Grunnflaten $G$ er et kvadrat med side $\mathrm{230,0}\mathrm{m}$. Arealet av et kvadrat finner vi ved å multiplisere siden med seg selv:

Omkretsen av kvadratet finner vi ved å legge sammen alle de fire like sidene:

Arealet av grunnflaten er $\underline{\underline{G=52900{\mathrm{m}}^2}}$, og omkretsen er $\underline{\underline{O=\mathrm{920,0}\mathrm{m}}}$.

Vi bruker skissen med staven og skyggen. Staven er $\mathrm{2,0}\mathrm{m}$ høy og kaster en skygge på $\mathrm{7,5}\mathrm{m}$. Ifølge Plutarkos satte Thales staven akkurat der pyramidens skygge sluttet. Det betyr at pyramidens egen “skygge” — målt fra der staven står og inn til midten av grunnflaten, rett under toppen av pyramiden — er

Solstrålene er parallelle, så trekanten som staven og skyggen dens danner, er formlik med den store trekanten som høyden $h$ og pyramidens skygge danner. I formlike trekanter er forholdet mellom tilsvarende sider det samme:

Vi løser likningen for $h$:

Vi har vist at $\underline{\underline{h=\mathrm{145,6}\mathrm{m}}}$.

Volumet av en pyramide er en tredjedel av grunnflaten multiplisert med høyden:

Volumet av Kheopspyramiden er omtrent $\underline{\underline{V\approx 2567413{\mathrm{m}}^3}}$.

De fire sideflatene er likebeinte trekanter med grunnlinje $\mathrm{230,0}\mathrm{m}$ (siden i grunnflaten). For å finne arealet av én sideflate trenger vi høyden $l$ i denne trekanten (avstanden fra toppen av pyramiden og rett ned til midten av en sidekant) — ikke pyramidens egen høyde $h$.

Ser vi på skissen øverst, dannes en rettvinklet trekant av $h$, halve grunnflatsiden ($\mathrm{230,0}:2=\mathrm{115,0}\mathrm{m}$) og $l$. Vi bruker Pytagoras’ setning:

Arealet av én sideflate (en likebeint trekant) er:

Overflaten (de fire sideflatene til sammen) blir da:

Overflaten til Kheopspyramiden er omtrent $\underline{\underline{S\approx 85347{\mathrm{m}}^2}}$.