1)

Avdraget er likt hver termin (20 000 kr), mens rentene og terminbeløpet minker etter hvert som restgjelden går ned. Dette kjennetegner et serielån.

2)

Vi setter opp regnearket med kolonnene Termin, Renter, Avdrag og Terminbeløp. Terminbeløpet er summen av renter og avdrag i hver rad, og i bunnen summerer vi hver kolonne.

Regneark med formler:

Regneark med utregnede verdier:

Familien Jalili betaler til sammen 112 000 kroner for serielånet, hvorav 12 000 kroner er renter.

Rentene i 1. termin er beregnet av hele lånebeløpet, siden ingenting er nedbetalt ennå.

Vi sjekker svaret mot 2. termin: restgjelden er da $100000\mathrm{kr}-20000\mathrm{kr}=80000\mathrm{kr}$, og $80000\mathrm{kr}\cdot 4\%=3200\mathrm{kr}$, som stemmer med tabellen.

Familien Jalili betaler 4 % rente på lånet.

Ved et annuitetslån er terminbeløpet likt hver termin. Vi finner terminbeløpet fra 1. termin, der renter og avdrag er oppgitt.

Vi bruker dette faste terminbeløpet i regnearket, og regner renter, avdrag og restgjeld termin for termin:

• Renter (denne terminen) = Restgjeld (forrige termin) $\cdot$ 3,75 %
• Avdrag (denne terminen) = Terminbeløp − Renter (denne terminen)
• Restgjeld (denne terminen) = Restgjeld (forrige termin) − Avdrag (denne terminen)

Regneark med formler:

Regneark med utregnede verdier (avrundet til nærmeste krone):

Med annuitetslån betaler familien Jalili 22 305 kroner hver termin i 5 år, til sammen 111 525 kroner, hvorav 11 525 kroner er renter.