Grafen har nullpunkter i x=−5, x=−2 og x=1. Toppunkt for x=−2−3≈−3,7 og bunnpunkt for x=−2+3≈−0,3. Vendepunktet er (−2,0), og vendetangenten y=−9x−18 går gjennom dette punktet. For store x går f(x)→+∞ og for x→−∞ går f(x)→−∞.
Oppgavedata
Poeng
8
Temaer
funksjonsdrøfting, polynomdivisjon, derivasjon
Kompetansemål
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon og integrasjon
Oppgave 1-3:Aritmetisk og geometrisk rekke med betingelser
I en rekke a1+a2+⋯+an er a2=8 og a4=2.
a)
Bestem summen av de seks første leddene i rekken, dersom den er aritmetisk.
Det fins to geometriske rekker som tilfredsstiller betingelsene ovenfor.
b)
Bestem summen av de seks første leddene i hver av de to geometriske rekkene.
Utforske egenskaper ved ulike rekker og gjøre rede for praktiske anvendelser av egenskaper ved rekker
Oppgave 1-4:Virkestoff i tablett
En tablett inneholder 125 mg av et virkestoff. Elise tar én tablett hver dag i en periode. Kroppen til Elise bryter ned 20 prosent av virkestoffet hvert døgn.
a)
Hvor mye virkestoff har Elise i kroppen like etter at hun har tatt den fjerde tabletten?
b)
Hvor mye virkestoff vil det være i kroppen til Elise dersom hun fortsetter å ta en tablett hver dag over en lang tidsperiode?
Fasit
a)
369mg
b)
625mg
LøsningsforslagKI-generert
a)
Kroppen beholder 80 % av virkestoffet hvert døgn (k=0,8). Like etter den n-te tabletten har Elise
Vn=125+125⋅0,8+125⋅0,82+⋯+125⋅0,8n−1
Etter den fjerde tabletten:
V4=125(1+0,8+0,64+0,512)=125⋅2,952=369mgb)
Over en lang tidsperiode nærmer vi oss en uendelig geometrisk rekke med a1=125 og k=0,8:
V=1−0,8125=0,2125=625mg
Oppgavedata
Poeng
4
Temaer
uendelig rekke, rekker
Kompetansemål
Utforske egenskaper ved ulike rekker og gjøre rede for praktiske anvendelser av egenskaper ved rekker
Oppgave 1-5:Grensekostnad og enhetskostnad bedrift
En bedrift produserer og selger en vare. De daglige kostnadene K ved produksjon og salg av x enheter av denne varen er gitt ved
K(x)=0,2x2+80x+720,0<x<400
Ledelsen i bedriften har funnet ut at med dagens produksjonsmengde vil det koste 160 kroner å øke den daglige produksjonsmengden med 1 enhet.
a)
Hvor mange enheter produserer bedriften daglig?
Bedriften får solgt varen for 180 kroner per enhet.
b)
Vil det lønne seg å øke produksjonen til mer enn 300 enheter per dag?
c)
Bestem den daglige produksjonsmengden som gir lavest kostnad per enhet.
Fasit
a)
200 enheter
b)
Nei
c)
60 enheter
LøsningsforslagKI-generert
a)
Grensekostnaden er K′(x)=0,4x+80.
Dagens grensekostnad er 160 kr:
0,4x+80=160⟹0,4x=80⟹x=200b)
Grensekostnaden ved x=300:
K′(300)=0,4⋅300+80=200kr
Siden grensekostnaden (200kr) er høyere enn salgsprisen (180kr), vil det ikke lønne seg å øke produksjonen til mer enn 300 enheter. Hvert ekstra produkt koster mer å produsere enn det selges for.
c)
Enhetskostnaden er
E(x)=xK(x)=0,2x+80+x720
Vi deriverer og setter lik null:
E′(x)=0,2−x2720=0⟹x2=0,2720=3600⟹x=60
Oppgavedata
Poeng
5
Temaer
grenseinntekt og grensekostnad, enhetskostnad, økonomi
Kompetansemål
Finne grensekostnader og grenseinntekter i økonomiske modeller, og gjøre rede for betydningen av disse størrelsene
Oppgave 1-6:Laveste daglige inntekt
Dersom en bedrift selger en vare for p kroner per enhet, vil den daglige etterspørselen q være gitt ved
q(p)=lnp10000,p∈[2,10]
Bestem den laveste daglige inntekten bedriften kan få ved salg av denne varen.
Fasit
10000e≈27183kr
LøsningsforslagKI-generert
Daglig inntekt er I(p)=p⋅q(p)=lnp10000p.
Vi deriverer med brøkregelen:
I′(p)=10000⋅(lnp)2lnp−p⋅p1=10000⋅(lnp)2lnp−1
Vi setter I′(p)=0: lnp−1=0⟹p=e.
Vi sjekker endepunktene og det stasjonære punktet:
Den laveste daglige inntekten er 10000e≈27183kr, når prisen er p=e≈2,72kr.
Oppgavedata
Poeng
2
Temaer
etterspørsel, optimering, økonomi
Kompetansemål
Finne grensekostnader og grenseinntekter i økonomiske modeller, og gjøre rede for betydningen av disse størrelsene
Oppgave 1-7:Torskefileter i poser
Caroline driver et cateringfirma og kjøper ofte poser med frosne torskefileter. La X være antall torskefileter i en tilfeldig valgt pose. Sannsynlighetsfordelingen til X er gitt i tabellen nedenfor.
k
5
6
7
8
9
P(X=k)
0,1
0,2
0,4
0,2
0,1
a)
Regn ut forventningsverdien til X. Hva forteller dette svaret?
b)
Vis at variansen til X er 1,2.
La S være det totale antallet torskefileter i 120 tilfeldig valgte poser. Vi antar at antall torskefileter i de ulike posene er uavhengig av hverandre.
c)
Begrunn at E(S)=840, og at Var(S)=144.
En uke trenger Caroline 822 torskefileter. Hun bestiller derfor 120 poser.
d)
Begrunn at S er tilnærmet normalfordelt, og bruk dette til å bestemme sannsynligheten for at Caroline får nok torskefileter denne uken.
Siden S er summen av 120 uavhengige, identisk fordelte stokastiske variabler og n=120≥30, følger det av sentralgrensesetningen at S er tilnærmet normalfordelt med E(S)=840 og SD(S)=144=12.
Argumentere for sentralgrensesetningen og utforske og tolke praktiske situasjoner ved hjelp av normalfordelingen
Forstå begrepene forventningsverdi, varians og standardavvik, og bruke disse størrelsene til å tolke stokastiske variabler
Del 2— med hjelpemidler · 2 timer
Oppgave 2-1:Immunitet og logistisk modell
I en by i Norge ble det i 2021 kartlagt hvor mange som ble immune mot en sykdom.
Tabellen viser hvor stor prosentandel av befolkningen som var immune ved slutten av noen utvalgte måneder i 2021.
t
2
4
6
8
10
Prosentandel immune
6
21
41
68
81
Her er t=1 slutten av januar 2021, t=2 slutten av februar 2021 og så videre.
a)
Bruk regresjon til å bestemme en logistisk modell g for situasjonen.
b)
Ved hvilket tidspunkt vil andelen immune passere 85 prosent ifølge modellen?
c)
Vil hele befolkningen noen gang bli immune ifølge modellen? Begrunn svaret.
I en annen by er N gitt ved
N(t)=(1+40e−0,61t)22300e−0,61t
en god modell for hvor mye prosentandelen som er immune, økte med per måned, t måneder etter 1. januar 2021. Det vil si at N(1) er prosentandelen nye immune i januar 2021, N(2) er prosentandelen nye immune i februar 2021, og så videre.
d)
Bruk graftegner til å tegne grafen til N.
e)
Bestem ∫0,512,5N(t)dt. Hva forteller svaret i denne situasjonen?
Fasit
a)
g(t)≈1+38,6⋅e−0,59t90
b)
t≈11, dvs. slutten av november 2021
c)
Nei, grenseverdien er ca. 90 %
d)
Se graf
e)
≈89,4 prosentpoeng
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi bruker logistisk regresjon på datapunktene (2,6), (4,21), (6,41), (8,68), (10,81).
Andelen immune passerer 85 % ved slutten av november 2021.
c)
Grenseverdien til den logistiske modellen er L≈90:
t→∞limg(t)=1+090=90
Nei, hele befolkningen vil aldri bli immune ifølge modellen. Andelen nærmer seg 90 %, men når aldri 100 %.
d)
Grafen viser at N(t) starter lavt, stiger til et maksimum rundt t≈6 (juni), og avtar deretter mot null.
e)
Vi beregner integralet i CAS, se utklipp under.
∫0,512,5N(t)dt≈89,4
Svaret forteller at den totale prosentandelen av befolkningen som ble immune i løpet av de 12 månedene fra midten av januar til midten av januar (altså hele 2021), var ca. 89,4 prosentpoeng.
Modellere og analysere eksponentiell og logistisk vekst i reelle datasett
Oppgave 2-2:Kaffefabrikken og hypotesetest
Kaffefabrikken har en maskin som fyller kaffe i poser. La X være mengden kaffe i en tilfeldig pose. Det viser seg at X er normalfordelt med en forventningsverdi lik 250 gram og standardavvik lik 5 gram.
a)
Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt pose inneholder mellom 245 gram og 255 gram kaffe.
Kaffefabrikken har den siste tiden fått klager på at det er for lite kaffe i posene. De bestemmer seg for å justere pakkemaskinen slik at det blir mer kaffe i posene. Forventningsverdien blir da større, men vi kan anta at standardavviket fortsatt er 5 gram.
b)
Hva må forventningsverdien minst være dersom høyst 5 prosent av posene skal veie mindre enn 250 gram?
For å være på den sikre siden justerer Kaffefabrikken maskinen slik at den i gjennomsnitt fyller 260 gram i hver pose. De selger kaffe i esker med 10 poser i hver eske. Vi antar at mengden kaffe i hver pose er uavhengig av hverandre.
c)
Hva er sannsynligheten for at ingen av posene i en tilfeldig valgt eske inneholder mindre enn 250 gram kaffe?
Ledelsen på Kaffefabrikken mistenker at det er noe galt med innstillingen til pakkemaskinen. De tror at forventningsverdien er mindre enn 260 gram.
d)
Sett opp en nullhypotese og en alternativ hypotese som kan brukes for å teste ledelsens mistanke.
I en stikkprøve viste det seg at gjennomsnittsvekten til 50 tilfeldige poser var 258,4 gram.
e)
Gjennomfør hypotesetesten. Bruk et signifikansnivå på 5 prosent til å avgjøre om det er grunnlag for ledelsens mistanke.
Fasit
a)
≈0,6827
b)
μ≥258,2g
c)
≈0,7944
d)
H0:μ=260, H1:μ<260
e)
p-verdi ≈0,012<0,05, forkaster H0
LøsningsforslagKI-generert
Vi bruker GeoGebra til beregningene, se utklipp under.
Med μ=260 og σ=5: sannsynligheten for at én pose har mer enn 250 g:
Se POver250 i linje 3: P(X>250)≈0,9772.
For at alle 10 posene i en eske har mer enn 250 g:
Se PAlleOver i linje 4: P=0,977210≈0,7944.
d)
Ledelsen tror at μ<260. Vi setter opp:
H0:μ=260 (maskinen er korrekt innstilt)
H1:μ<260 (forventningsverdien er lavere enn 260)
Vi bruker en venstresidig test med signifikansnivå α=0,05.
e)
Testobservatoren med Xˉ=258,4, σ=5 og n=50:
Se ZVerdi i linje 5:
Z=5/50258,4−260≈−2,26
Se PVerdi i linje 6: p-verdi ≈0,012.
Siden p-verdien 0,012<0,05=α, forkaster vi H0.
Det er grunnlag for ledelsens mistanke — det er statistisk signifikant at forventningsverdien er lavere enn 260 gram.
Oppgavedata
Poeng
9
Temaer
normalfordeling, hypotesetest
Kompetansemål
Argumentere for sentralgrensesetningen og utforske og tolke praktiske situasjoner ved hjelp av normalfordelingen
Gjennomføre hypotesetesting i reelle datasett og tolke resultatet
Oppgave 2-3:Sparing og annuitetslån Camilla
Camilla ønsker å arbeide som frivillig nødhjelpsarbeider etter at hun er ferdig med videregående skole. Hun har planlagt dette i 2 år. I denne perioden har hun spart 5000 kroner i måneden på en fastrentekonto. Den månedlige rentefoten på denne kontoen er 0,2 prosent.
a)
Hvor mye hadde Camilla på kontoen like etter at hun satte inn det 24. beløpet?
Etter at Camilla kommer hjem, ønsker hun å kjøpe seg en bruktbil. Hun vurderer å ta opp et forbrukslån på 100 000 kroner. En bank tilbyr henne et lån med en månedlig rentefot på 1,5 prosent. Lånet skal nedbetales som et annuitetslån med 36 månedlige terminer. Første innbetaling skal skje én måned etter låneopptaket.
b)
Hvor stort terminbeløp må Camilla betale?
Dersom moren til Camilla stiller sikkerhet for lånet, kan banken tilby et lån med bedre betingelser. Dette lånet skal også nedbetales som et annuitetslån med 36 månedlige terminer, og første innbetaling skal skje én måned etter låneopptak. Terminbeløpet Camilla må betale på dette lånet, er 2926 kroner.
c)
Hva er den månedlige rentefoten til dette lånet?
Fasit
a)
Ca. 122801kr
b)
Ca. 3615kr
c)
Ca. 0,28% per måned
LøsningsforslagKI-generert
Vi bruker GeoGebra CAS til beregningene, se utklipp under.
a)
Camilla setter inn 5000 kr per måned i 24 måneder med månedlig rentefot r=0,002. Innskuddene danner en geometrisk rekke.
Det første innskuddet vokser i 23 måneder, det andre i 22 måneder, …, og det siste vokser i 0 måneder:
S=5000⋅0,0021,00224−1
Se Sparekonto i linje 1: S≈122801kr.
b)
Et annuitetslån på 100000kr med månedlig rentefot r=0,015 og 36 terminer gir:
T⋅i=1∑361,015i1=100000
Se Terminbeløp i linje 2: T≈3615kr.
c)
Vi skal finne r slik at terminbeløpet er 2926kr:
i=1∑36(1+r)i2926=100000
Se linje 3 i CAS: r≈0,00284.
Den månedlige rentefoten er ca. 0,28%.
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
sparing, lån, rekker, økonomi
Kompetansemål
Utforske egenskaper ved ulike rekker og gjøre rede for praktiske anvendelser av egenskaper ved rekker