Fotballer og hockeykøller, likninger og fortegnsskjema

Del 1, uten hjelpemidler

Fotballer og hockeykøller, likninger og fortegnsskjema

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Bruk opplysningene nedenfor til å finne ut hva én fotball koster, og hva én hockeykølle koster.

Én fotball og én hockeykølle koster 500 kroner. Tre fotballer og to hockeykøller koster 1 200 kroner.

Regn ut og skriv svaret på standardform

6,2⋅104⋅2,5⋅108

Løs likningen

4(x−1)=5+3x−(x−1)

Løs likningen og skriv svaret som et desimaltall

3lg⁡x=−6

Regn ut

5−42⋅(4−3)3⋅2−3

Skriv så enkelt som mulig

(x+y)2−4xyx−y

Løs likningen

x2−5x+6=0

Du kaster to terninger. Hva er sannsynligheten for at du får akkurat én sekser?

Funksjonen f er gitt ved f(x)=x3−5x2+6x Finn stigningstallet til tangenten til grafen til f i punktet (1,f(1)).

Gitt en funksjon g. Fortegnet til funksjonsuttrykket og den deriverte av funksjonen varierer som vist nedenfor.

Fortegnslinjer for g(x) og g'(x)

Skisser i et koordinatsystem hvordan grafen til g kan se ut.

Du får vite følgende om en trekant ABC:

  • Vinkel B er 90°.
  • Tangens til vinkel A er 1.

Lag en figur og forklar hvordan denne trekanten kan se ut.

Fasit

Fotball=200kr,hockeykølle=300kr

1,55⋅1013

x=5

x=0,01

3

x−y

x=2 eller x=3

P=518

f′(1)=−1

Se skisse i løsningsforslaget.

Trekanten er en rettvinklet, likebeint trekant med A=45°,B=90°,C=45°

LøsningsforslagKI-generert

La x være prisen på én fotball og y prisen på én hockeykølle (i kroner). Ut fra opplysningene på bildet kan vi sette opp likningssystemet

x+y=5003x+2y=1200

Fra den første likningen får vi y=500−x. Setter vi dette inn i den andre likningen:

3x+2(500−x)=12003x+1000−2x=1200x=200

Da er y=500−200=300.

Svar: Én fotball koster 200kr, og én hockeykølle koster 300kr

Vi multipliserer tallene og potensene hver for seg:

6,2⋅104⋅2,5⋅108=(6,2⋅2,5)⋅104+8=15,5⋅1012

For å skrive svaret på standardform må tallet foran potensen være mellom 1 og 10, så vi flytter kommaet én plass og øker eksponenten med 1:

15,5⋅1012=1,55⋅1013

Svar: 1,55⋅1013

Vi ganger ut parentesene på begge sider:

4(x−1)=5+3x−(x−1)4x−4=5+3x−x+14x−4=2x+6

Vi samler x-ledd på venstre side og tall på høyre side:

4x−2x=6+42x=10x=5

Svar: x=5

Vi isolerer lg⁡x ved å dele på 3:

3lg⁡x=−6⇒lg⁡x=−2

Definisjonen av logaritme gir x=10−2:

x=10−2=0,01

Svar: x=0,01

Vi regner ut ledd for ledd, med potenser og parenteser før multiplikasjon:

5−42⋅(4−3)3⋅2−3=5−16⋅13⋅123=5−16⋅1⋅18=5−2=3

Svar: 3

Vi kjenner igjen kvadratsetningen (x+y)2=x2+2xy+y2 i telleren:

(x+y)2−4xyx−y=x2+2xy+y2−4xyx−y=x2−2xy+y2x−y

Telleren er kvadratsetningen (x−y)2:

(x−y)2x−y=x−y

Svar: x−y

Vi faktoriserer andregradsuttrykket. Vi trenger to tall som gir −5 som sum og 6 som produkt: −2 og −3.

x2−5x+6=(x−2)(x−3)=0

Et produkt er null når minst én faktor er null, så

x−2=0ellerx−3=0

Svar: x=2 eller x=3

Vi kaster to terninger, og ønsker sannsynligheten for akkurat én sekser. Det kan skje på to måter: sekser på terning 1 og ikke sekser på terning 2, eller omvendt.

P(akkurat én sekser)=2⋅16⋅56=1036=518

Svar: P=518≈0,28

Stigningstallet til tangenten i et punkt er verdien av den deriverte i det punktet. Vi deriverer f(x)=x3−5x2+6x:

f′(x)=3x2−10x+6

Vi setter inn x=1:

f′(1)=3⋅12−10⋅1+6=3−10+6=−1

Svar: f′(1)=−1

Fortegnsskjemaet forteller oss hvordan g oppfører seg:

  • For x<−3 er g′(x)>0, så g vokser. Ved x=−3 er både g(−3)=0 og g′(−3)=0 — grafen berører x-aksen i et toppunkt.
  • For −3<x<2 er g′(x)<0, så g avtar (og er fortsatt negativ). Ved x=2 har g et bunnpunkt, siden g′ skifter fortegn fra minus til pluss der.
  • For x>2 er g′(x)>0, så g vokser videre. Underveis krysser grafen x-aksen ved x=4 (der g skifter fortegn fra negativt til positivt).
  • Ved x=7 er g′(7)=0, men g′ skifter ikke fortegn der — grafen flater bare litt ut (et terrassepunkt) før den fortsetter å vokse.

En mulig graf til g kan da se slik ut:

Skisse av en mulig graf til g, med toppunkt som berører x-aksen ved x=-3, bunnpunkt ved x=2, nullpunkt ved x=4 og terrassepunkt ved x=7

Vinkel B er 90°, og tan⁡A=1. Siden tan⁡A=motstående katethosliggende katet=BCAB, må BC=AB — de to katetene er like lange.

Da er trekanten en rettvinklet, likebeint trekant. Siden de to spisse vinklene til sammen er 90° og de må være like store (motstående like lange sider), er A=C=45°.

Skisse av rettvinklet, likebeint trekant ABC med rett vinkel i B og 45° i A og C

Svar: Trekanten er rettvinklet og likebeint, med A=45°,B=90°,C=45°

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i matematikk. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt