Vi fyller ut regnearket. Feriedager står i celle B3 $=7$.

Utgiftsposter. Flyreisen er ikke en “per dag”-utgift, så beløpet skrives rett inn i D6. De andre utgiftspostene har en gjennomsnittlig utgift per dag i kolonne C, og vi finner utgiften for hele turen ved å gange gjennomsnittet med antall feriedager. Fordi vi kopierer samme formel nedover fra rad 7 til rad 11, må referansen til feriedagene låses med $-tegn ($B$3), slik at den ikke flytter seg når formelen kopieres.

• I D6 skriver vi $\mathrm{7000,00}$ (gitt beløp).
• I D7 skriver vi =C7*$B$3 (kollektivtransport: $100\cdot 7$).
• I D8 skriver vi =C8*$B$3 (hotell: $800\cdot 7$).
• I D9 skriver vi =C9*$B$3 (mat: $300\cdot 7$).
• I D10 skriver vi =C10*$B$3 (shopping: $400\cdot 7$).
• I D11 skriver vi =C11*$B$3 (severdigheter: $100\cdot 7$).
• I D12 skriver vi =SUM(D6:D11) for å summere alle utgiftene.

Inntektsposter. Sommerjobben gir inntekt lik timer ganger timelønn, mens pengegaven er et fast beløp.

• I D15 skriver vi =B15*C15 (sommerjobb: $120\cdot \mathrm{115,00}$).
• I D16 skriver vi $\mathrm{3000,00}$ (gitt beløp).
• I D17 skriver vi =SUM(D15:D16) for å summere inntektene.

Det utfylte budsjettet blir da:

Therese trenger like mye i inntekter som hun har i utgifter, altså $18900\mathrm{kr}$. Så langt har hun $16800\mathrm{kr}$. Ekstra timer i sommerjobben gir $115$ kr timen. La $x$ være antall ekstra timer Therese må jobbe. Da må inntektene bli minst like store som utgiftene:

Therese kan bare jobbe hele timer, og $18$ ekstra timer er ikke nok ($16800+18\cdot 115=18870\mathrm{kr}$, som er mindre enn $18900\mathrm{kr}$). Med $19$ ekstra timer får hun $16800+19\cdot 115=18985\mathrm{kr}$, som er nok. Therese må derfor jobbe

flere for å ha råd til ferieturen.