Lånekalkulator og nedbetalingsplan for Arne
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Arne bruker en lånekalkulator på Internett. Han taster inn ønsket lånebeløp og tilbakebetalingstid. Deretter får han regnet ut månedskostnaden, slik bildet ovenfor viser.
Bruk informasjonen ovenfor og bestem de totale rentekostnadene på dette lånet.
Arne velger å låne kr i en bank. Tabellen nedenfor viser de tre første månedene av nedbetalingsplanen.
| Terminbeløp i kr | Avdrag i kr | Renter i kr | |
|---|---|---|---|
| Måned 1 | |||
| Måned 2 | |||
| Måned 3 |
Hvor mange prosent av lånet er nedbetalt etter de tre første månedene?
Forklar om dette lånet er et serielån eller et annuitetslån.
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Lånekalkulatoren viser at terminbeløpet er om lag per måned i år. Vi finner først det totale beløpet Arne betaler tilbake til banken. Ett år har måneder, så år er måneder:
Rentekostnadene er differansen mellom det totale beløpet Arne betaler, og det han lånte:
De totale rentekostnadene på lånet er om lag .
Vi finner først hvor mye Arne har betalt ned av lånet etter tre måneder ved å legge sammen avdragene:
Deretter finner vi hvor stor andel dette er av lånebeløpet på :
Etter de tre første månedene er om lag av lånet nedbetalt.
Et serielån har like store avdrag hver måned, og terminbeløpet blir mindre og mindre etter hvert som lånet nedbetales (fordi rentene beregnes av en stadig mindre gjeld). Et annuitetslån har derimot samme terminbeløp hver måned.
I tabellen er avdraget det samme hver måned (), mens terminbeløpet synker (, , ).
Dette viser at lånet er et serielån.