Snøskredskolen og helningsvinkel med skistaver

Del 2, alle hjelpemidler

Snøskredskolen og helningsvinkel med skistaver

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator + svaret på tidligere oppgave

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Visste du at du kan bruke skistavene dine for å finne ut hvor bratt terrenget er der du befinner deg?

På nettstedet www.varsom.no beskriver Snøskredskolen en metode for å beregne helningsvinkelen.

Snøskredskolens metode for måling av helningsvinkel med to skistaver

  1. Legg den ene staven ned i fallretningen slik at den lager et tydelig avtrykk i snøen.
  2. Reis opp staven, og sett spissen ned i snøen i øvre kant av avtrykket.
  3. Ta den andre staven. Hold stavene mot hverandre som på det andre bildet. La den nederste staven pendle fritt slik at den blir hengende loddrett.
  4. Senk så stavene til den loddrette staven berører snøen. Merk deg hvor denne staven treffer avtrykket.
  • Dersom staven treffer akkurat nederst i avtrykket, har terrenget en helning på 30∘.
  • Dersom staven treffer utenfor (nedenfor) avtrykket, er terrenget brattere enn 30∘.
  • Dersom staven treffer avtrykket, er terrenget slakere enn 30∘.
  • For hver 10 cm kan du legge til eller trekke fra 3∘. Dersom den loddrette staven treffer 10 cm nedenfor avtrykket er det altså en helning på 30∘+3∘=33∘. Treffer den 20 cm inn i avtrykket er det en helning på 30∘−6∘=24∘.

De fleste som går toppturer på ski har skistaver som er mellom 1 m og 1,40 m lange.

Bruk trigonometri, gjør nødvendige beregninger, og lag en systematisk oversikt som viser hvor nøyaktig denne metoden er.

Fasit

Eksakt sammenheng: θ=arcsin⁡(12+Δs2L), der L er stavlengden og Δs er avviket (i samme enhet som L) fra håndtaksavtrykket. Regelen «30°±3° per 10cm» stemmer godt (avvik under 1°) nær 30° og for staver på 110−120cm, men avviker opptil 2-2,5° for staver på 100cm eller 140cm ved store avvik (30-40cm) fra avtrykket. Se utregning og tabell i løsningsforslaget.

LøsningsforslagKI-generert

Sette opp en modell for metoden

Kall punktet der spissen på stav 1 plantes ned (øvre kant av det opprinnelige avtrykket) for X. Stav 1, med lengde L, blir stående med tuppen i X. Stav 2 (også lengde L) holdes inntil stav 1, og de to stavene senkes sammen til stav 2 — som henger loddrett — akkurat berører snøen, i et punkt Q. La T være punktet der de to stavene møtes hverandre.

Da er |XT|=L (stav 1) og |TQ|=L (stav 2, loddrett), så trekanten XTQ er likebeint med XT=TQ.

Illustrasjon av trekanten som de to skistavene danner mot skråningen

Fordi TQ er loddrett, og skråningen har helningsvinkel θ mot horisontalen, er vinkelen mellom linja QX (langs skråningen) og linja QT (loddrett) lik 90°−θ. Siden trekanten er likebeint med XT=TQ, er vinkelen i X den samme som vinkelen i Q:

∠TXQ=∠TQX=90°−θ

Vinkelsummen i en trekant er 180°, så vinkelen i toppunktet T blir

∠XTQ=180°−2(90°−θ)=2θ

Feller vi normalen fra T ned på XQ, deles den likebeinte trekanten i to like rettvinklede trekanter, hver med hypotenus L og motstående vinkel θ til halve grunnlinja. Det gir at hele avstanden s=|XQ| (langs skråningen, fra X til der stav 2 treffer snøen) er

s=2Lsin⁡θ

Kontroll mot regelen i oppgaveteksten

Det opprinnelige avtrykket av hele stav 1 har lengde L (målt fra X). Når stav 2 treffer akkurat nederst i dette avtrykket, er s=L:

L=2Lsin⁡θ⇒sin⁡θ=12⇒θ=30°

Dette stemmer med regelen: «Dersom staven treffer akkurat nederst i avtrykket, har terrenget en helning på 30°.» Siden sin⁡θ er voksende for θ mellom 0° og 90°, gir et lengre s (staven treffer utenfor/nedenfor avtrykket) en brattere helning, og et kortere s (staven treffer innenfor avtrykket) en slakere helning — akkurat som de to andre punktene i regelen sier.

Eksakt formel for helningsvinkelen

La Δs være hvor mange centimeter utenfor (Δs>0, nedover skråningen) eller innenfor (Δs<0) håndtaksavtrykket den loddrette staven treffer snøen. Da er s=L+Δs, og

sin⁡θ=s2L=L+Δs2L=12+Δs2L
θ=arcsin⁡(12+Δs2L)

Dette er den eksakte helningsvinkelen. Snøskredskolens regel bruker i stedet den lineære tilnærmingen

θregel=30°+0,3°⋅Δs(Δs i cm)

altså 3° for hver 10cm avvik fra avtrykket.

Hvor nøyaktig er regelen?

Skistaver på topptur er typisk mellom L=100cm og L=140cm lange. Vi sammenlikner regelen med den eksakte formelen for begge disse stavlengdene, for avvik Δs fra −20cm til 40cm (samme område som eksempelet i oppgaveteksten dekker):

Δs L = 100 cm L = 140 cm
Eksakt θRegelAvvik Eksakt θRegelAvvik
−20 cm23,6°24°+0,4°25,4°24°−1,4°
−10 cm26,7°27°+0,3°27,7°27°−0,7°
0 cm30,0°30°0,0°30,0°30°0,0°
10 cm33,4°33°−0,4°32,4°33°+0,6°
20 cm36,9°36°−0,9°34,9°36°+1,2°
30 cm40,5°39°−1,5°37,4°39°+1,6°
40 cm44,4°42°−2,4°40,0°42°+2,0°

(«Avvik» er regelens vinkel minus den eksakte vinkelen. θ=arcsin⁡(12+Δs2L) er regnet ut med kalkulator for hver rad, for eksempel for L=100cm og Δs=20cm: θ=arcsin⁡(0,5+0,1)=arcsin⁡(0,6)≈36,9°.)

Drøfting av nøyaktigheten

Tabellen viser at metoden er ganske treffsikker nær referansepunktet på 30° (avvik under 1° for |Δs|≤20cm uansett stavlengde i det aktuelle området), men blir merkbart mindre nøyaktig når avviket fra avtrykket blir stort:

  • For en kort stav (100cm) undervurderer regelen hvor bratt terrenget er når det er en god del brattere enn 30° (regelen viser 42° der terrenget egentlig heller 44,4°) — et avvik på nesten 2,5°. Det er uheldig i skredsammenheng, siden en for lav helningsvinkel kan gi et falskt inntrykk av at terrenget er tryggere enn det er.
  • For en lang stav (140cm) overvurderer regelen i stedet hvor bratt terrenget er ved store positive avvik, og undervurderer helningen når terrenget er slakere enn 30°.

Alt i alt gir Snøskredskolens enkle regel et godt anslag (innenfor ±1°) for terreng nær 30°-36° og for staver på rundt 110-120cm, men den bør brukes med forsiktighet — og gjerne kombineres med et digitalt hjelpemiddel eller en mer nøyaktig måling — når terrenget er markert brattere eller slakere enn 30°, særlig med korte eller lange staver.

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i matematikk. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt