a)
Vi trenger x2−2x>0, altså x(x−2)>0.
Fortegnslinje for x(x−2):
| x | ←0 | 0 | 0→2 | 2 | 2→ |
|---|
| x(x−2) | + | 0 | − | 0 | + |
Df=⟨←,0⟩∪⟨2,→⟩
b)
Vi deriverer med kjerneregelen:
f′(x)=x2−2x2x−2=x(x−2)2(x−1)
f′(x)=0 gir x=1. Men x=1 ligger ikke i definisjonsmengden (siden 1∈⟨0,2⟩ der f ikke er definert). Dermed har f ingen ekstremalpunkter.
Vi deriverer på nytt:
f′(x)=x2−2x2(x−1)
Med kvotientregelen:
f′′(x)=(x2−2x)22(x2−2x)−2(x−1)(2x−2)
=(x2−2x)22x2−4x−2(x−1)⋅2(x−1)=(x2−2x)22x2−4x−4(x−1)2
=(x2−2x)22x2−4x−4x2+8x−4=(x2−2x)2−2x2+4x−4
=(x2−2x)2−2(x2−2x+2)
Diskriminanten til x2−2x+2 er 4−8=−4<0, så telleren i f′′(x) er alltid =0 for alle reelle x. Dermed har f heller ingen vendepunkter.