Vi vet at totalen i frekvenskolonnen skal være $175.$ De kjente frekvensene er $21,70,49$ og $21.$ Da er

Vi sjekker: relativ frekvens skal da være ${\displaystyle \frac{14}{175}}=\mathrm{0,08,}$ som stemmer med tabellen.

Relativ frekvens $2)$ finner vi ved å dele frekvensen på totalen:

Vi sjekker: produktet $m\cdot s=60\cdot \mathrm{0,40}=\mathrm{24,0,}$ som stemmer med tabellen.

Siden dataene er delt inn i klasser (pengeintervaller), passer det å framstille dem i et histogram (eller stolpediagram) med pengeintervallene langs $x$-aksen og frekvens (antall elever) langs $y$-aksen. Søylene bygges direkte på frekvensene i tabellen:

Gjennomsnittet er allerede regnet ut i tabellen som summen av produktkolonnen $m\cdot s$:

I gjennomsnitt brukte hver av de $175$ elevene altså omtrent $\mathrm{85,6}\mathrm{kr}.$

Vi legger sammen frekvensene i de to laveste klassene (fra og med $0$ til $80\mathrm{kr}$):

Siden $91$ er mer enn halvparten av $175$ elever ($\mathrm{87,5}$), betyr det at over halvparten av elevene brukte mindre enn $80\mathrm{kr}.$ Medianen (den midterste verdien) må derfor ligge i intervallet $⟨40,80⟩$, altså under $80\mathrm{kr}$.

Siden gjennomsnittet er $\mathrm{85,6}\mathrm{kr}$ (høyere enn $80\mathrm{kr}$), ser Kristian direkte fra den kumulative frekvensen at medianen må være lavere enn gjennomsnittet. Dette skjer fordi noen få elever har brukt mye penger (opptil $200\mathrm{kr}$), og disse høye verdiene trekker gjennomsnittet opp uten å påvirke medianen på samme måte.