Vi leser av figuren at avdraget (den blå delen av søylene) er $10000\mathrm{kr}$ hvert eneste år, mens rentedelen (den røde delen) blir mindre og mindre. Da minker også det totale terminbeløpet (avdrag + renter) fra år til år.

Dette kjennetegner et serielån: her er avdraget likt hvert år, slik at restgjelden minker like mye hvert år, og dermed blir rentene (og dermed det totale terminbeløpet) stadig mindre.

Ved et annuitetslån ville i stedet det totale terminbeløpet vært likt hvert år, mens fordelingen mellom avdrag og renter hadde endret seg (avdraget øker, rentene minker).

Lånet betales ned med like store avdrag på $10000\mathrm{kr}$ over $10$ år, så det opprinnelige lånebeløpet er

Det første året er hele lånebeløpet på $100000\mathrm{kr}$ ubetalt, så rentene det første året beregnes av hele dette beløpet. Vi leser av figuren at den totale terminbetalingen det første året er $14000\mathrm{kr}$, og siden avdraget er $10000\mathrm{kr}$, er rentedelen

Rentesatsen $p$ finner vi ved å dele rentebeløpet på lånebeløpet det renegnes av:

Vi kan kontrollere svaret med andre året: restgjelden er da $100000-10000=90000\mathrm{kr}$, og rentene blir $90000\cdot \mathrm{0,04}=3600\mathrm{kr}$, som gir en total terminbetaling på $10000+3600=13600\mathrm{kr}$ — dette stemmer godt med det vi leser av figuren.

$\underline{\underline{p=4\%}}$