Tre kaffemaskiner med innkjøpspris og driftsutgifter per kopp
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
I denne oppgaven skal vi se på hvor mye det koster å lage en kopp kaffe med tre ulike typer kaffemaskiner.
| Maskin 1 | Maskin 2 | Maskin 3 | |
|---|---|---|---|
| Pris | 1500 kroner | 700 kroner | 9000 kroner |
| Driftsutgifter per kopp | kroner | kroner | kroner |
Ta for deg hver av de tre maskinene som er beskrevet ovenfor. Ta hensyn til driftsutgifter og utgifter til innkjøp av maskin.
Finn ut hva det koster å lage 1000 kopper kaffe.
Finn ut hvor mange kopper kaffe du kan lage for 10 000 kroner.
Hvor mange kopper må du lage for at det skal lønne seg å kjøpe henholdsvis maskin 1, maskin 2 og maskin 3?
Anta at en familie i gjennomsnitt lager seks kopper kaffe per dag. Far påstår at det vil lønne seg å kjøpe den dyreste maskinen hvis denne varer i mer enn tre år.
Undersøk om fars påstand stemmer.
Fasit
1)
LøsningsforslagKI-generert
Vi setter opp en kostnadsfunksjon for hver maskin. er totalkostnaden i kroner (innkjøpspris + driftsutgift per kopp ganger antall kopper ):
1) Kostnad for 1000 kopper
Vi setter inn i hver av de tre funksjonene.
Det koster altså med maskin 1, med maskin 2 og med maskin 3 for å lage 1000 kopper kaffe.
2) Antall kopper for 10 000 kroner
Vi setter og løser likningen for hver maskin.
Maskin 1:
Siden vi ikke kan lage en brøkdel av en kopp, og pengene ikke skal overskrides, runder vi ned til kopper.
Maskin 2:
Vi runder ned til kopper.
Maskin 3:
Vi runder ned til kopper.
For kan du altså lage kopper med maskin 1, kopper med maskin 2 og kopper med maskin 3.
For å finne ut når det lønner seg å bytte fra en maskin til en annen, finner vi skjæringspunktene mellom kostnadsfunksjonene, altså hvor mange kopper som gir lik totalkostnad.
Maskin 1 og maskin 2:
Maskin 1 og maskin 3:
Maskin 2 og maskin 3:
Vi har altså tre skjæringspunkt: , og . For å finne ut hvilken maskin som faktisk er billigst i hvert intervall, setter vi inn et testtall i hvert intervall.
For (f.eks. ): er lavest av de tre.
For (f.eks. ): , , — er lavest (maskin 2 er nå dyrere fordi driftsutgiften per kopp er høyere).
For (f.eks. ): , — er lavest.
Skjæringspunktet mellom maskin 2 og maskin 3 () ligger altså i et intervall der maskin 1 allerede er billigere enn begge, og spiller derfor ingen rolle for hvilken maskin som lønner seg.
Konklusjon:
- Under kopper lønner det seg å ha .
- Mellom og kopper lønner det seg å ha .
- Over kopper lønner det seg å ha .
Familien lager i gjennomsnitt kopper per dag. Over tre år (vi regner dager per år) blir antall kopper:
Fra b) vet vi at maskin 3 lønner seg når antall kopper er større enn ca. . Siden , har familien for lengst passert vippepunktet mellom maskin 1 og maskin 3 etter tre år.
Vi kan også regne ut hvor lang tid det faktisk tar å nå vippepunktet på kopper:
Det vil altså allerede etter omtrent år lønne seg å ha kjøpt den dyreste maskinen (maskin 3) fremfor maskin 1. Vi sjekker dette ved å sette inn i kostnadsfunksjonene:
Etter tre år har familien altså spart omtrent ved å velge maskin 3 fremfor maskin 1.
Fars påstand var at det lønner seg å kjøpe den dyreste maskinen dersom den varer i mer enn tre år. Siden vippepunktet faktisk kommer allerede etter ca. år, vil maskinen definitivt ha lønnet seg innen tre år har gått — , selv om den egentlig lønner seg enda tidligere enn far antar.