Vi fyller ut regnearket med verdiene fra tabellen i kolonne B, og bruker formler i kolonne C (relativ frekvens) og kolonne D (kumulativ relativ frekvens).

Totalt antall personer i Norge 1. januar 2017:

Relativ frekvens i celle C2 beregnes med formelen =B2/$B$9, der $B$9 er sumcellen (absolutt referanse). Formelen kopieres ned for alle intervaller.

Kumulativ relativ frekvens i celle D2 er =C2, og i D3 og nedover brukes =D2+C3 (løpende sum). Alternativt kan man bruke =SUM($B$2:B2)/$B$9.

Den ferdige tabellen ser slik ut:

Vi leser av kumulativ relativ frekvens for intervallet $⟨75,90⟩$, som er det siste intervallet som slutter under 90 år.

$\underline{\underline{\mathrm{99,15}\%}}$ av befolkningen var under 90 år.

Medianen er den verdien som deler befolkningen i to like store halvdeler, altså der den kumulative relative frekvensen passerer $50\%$.

Fra tabellen ser vi:

• Etter $⟨0,15⟩$: kumulativ frekvens $=\mathrm{17,83}\%$ (under $50\%$)
• Etter $⟨15,25⟩$: kumulativ frekvens $=\mathrm{30,54}\%$ (under $50\%$)
• Etter $⟨25,45⟩$: kumulativ frekvens $=\mathrm{57,76}\%$ (over $50\%$)

Den kumulative frekvensen passerer $50\%$ inne i intervallet $⟨25,45⟩$.

Medianen finner vi i intervallet $\underline{\underline{⟨25,45⟩}}$.

Stian antar at alderen er jevnt fordelt innenfor hvert intervall. Da kan vi beregne antall personer i alderen $⟨25,30⟩$ som en forholdsmessig andel av intervallet $⟨25,45⟩$:

Antall personer under 25 år:

Antall personer under 30 år:

Stians påstand er $\underline{\underline{1963775}}$ personer under 30 år.

Antakelsen han har gjort er at alderen er jevnt fordelt innenfor hvert aldersintervall, slik at man kan bruke en forholdsmessig andel av intervallet $⟨25,45⟩$ til å estimere antallet i $⟨25,30⟩$.