.

Vi kan også sammenligne direkte for termin 1:

  • Renter med kredittkort: 150000kr0,017=2550kr150\,000 \, \mathrm{kr} \cdot 0{,}017 = 2\,550 \, \mathrm{kr}
  • Renter med forbrukslån: 1625kr1\,625 \, \mathrm{kr} (pluss 50kr50 \, \mathrm{kr} termingebyr = 1675kr1\,675 \, \mathrm{kr})

Kredittkortet gir 2550kr2\,550 \, \mathrm{kr} i renter første termin, mot 1675kr1\,675 \, \mathrm{kr} for forbrukslånet.

Det ville ikke blitt billigere å låne pengene med kredittkort. Forbrukslånet er billigere.

Sensorveiledning

Poeng settes ut fra en helhetsvurdering av kompetansen kandidaten viser.

I utgangspunktet skal sensor gi inntil:

  • 1 poeng for grønn boks
  • 2 poeng for gul boks (1 poeng per tom rute)
  • 2 poeng for blå boks

Grønn boks: En alternativ måte å løse oppgaven på er å lage en fullstendig nedbetalingsplan for lånet og deretter finne summen av renter, termingebyr og avdrag. Planen vil da vise et restlån på 7,45 kr etter siste termin. En slik løsning skal godkjennes fullt ut uansett hvordan kandidaten forholder seg til dette beløpet. I praksis vil banken øke det siste terminbeløpet med 7,45 kr slik at restlånet blir 0 kr.

Gul boks: Feil beregning av avdrag kan gi følgefeil ved beregning av restlån. Da gis det selvsagt poeng for beregning av restlån dersom metoden er riktig.

Blå boks: Her er det mange mulige løsningsmetoder. Det er ikke noe krav om å beregne forskjellen i kostnad for de to alternativene. Det holder med beregninger som gjør at kandidaten kan argumentere godt for at det ikke ville blitt billigere å låne pengene med kredittkortet.