1P-Y FD Vår 2023

Last ned eksamenssettet som PDF. Oppgavene er hentet fra Utdanningsdirektoratet.

Første nedlasting kjører en bot-sjekk i nettleseren (Vercel BotID). Mer i personvernerklæringen.

LK20 9 oppgaver 40 poeng 4 timer

0 av 9 klart

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y FD Vår 2023 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler · 4 oppgaver · 12 poeng
1 Prisformel sparkesykkel
2 Sammenligne priser på hundemat
3 Prosentvis prisforskjell sjokolade
4 Frisørsalong sjampo og målestokk
Del 2 3 timer med hjelpemidler · 5 oppgaver · 28 poeng
1 Brudebukett og elevbedrifter
2 Hette til krakk og stoffsvinn
3 Lærlinglønn i fire halvår
4 Ludvigs dusjregnskap
5 Martines studielån Martines studielån

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time · 4 oppgaver · 12 poeng

Oppgave 1-1 : Prisformel sparkesykkel

Firmaet Roi leier ut elektriske sparkesykler.

Prisen for å leie en sparkesykkel fra Roi beregnes slik:

  • 8 kroner for å låse opp sparkesykkelen
  • 3 kroner per minutt

Hvor mye må du betale for å låse opp og leie en sparkesykkel i 4 minutter?

Tenk deg at du låser opp og leier en sparkesykkel. Prisen du betaler, er 53 kroner. Hvor mange minutter varer turen?

Du vil lage en formel for prisen PP du må betale for å leie en sparkesykkel i xx minutter.

Hvilken av formlene nedenfor er riktig? Husk å begrunne svaret ditt.

A. P=8x+3P = 8x + 3

B. P=8+x+3P = 8 + x + 3

C. P=83xP = 8 \cdot 3 \cdot x

D. P=8+3xP = 8 + 3x

E. P=8x+3xP = 8x + 3x

Fasit

20kr20 \, \mathrm{kr}

15min15 \, \mathrm{min}

D: P=8+3xP = 8 + 3x

Løsningsforslag

Oppstartsprisen er 8 kr og leieprisen er 3 kr per minutt. For 4 minutter:

8+34=8+12=20kr8 + 3 \cdot 4 = 8 + 12 = \underline{\underline{20 \, \mathrm{kr}}}

Vi vet at prisen er 53 kr, og setter opp en likning:

8+3x=533x=45x=15min\begin{aligned} 8 + 3x &= 53 \\ 3x &= 45 \\ x &= \underline{\underline{15 \, \mathrm{min}}} \end{aligned}

Prisen er alltid 8 kr i oppstart pluss 3 kr for hvert minutt. Formelen for xx minutter er altså:

P=8+3xP = 8 + 3x

Alternativ D er riktig.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 3 poeng

1 poeng

Svaret 20 kroner gir 1 poeng. Feil svar gir 0 poeng. Riktig svar gir poeng selv om utregning eller begrunnelse mangler. Hvis kandidaten viser utregning og får 20 som svar uten å ta med benevning, gis det 1 poeng.

1 poeng

Riktig svar med begrunnelse gir 1 poeng. Feil svar gir 0 poeng. Hvis kandidaten viser utregning og får 15 som svar uten å ta med benevning (minutter), gis det 1 poeng.

1 poeng

Svar D eller svar P=8+3xP = 8 + 3x gir 1 poeng, også dersom begrunnelse mangler. Feil svar gir 0 poeng. Begrunnelse tas i betraktning ved helhetsvurdering av «resonnering og kommunikasjon».

Oppgave 1-2 : Sammenligne priser på hundemat

Du skal kjøpe hundemat og kan velge mellom merkene Gnafs og Nam-Nam. Hundematen selges i sekker.

GnafsNam-Nam
Pris per sekk700 kroner600 kroner
Vekt per sekk10 kg8 kg
Mengde per dag250 gram200 gram

Skriv av tabellen nedenfor. Gjør beregninger og fyll inn riktige tall i de tre tomme rutene.

Nam-Nam hundemat

Vekt (kg)8421
Pris (kroner)600

Hvilken hundemat har den laveste kiloprisen? Hva er prisen per kilogram for denne hundematen?

Hvilken hundemat gir lavest kostnad i kroner per dag? Husk å begrunne svaret ditt.

Fasit

300, 150, 75 kr

Gnafs: 70kr/kg70 \, \mathrm{kr/kg}

Nam-Nam: 15kr/dag15 \, \mathrm{kr/dag}

Løsningsforslag

Nam-Nam koster 600 kr for 8 kg. Vi deler på 2, 4 og 8 for å finne prisene:

Nam-Nam hundemat

Vekt (kg)8421
Pris (kroner)60030015075

Kilopris for hvert merke:

  • Gnafs: 700÷10=70kr/kg700 \div 10 = 70 \, \mathrm{kr/kg}
  • Nam-Nam: 600÷8=75kr/kg600 \div 8 = 75 \, \mathrm{kr/kg}

Gnafs har den laveste kiloprisen med 70kr/kg\underline{\underline{70 \, \mathrm{kr/kg}}}.

Daglig kostnad for hvert merke:

  • Gnafs: 250g=0,25kg250 \, \mathrm{g} = 0{,}25 \, \mathrm{kg}, kostnad per dag =0,2570=17,50kr= 0{,}25 \cdot 70 = 17{,}50 \, \mathrm{kr}
  • Nam-Nam: 200g=0,20kg200 \, \mathrm{g} = 0{,}20 \, \mathrm{kg}, kostnad per dag =0,2075=15,00kr= 0{,}20 \cdot 75 = 15{,}00 \, \mathrm{kr}

Nam-Nam gir lavest kostnad per dag med 15kr/dag\underline{\underline{15 \, \mathrm{kr/dag}}}.

Selv om Gnafs er billigst per kilogram, trenger hunden mer Gnafs per dag (250 g) enn Nam-Nam (200 g), og Nam-Nam vinner likevel på daglig kostnad.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 3 poeng

1 poeng

For poeng kreves riktige tall i alle de tre rutene. Det kreves ikke at kandidaten viser utregning eller resonnement.

1 poeng

For poeng kreves riktig svar på begge de to spørsmålene. (Det kan gjøres unntak for følgefeil: hvis kandidaten har funnet riktig kilopris for Gnafs, men gjort en feil utregning i 2a og med det utgangspunktet får at Nam-Nam har lavest kilopris.)

1 poeng

For poeng kreves riktig svar (Nam-Nam) med begrunnelse for hvorfor svaret er riktig.

Oppgave 1-3 : Prosentvis prisforskjell sjokolade

Marko har kjøpt en sjokoladeplate i en butikk. Den kostet 20 kroner.

Mari har kjøpt en sjokoladeplate på en bensinstasjon. Den kostet 50 kroner.

Det var rart. Kan vi ha regnet riktig? Hvorfor får vi ulike prosenttall?

Gjør beregninger og svar på Marko sine spørsmål.

Fasit

Begge har rett. Marko: 3020100%=150%\frac{30}{20} \cdot 100\,\% = 150\,\% (grunnlag: butikkpris). Mari: 3050100%=60%\frac{30}{50} \cdot 100\,\% = 60\,\% (grunnlag: bensinstasjonspris).

Løsningsforslag

Marko regner ut hvor mye dyrere bensinstasjonen er sammenlignet med butikken (bruker butikkprisen 20 kr som grunnlag):

502020100%=3020100%=150%\frac{50 - 20}{20} \cdot 100 \, \% = \frac{30}{20} \cdot 100 \, \% = 150 \, \%

Mari regner ut hvor mye billigere butikken er sammenlignet med bensinstasjonen (bruker bensinstasjonsprisen 50 kr som grunnlag):

502050100%=3050100%=60%\frac{50 - 20}{50} \cdot 100 \, \% = \frac{30}{50} \cdot 100 \, \% = 60 \, \%

Begge har regnet riktig. De får ulike prosenttall fordi de har brukt forskjellige grunnlag. Marko regner prosentvis økning fra butikkpris (20 kr), mens Mari regner prosentvis reduksjon fra bensinstasjonspris (50 kr).

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 3 poeng

Poeng settes ut fra en helhetsvurdering av kompetansen kandidaten viser:

  • 0 poeng for svært lav eller ingen kompetanse
  • 1 poeng for lav kompetanse
  • 2 poeng for middels kompetanse
  • 3 poeng for høy kompetanse

Veiledende anbefaling: 1 poeng for å vise at Marco har regnet riktig, 1 poeng for å vise at Mari har regnet riktig, og 1 poeng for å forklare hvorfor de får forskjellige svar.

Oppgave 1-4 : Frisørsalong sjampo og målestokk

I en frisørsalong brukes det cirka 5 ml5 \mathrm{~ml} sjampo på en hårvask.

Hvor mange hårvask får frisørsalongen ut av en liter sjampo?

Firsørsalongen skal montere et speil på den ene veggen. Speilet har form som et rektangel. Størrelsen på speilet inkludert ramme er 6,0×2,06{,}0 \times 2{,}0 meter. Veggen speilet er montert på, har målene 8,0×2,58{,}0 \times 2{,}5 meter.

Hvor stor del av veggen, i prosent, er dekket av speilet?

En designer har laget en målsatt tegning av veggen og speilet. Speilet måler 300×100300 \times 100 millimeter på papiret. Tegningen har målestokk 1:201:20.

Gjør utregninger og kontroller om målestokken stemmer.

Fasit

200 ha˚rvask\underline{\underline{200 \text{~hårvask}}}

60%\underline{\underline{60 \,\%}}

Målestokken stemmer.

LøsningsforslagKI-generert

1 liter = 1000 ml. Deler på antall ml per hårvask:

Antall ha˚rvask=1000ml5ml=200\text{Antall hårvask} = \frac{1000 \, \mathrm{ml}}{5 \, \mathrm{ml}} = \underline{\underline{200}}

En liter sjampo gir 200 hårvask.

Regner ut areal av speilet og veggen:

Areal speil=6,0m2,0m=12m2\text{Areal speil} = 6{,}0 \, \mathrm{m} \cdot 2{,}0 \, \mathrm{m} = 12 \, \mathrm{m}^2 Areal vegg=8,0m2,5m=20m2\text{Areal vegg} = 8{,}0 \, \mathrm{m} \cdot 2{,}5 \, \mathrm{m} = 20 \, \mathrm{m}^2

Finner andelen:

12m220m2=610=60100=60%\frac{12 \, \mathrm{m}^2}{20 \, \mathrm{m}^2} = \frac{6}{10} = \frac{60}{100} = \underline{\underline{60 \,\%}}

Speilet dekker 60 % av veggen.

Med målestokk 1:20 skal målene i virkeligheten være 20 ganger større enn på papiret.

Bredde i virkeligheten=300mm20=6000mm=6m\text{Bredde i virkeligheten} = 300 \, \mathrm{mm} \cdot 20 = 6000 \, \mathrm{mm} = 6 \, \mathrm{m} Høyde i virkeligheten=100mm20=2000mm=2m\text{Høyde i virkeligheten} = 100 \, \mathrm{mm} \cdot 20 = 2000 \, \mathrm{mm} = 2 \, \mathrm{m}

Dette stemmer med de oppgitte målene på speilet (6,0×2,06{,}0 \times 2{,}0 meter).

Målestokken stemmer.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 3 poeng

1 poeng

Riktig svar gir 1 poeng.

1 poeng

Riktig svar med begrunnelse gir 1 poeng.

1 poeng

Riktig svar med begrunnelse gir 1 poeng.

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer · 5 oppgaver · 28 poeng

Oppgave 2-1 : Brudebukett og elevbedrifter

Brudebukett

To elevbedrifter konkurrerer om å levere en bukett til et brudepar. Vi kaller bedriftene som konkurrerer om leveransen, A og B.

Til brudebuketten har elevbedriftene beregnet følgende av blomster og utstyr:

  • roser: 30 stykk
  • brudeslør: 4 bunter
  • liljekonvall: 5 stykk
  • bindemateriell

De har oppgitt følgende priser for blomster og utstyr:

  • roser: 5555 kroner per stykk
  • brudeslør: 125125 kroner per bunt
  • liljekonvall: 3939 kroner per stykk
  • bindemateriell: 300300 kroner

Elevbedrift A vil bruke oppgitte mengder og priser til å beregne pris på brudebuketten. De beregner 3 arbeidstimer til en pris på 550550 kroner timen.

Lag et regneark som gir oversikt over materialkostnader til buketten fra elevbedrift A.

Elevbedrift B gir en fast pris på brudebuketten på 49904990 kroner.

Lag en oversikt hvor du presenterer de to pristilbudene og hjelper kunden med å velge det billigste alternativet.

Fasit

Materialkostnader: 2645kr\underline{\underline{2645 \, \mathrm{kr}}}

Elevbedrift A er billigst med 4295kr\underline{\underline{4295 \, \mathrm{kr}}} (mot 4990 kr for B).

LøsningsforslagKI-generert

Denne oppgaven løses med regneark (Excel/Calc). Regnearket ser slik ut med verdier:

ABCD
1Elevbedrift AAntallPris per enhetSamlet pris
2Roser30kr 55,00kr 1 650,00
3Brudeslør4kr 125,00kr 500,00
4Liljekonvall5kr 39,00kr 195,00
5Bindemateriell1kr 300,00kr 300,00
6Sum materialkostnaderkr 2 645,00

Formler i regnearket:

ABCD
1Elevbedrift AAntallPris per enhetSamlet pris
2Roser3055=B2*C2
3Brudeslør4125=B3*C3
4Liljekonvall539=B4*C4
5Bindemateriell1300=B5*C5
6Sum materialkostnader=SUMMER(D2:D5)
Sum materialkostnader=1650kr+500kr+195kr+300kr=2645kr\text{Sum materialkostnader} = 1650 \, \mathrm{kr} + 500 \, \mathrm{kr} + 195 \, \mathrm{kr} + 300 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{2645 \, \mathrm{kr}}}

Materialkostnadene for buketten fra elevbedrift A er 2 645 kroner.

Utvider regnearket med arbeidskostnader og totalpris for begge bedrifter:

ABCD
1Elevbedrift AAntallPris per enhetSamlet pris
2Roser30kr 55,00kr 1 650,00
3Brudeslør4kr 125,00kr 500,00
4Liljekonvall5kr 39,00kr 195,00
5Bindemateriell1kr 300,00kr 300,00
6Sum materialkostnaderkr 2 645,00
7
8Arbeid (timer)3kr 550,00kr 1 650,00
9
10Pristilbudkr 4 295,00
11
12
13Elevbedrift B
14
15Pristilbudkr 4 990,00
16
17Prisforskjellkr 695,00
18
19Anbefaling: Velg Elevbedrift A

Nøkkelformler:

  • Celle D8: =B8*C8
  • Celle D10: =D6+D8
  • Celle D17: =D15−D10
Pristilbud A=2645kr+1650kr=4295kr\text{Pristilbud A} = 2645 \, \mathrm{kr} + 1650 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{4295 \, \mathrm{kr}}} Pristilbud B=4990kr\text{Pristilbud B} = 4990 \, \mathrm{kr} Prisforskjell=4990kr4295kr=695kr\text{Prisforskjell} = 4990 \, \mathrm{kr} - 4295 \, \mathrm{kr} = 695 \, \mathrm{kr}

Elevbedrift A er billigst med 4 295 kroner, mot 4 990 kroner for elevbedrift B. Kunden bør velge elevbedrift A og sparer 695 kroner.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 6 poeng

3 poeng

Hvis regneark ikke er brukt, gis maksimalt 1 poeng. For 3 poeng kreves et oversiktlig regneark med riktige utregninger og i tillegg visning av formler.

3 poeng

1 poeng kan gis hvis kandidaten viser noe kompetanse. For 3 poeng kreves en godt kommunisert oversikt som viser totalpris for de to alternativene, samt konklusjon om hvilket alternativ som er billigst. (Merk at det ikke er direkte krav om bruk av regneark i denne deloppgaven.)

Oppgave 2-2 : Hette til krakk og stoffsvinn

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Aina har designet en hette til krakken som er avbildet. Hetten dekker toppen av det sirkelformede setet og går 40 cm40 \mathrm{~cm} ned på sidene.

Krakk

Diameter på setet =50 cm= 50 \mathrm{~cm} Høyde på hetten =40 cm= 40 \mathrm{~cm}

Hva er omkretsen av setet?

Hvor mye stoff trenger Aina for å sy hele trekket? Oppgi svaret i kvadratmeter.

Aina kjøper inn 1,20 m21{,}20 \mathrm{~m^2} stoff til hver krakk, men hun bruker bare 0,90 m20{,}90 \mathrm{~m^2} av stoffet.

Hvor stort blir svinnet i prosent?

Fasit

157cm\underline{\underline{157 \, \mathrm{cm}}}

0,82m2\underline{\underline{0{,}82 \, \mathrm{m}^2}}

25%\underline{\underline{25 \,\%}}

Løsningsforslag

Omkretsen av setet beregnes med O=πdO = \pi \cdot d:

O=3,1450cm=157cmO = 3{,}14 \cdot 50 \, \mathrm{cm} = \underline{\underline{157 \, \mathrm{cm}}}

Omkretsen av setet er 157 cm.

Hetten består av to deler: toppen (sirkelflaten) og siden (rektangelet som går 40 cm ned).

Areal av toppen (sirkelflate med radius r=50:2=25cm=0,25mr = 50 : 2 = 25 \, \mathrm{cm} = 0{,}25 \, \mathrm{m}):

Atopp=πr2=3,140,25m0,25m=0,196m2A_{\text{topp}} = \pi \cdot r^2 = 3{,}14 \cdot 0{,}25 \, \mathrm{m} \cdot 0{,}25 \, \mathrm{m} = 0{,}196 \, \mathrm{m}^2

Areal av siden (omkrets × høyde, der høyde =40cm=0,40m= 40 \, \mathrm{cm} = 0{,}40 \, \mathrm{m}):

Aside=1,57m0,40m=0,628m2A_{\text{side}} = 1{,}57 \, \mathrm{m} \cdot 0{,}40 \, \mathrm{m} = 0{,}628 \, \mathrm{m}^2

Totalt areal stoff:

0,196m2+0,628m2=0,824m20,82m20{,}196 \, \mathrm{m}^2 + 0{,}628 \, \mathrm{m}^2 = \underline{\underline{0{,}824 \, \mathrm{m}^2 \approx 0{,}82 \, \mathrm{m}^2}}

Aina trenger omtrent 0,82 m² stoff for å sy hele trekket (og bør beregne litt mer på grunn av svinn).

Svinn=1,20m20,90m2=0,30m2\text{Svinn} = 1{,}20 \, \mathrm{m}^2 - 0{,}90 \, \mathrm{m}^2 = 0{,}30 \, \mathrm{m}^2 Svinn i prosent=0,301,20=0,25=25%\text{Svinn i prosent} = \frac{0{,}30}{1{,}20} = 0{,}25 = \underline{\underline{25 \,\%}}

Svinnet blir 25 %.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 6 poeng

2 poeng

2 poeng for riktig svar med riktig benevning og fremgangsmåte vist. 1 poeng kan gis hvis kandidaten viser en del kompetanse.

2 poeng

2 poeng for riktig svar med riktig benevning og fremgangsmåte vist. 1 poeng kan gis hvis kandidaten viser en del kompetanse.

2 poeng

2 poeng for riktig svar med fremgangsmåte vist. 1 poeng kan gis hvis kandidaten viser en del kompetanse.

Oppgave 2-3 : Lærlinglønn i fire halvår

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Begynnerlønnen til en fagarbeider er 400000400\,000 kroner. Lærlingen tjener 30%30 \% av dette det første halvåret. Lønnen øker på følgende måte utover i læretiden:

    1. halvår: 30%30 \% av begynnerlønn
    1. halvår: 40%40 \% av begynnerlønn
    1. halvår: 55%55 \% av begynnerlønn
    1. halvår: 75%75 \% av begynnerlønn

En lærling påstår at lønnen blir over dobbelt så høy i løpet av læretiden.

Vurder om påstanden stemmer. Husk å begrunne svaret ditt.

En lærling jobber omtrent 16501650 timer i løpet av ett år.

Regn ut timelønnen til lærlingen for hvert halvår av læretiden og presenter utregningene dine på en grei og oversiktlig måte.

Fasit

Ja, påstanden stemmer — 75 % er mer enn dobbelt så mye som 30 %.

1. halvår: 72,73kr/t72{,}73 \, \mathrm{kr/t}, 2. halvår: 96,97kr/t96{,}97 \, \mathrm{kr/t}, 3. halvår: 133,33kr/t133{,}33 \, \mathrm{kr/t}, 4. halvår: 181,82kr/t181{,}82 \, \mathrm{kr/t}

Løsningsforslag

I første halvår er lønnen 30 % av begynnerlønnen, og i fjerde og siste halvår er den 75 % av begynnerlønnen. Siden 75 % er mer enn dobbelt så mye som 30 %, er det riktig at lønnen blir over dobbelt så høy i løpet av læretiden. Det gjelder både for timelønn og for månedslønn.

230%=60%<75%2 \cdot 30 \, \% = 60 \, \% < 75 \, \%

Påstanden stemmer.

Timelønn for fagarbeider:

Timelønn fagarbeider=400000kr1650timer242,42kr/time\text{Timelønn fagarbeider} = \frac{400\,000 \, \mathrm{kr}}{1650 \, \mathrm{timer}} \approx 242{,}42 \, \mathrm{kr/time}

Timelønn for lærlingen per halvår:

HalvårAndelTimelønn
1. halvår30 %0,30242,4272,73kr/time0{,}30 \cdot 242{,}42 \approx \underline{\underline{72{,}73}} \, \mathrm{kr/time}
2. halvår40 %0,40242,4296,97kr/time0{,}40 \cdot 242{,}42 \approx \underline{\underline{96{,}97}} \, \mathrm{kr/time}
3. halvår55 %0,55242,42133,33kr/time0{,}55 \cdot 242{,}42 \approx \underline{\underline{133{,}33}} \, \mathrm{kr/time}
4. halvår75 %0,75242,42181,82kr/time0{,}75 \cdot 242{,}42 \approx \underline{\underline{181{,}82}} \, \mathrm{kr/time}
Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 4 poeng

1 poeng

En fornuftig vurdering gir 1 poeng. Det holder ikke med å svare «ja, det er riktig» eller noe tilsvarende. Det må argumenteres og begrunnes.

3 poeng

1 poeng kan gis hvis kandidaten viser noe kompetanse. 2 poeng kan gis hvis alle utregningene er riktige. For 3 poeng kreves riktige utregninger og en oversiktlig presentasjon av resultatet, for eksempel i tabellform i regneark med visning av formler i tillegg, eller i tabellform der utregninger er vist i forkant. Hvis kandidaten i tillegg har med en god grafisk fremstilling, kan det gis 3 poeng selv om kandidaten ikke har vist formler brukt i regneark.

Oppgave 2-4 : Ludvigs dusjregnskap

Ludvig bor i hybelleilighet. Han synes strømregningene for 2022 var høye. Han lurer på hvor mye strøm han brukte på oppvarming av varmtvann til dusjing. Ludvig gjør undersøkelser og fyller inn data i et regneark. Se nedenfor. Strømforbruk måles i kilowattimer (kWh).

Regneark som viser Ludvigs dusjregnskap

Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å ta med formlene i besvarelsen din.

I celle B11 skriver Ludvig =B3 * B5/60

Hvilket tall får Ludvig som svar i celle B11?

Foreslå en tekst han kan skrive i celle A11, som forklarer hva tallet i celle B11 betyr.

I 2023 har Ludvig blitt sammen med Ines. Hun er opptatt av både miljø og sparing. Ines gir Ludvig noen sparetips:

  • Bytt dusjhode til sparedusj. Den bruker bare 8 liter per minutt.
  • Bruk kortere tid i dusjen. 10 minutter er nok.
  • Dusj på senteret etter trening. Da trenger du å dusje hjemme bare 4 ganger per uke.

Regn med samme strømpris for 2023 som for 2022.

Hvor mange kroner kan Ludvig spare i 2023 hvis han følger alle rådene fra Ines?

Fasit

Excel-regneark med formler: =B2*B3, =B7*B4, =B8*B5, =B9*B6

91,2591{,}25 timer i dusjen per år

Sparing 3725kr\approx 3725 \, \mathrm{kr}

Løsningsforslag

Regnearket for 2022 fylles inn slik:

CelleTekstFormel / verdi
B7Vannmengde per dusj (liter)=B2*B3
B8Strømforbruk per dusj (kWh)=B7*B4
B9Strømforbruk per år (kWh)=B8*B5
B10Strømutgifter per år (kroner)=B9*B6

Med verdiene fra regnearket får vi:

  • B7 = 1615=24016 \cdot 15 = 240 liter per dusj
  • B8 = 2400,035=8,4240 \cdot 0{,}035 = 8{,}4 kWh per dusj
  • B9 = 8,4365=30668{,}4 \cdot 365 = 3066 kWh per år
  • B10 = 30661,50=45993066 \cdot 1{,}50 = 4599 kr per år

Formelen =B3*B5/60 gir:

15365÷60=91,2515 \cdot 365 \div 60 = \underline{\underline{91{,}25}}

En passende tekst i celle A11 er: «Total tid brukt på dusj per år (timer)»

Det tilsvarer at Ludvig bruker 91,2591{,}25 timer i dusjen i løpet av ett år.

Med alle rådene fra Ines:

  • Nytt dusjhode: 8 liter/minutt (var 16)
  • Kortere dusjing: 10 minutter (var 15)
  • Dusjer hjemme 4 ganger per uke: 452=2084 \cdot 52 = 208 ganger per år (var 365)

Nytt strømforbruk:

  • Vann per dusj: 810=808 \cdot 10 = 80 liter
  • Forbruk per dusj: 800,035=2,880 \cdot 0{,}035 = 2{,}8 kWh
  • Forbruk per år: 2,8208=582,42{,}8 \cdot 208 = 582{,}4 kWh
  • Kostnad per år: 582,41,50=873,60582{,}4 \cdot 1{,}50 = 873{,}60 kr

Sparing: 4599873,60=3725,40kr4599 - 873{,}60 = \underline{\underline{3725{,}40 \, \mathrm{kr}}}

Ludvig kan spare omtrent 3725 kroner i 2023 hvis han følger alle rådene.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 6 poeng

2 poeng

For 1 poeng må kandidaten sette opp regnearket og gjøre minst en riktig utregning. For 2 poeng kreves riktige utregninger i alle de fire cellene. Hvis regneark ikke er brukt, gis maksimalt 1 poeng. Hvis formler ikke er vist, tas dette i betraktning ved helhetsvurdering av oppgave 4 og ved helhetsvurdering av «resonnering og kommunikasjon».

2 poeng

1 poeng for å finne riktig tall og 1 poeng for å forklare hva tallet betyr.

2 poeng

For 2 poeng kreves riktig svar med fremgangsmåte vist. Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten i hovedsak har tenkt riktig, men gjør noe feil. Merk at deloppgaven ikke direkte krever at kandidaten skal bruke regneark.

Oppgave 2-5 : Martines studielån Martines studielån

Martine har et studielån. En dag i mai 2023 logger hun inn på Lånekassen.no og finner informasjonen nedenfor.

  • Renten på lånet ditt er 1,677 % per år
  • Du har fastrenteavtale for perioden 01.09.2020-31.08.2025.
  • Lån før betaling 15.06.2023: kr 127826
Tabell 1: Betalingsplan for resten av 2023
BetalingsdatoTerminbeløpLån etter betaling
15.06.2023kr 2 121kr 125 887
15.07.2023kr 2 121kr 123 940
15.08.2023kr 2 121kr 121 995
15.09.2023kr 2 121kr 120 048
15.10.2023kr 2 121kr 118 092
15.11.2023kr 2 121kr 116 139
15.12.2023kr 2 121kr 114 178

Siste termin før hele lånet er betalt tilbake: 15.08.2028

Martine blir nysgjerrig og gjør seg noen tanker:

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Martine og gjør beregninger og vurderinger. Lag en oversikt som gir mest mulig informasjon om avdrag og renter for studielånet.

Fasit

Totalt betalt: 133623kr133\,623 \, \mathrm{kr}, renter totalt: 5797kr5\,797 \, \mathrm{kr}

Løsningsforslag

Blå boks – totalt betalt:

Fra 15.06.2023 til 15.08.2028 er det 63 terminbetalinger:

  • 2023: juni–desember = 7 terminer
  • 2024–2027: 4×12=484 \times 12 = 48 terminer
  • 2028: januar–august = 8 terminer
Totalt betalt=632121=133623kr\text{Totalt betalt} = 63 \cdot 2121 = 133\,623 \, \mathrm{kr} Renter totalt=133623127826=5797kr\text{Renter totalt} = 133\,623 - 127\,826 = \underline{\underline{5\,797 \, \mathrm{kr}}}

Det er altså drøyt 5 800 kr mer enn selve lånet – ikke veldig mye.

Gul boks – avdrag og renter fra betalingsplanen:

Avdraget for en termin = lån før betaling - lån etter betaling. Rentene = terminbeløp - avdrag.

DatoTerminbeløpLån etterAvdragRenter
15.062 121125 8871 939182
15.072 121123 9401 947174
15.082 121121 9951 945176
15.092 121120 0481 947174
15.102 121118 0921 956165
15.112 121116 1391 953168
15.122 121114 1781 961160

Grønn boks – beregne renter fra rentesatsen:

Månedlig rentesats: 1,677%120,13975%\dfrac{1{,}677 \, \%}{12} \approx 0{,}13975 \, \%

Renter for juni: 1278260,001398179kr127\,826 \cdot 0{,}001398 \approx 179 \, \mathrm{kr}

Fra betalingsplanen er rentene i juni 182 kr. Det er litt mer enn de 179 kr vi beregner fra rentesatsen. Avviket skyldes trolig at Lånekassen beregner renter daglig (ikke månedlig), og at antall dager i betalingsperioden varierer.

De to metodene gir omtrent samme svar, men ikke nøyaktig likt. Begge metodene viser at Martine betaler rundt 160–182 kr i renter per måned i 2023.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 6 poeng

Poeng settes ut fra en helhetsvurdering av kompetansen kandidaten viser:

  • 0 poeng for ubesvart eller ingen kompetanse vist
  • 1 poeng for svært lav kompetanse
  • 2 poeng for lav kompetanse
  • 3 poeng for nokså god kompetanse
  • 4 poeng for god kompetanse
  • 5 poeng for meget god kompetanse
  • 6 poeng for fremragende kompetanse

Det kan være til hjelp for sensor i vurderingsprosessen å tenke 2 poeng per «boks», men poeng for oppgaven skal til slutt settes ut fra en helhetsvurdering.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som klart
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
Esc
Tilbake / avslutt