Tidsbesparelse ved fartsovertredelse
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Metoden krever PC, for eksempel CAS, regresjon, graftegner, regneark eller programmering.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
1 000 nordmenn over hele landet har blitt spurt om sine holdninger til fart og fartsgrenser.
Av de spurte svarte 39 % at de har blitt straffet for å kjøre for fort. Samtidig kunne 86 % av kvinnene og 90 % av mennene innrømme at de av og til kjører for fort.
Omtrent halvparten av de spurte mente det er greit å kjøre over fartsgrensen. Hver tredje synes det er greit å kjøre mer enn over fartsgrensen i 30- eller 50-sonen, men nesten alle mener man godt kan kjøre mer enn over fartsgrensen i 100-sonen.
Gjør antakelser og forenklinger, og lag et regneark, et program eller en grafisk presentasjon som kan brukes til å beregne hvor mye tid man sparer på ulike distanser ved å kjøre over fartsgrensen.
Fasit
Elev 2 har rett: jo høyere fartsgrensen er, desto mindre tid sparer du på en gitt strekning ved å kjøre for fort. Elev 1 sin påstand om at man sparer «like mye uansett fartsgrense» stemmer ikke.
LøsningsforslagKI-generert
Antakelser og forenklinger
For å kunne regne på problemstillingen gjør vi noen forenklinger:
- Bilen holder konstant fart hele strekningen, både ved fartsgrensen og ved fartsgrensen (vi ser bort fra akselerasjon, oppbremsing, kryss og rødt lys).
- Fartsøkningen er alltid nøyaktig over fartsgrensen, uansett hvilken fartsgrense det er snakk om.
- Vi bruker sammenhengen mellom distanse, fart og tid,
der er distansen i , er farten i og er tiden i timer. Tiden regnes om til minutter ved å multiplisere med .
- Vi sammenlikner tidsbruken for fire vanlige fartsgrenser i Norge (, , og ) og fem ulike distanser (, , , og ).
Regneark
Vi setter opp et regneark med én rad per kombinasjon av fartsgrense og distanse. Kolonnene er:
- A: Fartsgrense (km/h)
- B: Fartsgrense (km/h),
- C: Distanse (km)
- D: Tid ved fartsgrensen, (min)
- E: Tid ved fartsgrensen , (min)
- F: Tidsbesparelse, (min)

Regnearket med formlene som ligger bak beregningene:

Konklusjon
Ser vi på en fast distanse, for eksempel , blir tidsbesparelsen ved å kjøre for fort:
- :
- :
- :
- :
Mønsteret er det samme uansett hvilken distanse vi velger: tidsbesparelsen blir stadig mindre jo høyere fartsgrensen er. Det stemmer med at avtar når øker, siden utgjør en stadig mindre relativ fartsøkning ved høye fartsgrenser (f.eks. er av en økning på over , mens av bare er ).
Dermed har elev 2 rett: man sparer mindre tid jo høyere fartsgrensen er. Elev 1 tar feil når han antar at man sparer like mye uansett fartsgrense.