Trekant ABC. Den rette vinkelen er i $A$. Da er $AB$ og $AC$ katetene, og $BC$ er hypotenusen. Vi vet $AB=\mathrm{4,0}$ cm og $BC=\mathrm{5,0}$ cm. Pytagoras’ setning gir:

Trekant DEF. Den rette vinkelen er i $D$. Da er $DE$ og $DF$ katetene, og $EF$ er hypotenusen. Vi vet $DE=\mathrm{4,5}$ cm og $DF=\mathrm{6,0}$ cm:

$AC$ er $\mathrm{3,0}$ cm og $EF$ er $\mathrm{7,5}$ cm.

To trekanter er formlike hvis de har like store vinkler, eller hvis sidene i den ene trekanten er proporsjonale med sidene i den andre.

Trekant 1 (ABC) og trekant 6 (PQR). I trekant 1 er vinklene $37°$ og $53°$ oppgitt. Vinkelsummen i en trekant er $180°$, så den tredje vinkelen er $180°-37°-53°=90°$. Trekant 1 har altså vinklene $37°$, $53°$ og $90°$.

I trekant 6 er det en rett vinkel i $P$ og vinkelen $53°$ i $R$. Den tredje vinkelen blir $180°-90°-53°=37°$. Trekant 6 har da også vinklene $37°$, $53°$ og $90°$.

Begge trekantene har de samme tre vinklene, så trekant 1 og trekant 6 er formlike.

Trekant 2 (DEF) og trekant 3 (GHI). Trekant 2 har rett vinkel i $D$ og vinkel $30°$ i $F$. Den tredje vinkelen blir $180°-90°-30°=60°$. Trekant 2 har vinklene $30°$, $60°$ og $90°$.

Trekant 3 har rett vinkel i $H$ og vinkel $60°$ i $G$. Den tredje vinkelen blir $180°-90°-60°=30°$. Trekant 3 har også vinklene $30°$, $60°$ og $90°$.

Begge trekantene har de samme tre vinklene, så trekant 2 og trekant 3 er formlike.

Trekant 4 (JKL) og trekant 5 (MNO). Disse to trekantene har ingen oppgitte vinkler, bare sidelengder, så vi sjekker om sidene er proporsjonale. Vi sorterer sidene fra minst til størst i hver trekant:

Vi sammenligner side for side:

Alle sidene i trekant 4 er dobbelt så lange som de tilsvarende sidene i trekant 5, så trekant 4 og trekant 5 er formlike.

De formlike parene er 1 og 6, 2 og 3, og 4 og 5.