La $t$ være antall år etter 2010. Vi bruker GeoGebra til å kjøre regresjon på datapunktene fra tabellen.

Bensin — lineær modell:

Datapunktene for bensin viser en jevn nedgang år for år. Absolutt nedgang per år er omtrent 450 biler, noe som tyder på at en lineær modell passer godt. Regresjonen i GeoGebra gir

med korrelasjonskoeffisient $r\approx -\mathrm{0,996}$, altså en svært god lineær tilpasning. Vi avrunder til

Elektrisk — eksponentiell modell:

Datapunktene for elbiler stiger kraftig og kurver oppover, noe en rett linje ikke fanger opp. Fordi veksten ser ut til å ha en tilnærmet konstant prosentvis økning per år, er en eksponentiell modell naturlig. Regresjonen i GeoGebra gir

Vekstfaktoren $\mathrm{1,395}$ tilsvarer omtrent $\mathrm{39,5}\%$ økning per år. Modellen passer godt til data i perioden 2010–2022.

Grafen under viser datapunktene (rødt: bensin, blått: elektrisk) og de to modellkurvene:

Bensin-modellen fremover:

Vi setter $t=20$ (år 2030):

Modellen forutsier altså omtrent 5 200 bensinbiler i Moss i 2030, noe som virker rimelig på mellomlang sikt. Modellen har imidlertid en viktig begrensning: den gir negativt antall biler når $B(t)=0$, det vil si ved

I virkeligheten kan ikke antall biler bli negativt. Nedgangen vil trolig avta og asymptotisk nærme seg null. Ekstrapolering til 2030 er rimelig, men modellen er ugyldig etter ca. 2041.

El.-modellen fremover:

Vi setter $t=20$ (år 2030):

Dette er klart urealistisk — Moss har omtrent 35 000 husstander, og antall personbiler totalt er begrenset. Den eksponentielle veksten kan ikke fortsette i det uendelige. I praksis vil veksten flate ut etter hvert som markedet nærmer seg metning (logistisk vekst ville gitt en mer realistisk modell for lengre tidsperspektiv).

Konklusjon: Bensin-modellen er rimelig til omtrent 2030–2035. El.-modellen overestimerer kraftig på lengre sikt og er kun gyldig noen få år utover 2022.