Plassering i kjeglen: Vi legger kjeglen slik at toppunktet er i origo og bunnen ved x=h, slik at kjegleveggen er gitt ved den lineære funksjonen
g(x)=hr⋅x=16π1354⋅x=13564π⋅x
For at omdreiingslegemet skal få plass, må radien f til omdreiingslegemet ligge under kjegleveggen g overalt. Plasser omdreiingslegemet slik at den smale enden tangerer kjegleveggen. Vi løser g(x)=f(4π):
13564π⋅x=22−1⇒x=64π135(22−1)≈0,11
Da må den brede enden ligge ved x+2π≈0,11+1,57=1,68. Den resterende plassen i kjeglen fra x≈0,11 til x=h er
h−x≈2,69−0,11=2,58
Men kjegleveggen smalner — i posisjon x≈1,68 er kjegleradien
g(1,68)=13564π⋅1,68≈2,50
Omdreiingslegemets brede ende har radius ≈3,83>2,50, så den brede enden stikker utenfor kjeglen.
Alternativ tilnærming: Vi kan også forsøke å plassere den brede enden mot bunnen. Da må h−xsmal≥2π, dvs. xsmal≤h−2π≈1,11. Men i denne posisjonen er kjegleradien
g(1,11)=13564π⋅1,11≈1,66<1,83
så den smale enden stikker også utenfor.
Uansett orientering passer altså ikke omdreiingslegemet inn i kjeglen.
Nei, omdreiingslegemet får ikke plass i kjeglen.
Oppgavedata
Hentet fra
R2 V2023, del 2, oppgave 5
Temaer
integral, omdreiningslegeme, trigonometri
Kompetansemål
Analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon og integrasjon, og anvende integrasjon til å beregne ulike mål av omdreiningslegemer