Del 1
— uten hjelpemidler · 1 time · 5 oppgaver · 10 poeng
Oppgave 1-1:Enhetspris og sparing på ris
Sara skal handle ris i butikken. Hun kan velge mellom to ulike typer.
Kartong med boil-in-bag-ris
Sekk med ris
Vekt
1 kg
4 kg
Pris
32 kroner
80 kroner
I en kartong med boil-in-bag-ris er 1 kg ris fordelt på 8 poser.
a)
Hvor mange gram ris er det i hver pose?
I familien til Sara er de to voksne og to barn. Hver person spiser 5 kg ris hvert år.
b)
Hvor mange kroner sparer familien i løpet av ett år dersom de kjøper sekker med ris i stedet for kartonger med boil-in-bag-ris?
Fasit
a)
125 g
b)
240 kr
Løsningsforslag
a)
1 kg = 1000 g. Det er 8 poser i en kartong, så hver pose inneholder
81000g=125gb)
Familien spiser til sammen 4⋅5=20kg ris per år.
Kartong med boil-in-bag-ris:32kr/kg
20⋅32=640kr
Sekk med ris:80kr for 4kg, altså 20kr/kg
20⋅20=400kr
Familien sparer 640−400=240kr i løpet av ett år ved å kjøpe sekker med ris.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 2 poeng
a)1p1 poeng
For 1 poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Hvis kandidaten viser framgangsmåte, gir riktig svar 1 poeng selv om begrunnelse mangler.
b)1p1 poeng
For 1 poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Sensor kan gi 1 poeng også hvis svaret mangler begrunnelse (b).
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
1
Vanskegrad
1
Poeng
2
Temaer
Enhetskostnad, Prosentregning, Økonomi
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Oppgave 1-2:Kvadratrotformel og mobilading
Mina har undersøkt hvor lang tid det tar å lade mobiltelefonen.
Hun har funnet ut at når telefonen er helt utladet, kan hun bruke formelen nedenfor til å regne ut omtrent hvor mange prosent P den lades i løpet av m minutter.
P=10⋅m
P er hvor mange prosent mobilen lades opp
m er antall minutter med lading
Mina har gjort noen beregninger og satt opp to påstander.
Gjør beregninger, og vurder om påstandene til Mina kan være riktige.
Fasit
Påstand 1 stemmer. Påstand 2 stemmer ikke.
Løsningsforslag
Påstand 1
Hvis påstand 1 stemmer så må 10⋅25 bli lik 50. Vi sjekker.
10⋅25=10⋅5=50
Påstand 1 stemmer, det tar 25 minutter å lade fra 0 % til 50 %.
Påstand 2
Vi vet at det tar 25 minutter å lade til 50 %. La oss tredoble tiden til 75 minutter og sjekke om dette gir oss 100 % lading.
10⋅75 er vanskelig å regne ut, men jeg vet at svaret må være mellom 8 og 9 siden 82=64 og 92=81.
10⋅75≈10⋅8,7=87
Påstand 2 stemmer ikke. Vi får ikke ladet mer enn omtrent 87 % på tre ganger så lang tid som fra 0 til 50 %.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 2 poeng
Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å svare riktig på ett av spørsmålene, eller ved å svare korrekt på begge påstandene korrekt med noe (men ikke tilstrekkelig) begrunnelse. For 2 poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Svaret «påstand 1 er riktig og påstand 2 er feil» helt uten begrunnelse gir 0 poeng (bruk da kommentarfeltet: «riktig uten begrunnelse»).
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
2
Temaer
Røtter, Formler, Algebra
Kompetansemål
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Bruke ulike strategiar for å løyse likningar
Oppgave 1-3:Kennys lån
Kenny har et kredittlån på 400 000 kroner.
Han må betale renter og termingebyr hver måned. Han betaler ikke avdrag på lånet.
I rammen nedenfor ser du vilkårene for lånet til Kenny.
a)
Hvor mange kroner må jeg betale i renter per måned?
b)
Hva blir kostnaden for lånet per år?
Fasit
a)
6000 kr
b)
72 600 kr
Løsningsforslag
a)
Siden vi ikke betaler noe avdrag så blir rentene de samme hver måned.
400000⋅0,015=6000krb)
Det er 12 måneder med 6 000 kr i hver måned. I tillegg betaler vi 50 kr per måned i gebyr.
12⋅6000+12⋅50=72000+600=72600kr
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 2 poeng
Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å svare riktig på en av spørsmålene i grøn boks, eller ved å svare riktig på begge spørsmålene uten å vise framgangsmåten godt nok, eller ved å sette opp riktige regnestykker og gjøre regnefeil. For 2 poeng kreves riktig svar med begrunnelse.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
1
Vanskegrad
1
Poeng
2
Temaer
Lån
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Oppgave 1-4:Energi i måltid med kcal-formel
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Vi kan regne ut energien i et måltid med formelen
E=4⋅P+4⋅K+9⋅F
E er energien målt i kilokalorier (kcal)
P er antall gram proteiner
K er antall gram karbohydrater
F er antall gram fett
En barnehage serverer en lunsj. Tabellen viser næringsinnholdet per porsjon.
Lunsj
Proteiner
Karbohydrater
Fett
Kyllingsalat med pasta
20 g
45 g
10 g
a)
Bruk formelen og vis at energien i lunsjen er 350 kcal.
Barnehagelærer Bård spiser en frokost med energi 320 kcal. Diagrammet viser fordelingen av energi fra karbohydrater, proteiner og fett.
Fra diagrammet ser vi at 50 % av energien kommer fra karbohydrater.
Energi fra karbohydrater=50%⋅320 kcal=0,50⋅320 kcal=160 kcal
Formelen gir 4 kcal per gram karbohydrat, så antall gram er:
Gram karbohydrater=4 kcal/g160 kcal=40 g
Det er 40 gram karbohydrater i frokosten.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 2 poeng
a)1p1 poeng
For poeng kreves bruk av formelen. Sensor kan gi poeng også hvis svaret mangler begrunnelse (kcal).
b)1p1 poeng
For poeng kreves riktig svar med begrunnelse. Begrunnelse kan være en forklaring med ord eller en utregning. Sensor kan gi poeng også hvis svaret mangler begrunnelse (gram). Hvis kandidaten bare forteller at k/f-diagrammet gir kandidaten riktig svar. Bruk kommentarfeltet «riktig uten begrunnelse» og en enkel prosentutregning.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y HS, 1P-Y RM
Poeng
2
Temaer
Formler, Prosentregning, Diagram
Kompetansemål
Tolke og rekne med nærings- og energiinnhald, og rekne om mellom ulike samansette einingar knytte til restaurant- og matfag
Innhente data frå praksisfeltet, gjere overslag og berekningar og lage formålstenlege framstillingar av resultata og presentere desse
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Oppgave 1-5:Kokkene Jonas og Ina og kyllingtilbud
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Kokkene Jonas og Ina skal lage en hovedrett med kylling til 30 personer.
De finner to tilbud i butikken:
Jonas vil kjøpe 6 kg kyllingfilet og sier:
Ina vil også kjøpe 6 kg kyllingfilet og sier:
Gjør beregninger og vurder om påstandene til Jonas og Ina er riktige.
Fasit
Jonas sin påstand er feil. Ina sin påstand stemmer — pakketilbudet er 12,5 % dyrere enn 3 for 2.
LøsningsforslagKI-generert
Pakketilbudet — pris for 6 kg:
3 kg270 kr=90 kr/kg6 kg×90 kr/kg=540 kr
Tilbud 3 for 2 — pris for 6 kg:
6 pakker = 2 ganger “kjøp 3, betal for 2”, altså betaler man for 4 pakker:
4×120 kr=480 kr
Vurdering av Jonas sin påstand:
Differansen er:
540 kr−480 kr=60 kr
Pakketilbudet er 60 kr dyrere enn 3 for 2 — ikke omvendt. Jonas sin påstand er feil.
Vurdering av Ina sin påstand:
Hvor mange prosent dyrere er pakketilbudet sammenlignet med 3 for 2?
480 kr540 kr−480 kr×100%=48060×100%=12,5%
Ina sin påstand stemmer — pakketilbudet er 12,5 % dyrere enn tilbudet 3 for 2.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 2 poeng
Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å vurdere én av påstandene korrekt med begrunnelse, eller ved å vurdere begge påstandene korrekt med noe (men ikke tilstrekkelig) begrunnelse.
For 2 poeng kreves riktige svar med begrunnelse.
Svar helt uten begrunnelse gir 0 poeng.
Oppgavedata
Poeng
2
Temaer
Prosentregning, Økonomi, Enhetskostnad
Kompetansemål
Innhente data frå praksisfeltet, gjere overslag og berekningar og lage formålstenlege framstillingar av resultata og presentere desse
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Del 2
— med hjelpemidler · 3 timer · 5 oppgaver · 24 poeng
Oppgave 2-1:Godt Stekt restaurant og pizzasalg
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Tabellen viser antallet solgte pizzaer i april for restauranten Godt Stekt.
Pizza
Spise her
Ta med
Margherita
750
1072
Pepperoni
324
456
Vegetar
268
327
a)
Lag en grafisk framstilling som viser totalt antall solgte av hver type pizza.
Satser for merverdiavgift (mva.) er
25 % for å spise i restauranten
15 % for å ta med maten
Tabellen nedenfor viser prisene for de tre typene pizza restauranten selger.
Pizza
Pris uten mva.
Pris med 25 % mva.
Pris med 15 % mva.
Margherita
180 kr
207 kr
Pepperoni
220 kr
275 kr
253 kr
Vegetar
250 kr
230 kr
b)
Gjør beregninger og finn tallene som skal stå i de to tomme rutene i tabellen.
Merverdiavgift er en avgift som går til staten. Restauranten beholder resten av inntektene.
I april var de totale kostnadene til restauranten 556 704 kroner.
c)
Lag et regneark for april som viser
hvor mye restauranten tjente på pizzasalget uten mva.
hvor mange prosent de totale kostnadene utgjør av denne inntekten
Husk å vise formlene du bruker i regnearket.
Fasit
a)
Stolpediagram med Margherita 1822, Pepperoni 780, Vegetar 595
b)
Margherita med 25 % mva.: 225 kr. Vegetar uten mva.: 200 kr.
c)
Kostnadene utgjør 90 % av inntektene.
LøsningsforslagKI-generert
a)
Totalt antall solgte av hver type pizza:
Pizza
Spise her
Ta med
Totalt
Margherita
750
1072
1822
Pepperoni
324
456
780
Vegetar
268
327
595
Margherita: 750+1072=1822
Pepperoni: 324+456=780
Vegetar: 268+327=595
Et stolpediagram viser totalt antall solgte av hver type pizza:
Margherita hadde flest solgte pizzaer med 1822 stykk, deretter Pepperoni med 780 og Vegetar med 595.
b)
Margherita med 25 % mva.:
180 kr×1,25=225 kr
Vegetar uten mva.:
Prisen med 25 % mva. er 250 kr. Da er prisen uten mva.:
1,25250 kr=200 kr
Margherita koster 225 kr med 25 % mva., og Vegetar koster 200 kr uten mva.
c)
Restauranten beholder inntektene uten mva. Prisen uten mva. er lik for begge kategorier (spise her og ta med).
Inntekt uten mva. per pizzatype = totalt antall solgte × pris uten mva.
Regneark for april:
A
B
C
D
1
Pizza
Antall solgt
Pris uten mva.
Inntekt uten mva.
2
Margherita
1822
180
3
Pepperoni
780
220
4
Vegetar
595
200
5
Totalt
6
Totale kostnader
556 704
7
Kostnader i % av inntekt
Formler:
D2: =B2*C2
D3: =B3*C3
D4: =B4*C4
D5: =D2+D3+D4
D7: =D6/D5*100
Utregning:
Margherita: 1822×180 kr=327960 kr
Pepperoni: 780×220 kr=171600 kr
Vegetar: 595×200 kr=119000 kr
Total inntekt: 327960+171600+119000=618560 kr
Kostnader i prosent av inntekt:
618560 kr556704 kr×100≈90%
Kostnadene utgjør 90 % av inntektene.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 6 poeng
a)2p2 poeng
Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å lage et diagram for «spise her» og «ta med» uten å finne det totale antallet solgte av hver type pizza.
For 2 poeng kreves et korrekt diagram med aksetitler eller diagramtittel.
b)2p2 poeng
Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å finne riktig pris med 25 % mva. for Margherita, eller ved å finne to korrekte verdier uten å vise framgangsmåten.
For 2 poeng kreves riktige svar med begrunnelse.
c)2p2 poeng
Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å lage et regneark med noen riktige utregninger.
Sensor kan gi maksimalt 1 poeng hvis kandidaten ikke bruker regneark.
For 2 poeng kreves et korrekt regneark med formler vist.
Hvis kandidaten har regnet ut feil pris uten mva. for Vegetar i oppgave b, men ellers regner på riktig måte i oppgave c, kan sensor gi 2 poeng (følgefeil).
Oppgavedata
Delt med
1P-Y RM, 1P-Y SR
Poeng
6
Temaer
Diagram, Mva, Regneark, Økonomi
Kompetansemål
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til sal, service og reiseliv, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Innhente data frå praksisfeltet, gjere overslag og berekningar og lage formålstenlege framstillingar av resultata og presentere desse
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til restaurant- og matfag, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Oppgave 2-2:Elevbedrift lager lasagne til skoleavslutning
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
En elevbedrift med fire elever har fått i oppdrag å lage lasagne til en skoleavslutning for 92 ansatte.
De fire elevene gjør noen undersøkelser og stiller seg noen spørsmål.
Vi bruker stekeformer med målene
lengde: 53 cm
bredde: 32,5 cm
høyde: 5 cm
Formelen for volumet av en stekeform er
volum=lengde⋅bredde⋅høyde
Hver porsjon lasagne har et volum på 360 cm³.
Vi trenger blant annet:
Ingrediens
Mengde per porsjon
Pris
Kjøttdeig
100 g
126 kr/kg
Ost
40 g
90 kr/kg
Pastaplater
75 g
85 kr/kg
Tomatsaus
200 g
36 kr/kg
Vi tror at de totale utgiftene våre blir omtrent 3200 kroner. Vi skal selge 92 porsjoner.
Gjør beregninger og vurderinger, og svar på spørsmålene de fire elevene stiller:
Hvor stort volum har en stekeform?
Hvor mange stekeformer trenger vi til 92 porsjoner lasagne?
Hvor mye trenger vi av hver ingrediens for å lage 92 porsjoner?
Hva blir den totale kostnaden for disse fire ingrediensene?
Hva må salgsprisen per porsjon være for at vi skal tjene 900 kroner hver etter at utgiftene er betalt?
Fasit
Grønn boks: Volum = 8612,5 cm³. Vi trenger 4 stekeformer.
Gul boks: Total kostnad for de fire ingrediensene = 2739,30 kr.
Blå boks: Salgspris per porsjon ≈ 74 kr.
LøsningsforslagKI-generert
Grønn boks – Volum og antall stekeformer
Volum av én stekeform:
volum=53 cm⋅32,5 cm⋅5 cm=8612,5 cm3
Totalt volum som trengs til 92 porsjoner:
totalt volum=92⋅360 cm3=33120 cm3
Antall stekeformer:
antall stekeformer=8612,5 cm333120 cm3≈3,85
Vi runder opp til hele stekeformer.
Vi trenger 4 stekeformer.
Gul boks – Mengde ingredienser og total kostnad
Vi regner ut mengden av hver ingrediens for 92 porsjoner, og hva det koster.
Ingrediens
Mengde per porsjon
Mengde totalt
Pris per kg
Kostnad
Kjøttdeig
100 g
92 · 100 g = 9200 g = 9,2 kg
126 kr/kg
9,2 · 126 = 1159,20 kr
Ost
40 g
92 · 40 g = 3680 g = 3,68 kg
90 kr/kg
3,68 · 90 = 331,20 kr
Pastaplater
75 g
92 · 75 g = 6900 g = 6,9 kg
85 kr/kg
6,9 · 85 = 586,50 kr
Tomatsaus
200 g
92 · 200 g = 18 400 g = 18,4 kg
36 kr/kg
18,4 · 36 = 662,40 kr
Total kostnad:
1159,20+331,20+586,50+662,40=2739,30 kr
De fire ingrediensene koster totalt 2739,30 kr.
Blå boks – Salgspris per porsjon
De fire elevene vil tjene 900 kr hver, altså totalt:
ønsket profitt=4⋅900 kr=3600 kr
Totale utgifter er ca. 3200 kr. Ønsket total inntekt:
ønsket inntekt=3200 kr+3600 kr=6800 kr
Salgspris per porsjon:
pris per porsjon=926800 kr≈73,91 kr
Salgsprisen må være ca. 74 kr per porsjon.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 6 poeng
Poeng settes ut fra en helhetsvurdering av kompetansen kandidaten viser:
0 poeng for ubesvart eller ingen kompetanse vist
1 poeng for svært lav kompetanse
2 poeng for lav kompetanse
3 poeng for nokså god kompetanse
4 poeng for god kompetanse
5 poeng for meget god kompetanse
6 poeng for fremragende kompetanse
Veiledende anbefalinger for poeng før sensor gjør en helhetsvurdering:
2 poeng for grønn boks
For grønn boks: Hvis kandidaten vurderer at det ikke er mulig å fylle hele 5 cm høyde i stekeformen og derfor bruker 4 cm som høyde, og deretter finner svaret 5 stekeformer, er svaret godkjent og sensor kan gi 2 poeng.
2 poeng for gul boks
For gul boks: Hvis kandidaten avrunder ingrediensbehovet til heltall fordi noen produkter ikke kan selges i mindre enheter, og dermed finner en annen besvarelse enn 2739,30 kroner, kan kandidaten likevel få 2 poeng.
2 poeng for blå boks
Veiledende eksempler på poeng totalt for oppgaven:
1 poeng: Kandidaten viser en del kompetanse. Her er noen eksempler:
• Grønn boks: Kandidaten bruker formelen og regner ut volumet til stekeformen.
• Gul boks: Kandidaten finner total kostnad per porsjon istedenfor 92 porsjoner.
• Blå boks: Kandidaten finner pris per porsjon 44,57 ≈ 44,6 ≈ 45 kroner.
2 poeng: Kandidaten viser en del kompetanse i grønn boks og en del kompetanse i gul boks.
3 poeng: Kandidaten svarer godt på grønn boks og viser en del kompetanse i gul boks, eller motsatt.
4 poeng: Kandidaten svarer godt både på grønn og gul boks.
5 poeng: Kandidaten svarer riktig på alt, men kommuniserer ikke framgangsmåten godt nok, eller kandidaten får til nesten alt og kommuniserer godt.
6 poeng: Kandidaten svarer riktig på alle spørsmål og kommuniserer godt.
Oppgaven har metodefrihet og krever ikke at kandidaten viser digital kompetanse. Hvis kandidaten demonstrerer digital kompetanse uten å oppnå riktige svar, kan sensor bruke kommentarfeltet i vurderingsskjemaet for en helhetlig vurdering.
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
Volum, Økonomi, Formler
Kompetansemål
Innhente data frå praksisfeltet, gjere overslag og berekningar og lage formålstenlege framstillingar av resultata og presentere desse
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til restaurant- og matfag, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Oppgave 2-3:Alis lån til bedriften
Ali eier en bedrift. Han tar opp et serielån på 800 000 kroner i starten av et år.
Lånet skal betales ned i løpet av 5 år med én termin per år. Renten er 6,2 % per år.
Lånet er gebyrfritt.
Ali vil bruke et regneark til å lage en nedbetalingsplan. Nedenfor ser du hva han har laget så langt.
a)
Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.
For å regne ut summen S av renter du må betale for et serielån, kan du bruke formelen
S=2L⋅n+L⋅100r
S er summen av renter
L er lånebeløpet
n er antall terminer
r er renten i prosent (eksempel: Hvis renten er 4 %, blir r=4)
b)
Bruk formelen til å finne summen av renter Ali må betale for serielånet sitt.
Fasit
a)
–
b)
148 800 kr
Løsningsforslag
a)
Et serielån har like store avdrag i hver termin. Avdraget er
5800000=160000kr
Rentene beregnes av restlånet ved starten av året. Regnearket under viser nedbetalingsplanen med verdier og formler.
Forklaring av formlene:
Renter = Lån starten av året ⋅ renten (f.eks. =B6*$B$2)
Avdrag = Lånebeløpet ÷ antall terminer (f.eks. =$B$1/$B$3)
Terminbeløp = Renter + Avdrag (f.eks. =C6+D6)
Lån slutten av året = Lån starten av året − Avdrag (f.eks. =B6-D6)
Lån starten av året (fra termin 2) = Lån slutten av forrige år (f.eks. =F6)
b)
Vi vet at L=800000, n=5, r=6,2. Da kan vi regne ut S med:
Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten ikke klarer å lage regneark, for eksempel ved å sette inn riktige tall i raden 1. Sensor kan gi 1 poeng ved å gjøre feil i formelen men sette opp korrekt regneark. For 2 poeng kreves et korrekt regneark med formler vist.
b)2p2 poeng
Sensor skal ikke trekke poeng for manglende benevning (kr) i cellene. For 2 poeng kreves riktig svar som samsvarer med formelen S=2⋅100L⋅n⋅r.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
4
Temaer
Lån, Regneark
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Oppgave 2-4:Energisammenlikning ved og strøm
Lars vil kjøpe ved. Han finner tilbudet vist nedenfor.
Sekk med 40 liter ved
Pris
Vekt
Volum
Energi
79 kroner
15 kg
40 L
63 kWh
a)
Hva blir volumet av 1 kg ved?
Lars ser på tilbudet og gjør denne utregningen:
1579=5,27b)
Forklar hva tallet 5,27 forteller om tilbudet.
Når Lars bruker strøm til elektrisk oppvarming av boligen, går 100 % av energien til oppvarming. Når Lars bruker ved til oppvarming av boligen, går 75 % av energien i veden til oppvarming.
En dag er prisen for elektrisk oppvarming 1,50kr/kWh. Lars lurer på hva slags type oppvarming som blir billigst.
c)
Gjør beregninger, og gi Lars råd om hva han bør velge den dagen.
Fasit
a)
2,67 L
b)
Prisen i kroner per kg med ved
c)
Strøm er billigst
Løsningsforslag
a)
Siden 40 L veier 15 kg så må 1 kg ved ha volumet
1540L=2,67Lb)
Lars har regnet ut
Vekt (kg)Pris (kr)=Pris i kroner per kg vedc)
Vi må sammenligne prisen per kWh for strøm og ved.
Strøm
Strømmen koster 1,50kr/kWh.
Ved
Vi beregner prisen for hver kWh. Siden det bare er 75 % som går til faktisk oppvarming så multipliserer vi energien i veden med 0,75.
63kWh⋅0,7579kr=1,67kr/kWh
Det er rimeligst å velge strøm for å varme opp boligen denne dagen. Det er 0,17 kr/kWh rimeligere enn å fyre med ved.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 4 poeng
a)1p1 poeng
For poeng kreves riktig svar med begrunnelse.
b)1p1 poeng
Sensor skal ikke trekke poeng for manglende benevning (kr) i cellene.
c)2p2 poeng
Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten viser en del kompetanse, for eksempel ved å sette inn riktige tall i formelen og gjøre regnefeil, eller ved å finne gjerne og gjøre sammenliknende konklusjon. For 2 poeng kreves riktig konklusion begrunnert med korrekte beregninger.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
4
Temaer
Enhetskostnad, Økonomi, Formler
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Oppgave 2-5:Lønnsalternativer ved avissalg
Elise skal gå fra dør til dør og selge aviser hver lørdag. En avis koster 49 kroner.
Firmaet hun skal arbeide for, beregner lønn på ulike måter. Elise kan velge mellom to tilbud.
Elise gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.
Svar på spørsmålene Elise stiller. Gjør beregninger og vurderinger, og gi Elise råd om hvilket tilbud hun bør velge.
Fasit
Tilbud 1 med 15 aviser: 257,25 kr. Tilbud 2 med 15 aviser: 300 kr. Tilbud 1 lønner seg fra og med 21 aviser.
Løsningsforslag
Tilbud 1 gir 35 % av salgsbeløpet. Hver avis koster 49 kr, så lønnen per avis er
0,35⋅49=17,15kr
Vi setter opp et uttrykk for lønnen ved x solgte aviser:
f(x)=17,15⋅x
Tilbud 2 gir fast lønn pluss 10 kr per avis:
g(x)=150+10⋅x
Hvor mye tjener Elise med 15 aviser?
Tilbud 1: f(15)=17,15⋅15=257,25kr
Tilbud 2: g(15)=150+10⋅15=300kr
Med 15 aviser er tilbud 2 best med 300kr mot 257,25kr.
Hvilken oversikt kan Elise lage?
Vi tegner begge grafene i GeoGebra og finner skjæringspunktet, se utklippet under.
Fra grafen ser vi at linjene krysser hverandre ved omtrent 21 aviser.
Vi kan også regne ut: f(x)=g(x) når 17,15x=150+10x, altså 7,15x=150, som gir x≈21.
Antall aviser
10
15
20
21
25
30
Tilbud 1
171,50
257,25
343,00
360,15
428,75
514,50
Tilbud 2
250
300
350
360
400
450
Best
T2
T2
T2
≈ likt
T1
T1
Råd til Elise: Dersom hun tror hun kan selge 21 aviser eller flere per lørdag, bør hun velge tilbud 1. Selger hun færre enn 21, er tilbud 2 best.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 4 poeng
Poeng settes ut fra en helhetsvurdering av kompetansen kandidaten viser.
Veiledende anbefalinger for poeng sensor gjør en helhetsvurdering:
2 poeng for grønn boks (1 poeng per spørsmål)
2 poeng for blå boks
Veiledende eksempler på poeng totalt for oppgaven:
1 poeng: Kandidaten svarer på ett av spørsmålene i grønn boks og viser framgangsmåten.
2 poeng: Kandidaten svarer riktig på begge spørsmålene i grønn boks og viser god kompetanse av blå boks.
3 poeng: Kandidaten svarer riktig på begge spørsmålene i grønn boks og viser en del kompetanse i besvarelsen av blå boks. Oversikten er ikke fullstendig.
4 poeng: Kandidaten svarer riktig på alle spørsmål og kommuniserer godt. Oversikten viser tydelig hvilket tilbud som er best ut fra hvor mange aviser Elise selger.
21 aviser gir hhv. 360,15 kr og 360 kr i lønn, så her skal sensor godkjenne to typer svar:
21 eller flere solgte aviser gir størst lønn for alternativ 1, mens 20 eller færre solgte aviser gir størst lønn for alternativ 2
21 solgte aviser gir lik lønn, 22 eller flere solgte aviser gir størst lønn for alternativ 1, og 20 eller færre solgte aviser gir størst lønn for alternativ 2.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
4
Temaer
Lineær vekst, Funksjoner, Økonomi, Likningssystem
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv