De tre målingene er $(1;16)$, $(2;\mathrm{24,8})$ og $(3;\mathrm{36,5})$. Hvis vi gjør ren eksponentiell regresjon på kun disse tre punktene, får vi

som gir $y(8)\approx 289\mathrm{cm}$ etter 8 uker. Det er langt mer enn de $108\mathrm{cm}$ eksperten sa han regnet med, ut fra tidligere erfaring med solsikker. Eksperten kan derfor ikke ha basert formelen på bare de tre målingene alene — han må ha lagt sin erfaringsverdi, at høyden ville bli ca. $108\mathrm{cm}$ etter 8 uker, inn som et fjerde punkt $(8;108)$ i regresjonen.

Vi utfører eksponentiell regresjon på de fire punktene $(1;16)$, $(2;\mathrm{24,8})$, $(3;\mathrm{36,5})$ og $(8;108)$ i GeoGebra og får

Se f i utklippet, som gir $f(8)\approx 114\mathrm{cm}$ — i tråd med eksperten sitt anslag.

I modellen $f(x)=\mathrm{14,26}\cdot {\mathrm{1,296}}^x$ er $\mathrm{1,296}$ vekstfaktoren per uke. Siden $\mathrm{1,296}=1+\mathrm{0,296}$, øker høyden med

Solsikken ble faktisk $117\mathrm{cm}$ høy etter 8 uker, ikke $108\mathrm{cm}$. Vi bruker derfor punktene $(1;16)$, $(2;\mathrm{24,8})$, $(3;\mathrm{36,5})$ og $(8;117)$ i regresjonen og får

(se g i utklippet). Denne vekstfaktoren tilsvarer om lag $31\%$ vekst per uke, altså litt raskere vekst enn modellen i a).

Med modellen fra c) blir høyden etter 12 uker

Dette er urealistisk — en solsikke blir ikke $\mathrm{3,6}\mathrm{m}$ høy. Grunnen er at eksponentiell vekst bare beskriver en tidlig, rask vekstfase hos planter. Etter hvert flater veksten ut mot en maksimal høyde, slik at den virkelige vekstkurven ligner mer på en S-kurve enn på en ren eksponentialkurve. Modellen i c) er tilpasset målingene i de første 8 ukene, og kan derfor ikke brukes til å forutsi høyden mange uker senere. (Til sammenligning er leserens tips på $\mathrm{12,5}\mathrm{m}$ enda mer urealistisk.)