1P-Y FD Vår 2025

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y FD Vår 2025 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1 Enhetspris og sparing på ris ✔︎
1-2 Kvadratrotformel og mobilading ✔︎
1-3 Kennys lån ✔︎
1-4 Ungdomsbedrift og putetrekk
1-5 Male veggen med fire farger
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Kaja sin frisørinntekt
2-2 Sylinderformede sittepuffer
2-3 Alis lån til bedriften ✔︎
2-4 Energisammenlikning ved og strøm ✔︎
2-5 Lønnsalternativer ved avissalg ✔︎

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Enhetspris og sparing på ris

Sara skal handle ris i butikken. Hun kan velge mellom to ulike typer.

Kartong med boil-in-bag-risSekk med ris
Vekt1 kg4 kg
Pris32 kroner80 kroner

I en kartong med boil-in-bag-ris er 1 kg ris fordelt på 8 poser.

Hvor mange gram ris er det i hver pose?

I familien til Sara er de to voksne og to barn. Hver person spiser 5 kg ris hvert år.

Hvor mange kroner sparer familien i løpet av ett år dersom de kjøper sekker med ris i stedet for kartonger med boil-in-bag-ris?

Fasit

125 g

240 kr

Løsningsforslag

1 kg = 1000 g. Det er 8 poser i en kartong, så hver pose inneholder

1000g8=125g\frac{1000 \, \mathrm{g}}{8} = \underline{\underline{125 \, \mathrm{g}}}

Familien spiser til sammen 45=20kg4 \cdot 5 = 20 \, \mathrm{kg} ris per år.

Kartong med boil-in-bag-ris: 32kr/kg32 \, \mathrm{kr/kg}

2032=640kr20 \cdot 32 = 640 \, \mathrm{kr}

Sekk med ris: 80kr80 \, \mathrm{kr} for 4kg4 \, \mathrm{kg}, altså 20kr/kg20 \, \mathrm{kr/kg}

2020=400kr20 \cdot 20 = 400 \, \mathrm{kr}

Familien sparer 640400=240kr\underline{\underline{640 - 400 = 240 \, \mathrm{kr}}} i løpet av ett år ved å kjøpe sekker med ris.

Oppgave 1-2 : Kvadratrotformel og mobilading

Mina har undersøkt hvor lang tid det tar å lade mobiltelefonen.

Hun har funnet ut at når telefonen er helt utladet, kan hun bruke formelen nedenfor til å regne ut omtrent hvor mange prosent PP den lades i løpet av mm minutter.

P=10mP = 10 \cdot \sqrt{m}
  • PP er hvor mange prosent mobilen lades opp
  • mm er antall minutter med lading

Mina har gjort noen beregninger og satt opp to påstander.

Gjør beregninger, og vurder om påstandene til Mina kan være riktige.

Fasit

Påstand 1 stemmer. Påstand 2 stemmer ikke.

Løsningsforslag

Påstand 1
Hvis påstand 1 stemmer så må 102510 \cdot \sqrt{ 25 } bli lik 5050. Vi sjekker.

1025=105=5010 \cdot \sqrt{ 25 }=10 \cdot 5 = 50

Påstand 1 stemmer, det tar 25 minutter å lade fra 0 % til 50 %.

Påstand 2
Vi vet at det tar 25 minutter å lade til 50 %. La oss tredoble tiden til 75 minutter og sjekke om dette gir oss 100 % lading.

107510\cdot \sqrt{ 75 } er vanskelig å regne ut, men jeg vet at svaret må være mellom 88 og 99 siden 82=648^{2}=64 og 92=819^{2}=81.

1075108,7=8710 \cdot \sqrt{ 75 } \approx 10 \cdot 8{,}7 =87

Påstand 2 stemmer ikke. Vi får ikke ladet mer enn omtrent 87 % på tre ganger så lang tid som fra 0 til 50 %.

Oppgave 1-3 : Kennys lån

Kenny har et kredittlån på 400 000 kroner.

Han må betale renter og termingebyr hver måned. Han betaler ikke avdrag på lånet.
I rammen nedenfor ser du vilkårene for lånet til Kenny.

Hvor mange kroner må jeg betale i renter per måned?

Hva blir kostnaden for lånet per år?

Fasit

6000 kr

72 600 kr

Løsningsforslag

Siden vi ikke betaler noe avdrag så blir rentene de samme hver måned.

4000000,015=6000 kr400\,000 \cdot 0{,}015 = \underline{\underline{ 6\,000 \mathrm{~kr} }}

Det er 12 måneder med 6 000 kr i hver måned. I tillegg betaler vi 50 kr per måned i gebyr.

126000+1250=72000+600=72600 kr12 \cdot 6\,000 + 12 \cdot 50 = 72\, 000 + 600 = \underline{\underline{ 72\,600 \mathrm{~kr} }}

Oppgave 1-4 : Ungdomsbedrift og putetrekk

En ungdomsbedrift syr og selger putetrekk.

Elevene i bedriften vil kjøpe inn stoff i metervare fra en nettbutikk. De finner dette pristilbudet:

  • stoff: 140 kroner/meter140 \text{ kroner/meter}
  • frakt: 65 kroner65 \text{ kroner}

Elevene bestiller 3 m med stoff.

Hva blir total pris for bestillingen?

Elevene vil sy putetrekk i to størrelser med mål som på figurene nedenfor.

Stort og lite putetrekk

Elevene vil at et stort putetrekk og et lite putetrekk skal være formlike.

Gjør beregninger og finn bredden et lite putetrekk må ha for at putetrekkene skal være formlike.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 1-5 : Male veggen med fire farger

En gruppe elever har fått i oppdrag å male en vegg på skolen. Elevene skal male veggen med fargene blå, rød, gul og grønn.

Diagrammet viser hvor stor del av veggen de skal male med hver farge.

Sektordiagram over farger

Veggen er et rektangel med bredde 5,0 m5{,}0 \text{ m} og høyde 3,0 m3{,}0 \text{ m}.

Elevene skal kjøpe maling til oppdraget. De tenker litt og stiller to spørsmål.

Svar på spørsmålene elevene stiller. Husk å begrunne svarene.

Fasit
Løsningsforslag

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Kaja sin frisørinntekt

Kaja jobber som frisør. Hun ønsker å finne ut hvor mye hun har tjent inn for frisørsalongen i februar. Hun har laget regnearket nedenfor med data for alt arbeidet hun har gjort.

Regneark for Kajas inntjening

Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Bruk resultatet til å lage en grafisk framstilling som viser inntjening med mva. per type behandling.

Lag en ny kolonne i regnearket ditt, og finn inntjening uten mva. per type behandling. Finn også total inntjening uten mva. for Kaja i februar. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

For å finne månedslønnen til Kaja bruker vi formelen

(40 % av total inntjening uten mva.)+(10 % av varesalg uten mva.)\text{(40 \% av total inntjening uten mva.)} + \text{(10 \% av varesalg uten mva.)}

I mars var Kajas totale inntjening uten mva. 101 072 kroner. I tillegg solgte hun varer for 6 560 kroner uten mva. 29 % av lønnen til Kaja trekkes til skatt.

Gjør beregninger og finn utbetalt månedslønn for Kaja i mars.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 2-2 : Sylinderformede sittepuffer

Stor og liten sittepuff

V=πr2h(volum av sylinder med radius r og høyde h)V = \pi \cdot r^2 \cdot h \quad \text{(volum av sylinder med radius } r \text{ og høyde } h\text{)} O=2πr2+2πrh(areal av overflaten med topp, bunn og sideflate)O = 2 \cdot \pi \cdot r^2 + 2 \cdot \pi \cdot r \cdot h \quad \text{(areal av overflaten med topp, bunn og sideflate)}

Et hotell ønsker seg sylinderformede sittepuffer til lobbyen. En produsent tilbyr puffer med to forskjellige størrelser med målene nedenfor.

Stor puffLiten puff
Høyde40 cm40 cm
Diameter70 cm50 cm

Interiørarkitekten på hotellet gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Gjør beregninger og svar på spørsmålene interiørarkitekten stiller.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 2-3 : Alis lån til bedriften

Ali eier en bedrift. Han tar opp et serielån på 800 000 kroner i starten av et år. Lånet skal betales ned i løpet av 5 år med én termin per år. Renten er 6,2 % per år. Lånet er gebyrfritt.

Ali vil bruke et regneark til å lage en nedbetalingsplan. Nedenfor ser du hva han har laget så langt.

Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

For å regne ut summen SS av renter du må betale for et serielån, kan du bruke formelen

S=Ln+L2r100S= \frac{L \cdot n + L}{2} \cdot \frac{r}{100}
  • SS er summen av renter
  • LL er lånebeløpet
  • nn er antall terminer
  • rr er renten i prosent (eksempel: Hvis renten er 4 %, blir r=4r=4)

Bruk formelen til å finne summen av renter Ali må betale for serielånet sitt.

Fasit

148 800 kr

Løsningsforslag

Et serielån har like store avdrag i hver termin. Avdraget er

8000005=160000kr\frac{800\,000}{5} = 160\,000 \, \mathrm{kr}

Rentene beregnes av restlånet ved starten av året. Regnearket under viser nedbetalingsplanen med verdier og formler.

Nedbetalingsplan for Alis serielån

Forklaring av formlene:

  • Renter = Lån starten av året \cdot renten (f.eks. =B6*$B$2)
  • Avdrag = Lånebeløpet ÷\div antall terminer (f.eks. =$B$1/$B$3)
  • Terminbeløp = Renter + Avdrag (f.eks. =C6+D6)
  • Lån slutten av året = Lån starten av året - Avdrag (f.eks. =B6-D6)
  • Lån starten av året (fra termin 2) = Lån slutten av forrige år (f.eks. =F6)

Vi vet at L=800000L=800\,000, n=5n=5, r=6,2r=6{,}2. Da kan vi regne ut SS med:

S=8000005+80000026,2100=480000020,062=24000000,062=148800S=\frac{800000 \cdot 5 + 800000}{2} \cdot \frac{6{,}2}{100}=\frac{4\,800\,000}{2} \cdot 0{,}062 = 2\,400\,000 \cdot 0{,}062 = 148 \, 800

Ali betaler 148 800 kr i renter.

Oppgave 2-4 : Energisammenlikning ved og strøm

Lars vil kjøpe ved. Han finner tilbudet vist nedenfor.

Sekk med 40 liter ved

PrisVektVolumEnergi
79 kroner15 kg40 L63 kWh

Hva blir volumet av 1 kg ved?

Lars ser på tilbudet og gjør denne utregningen:

7915=5,27\frac{79}{15} = 5{,}27

Forklar hva tallet 5,275{,}27 forteller om tilbudet.

Når Lars bruker strøm til elektrisk oppvarming av boligen, går 100 % av energien til oppvarming. Når Lars bruker ved til oppvarming av boligen, går 75 % av energien i veden til oppvarming.

En dag er prisen for elektrisk oppvarming 1,50 kr/kWh1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}. Lars lurer på hva slags type oppvarming som blir billigst.

Gjør beregninger, og gi Lars råd om hva han bør velge den dagen.

Fasit

2,67 L

Prisen i kroner per kg med ved

Strøm er billigst

Løsningsforslag

Siden 40 L veier 15 kg så må 1 kg ved ha volumet

40 L15=2,67 L\frac{40 \mathrm{~L}}{15}=\underline{\underline{ 2{,}67 \mathrm{~L }}}

Lars har regnet ut

Pris (kr)Vekt (kg)=Pris i kroner per kg ved\frac{\text{Pris (kr)}}{\text{Vekt (kg)}} = \underline{\underline{ \text{Pris i kroner per kg ved} }}

Vi må sammenligne prisen per kWh for strøm og ved.

Strøm
Strømmen koster 1,50 kr/kWh1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}.

Ved
Vi beregner prisen for hver kWh. Siden det bare er 75 % som går til faktisk oppvarming så multipliserer vi energien i veden med 0,75.

79 kr63 kWh0,75=1,67 kr/kWh\frac{79 \mathrm{~kr}}{63 \mathrm{~kWh} \cdot 0{,}75}=1{,}67 \mathrm{~kr/kWh}

Det er rimeligst å velge strøm for å varme opp boligen denne dagen. Det er 0,17 kr/kWh rimeligere enn å fyre med ved.

Oppgave 2-5 : Lønnsalternativer ved avissalg

Elise skal gå fra dør til dør og selge aviser hver lørdag. En avis koster 49 kroner.

Firmaet hun skal arbeide for, beregner lønn på ulike måter. Elise kan velge mellom to tilbud.

Elise gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Svar på spørsmålene Elise stiller. Gjør beregninger og vurderinger, og gi Elise råd om hvilket tilbud hun bør velge.

Fasit

Tilbud 1 med 15 aviser: 257,25 kr. Tilbud 2 med 15 aviser: 300 kr. Tilbud 1 lønner seg fra og med 21 aviser.

Løsningsforslag

Tilbud 1 gir 35 % av salgsbeløpet. Hver avis koster 49 kr, så lønnen per avis er

0,3549=17,15kr0{,}35 \cdot 49 = 17{,}15 \, \mathrm{kr}

Vi setter opp et uttrykk for lønnen ved xx solgte aviser:

f(x)=17,15xf(x) = 17{,}15 \cdot x

Tilbud 2 gir fast lønn pluss 10 kr per avis:

g(x)=150+10xg(x) = 150 + 10 \cdot x

Hvor mye tjener Elise med 15 aviser?

  • Tilbud 1: f(15)=17,1515=257,25krf(15) = 17{,}15 \cdot 15 = 257{,}25 \, \mathrm{kr}
  • Tilbud 2: g(15)=150+1015=300krg(15) = 150 + 10 \cdot 15 = 300 \, \mathrm{kr}

Med 15 aviser er tilbud 2 best\underline{\underline{\text{tilbud 2 best}}} med 300kr300 \, \mathrm{kr} mot 257,25kr257{,}25 \, \mathrm{kr}.

Hvilken oversikt kan Elise lage?

Vi tegner begge grafene i GeoGebra og finner skjæringspunktet, se utklippet under.

Grafer for tilbud 1 (grønn) og tilbud 2 (rød)

Fra grafen ser vi at linjene krysser hverandre ved omtrent 21 aviser.

Vi kan også regne ut: f(x)=g(x)f(x) = g(x) når 17,15x=150+10x17{,}15x = 150 + 10x, altså 7,15x=1507{,}15x = 150, som gir x21x \approx 21.

Antall aviser101520212530
Tilbud 1171,50257,25343,00360,15428,75514,50
Tilbud 2250300350360400450
BestT2T2T2≈ liktT1T1

Råd til Elise: Dersom hun tror hun kan selge 21 aviser eller flere per lørdag, bør hun velge tilbud 1. Selger hun færre enn 21, er tilbud 2 best.