1P-Y SR Vår 2024

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y SR Vår 2024 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1 Rekestørrelser og pris per kg ✔︎
1-2 Oda sitt budsjett og sparing ✔︎
1-3 Bremselengde med formel ✔︎
1-4 Merverdiavgift på klær Tone og Kåre
1-5 Ulrik kantine gjennomsnitt og median
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 T-skjorter ungdomsbedrift og fortjeneste
2-2 Persontransport i Norge 1980–2022
2-3 Chris lån og sparing for å ta førerkort ✔︎
2-4 Isak reiser Oslo til Stockholm ✔︎

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Rekestørrelser og pris per kg

En butikk selger poser med 5 kilogram reker for 400 kroner per pose.

Hva er prisen per kilogram for rekene?

Poser med reker merkes ut fra hvor store rekene er.

Størrelse 50/70Størrelse 70/90Størrelse 90/120
Du får mellom 50 og 70 reker per kilogram.Du får mellom 70 og 90 reker per kilogram.Du får mellom 90 og 120 reker per kilogram.

I hvilken pose bør en reke som veier 20 gram, være? Husk å begrunne svaret ditt.

  1. størrelse 50/70
  2. størrelse 70/90
  3. størrelse 90/120
Fasit

80kr/kg80 \, \mathrm{kr/kg}

A – størrelse 50/70 (1000 g / 20 g = 50 reker per kg)

Løsningsforslag

Vi deler prisen på antall kilogram:

400kr5kg=80kr/kg\frac{400 \, \mathrm{kr}}{5 \, \mathrm{kg}} = 80 \, \mathrm{kr/kg}

Prisen per kilogram er 80kr/kg\underline{\underline{80 \, \mathrm{kr/kg}}}.

Vi finner hvor mange reker det er per kilogram når én reke veier 20 gram:

1000g20g=50 reker per kilogram\frac{1000 \, \mathrm{g}}{20 \, \mathrm{g}} = 50 \text{ reker per kilogram}

Størrelse 50/70 betyr at det er mellom 50 og 70 reker per kilogram. En reke på 20 gram gir nøyaktig 50 reker per kilo, som er i nedre grense for denne størrelseskategorien.

Reken bør være i pose A – størrelse 50/70.

Oppgave 1-2 : Oda sitt budsjett og sparing

Oda er elev i videregående skole. Hun ønsker seg bedre kontroll over egen økonomi og har laget et månedlig budsjett.

Inntekter:

PostBeløp
Butikkjobb4 500 kr
Lommepenger600 kr

Utgifter:

PostBeløp
Bensin til moped500 kr
Kjøp av klær1 200 kr
Kjøp av skolemat og drikke1 550 kr
Bruk av mobiltelefon350 kr
Diverse500 kr

Oda vil spare 10 500 kroner i løpet av 11 måneder.

Gjør beregninger og vurder om Oda klarer dette hvis hun følger budsjettet.

Fasit

Månedlig overskudd er 1000kr1000 \, \mathrm{kr}. Over 11 måneder sparer Oda 11000kr11\,000 \, \mathrm{kr}, som er mer enn 10500kr10\,500 \, \mathrm{kr}. Oda klarer sparemålet.

Løsningsforslag

Vi beregner månedlig overskudd:

Beløp
Inntekter4500+600=5100kr4500 + 600 = 5100 \, \mathrm{kr}
Utgifter500+1200+1550+350+500=4100kr500 + 1200 + 1550 + 350 + 500 = 4100 \, \mathrm{kr}
Overskudd per måned51004100=1000kr5100 - 4100 = 1000 \, \mathrm{kr}

Sparing over 11 måneder:

111000=11000kr11 \cdot 1000 = 11\,000 \, \mathrm{kr}

Oda klarer sparemålet sitt hvis hun følger budsjettet. Hun vil ha 500kr\underline{\underline{500 \, \mathrm{kr}}} til overs.

Oppgave 1-3 : Bremselengde med formel

For å regne ut bremselengder på sommerføre kan vi bruke formelen

B=x22B = \frac{x^2}{2}
  • BB er bremselengde (meter)
  • xx er fart (km/h) delt på 10

På nettsidene til Viking Redningstjeneste står det at en bil som kjører i 70 km/h70 \mathrm{~km/h}, har en bremselengde på 24,5 m24{,}5 \mathrm{~m}.

Vis hvordan Viking Redningstjeneste kan ha regnet ut denne bremselengden.

Fasit

x=70/10=7x = 70/10 = 7, B=72/2=24,5mB = 7^2/2 = 24{,}5 \, \mathrm{m}

Løsningsforslag

Formelen er B=x22B = \dfrac{x^2}{2}, der xx er fart i km/h delt på 10.

Vi setter inn x=7010=7x = \dfrac{70}{10} = 7:

B=722=492=24,5B = \frac{7^2}{2} = \frac{49}{2} = 24{,}5

Bremselengden ved 70km/h70 \, \mathrm{km/h} er 24,5m\underline{\underline{24{,}5 \, \mathrm{m}}}, og det stemmer med verdien Viking Redningstjeneste oppgir.

Oppgave 1-4 : Merverdiavgift på klær Tone og Kåre

For klær er satsen for merverdiavgift (mva.) 25 %.

Tone vil kjøpe en bluse i en klesbutikk. Prisen uten merverdiavgift er 400 kroner.

Hva er prisen med merverdiavgift?

Kåre handler klær for 1000 kroner.

Han ser på kvitteringen og sier: «Noe er feil. Jeg betalte 1000 kroner, så merverdiavgiften skal være 250 kroner.»

Ekspeditøren svarer: «Det er ikke feil. 200 kroner i merverdiavgift er riktig når totalprisen er 1000 kroner.»

Kvittering
TOTAL med mva.kr 1000,00
Herav 25 % mva.kr 200,00

Vurder om det er Kåre eller ekspeditøren som har rett. Husk å begrunne svaret ditt.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 1-5 : Ulrik kantine gjennomsnitt og median

Ulrik er lærling i en kantine.

En dag noterer han hvor mye hver av de ni første kundene handler for, og lager et regneark.

AB
1Kunde nummerHandler for
21kr 29
32kr 75
43kr 46
54kr 18
65kr 70
76kr 35
87kr 120
98kr 26
109kr 115
11Sumkr 534
12Gjennomsnitt
13Median

Fakta: Medianen er den midterste verdien når observasjonene er sortert i stigende rekkefølge.

Ulrik stiller seg selv to spørsmål:

Svar på spørsmålene til Ulrik. Husk å begrunne svarene dine.

Fasit
Løsningsforslag

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : T-skjorter ungdomsbedrift og fortjeneste

En ungdomsbedrift trykker tekst og logoer på T-skjorter.

Bedriften regner ut fortjenestemarginen for salg av T-skjortene med formelen

fortjenestemargin=salgspriskostprissalgspris100%\text{fortjenestemargin} = \frac{\text{salgspris} - \text{kostpris}}{\text{salgspris}} \cdot 100 \%
VareKostprisSalgspris
T-skjorte105 kr199 kr

Hvor mange prosent fortjenestemargin har bedriften på salg av T-skjorter?

Bedriften har laget denne oversikten for april:

Kostpris T-skjorte105 kr
Salgspris T-skjorte199 kr
Solgte T-skjorter240
Arbeidstimer160

Fakta: fortjeneste = inntekter – kostnader

Bruk regneark til å regne ut

  • fortjeneste for bedriften i april
  • hvor mange kroner bedriften har i fortjeneste per arbeidstime i april

Husk å vise hvilke formler du bruker i regnearket.

Ungdomsbedriften selger T-skjortene med 25 % rabatt i hele mai.

Hvor mange T-skjorter må ungdomsbedriften selge i mai for å få samme fortjeneste som i april?

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 2-2 : Persontransport i Norge 1980–2022

To elever jobber med et prosjekt der de skal undersøke reisemåter i Norge. De har brukt Statistikkbanken på ssb.no og laget tabellen nedenfor.

Persontransport etter transportmåtePassasjerkilometer (alle tall i millioner)
19801990200020102022
Sjøtransport6606948459291 148
Skinnegående transport2 7512 4303 3533 6833 782
Veitransport35 81948 09256 35864 08163 897
Lufttransport1 4752 6654 4155 1825 169

Elevene tenker på hva de skal gjøre med informasjonen i tabellen:

Elevene finner også statistikk for antall innbyggere i Norge, og stiller flere spørsmål:

Årstall19802022
Befolkning 1. januar4 078 9005 425 270

Ta utgangspunkt i spørsmålene til elevene. Gjør utregninger og vurderinger som gir mest mulig informasjon om det elevene lurer på.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 2-3 : Chris lån og sparing for å ta førerkort

Chris ønsker å ta førerkort for bil. Han finner to alternativer.

Alternativ 1

  • Trafikalt grunnkurs: 3300 kr
  • To trinnvurderinger: 1580 kr
  • Sikkerhetskurs på bane: 5950 kr
  • Sikkerhetskurs på vei: 8500 kr
  • Kjøretime: 850 kr per time

Alternativ 2

Pakketilbud: 25 000 kr. Pakken inkluderer

  • Trafikalt grunnkurs
  • To trinnvurderinger
  • Sikkerhetskurs på bane
  • Sikkerhetskurs på vei
  • 8 kjøretimer

Chris tror han vil trenge 8 kjøretimer i tillegg til resten av opplæringen.

Hvilket alternativ bør Chris velge? Husk å begrunne svaret ditt.

Chris har ikke penger. Han vurderer å bruke kredittkort til å ta opp et lån på 25 000 kroner som han skal betale tilbake med ett terminbeløp hver måned i ett år, slik betalingsplanen nedenfor viser.

TerminTerminbeløpRenterGebyrerAvdragRestgjeld
123214250189623 104
223213930192821 176
323213600196119 215
423213270199417 221
523212930202815 193
623212580206213 131
723212230209711 034
82321188021338901
92321151021696732
102321114022064526
11232177022442282
12232139022820

Hva blir den totale kostnaden for lånet?

Chris finner ut at han heller vil spare 2300 kroner hver måned. Han har en sparekonto med 0,35 prosent rente per måned.

Lag et regneark som vist nedenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige.

Lag flere rader, slik at du finner ut hvor mange måneder det tar før Chris har 25 000 kroner på kontoen.

Husk å vise hvilke formler du bruker i regnearket.

Regneark som viser Chris' sparing
Figur 1: Regneark som viser Chris' sparing
Fasit

Vi sjekker prisen for alternativ 1 med 8 kjøretimer.

3300+1580+5950+8500+8850=26130 kr3300+1580+5950+8500+8 \cdot 850=26\,130 \mathrm{~kr}

Pakkeløsningen i alternativ 2 er rimeligere.

Chris har lånt 25 000 kr og han betaler tilbake 122321=27852 kr12 \cdot 2321=27\,852 \mathrm{~kr}. Differansen er 2785225000=2852 kr27\,852-25000=2852 \mathrm{~kr}.

Lånet koster 2852 kr.

Chris har 25 000 kr på kontoen etter han har satt inn sparebeløpet i måned 11.

Løsningsforslag

Vi beregner prisen for alternativ 1 med 8 kjøretimer:

3300+1580+5950+8500+8850=3300+1580+5950+8500+6800=26130kr\begin{aligned} &3300 + 1580 + 5950 + 8500 + 8 \cdot 850 \\ = \, &3300 + 1580 + 5950 + 8500 + 6800 \\ = \, &26\,130 \, \mathrm{kr} \end{aligned}

Alternativ 2 koster 25000kr25\,000 \, \mathrm{kr} og inkluderer de samme kursene med 8 kjøretimer.

Chris bør velge alternativ 2 (pakketilbudet). Det er 1130kr\underline{\underline{1\,130 \, \mathrm{kr}}} billigere enn alternativ 1.

Total innbetalt med lånet:

122321=27852kr12 \cdot 2321 = 27\,852 \, \mathrm{kr}

Lånekostnad (det ekstra han betaler):

2785225000=2852kr27\,852 - 25\,000 = 2\,852 \, \mathrm{kr}

Den totale kostnaden for lånet er 2852kr\underline{\underline{2\,852 \, \mathrm{kr}}}.

Regneark for Chris' sparing

Formlene i de grønne cellene er:

  • Renter: = forrige saldo × 0,0035
  • Ny saldo: = forrige saldo + renter + innskudd

Chris har 25 000 kroner på kontoen etter at han har satt inn sparebeløpet i måned 11 (saldo ≈ 25 747 kr).

Oppgave 2-4 : Isak reiser Oslo til Stockholm

Isak skal reise fra Oslo til Stockholm. Han finner to alternative måter:

Alternativ 1PrisAvgangAnkomstDistanse
Tog fra Oslo sentrum til Stockholm sentrum551 kr07:3214:19416 km
Alternativ 2PrisAvgangAnkomstDistanse
Tog fra Oslo sentrum til Oslo lufthavn118 kr07:5408:1748 km
Fly fra Oslo lufthavn til Stockholm lufthavn799 kr09:2010:20385 km
Tog fra Stockholm lufthavn til Stockholm sentrum178 kr11:1311:5238 km

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Isak. Gjør beregninger og vurderinger som gir mest mulig informasjon om det han lurer på:

  • Hvor mange kroner sparer jeg ved å velge alternativ 1?
  • Hvor mye tid sparer jeg ved å velge alternativ 2?
  • Jeg lurer på hvor fort toget i alternativ 1 kjører. Kan jeg regne ut gjennomsnittsfarten med formelen s=vts = vt?
  • Utslippet av CO₂ er 133 gram per kilometer jeg reiser med fly, og 10 gram per kilometer jeg reiser med tog. Hvor mange kilogram utslipp blir det for hvert av alternativene?
  • Hvor mange prosent lavere utslipp blir det med alternativ 1, sammenlignet med alternativ 2?

Vurder i tillegg hvilket reisealternativ du mener Isak bør velge.

Fasit

Alt 1 er 544 kr billigere. Alt 2 er 2 t 49 min raskere. Gjennomsnittsfart tog ≈ 61,4 km/h. CO₂: alt 1 = 4,16 kg, alt 2 = 52,1 kg. Alt 1 har 92 % lavere utslipp.

Løsningsforslag

Vi beregner og svarer på hvert av Isaks spørsmål.

Pris:

Alt 2:118+799+178=1095kr\text{Alt 2:} \quad 118 + 799 + 178 = 1095 \, \mathrm{kr} 1095551=544kr1095 - 551 = 544 \, \mathrm{kr}

Isak sparer 544kr\underline{\underline{544 \, \mathrm{kr}}} ved å velge alternativ 1.


Tid:

Alt 1:14:1907:32=6 t 47 min=407 min\text{Alt 1:} \quad 14{:}19 - 07{:}32 = 6 \text{ t } 47 \text{ min} = 407 \text{ min} Alt 2:11:5207:54=3 t 58 min=238 min\text{Alt 2:} \quad 11{:}52 - 07{:}54 = 3 \text{ t } 58 \text{ min} = 238 \text{ min} 407238=169 min=2 t 49 min407 - 238 = 169 \text{ min} = 2 \text{ t } 49 \text{ min}

Isak sparer 2timer49minutter\underline{\underline{2 \, \mathrm{timer} \, 49 \, \mathrm{minutter}}} ved å velge alternativ 2.


Gjennomsnittsfart, alternativ 1:

Vi bruker v=stv = \dfrac{s}{t} med s=416kms = 416 \, \mathrm{km} og t=40760ht = \dfrac{407}{60} \, \mathrm{h}:

v=41640760=4166040761,4km/hv = \frac{416}{\frac{407}{60}} = \frac{416 \cdot 60}{407} \approx 61{,}4 \, \mathrm{km/h}

Gjennomsnittsfarten til toget er 61,4km/h\underline{\underline{61{,}4 \, \mathrm{km/h}}}.


CO₂-utslipp:

Alternativ 1 (kun tog, 416 km):

41610=4160g=4,16kg416 \cdot 10 = 4\,160 \, \mathrm{g} = 4{,}16 \, \mathrm{kg}

Alternativ 2 (tog + fly + tog):

4810480+38513351205+3810380=52065g52,1kg\underbrace{48 \cdot 10}_{480} + \underbrace{385 \cdot 133}_{51\,205} + \underbrace{38 \cdot 10}_{380} = 52\,065 \, \mathrm{g} \approx 52{,}1 \, \mathrm{kg}

CO₂-utslipp: alternativ 1 gir 4,16kg\underline{\underline{4{,}16 \, \mathrm{kg}}}, alternativ 2 gir 52,1kg\underline{\underline{52{,}1 \, \mathrm{kg}}}.


Prosentvis lavere utslipp, alternativ 1:

52,0654,16052,06510092,0%\frac{52{,}065 - 4{,}160}{52{,}065} \cdot 100 \approx 92{,}0 \, \%

Alternativ 1 har 92%\underline{\underline{92 \, \%}} lavere CO₂-utslipp enn alternativ 2.


Vurdering:

Alternativ 1 er klart å foretrekke ut fra pris og miljø – det er 544 kr billigere og slipper ut 92 % mindre CO₂. Alternativ 2 er 2 timer og 49 minutter raskere, men den store miljøforskjellen gjør at jeg anbefaler Isak å velge alternativ 1 (direktetoget).