1P-Y SR Vår 2025

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
1P-Y SR Vår 2025 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 1 time uten hjelpemidler
1-1 Enhetspris og sparing på ris ✔︎
1-2 Kvadratrotformel og mobilading ✔︎
1-3 Kennys lån ✔︎
1-4 Reisevei og median i klasse
1-5 Teodor og Emilie om sokker
Del 2 3 timer med hjelpemidler
2-1 Godt Stekt restaurant og pizzasalg
2-2 Even og Alma om bilsalg
2-3 Alis lån til bedriften ✔︎
2-4 Energisammenlikning ved og strøm ✔︎
2-5 Lønnsalternativer ved avissalg ✔︎

Del 1 — uten hjelpemidler · 1 time

Oppgave 1-1 : Enhetspris og sparing på ris

Sara skal handle ris i butikken. Hun kan velge mellom to ulike typer.

Kartong med boil-in-bag-risSekk med ris
Vekt1 kg4 kg
Pris32 kroner80 kroner

I en kartong med boil-in-bag-ris er 1 kg ris fordelt på 8 poser.

Hvor mange gram ris er det i hver pose?

I familien til Sara er de to voksne og to barn. Hver person spiser 5 kg ris hvert år.

Hvor mange kroner sparer familien i løpet av ett år dersom de kjøper sekker med ris i stedet for kartonger med boil-in-bag-ris?

Fasit

125 g

240 kr

Løsningsforslag

1 kg = 1000 g. Det er 8 poser i en kartong, så hver pose inneholder

1000g8=125g\frac{1000 \, \mathrm{g}}{8} = \underline{\underline{125 \, \mathrm{g}}}

Familien spiser til sammen 45=20kg4 \cdot 5 = 20 \, \mathrm{kg} ris per år.

Kartong med boil-in-bag-ris: 32kr/kg32 \, \mathrm{kr/kg}

2032=640kr20 \cdot 32 = 640 \, \mathrm{kr}

Sekk med ris: 80kr80 \, \mathrm{kr} for 4kg4 \, \mathrm{kg}, altså 20kr/kg20 \, \mathrm{kr/kg}

2020=400kr20 \cdot 20 = 400 \, \mathrm{kr}

Familien sparer 640400=240kr\underline{\underline{640 - 400 = 240 \, \mathrm{kr}}} i løpet av ett år ved å kjøpe sekker med ris.

Oppgave 1-2 : Kvadratrotformel og mobilading

Mina har undersøkt hvor lang tid det tar å lade mobiltelefonen.

Hun har funnet ut at når telefonen er helt utladet, kan hun bruke formelen nedenfor til å regne ut omtrent hvor mange prosent PP den lades i løpet av mm minutter.

P=10mP = 10 \cdot \sqrt{m}
  • PP er hvor mange prosent mobilen lades opp
  • mm er antall minutter med lading

Mina har gjort noen beregninger og satt opp to påstander.

Gjør beregninger, og vurder om påstandene til Mina kan være riktige.

Fasit

Påstand 1 stemmer. Påstand 2 stemmer ikke.

Løsningsforslag

Påstand 1
Hvis påstand 1 stemmer så må 102510 \cdot \sqrt{ 25 } bli lik 5050. Vi sjekker.

1025=105=5010 \cdot \sqrt{ 25 }=10 \cdot 5 = 50

Påstand 1 stemmer, det tar 25 minutter å lade fra 0 % til 50 %.

Påstand 2
Vi vet at det tar 25 minutter å lade til 50 %. La oss tredoble tiden til 75 minutter og sjekke om dette gir oss 100 % lading.

107510\cdot \sqrt{ 75 } er vanskelig å regne ut, men jeg vet at svaret må være mellom 88 og 99 siden 82=648^{2}=64 og 92=819^{2}=81.

1075108,7=8710 \cdot \sqrt{ 75 } \approx 10 \cdot 8{,}7 =87

Påstand 2 stemmer ikke. Vi får ikke ladet mer enn omtrent 87 % på tre ganger så lang tid som fra 0 til 50 %.

Oppgave 1-3 : Kennys lån

Kenny har et kredittlån på 400 000 kroner.

Han må betale renter og termingebyr hver måned. Han betaler ikke avdrag på lånet.
I rammen nedenfor ser du vilkårene for lånet til Kenny.

Hvor mange kroner må jeg betale i renter per måned?

Hva blir kostnaden for lånet per år?

Fasit

6000 kr

72 600 kr

Løsningsforslag

Siden vi ikke betaler noe avdrag så blir rentene de samme hver måned.

4000000,015=6000 kr400\,000 \cdot 0{,}015 = \underline{\underline{ 6\,000 \mathrm{~kr} }}

Det er 12 måneder med 6 000 kr i hver måned. I tillegg betaler vi 50 kr per måned i gebyr.

126000+1250=72000+600=72600 kr12 \cdot 6\,000 + 12 \cdot 50 = 72\, 000 + 600 = \underline{\underline{ 72\,600 \mathrm{~kr} }}

Oppgave 1-4 : Reisevei og median i klasse

En klasse på salg, service og reiseliv undersøker hvor lang reisevei elever har til skolen, målt i hele kilometer.

Nedenfor ser du svarene fra de ni første elevene som blir spurt.

23719410632 \quad 3 \quad 7 \quad 1 \quad 9 \quad 4 \quad 10 \quad 6 \quad 3

Hva blir medianen for datamaterialet?

Nora er elev nummer ti som blir spurt. Klassen skriver svaret fra Nora sammen med de ni svarene som er vist ovenfor. Medianen for datamaterialet blir nå 4,5 km4{,}5 \mathrm{~km}.

Finn svaret fra Nora.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 1-5 : Teodor og Emilie om sokker

Teodor og Emilie finner to ulike tilbud på sokker i en butikk.

Teodor vil kjøpe seks par sokker og sier:

Emilie vil også kjøpe seks par sokker og sier:

Gjør beregninger og vurder om påstandene til Teodor og Emilie er riktige.

Fasit
Løsningsforslag

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer

Oppgave 2-1 : Godt Stekt restaurant og pizzasalg

Tabellen viser antallet solgte pizzaer i april for restauranten Godt Stekt.

PizzaSpise herTa med
Margherita7501072
Pepperoni324456
Vegetar268327

Lag en grafisk framstilling som viser totalt antall solgte av hver type pizza.

Satser for merverdiavgift (mva.) er

  • 25 % for å spise i restauranten
  • 15 % for å ta med maten

Tabellen nedenfor viser prisene for de tre typene pizza restauranten selger.

PizzaPris uten mva.Pris med 25 % mva.Pris med 15 % mva.
Margherita180 kr207 kr
Pepperoni220 kr275 kr253 kr
Vegetar250 kr230 kr

Gjør beregninger og finn tallene som skal stå i de to tomme rutene i tabellen.

Merverdiavgift er en avgift som går til staten. Restauranten beholder resten av inntektene.

I april var de totale kostnadene til restauranten 556 704 kroner.

Lag et regneark for april som viser

  • hvor mye restauranten tjente på pizzasalget uten mva.
  • hvor mange prosent de totale kostnadene utgjør av denne inntekten

Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 2-2 : Even og Alma om bilsalg

Even og Alma jobber med et skoleprosjekt om salg av nye biler i Norge. På en nettside finner de statistikk over antallet solgte biler. De velger ut fire bilmodeller og lager tabellen nedenfor.

BilmodellSalg i 2023Salg i 2024
Nissan Ariya2 6063 772
Skoda Enyaq5 7404 610
Toyota BZ4X5 3956 007
Volkswagen ID.46 6147 222

Gjør beregninger og vurderinger, og finn ut mest mulig om det Even og Alma lurer på.

Fasit
Løsningsforslag

Oppgave 2-3 : Alis lån til bedriften

Ali eier en bedrift. Han tar opp et serielån på 800 000 kroner i starten av et år. Lånet skal betales ned i løpet av 5 år med én termin per år. Renten er 6,2 % per år. Lånet er gebyrfritt.

Ali vil bruke et regneark til å lage en nedbetalingsplan. Nedenfor ser du hva han har laget så langt.

Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

For å regne ut summen SS av renter du må betale for et serielån, kan du bruke formelen

S=Ln+L2r100S= \frac{L \cdot n + L}{2} \cdot \frac{r}{100}
  • SS er summen av renter
  • LL er lånebeløpet
  • nn er antall terminer
  • rr er renten i prosent (eksempel: Hvis renten er 4 %, blir r=4r=4)

Bruk formelen til å finne summen av renter Ali må betale for serielånet sitt.

Fasit

148 800 kr

Løsningsforslag

Et serielån har like store avdrag i hver termin. Avdraget er

8000005=160000kr\frac{800\,000}{5} = 160\,000 \, \mathrm{kr}

Rentene beregnes av restlånet ved starten av året. Regnearket under viser nedbetalingsplanen med verdier og formler.

Nedbetalingsplan for Alis serielån

Forklaring av formlene:

  • Renter = Lån starten av året \cdot renten (f.eks. =B6*$B$2)
  • Avdrag = Lånebeløpet ÷\div antall terminer (f.eks. =$B$1/$B$3)
  • Terminbeløp = Renter + Avdrag (f.eks. =C6+D6)
  • Lån slutten av året = Lån starten av året - Avdrag (f.eks. =B6-D6)
  • Lån starten av året (fra termin 2) = Lån slutten av forrige år (f.eks. =F6)

Vi vet at L=800000L=800\,000, n=5n=5, r=6,2r=6{,}2. Da kan vi regne ut SS med:

S=8000005+80000026,2100=480000020,062=24000000,062=148800S=\frac{800000 \cdot 5 + 800000}{2} \cdot \frac{6{,}2}{100}=\frac{4\,800\,000}{2} \cdot 0{,}062 = 2\,400\,000 \cdot 0{,}062 = 148 \, 800

Ali betaler 148 800 kr i renter.

Oppgave 2-4 : Energisammenlikning ved og strøm

Lars vil kjøpe ved. Han finner tilbudet vist nedenfor.

Sekk med 40 liter ved

PrisVektVolumEnergi
79 kroner15 kg40 L63 kWh

Hva blir volumet av 1 kg ved?

Lars ser på tilbudet og gjør denne utregningen:

7915=5,27\frac{79}{15} = 5{,}27

Forklar hva tallet 5,275{,}27 forteller om tilbudet.

Når Lars bruker strøm til elektrisk oppvarming av boligen, går 100 % av energien til oppvarming. Når Lars bruker ved til oppvarming av boligen, går 75 % av energien i veden til oppvarming.

En dag er prisen for elektrisk oppvarming 1,50 kr/kWh1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}. Lars lurer på hva slags type oppvarming som blir billigst.

Gjør beregninger, og gi Lars råd om hva han bør velge den dagen.

Fasit

2,67 L

Prisen i kroner per kg med ved

Strøm er billigst

Løsningsforslag

Siden 40 L veier 15 kg så må 1 kg ved ha volumet

40 L15=2,67 L\frac{40 \mathrm{~L}}{15}=\underline{\underline{ 2{,}67 \mathrm{~L }}}

Lars har regnet ut

Pris (kr)Vekt (kg)=Pris i kroner per kg ved\frac{\text{Pris (kr)}}{\text{Vekt (kg)}} = \underline{\underline{ \text{Pris i kroner per kg ved} }}

Vi må sammenligne prisen per kWh for strøm og ved.

Strøm
Strømmen koster 1,50 kr/kWh1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}.

Ved
Vi beregner prisen for hver kWh. Siden det bare er 75 % som går til faktisk oppvarming så multipliserer vi energien i veden med 0,75.

79 kr63 kWh0,75=1,67 kr/kWh\frac{79 \mathrm{~kr}}{63 \mathrm{~kWh} \cdot 0{,}75}=1{,}67 \mathrm{~kr/kWh}

Det er rimeligst å velge strøm for å varme opp boligen denne dagen. Det er 0,17 kr/kWh rimeligere enn å fyre med ved.

Oppgave 2-5 : Lønnsalternativer ved avissalg

Elise skal gå fra dør til dør og selge aviser hver lørdag. En avis koster 49 kroner.

Firmaet hun skal arbeide for, beregner lønn på ulike måter. Elise kan velge mellom to tilbud.

Elise gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Svar på spørsmålene Elise stiller. Gjør beregninger og vurderinger, og gi Elise råd om hvilket tilbud hun bør velge.

Fasit

Tilbud 1 med 15 aviser: 257,25 kr. Tilbud 2 med 15 aviser: 300 kr. Tilbud 1 lønner seg fra og med 21 aviser.

Løsningsforslag

Tilbud 1 gir 35 % av salgsbeløpet. Hver avis koster 49 kr, så lønnen per avis er

0,3549=17,15kr0{,}35 \cdot 49 = 17{,}15 \, \mathrm{kr}

Vi setter opp et uttrykk for lønnen ved xx solgte aviser:

f(x)=17,15xf(x) = 17{,}15 \cdot x

Tilbud 2 gir fast lønn pluss 10 kr per avis:

g(x)=150+10xg(x) = 150 + 10 \cdot x

Hvor mye tjener Elise med 15 aviser?

  • Tilbud 1: f(15)=17,1515=257,25krf(15) = 17{,}15 \cdot 15 = 257{,}25 \, \mathrm{kr}
  • Tilbud 2: g(15)=150+1015=300krg(15) = 150 + 10 \cdot 15 = 300 \, \mathrm{kr}

Med 15 aviser er tilbud 2 best\underline{\underline{\text{tilbud 2 best}}} med 300kr300 \, \mathrm{kr} mot 257,25kr257{,}25 \, \mathrm{kr}.

Hvilken oversikt kan Elise lage?

Vi tegner begge grafene i GeoGebra og finner skjæringspunktet, se utklippet under.

Grafer for tilbud 1 (grønn) og tilbud 2 (rød)

Fra grafen ser vi at linjene krysser hverandre ved omtrent 21 aviser.

Vi kan også regne ut: f(x)=g(x)f(x) = g(x) når 17,15x=150+10x17{,}15x = 150 + 10x, altså 7,15x=1507{,}15x = 150, som gir x21x \approx 21.

Antall aviser101520212530
Tilbud 1171,50257,25343,00360,15428,75514,50
Tilbud 2250300350360400450
BestT2T2T2≈ liktT1T1

Råd til Elise: Dersom hun tror hun kan selge 21 aviser eller flere per lørdag, bør hun velge tilbud 1. Selger hun færre enn 21, er tilbud 2 best.