For å finne ut hvilket beger som gir mest brus per krone, finner vi prisen per liter for hvert beger. Det begeret med lavest pris per liter, gir mest brus for pengene.

Lite beger ($\mathrm{0,3}\mathrm{l}$ for kr $20$):

Middels beger ($\mathrm{0,4}\mathrm{l}$ for kr $25$):

Stort beger ($\mathrm{0,5}\mathrm{l}$ for kr $30$):

Det store begeret har lavest pris per liter ($60\mathrm{k}\mathrm{r}/\mathrm{l}$), og gir derfor mest brus per krone. $\underline{\underline{\text{Vi velger det store begeret på }\mathrm{0,5}\text{l}}}$.

Vi setter inn $h=\mathrm{17,1}$, $R=\mathrm{4,1}$ og $r=\mathrm{2,8}$ i den oppgitte formelen:

Vi regner ut leddene i parentesen først:

Så regner vi ut ${\displaystyle \frac{\pi \cdot h}{3}}$:

Til slutt ganger vi de to delene sammen:

Siden $1000{\mathrm{cm}}^3=1\text{liter}$, tilsvarer dette:

$\underline{\underline{V\approx 647{\mathrm{cm}}^3\approx \mathrm{0,65}\text{liter}}}$

Kommentar: Begeret er merket som $\mathrm{0,5}$ liter, men når vi regner ut volumet helt opp til kanten av begeret, får vi om lag $\mathrm{0,65}$ liter. Det stemmer godt med det vi ville forvente: i praksis fyller man ikke brus helt opp til randen (det må være litt plass til is, skum og for at det ikke skal skvulpe over), så begeret må romme mer enn de $\mathrm{0,5}$ literne som faktisk selges.

Hvis $r=0$, betyr det at bunnen av begeret ikke lenger er en sirkelflate, men krymper sammen til ett punkt. Begeret blir da ikke lenger avkortet (kappet på midten) — det får en spiss bunn, altså en vanlig $\underline{\underline{\text{kjegle}}}$ med toppradius $R$ og høyde $h$.

Dette stemmer også med formelen: setter vi $r=0$, blir

som er nettopp volumformelen for en kjegle.

Tegning: Formen blir som en vanlig iskrem-kjegle (eller en trakt) — en sirkel øverst med radius $R$, og siden går rett ned og møtes i en spiss i bunnen, i høyde $h$ under toppen.