Eksamensoppgavene er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Første nedlasting kjører en bot-sjekk i nettleseren (Vercel BotID) — mer i personvernerklæringen.
Del 1uten hjelpemidler · 1 time · 5 oppgaver · 13 poeng
Oppgave 1-1·Prisstigning på vare
En butikk satte opp prisen for en vare med 12 kroner.
Dette tilsvarte en prisøkning på 30 %.
Hvor mye kostet varen før prisøkningen?
Fasit
Løsningsforslag
En økning på 30 % betyr at 30 % av den opprinnelige prisen er lik 12 kroner.
Det betyr også at 10 % av den opprinnelige prisen er 4 kr.
Derfor må 100 % av den opprinnelige prisen være 40 kr.
Oppgave 1-3·Proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser fra graf
Her ser du grafene til fire funksjoner , , og .
Avgjør om en eller flere av grafene viser sammenhengen mellom to størrelser som er proporsjonale.
Avgjør om en eller flere av grafene viser sammenhengen mellom to størrelser som er omvendt proporsjonale.
Husk å argumentere for svarene dine.
Fasit
er proporsjonal, er omvendt proporsjonal
Løsningsforslag
For at to størrelser skal være proporsjonale, må sammenhengen kunne skrives som for en konstant . Grafen vil da være en rett linje som går gjennom origo.
For at to størrelser skal være omvendt proporsjonale, må sammenhengen kunne skrives som for en konstant . Grafen vil da være en hyperbel.
Fra grafen:
(grønn) er en rett linje som går gjennom origo → viser proporsjonale størrelser.
(blå) er en kraftig avtagende kurve som ligner en hyperbel → viser omvendt proporsjonale størrelser.
(rød) er en avtagende kurve, men den er brattere enn en hyperbel ved lave -verdier og flater mer ut – dette er ikke en ren hyperbel, og er verken proporsjonal eller omvendt proporsjonal.
(lilla) er en stigende kurve som ikke går gjennom origo med konstant stigningstall – verken proporsjonal eller omvendt proporsjonal.
viser proporsjonale størrelser, og viser omvendt proporsjonale størrelser.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 2 poeng
I utgangspunktet gis 1 poeng for riktig argumentasjon for proporsjonalitet og 1 poeng for riktig argumentasjon for omvendt proporsjonalitet.
Riktige svar som ikke er argumentert for, gir ingen uttelling.
Oppgave 2-3·Argumenter for at prosentregnestykker gir samme svar
Hjelpemiddelkrav: For hånd
Chris arbeider med de seks oppgavene nedenfor. Han har systematisert oppgavene i tre kolonner og kaller de to oppgavene som står i samme kolonne, for et oppgavepar.
Argumenter for hvorfor to oppgaver som er satt opp i oppgavepar på samme måte som ovenfor, alltid vil ha samme svar.
Fasit
av av (multiplikasjon er kommutativ)
Løsningsforslag
« av » betyr .
« av » betyr .
Siden multiplikasjon er kommutativ (), gir de to regnestykket alltid det samme svaret:
Vi kan bytte om tallene i prosentoppgaver: av gir alltid samme svar som av , fordi vi i begge tilfeller deler produktet på . Multiplikasjon er kommutativ.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 2 poeng
En kandidat som løser oppgavene i alle tre oppgaveparene, får 1 poeng.
For å få full uttelling må kandidaten argumentere for en generalisering.
Hermann må betale for å parkere på jobb. Han kan velge mellom tre ulike parkeringsavtaler.
Avtale
Fast pris per år
Tillegg per dag han parkerer
A
0 kroner
50 kroner
B
1995 kroner
30 kroner
C
3490 kroner
24 kroner
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Sett opp en modell som beskriver alternativ A, en modell som beskriver alternativ B og en modell som beskriver alternativ C.
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hvor mange ganger må Hermann parkere i løpet av et år for at det skal lønne seg å velge avtale B?
Fasit
a)
, ,
b)
Minst dager (og maks dager)
Løsningsforslag
a)
La = antall dager Hermann parkerer i løpet av et år.
b)
B lønner seg fremfor A når B er billigere enn A. Vi finner skjæringspunktet mellom A og B grafisk:
Fra grafen ser vi at:
og skjærer hverandre ved (nøyaktig )
og skjærer hverandre ved
Mellom 100 og 249 parkeringsdager er B det billigste alternativet.
Hermann må parkere minst i løpet av året for at det skal lønne seg å velge avtale B fremfor A. Avtale B er gunstigst mellom 100 og 249 parkeringsdager.
Oppgave 2-5·Statistikk for quizlag Statistikk for quizlag
En fotoklubb arrangerer quiz hver torsdag. Det er tre lag som alltid deltar på quizen. På hvert av lagene er det seks personer.
Nedenfor ser du alderen til de seks personene på lag A:
a)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Bestem medianalderen, gjennomsnittsalderen og standardavviket for alderen til de seks personene på laget.
Du får vite dette om alderen til personene som er med på hvert av de to andre lagene:
b)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Hva kan du si om alderen til personene på lag B og lag C sammenliknet med personene på lag A ut fra disse opplysningene?
c)Hjelpemiddelkrav: Kalkulator
Sett opp et eksempel som viser en mulig aldersfordeling for lag B og for lag C. Vis at gjennomsnittsalder, medianalder og standardavvik stemmer med opplysningene om alderen til personene på lagene.
Fasit
a)
Median , gjennomsnitt ,
b)
Se løsningsforslag for beskrivelse
c)
Se løsningsforslag for eksempel
Løsningsforslag
a)
Lag A sortert:
Medianalder:
Seks personer → gjennomsnittet av den 3. og 4. verdien:
Gjennomsnittsalder:
Standardavvik (beregnet med kalkulator):
Medianen er 34,5 år, gjennomsnittsalderen er 40 år og standardavviket er 23,2 år.
b)
Lag B har høyere median og høyere gjennomsnitt enn lag A, men lavere standardavvik. Det betyr at personene på lag B generelt er eldre enn på lag A, og at de er mer jevnaldrende (mindre variasjon i alderen).
Lag C har lavere median men høyere gjennomsnitt enn lag A. Det tyder på at det er en eller noen få personer med svært høy alder som drar gjennomsnittet opp, mens over halvparten er yngre enn medianen på lag A. Det høyere standardavviket bekrefter at aldersfordelingen er mer spredt enn på lag A.
c)
Eksempel på lag B (median > 34,5, gjennomsnitt > 40, SD < 23,2):
Median: ✓
Gjennomsnitt: ✓
SD ✓
Eksempel på lag C (median < 34,5, gjennomsnitt > 40, SD > 23,2):
Median: ✓
Gjennomsnitt: ✓
SD ✓
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 6 poeng
a)2p2 poeng
For å få uttelling, må kandidaten bestemme minst to av de tre verdiene. En kandidat som bestemmer alle tre verdiene, men ikke gjør rede for hvordan svarene framkommer, får 1 poeng.
b)2p2 poeng
For å få full uttelling må kandidaten argumentere riktig ut fra alle tre målene for hvert lag. Mindre presise eller ufullstendige forklaringer kan gi 1 poeng.
c)2p2 poeng
I utgangspunktet gis 1 poeng for hvert riktig eksempel dersom kandidaten viser at verdiene stemmer med opplysningene som er gitt.
Oppgave 2-7·Lag presentasjon om statistikk for tidsbruk på ulike aktiviteter
Hjelpemiddelkrav: Krever PC
Tabellen nedenfor viser hvor mange timer menn og kvinner brukte på ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag i 1970, 1990 og 2010:
Tabell 1: Antall timer brukt på ulike aktiviteter fra 1970 til 2010. Kilde: SSB
Menn
Kvinner
År
1970
1990
2010
1970
1990
2010
Inntektsgivende arbeid
5,48
4,50
4,17
1,93
2,80
3,02
Husholdsarbeid
2,22
2,60
3,00
5,92
4,37
3,83
Utdanning
0,38
0,48
0,45
0,28
0,55
0,47
Tenk deg at du skal presentere funn fra dette datamaterialet for klassen din.
Gjør beregninger og sammenlikninger, og lag ulike framstillinger som du kan bruke i en presentasjon. Presentasjonen skal inneholde både beregninger, diagrammer og forklarende kommentarer.
Fasit
Åpen oppgave – se løsningsforslag for eksempel
Løsningsforslag
Dette er en åpen presentasjonsoppgave uten ett fasitsvar. Her er et eksempel på funn og framstillinger:
Beregninger:
Prosentvis endring i inntektsgivende arbeid for menn fra 1970 til 2010:
Prosentvis endring i inntektsgivende arbeid for kvinner fra 1970 til 2010:
Interessante funn:
Menns tid på inntektsgivende arbeid har gått ned med ca. 24 % fra 1970 til 2010, mens kvinners tid har økt med ca. 57 %.
Kvinner brukte i 1970 nesten tre ganger så mye tid på husholdsarbeid som menn (5,92 mot 2,22 timer), mens i 2010 er forskjellen mye mindre (3,83 mot 3,00 timer).
Menn og kvinner bruker omtrent like mye tid på utdanning i alle tre årstall.
Mulig diagram: Et gruppert søylediagram der man sammenligner menn og kvinner for hvert år, eller et linjediagram som viser utviklingen fra 1970 til 2010 for hver kategori.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 4 poeng
For å få full uttelling må kandidaten gjøre relevante sammenlikninger og beregninger og lage ulike diagrammer som illustrerer opplysningene på en god måte.
Det er viktig at sensor ser på helheten i besvarelsen, vurder om informasjonen som presenteres er riktig og relevant, og om diagrammene illustrerer hele eller deler av datamaterialet på ulike måter.
Sensor skal også vurdere kandidatens digitale kompetanse, dvs. valg av egnede diagramtyper, og hvor tydelig informasjonen kommer fram i hvert diagram (bruk av overskrifter, aksetitler, dataetiketter osv.)
Som et utgangspunkt kan de 4 poengene uttrykke høy måloppnåelse (4 poeng), middels måloppnåelse (2 - 3 poeng) og lav måloppnåelse (1 poeng).