Informasjonsteknologi 2 Vår 2026

Konstruktøren er en spesiell metode som kjøres automatisk når vi lager et nytt objekt av en klasse. Den tar vanligvis imot verdier som parametere og gir objektets egenskaper (attributter) startverdier. I Python er konstruktøren __init__, og Elev("Noah", 15) lager et objekt der navn og alder får verdier med en gang. Da er objektet i en gyldig tilstand fra starten av.

De andre alternativene er gale:

• Metodene et objekt kan bruke, defineres i klassen, ikke i konstruktøren.
• Nye klasser basert på eksisterende klasser lager vi med arv.
• Hvordan objektene kommuniserer, bestemmes av metodene og av hvordan objektene kaller hverandres metoder.

Pilene med hul trekant i klassediagrammet går fra Bil og Buss til Kjøretøy. Det betyr arv: Kjøretøy er superklassen, og Bil og Buss er subklasser. En bil er et kjøretøy, og det samme er en buss. Subklassene får automatisk alle attributtene og metodene til Kjøretøy, for eksempel et registreringsnummer og en metode for å kjøre hvis Kjøretøy har det. Diagrammet viser bare klassenavnene, men attributtene og metodene som oppgaveteksten nevner, ligger i Kjøretøy. I tillegg kan de legge til egne attributter og metoder, som antall sitteplasser for bussen, eller overstyre metoder de har arvet.

De andre utsagnene er gale:

• Arven går bare én vei. Superklassen Kjøretøy vet ingenting om det som er definert i Bil og Buss.
• Bil og Buss er ikke uavhengige, arvepilene knytter dem direkte til Kjøretøy.
• Det opprettes ikke et eget Kjøretøy-objekt. Et Bil-objekt er ett objekt som har både de arvede og de egne egenskapene.

Programmet trenger to variabler: en teller i som styrer hvor mange tall som leses inn, og antall som teller tallene som er større enn 10. Begge må få startverdi før løkka, ellers har de ingen verdi første gang de brukes. Derfor kommer SET i TO 1 og SET antall TO 0 først, i valgfri rekkefølge.

WHILE i <= 5 gjentar løkka så lenge i er 1, 2, 3, 4 eller 5, altså fem ganger. Inne i løkka skjer tre ting:

1. READ tall leser inn et nytt tall.
2. IF tall > 10 sjekker tallet. Bare når det er større enn 10, øker antall med 1. ENDIF avslutter testen.
3. SET i TO i + 1 øker telleren, slik at løkka stopper etter fem runder.

READ tall må stå før IF-testen, siden testen bruker tallet som akkurat er lest inn. SET i TO i + 1 må stå inne i løkka, men utenfor IF-blokken. Står den inne i IF-blokken, øker telleren bare når tallet er større enn 10, og programmet leser inn flere enn fem tall. Står den etter ENDWHILE, stopper løkka aldri.

DISPLAY antall står til slutt, etter ENDWHILE, slik at svaret skrives ut én gang når alle fem tallene er sjekket.

Med tallene 4, 12, 10, 25 og 11 blir det slik:

i	tall	tall > 10?	antall etterpå
1	4	nei	0
2	12	ja	1
3	10	nei	1
4	25	ja	2
5	11	ja	3

Etter femte runde er i lik 6, løkka stopper, og programmet skriver ut 3. Legg merke til at 10 ikke telles, siden testen er «større enn», ikke «større enn eller lik».

a)

Vi følger flytskjemaet steg for steg og sammenligner med de tre sekvensene. Alle tre starter likt: sum settes til 0, tallet leses inn, og tall mindre enn 1 gir «Ugyldig». Forskjellen ligger i løkka.

I flytskjemaet

• starter n på 1
• sjekker løkka n <= tall
• legges n til summen bare hvis n er et partall
• øker n med 1 i hver runde, uansett om n var partall eller ikke

	Startverdi	Test inne i løkka	Økning
Flytskjemaet	n = 1	er n et partall?	1
Pseudokode 1	n = 2	ingen test	2
Pseudokode 2	n = 1	n % 2 NOT EQUAL TO 0 (oddetall)	1
Pseudokode 3	n = 1	n % 2 EQUAL TO 0 (partall)	1

n % 2 er resten når n deles på 2. Resten er 0 for partall og 1 for oddetall.

• Pseudokode 3 har samme startverdi, samme partallstest og samme økning som flytskjemaet. Den beskriver den samme algoritmen.
• Pseudokode 2 tester om resten er forskjellig fra 0. Da legges oddetallene sammen i stedet. Med tall = 6 gir den $1+3+5=9$, mens flytskjemaet gir 12.
• Pseudokode 1 gir faktisk samme resultat som flytskjemaet for alle tall, for eksempel $2+4+6=12$ når tall = 6. Men den løser oppgaven på en annen måte: Den starter på 2, hopper to om gangen og trenger ingen partallstest. Flytskjemaet går gjennom alle tallene 1, 2, 3, … og tester hvert av dem. Pseudokode 1 er derfor en annen (og mer effektiv) algoritme for det samme problemet.

Svaret er pseudokode 3.

b)

Algoritmen leser inn et tall. Er tallet mindre enn 1, skriver den ut «Ugyldig» og stopper. Ellers går den gjennom alle hele tall fra 1 opp til og med tallet, legger sammen de som er partall, og skriver ut summen.

Med tall = 7 blir det slik:

n	Partall?	sum etterpå
1	nei	0
2	ja	2
3	nei	2
4	ja	6
5	nei	6
6	ja	12
7	nei	12

Når n blir 8, er n <= tall usann. Løkka stopper, og algoritmen skriver ut 12. Er tallet 1, blir det ingen partall å legge sammen, og utskriften blir 0.

Svaret nedenfor er et eksempel. Kandidaten kan vinkle dilemmaet på andre måter, for eksempel mot lærernes personvern eller mot teknologibedriftens bruk av dataene, så lenge begge sider drøftes og konklusjonen er begrunnet.

Dilemmaet. Skolen vil gjøre skolehverdagen bedre og tryggere. Kameraene kan gi kunnskap om arbeidsro og konflikter og kanskje forebygge bråk og hærverk. Samtidig blir Noah og de andre elevene filmet gjennom hele skoledagen. Dilemmaet er om nytten av overvåkingen er stor nok til å forsvare inngrepet i personvernet og friheten til elevene, og om kameraene i klasserommet kan skade det de er ment å forbedre.

Argumenter for kameraovervåking

• Skolen har plikt til å sørge for et trygt og godt skolemiljø. Kan kameraene i kantina avdekke eller forebygge slåsskamper, mobbing og hærverk, beskytter de elevene.
• Opptak kan gi et mer objektivt bilde av hva som skjedde i en konflikt, i stedet for ord mot ord.
• Et forskningsprosjekt kan gi ny kunnskap om læringsmiljø og undervisning som kommer mange skoler til gode. Prosjektet er avgrenset til seks måneder.
• Fra et konsekvensetisk perspektiv kan tiltaket forsvares hvis de samlede fordelene for elevene er større enn ulempene.

Argumenter mot kameraovervåking

• Opptakene er personopplysninger: elevene kan kjennes igjen på bildene. Når en teknologibedrift analyserer ansikter, bevegelser og atferd, kan det også bli behandlet særlig sensitive opplysninger, for eksempel biometriske data eller opplysninger om helse og trivsel. Elevene er mindreårige, og barn har etter GDPR krav på særlig beskyttelse.
• Overvåking endrer hvordan vi oppfører oss. Noah blir usikker når han spør om hjelp. Elever som vet at de blir filmet, tør kanskje ikke å prøve og feile, stille «dumme» spørsmål eller si hva de mener. Kameraene i klasserommet kan dermed svekke læringsmiljøet, det motsatte av formålet.
• Samtykke er vanskelig i en skole. Elevene har møteplikt og står i et avhengighetsforhold til skolen. Et samtykke er da ikke helt frivillig, og den som sier nei, kan føle seg presset eller utpekt.
• Proporsjonalitet og dataminimering: GDPR krever at man ikke samler inn mer enn nødvendig for formålet. Det er vanskelig å forsvare at hele undervisningen filmes, når arbeidsro og samarbeid kan undersøkes med observasjon, spørreundersøkelser eller elevsamtaler. Datatilsynet har uttalt at kameraovervåking av skoler i skoletiden som hovedregel ikke er tillatt.
• Formålsbegrensning og tillit: En privat bedrift får tilgang til store mengder data om elever. Det er fare for at opptakene brukes til andre formål enn det som ble lovet, for eksempel til å vurdere enkeltelever eller lærere eller til å trene bedriftens egne analyseverktøy. Opptakene kan også lekke.
• Fra et pliktetisk perspektiv har hver elev rett til privatliv og til å bli behandlet som et menneske, ikke som et objekt for måling. Den retten gjelder selv om tiltaket skulle gi gode resultater i gjennomsnitt.

Konklusjon. Kameraer i kantina er lettere å forsvare enn kameraer i klasserommet. Kantina er et felles rom der konflikter og hærverk faktisk skjer, og et kamera der kan ha et konkret og avgrenset formål. Klasserommet er derimot et sted der elevene skal kunne være usikre og gjøre feil, og kontinuerlig filming der griper sterkt inn i personvernet og kan skade læringen. Etter min vurdering bør skolen ikke filme undervisningen, men heller bruke mindre inngripende metoder for å undersøke læringsmiljøet. Hvis kameraer brukes i kantina, må det være et klart formål, tydelig merking, informasjon til elever og foresatte, kort lagringstid, streng tilgangsstyring og en databehandleravtale som hindrer at bedriften bruker opptakene til noe annet. Bare da er det mulig å ivareta både tryggheten og personvernet til Noah og de andre elevene.