Serielån på 200 000 kroner over ti år i regneark
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Metoden krever PC, for eksempel CAS, regresjon, graftegner, regneark eller programmering.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Denne oppgaven skal løses ved hjelp av regneark. Vis hvilke formler du har brukt.
Synne kjøper ny motorsykkel og får et serielån i banken. Lånebeløpet er kroner. Hun betaler ned lånet med én termin per år i år. Renten er per år. Nedenfor ser du begynnelsen på betalingsplanen fra banken.

Fullfør betalingsplanen i et regneark.
Fasit
Terminbeløpet minker for hvert år, fra i termin 1 til i termin 10. Sum rente , sum avdrag , sum innbetalt .
LøsningsforslagKI-generert
I et serielån er avdraget likt hvert år, mens rentebeløpet regnes av det som er igjen av lånet (restlånet). Terminbeløpet er det Synne betaler inn til banken hvert år, og det er summen av rentebeløpet og avdraget.
Avdraget er det samme hvert år, og finnes ved å dele hele lånebeløpet på antall terminer:
I regnearket ligger lånebeløpet i celle B1, renten i B2 og antall terminer i B3. Regnearket har overskriftene Termin (A), Restlån (B), Rentebeløp (C), Avdrag (D) og Terminbeløp (E) i rad 6. Termin 1 står i rad 7, og termin står da i rad .
Formlene i rad 7 (termin 1):
- Restlånet ved start av termin 1 er hele lånebeløpet: i B7 skriver vi
=B1. - Rentebeløpet regnes av restlånet: i C7 skriver vi
=B7*$B$2. - Avdraget er konstant: i D7 skriver vi
=$B$1/$B$3. - Terminbeløpet er rente pluss avdrag: i E7 skriver vi
=C7+D7.
Formlene i rad 8 (termin 2) og nedover:
- Restlånet ved start av termin 2 er restlånet i forrige termin minus avdraget som ble betalt: i B8 skriver vi
=B7-D7. - I C8 skriver vi
=B8*$B$2, i D8 skriver vi=$B$1/$B$3og i E8 skriver vi=C8+D8.
Vi drar (kopierer) formlene i B8:E8 nedover til og med rad 16 (termin 10). Fordi renten i B2 og lånebeløpet/antall terminer i B1 og B3 har dollartegn ($B$2, $B$1, $B$3), blir disse referansene stående fast når formelen kopieres, mens B7, C7 osv. flyttes med én rad for hver rad vi kopierer til.
Med disse formlene fyller regnearket ut hele betalingsplanen:
| Termin | Restlån | Rentebeløp | Avdrag | Terminbeløp |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 200 000 | 16 000 | 20 000 | 36 000 |
| 2 | 180 000 | 14 400 | 20 000 | 34 400 |
| 3 | 160 000 | 12 800 | 20 000 | 32 800 |
| 4 | 140 000 | 11 200 | 20 000 | 31 200 |
| 5 | 120 000 | 9 600 | 20 000 | 29 600 |
| 6 | 100 000 | 8 000 | 20 000 | 28 000 |
| 7 | 80 000 | 6 400 | 20 000 | 26 400 |
| 8 | 60 000 | 4 800 | 20 000 | 24 800 |
| 9 | 40 000 | 3 200 | 20 000 | 23 200 |
| 10 | 20 000 | 1 600 | 20 000 | 21 600 |
Restlånet minker med for hvert år, og siden rentebeløpet regnes av restlånet, minker også rentebeløpet og dermed terminbeløpet for hvert år som går.
Summene nederst i regnearket (rad 18, siden rad 17 står tom) regnes med summerfunksjonen:
- Sum rente: i C18 skriver vi
=SUMMER(C7:C16). - Sum avdrag: i D18 skriver vi
=SUMMER(D7:D16). - Sum innbetalt: i E18 skriver vi
=SUMMER(E7:E16).
Sum avdrag blir naturlig nok lik hele lånebeløpet (), mens Synne i tillegg betaler i rente i løpet av de ti årene. Til sammen betaler hun altså for et lån på .