Tolkning av integral og areal fra graf Tolkning av integral og areal fra graf

Tolkning av integral og areal fra graf Tolkning av integral og areal fra graf

Nedenfor ser du grafen til funksjonen ff gitt ved f(x)=x3+x22xf(x)=x^3+x^2-2 x.

Grafen til f

Hvilket av uttrykkene nedenfor gir arealet av det markerte området på figuren? Husk å begrunne svaret ditt.

::: {.grid cols=2}

21f(x) dx\int_{-2}^1 f(x) \mathrm{~d} x
21f(x) dx01f(x) dx\int_{-2}^1 f(x) \mathrm{~d} x-\int_0^1 f(x) \mathrm{~d} x
20f(x) dx+01f(x) dx\int_{-2}^0 f(x) \mathrm{~d} x+\int_0^1 f(x) \mathrm{~d} x
20f(x) dx01f(x) dx\int_{-2}^0 f(x) \mathrm{~d} x-\int_0^1 f(x) \mathrm{~d} x

:::

Regn ut arealet av det markerte området på figuren.

Kristian ønsker å finne en verdi a<0a<0, som er slik at a1f(x)dx=0\int_a^1 f(x) d x=0. Han bruker en kalkulator og finner at a0,6a \approx -0{,}6.

Unni påstår at likningen til Kristian har to løsninger.

Forklar hvorfor påstanden til Unni er riktig, og bruk figuren til å anslå omtrent hvilken verdi den andre løsningen kan ha.

Fasit

4

3712\frac{37}{12}

Mellom -3 og -2,5.

Løsningsforslag

Områder som ligger over xx-aksen vil ha identisk areal og integral. Områder som ligger under xx-aksen vil ha motsatt fortegn på integralet og arealet.

Vi deler derfor opp integrasjonen vår i to deler, en for området over xx-aksen (fra x=2x=-2 til x=0x=0), og en annen del for området under xx-aksen (fra x=0x=0 til x=1x=1).

Området fra x=2x=-2 til x=0x=0 ligger over xx-aksen, arealet og integralet er identiske. Området fra x=0x=0 til x=1x=1 ligger under xx-aksen, så arealet og integralet vil ha motsatt fortegn. For å beregne det samlede arealet må vi derfor endre fortegnet til integralet fra x=0x=0 til x=1x=1, altså

20f(x)dx01f(x)dx\textcolor{seagreen}{\int_{-2}^{0} f(x) \, dx} - \textcolor{tomato}{\int_{0}^{1} f(x) \, dx}

Uttrykk 4 gir arealet markert på figuren.

Jeg finner først det ubestemte integralet

F(x)=(x3+x22x)dx=14x4+13x322x2+CF(x)=\int \left( x^{3}+x^{2}-2x \right) \, \mathrm{d}x = \frac{1}{4}x^{4}+ \frac{1}{3}x^{3}- \frac{2}{2}x^{2} +C

Arealet er gitt ved

A=20f(x)dx01f(x)dx=[F(x)]20[F(x)]01=[14x4+13x3x2]20[14x4+13x3x2]01=((0)(14(2)4+13(2)3(2)2))((1414+131312)(0))=(1416+13(8)4)(14+131)=(4834)(312+4121212)=83(512)=3212+512=3712\begin{aligned} A&=\textcolor{seagreen}{\int_{-2}^{0} f(x) \, dx} - \textcolor{tomato}{\int_{0}^{1} f(x) \, dx} \\ & = \textcolor{seagreen}{\left[ F(x) \right]_{-2}^0} - \textcolor{tomato}{\left[ F(x) \right]_{0}^1} \\ &= \textcolor{seagreen}{\left[ \frac{1}{4}x^{4}+ \frac{1}{3}x^{3}- x^{2} \right]_{-2}^0} -\textcolor{tomato}{\left[ \frac{1}{4}x^{4}+ \frac{1}{3}x^{3}- x^{2} \right]_{0}^1} \\ &= \textcolor{seagreen}{\left( \left( 0 \right) - \left( \frac{1}{4}(-2)^{4} +\frac{1}{3} (-2)^{3} - (-2)^{2}\right) \right)} - \textcolor{tomato}{\left( \left( \frac{1}{4}1^{4}+ \frac{1}{3}1^{3}- 1^{2} \right) - \left( 0 \right) \right)} \\ &= \textcolor{seagreen}{- \left( \frac{1}{4}\cdot 16 + \frac{1}{3}\cdot (-8) - 4 \right)} - \textcolor{tomato}{\left( \frac{1}{4} + \frac{1}{3} -1 \right)} \\ &= \textcolor{seagreen}{- \left( \cancel{ 4 }- \frac{8}{3} - \cancel{ 4 } \right)} - \textcolor{tomato}{\left( \frac{3}{12} + \frac{4}{12} - \frac{12}{12} \right)} \\ &= \textcolor{seagreen}{\frac{8}{3}} - \textcolor{tomato}{\left( -\frac{5}{12} \right)} \\ &= \textcolor{seagreen}{\frac{32}{12}} + \textcolor{tomato}{\frac{5}{12}}= \frac{37}{12} \end{aligned}

Arealet er 3712\underline{\underline{\frac{37}{12}}}.

Likningen til Kristian er sann når vi velger aa slik at vi får nøyaktig like store områder på oversiden og undersiden av xx-aksen.

Fra figuren kan vi se at Kristians beregning ser riktig ut, området som er avgrenset av xx-aksen og f(x)f(x) fra x=0,6x=-0{,}6 til x=1x=1 ser ut til å ha omtrent like mye areal over og under xx-aksen.

Hvis vi tar 21f(x)dx\int_{-2}^{1} f(x) \, dx så må svaret bli positivt siden det er mer areal på oversiden av xx-aksen.

Vi ser videre at f(x)f(x) er negativ for x<2x<-2, altså må det være mulig å velge en verdi for aa som er mindre enn 2-2 slik at a1f(x)dx=0\int_{a}^{1} f(x) \, dx=0.

  • Hvis vi velger a=2,5a=-2{,}5 så ser det ut til at vi har litt mer areal over xx-aksen enn under.
  • Hvis vi velger a=3a=-3 så ser det ut til at vi har litt mer areal under xx-aksen enn over.

Likningen til Kristian krever like mye areal på oversiden og undersiden av xx-aksen. Unni har rett i at det finnes to løsninger på likningen, der den andre løsningen ligger i intervallet 3,2,5\langle -3, -2{,}5\rangle.

Sensorveiledning

1 poeng for å finne riktig uttrykk og 1 poeng for begrunnelse.

Riktig utregning, men feil areal fra oppgave a, gir full uttelling.

1 poeng for forklaring og 1 poeng for å finne en fornuftig verdi. Det må være slingringsmonn på verdi og legg vekt på begrunnelsen.