Vi leser av tabellen og bruker regneark/kalkulator med populasjonsstandardavvik.

Datasett (antall innbyggere, sortert fra minst til størst):

Gjennomsnitt — vi summerer alle 14 verdier og deler på 14:

Median — vi har 14 verdier (partall), så medianen er gjennomsnittet av de to midterste (plass 7 og 8 i sortert rekkefølge):

Variasjonsbredde — differansen mellom største og minste verdi:

Standardavvik — beregnet med populasjonsstandardavvik (alle 14 byene er hele populasjonen):

Svar: Gjennomsnittet er $\underline{\underline{5705357}}$ innbyggere, medianen er $\underline{\underline{4739500}}$ innbyggere, variasjonsbredden er $\underline{\underline{9247000}}$ innbyggere og standardavviket er $\underline{\underline{2948403}}$ innbyggere.

Vi sammenligner de statistiske målene:

Gjennomsnittet og medianen i Europa er lavere enn i Sør- og Nord-Amerika. Det betyr at de europeiske byene typisk har færre innbyggere. Samtidig er variasjonsbredden og standardavviket høyere i Europa, noe som betyr at størrelsene er mer spredte. Istanbul ($15519000$) trekker gjennomsnittet og variasjonsbredden kraftig opp.

Svar: Byene i Europa er typisk noe mindre enn byene i Sør- og Nord-Amerika (lavere gjennomsnitt og median), men størrelsesforskjellene er større i Europa (høyere variasjonsbredde og standardavvik). Istanbul er en ekstremverdi som påvirker Europa-statistikken mye.

Europa-datasettet har 14 byer med gjennomsnitt $4808000$.

Totalsum for alle 14 europeiske byer:

Vi trekker fra Istanbul og deler på 13:

Svar: Gjennomsnittet for de 13 byene i Europa uten Istanbul er $\underline{\underline{3984077}}$ innbyggere. Det er betydelig lavere enn da Istanbul var inkludert ($4808000$), noe som viser at Istanbul er en ekstremverdi som trekker gjennomsnittet kraftig opp.